Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 1 827 til 1 836 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Bølgeenergi
Hei
Vi har prosjekt på skolen om bølgeenergi, men jeg finner ikke så mangen fordeler og ulemper. Kan dere hjelpe meg med det?
I. (05.11.2006)
Svar:
Hei Ingrid!
Du finner mye om bølgeenergi bra på nettstedene http://www.enova.no/?itemid=3946 og http://www.enova.no/?itemid=106 . Ellers finner du svært mye ved å skrive inn enten ordet bølgeenergi eller bølgekraftverk i en søkermotor som f.eks. Google.
Så litt om fordeler og ulemper. Først fordeler:
*Bølger er en fornybar ressurs. Det finnes mer energi i verdens bølger enn det hele verden har behov for.
*Det er mest bølger om vinteren da vi også trenger energien mest.
*Bølgekraftverk slipper ikke ut klimagasser eller andre forurensninger.
Så noen ulemper:
*Bølgekraftverk er blitt ødelagt av storm og styggvær. Ved å senke pumpene som benyttes et godt stykke under overflaten kan en få bukt med disse problemene. Se http://www.adressa.no/nyheter/okonomi/article624016.ece
*Store variasjoner i kraftleveranser kan være et problem.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (07.11.2006)
Energiflyt diagram
Hvilke alternativ har vi for å sette opp energiflyt diagram?
N.N (05.11.2006)
Svar:
Hei!
Energiflyt kan være så mye, alt etter hvilken energi det er snakk om. Dermed kan det også være vanskelig å angi ulike alternativ eller modeller for energigiflyt.
Her tror jeg du bare må bruke fantasien. Hensikten er vel å gi lettfattelige diagram. Du kan jo se et eksempel på NVE's nettsider: http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=10085
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (06.11.2006)
Saltbro
Hei, Hva skjer gjennom den porøse veggen, saltbro?
Ina
I.R. (05.11.2006)
Svar:
Hei Ina!
Det vet jeg ikke, men kanskje du finner svar på http://home.online.no/~omikkels/elektrokjemi.pdf s.5, eller på http://www.nt.ntnu.no/users/ystenes/pedagogikk/tmt4100/eks04hlos.htm
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (06.11.2006)
Brennselcelle
Hei, kan du svare på følgende spørsmål: a) Hva skjer ved den negative elektroden i brennselcellen og b) hva skjer ved den positive elektroden i brenselcellen c) hvilken side av membranen er positiv og hvilken side er negativ?
Håper du kan svare snarlig, skal ha prøve førstkommende tirsdag :-)
Ina
I.R. (05.11.2006)
Svar:
Hei Ina!
Her kan du gå inn på nettstedet http://rstnett.cappelen.no/manus/brenselsceller.pdf for å finne svar. Se bl.a. illustrasjonen på s. 4 med tekst. Det skulle klare seg med tanke på prøven.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (06.11.2006)
batteri
hvordan funker et batteri
N. (03.11.2006)
Svar:
Hei Nicolai!
Et batteri virker som en kjemisk pumpe som "produserer" et overskudd av elektroner i den delen av batteriet som er minuspol. I et vanlig 1,5 volts batteri er plusspolen gjerne en kullstav og minuspolen en kappe av sink. Sinken går over til sink-ioner og vi får frigitt 2 elektroner for hvert sink-atom. Batteriet "trekker" elektroner fra den ene enden av en leder til den andre, hvoretter det "skubber" dem tilbake igjen. Energien til å drive denne bevegelsen kommer fra kjemiske reaksjoner inne i batteriet (derfor betegnelsen kjemisk pumpe).
Kanskje du har lyst å prøve deg med et lite forsøk? På nettstedet http://fuv.hivolda.no/prosjekt/aasjoas/batteri.htm#batteritopp viser en hvordan du kan lage et batteri ved hjelp av sitroner.
En mer fyldig forklaring (dansk) finner du på http://www.dr.dk/opfinder/udfordring/batteri2.asp
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (06.11.2006)
Friksjon
Hei, energi folk
jeg lurte på om du kunne foklare meg enkelt hva friksjon er. Jeg vet hva det er,men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få sagt det sånn helt enkelt. Så det ville vært helt flott om du kunne summere hva friksjon er i én ellr to setninger.
A. (05.11.2006)
Svar:
Hei Anne!
Friksjon er en kraft som vi kan beskrive som en motstand mot bevegelse. Friksjoner hindrer bevegelsen mellom en gjenstand og et underlag. Friksjonskraften varierer, avhengig av hvilke stoffer som glir mot hverandre. Jo glattere underlaget er, desto mindre er friksjonskraften.
Du kan lese mer på http://www.illvit.com/Crosslink.jsp?d=169&a=1217&id=9628_5
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (06.11.2006)
Vinnmøllegenerator.
Hvordan løser man stabiliteten på frekvensen 50 per./sek. (vekselstrøm)i en vinnmøllegenerator med varerende vinnstyrke?
Hvordan stabiliserer man frekvensen på samkjøring av kraftverk mellom eks. Alta og Tokke?
N.N (23.10.2006)
Svar:
Hei Rolf!
Dette spørsmålet var det få av våre energirådgivere som hadde svar på, da dette er rimelig langt på siden den energirådgivingen vi ellers bedriver..
Men vi skal prøve like vel :-)
Vi ser på vindmøllene først:
Vindmøllene driver enten en asynkron eller en synkron generator, som enten "henger inne" mot et stivt nett (asynkron gen.) og følger frekvensen der - eller man bruker frekvensomformer/vekselretterutrustning som leverer 50Hz som igjen følger det stive nettet (synkron maskin).
Jobben til vindmøllene blir altså å følge frekvensen til nettet de er tilkoblet, og de vil koble seg fra nettet når dette ikke lenger er mulig. Selve stabiliteten i systemet er det de øvrige generatorene som tar seg av.
(Disse utgjør til sammen det vi kaller et "stivt nett")
Siden vindmøller ikke har noen stabil og pålitelig bevegelsesmengde bak seg (som vann i rør) og heller ingen stor, tung svingmasse (som en større generator), er det vanskelig å¨få vindmøllene til å bidra til stabilitet.
Når det gjelder samkjøringsnettet/hovednettet mellom Tokke og Alta, er det systemansvarlige Statnett som har ansvar for å passe på at frekvensen og stabiliteten holdes. Her vil det fysisk være de største generatorene med størst svingmasse som har "lederjobben" i det stive nettet. Statnett har gjennom Nordel-samarbeidet med øvrige nordiske land en forpliktelse til å påse at det er tilstrekkelig regulerstyrke i det norske hovednettet.
Regulerstyrken sier noe om hvor mange mega-watt (MW) kraftverkene kan "gi på" ekstra hvis frekvensen faller med 1,0 Hz (og motsatt ved tilsvarende frekvensøkning).
Selv om store generatorer bidrar mer enn små, vil hver enkelt vannkraftgenerator ha en gitt regulerstyrke (avhengig av størrelse og av innstilt statikk på generatoren) - som tilsammen summerer seg opp til den samlede nasjonale regulerstyrken.
En av systemoppgavene til landssentralene hos Statnett og Svenska Kraftnãt er å passe både momentan frekvens og langsiktig frekvens. Små avvik gjør at elektrisk klokke sakker eller forter i forhold til sann tid. Ved sakking må landssentralene "gi mer gass" og slik at frekvensen ligger litt for høyt inntil tiden er "tatt igjen" - og motsatt ved forting. Dette gjøres ved å bestille inn (eller ut) mer kraftproduksjon enn det som var planlagt.
Ved større momentane frekvensendringer, trer andre og mer radikale systemvern i kraft. Dette kan være automatisk belastningsfrakobling eller produksjonsfrakobling i større eller mindre utstrekning. Her er det forhåndsdefinert tiltak i hvert enkelt delnett og hos hvert enkelt elverk.
Til slutt kan man tenke seg det nordiske kraftsystemet som en gedigen "multi-tandem"-sykkel, der hundrevis av store og små syklister sitter og tråkker rundt den samme gigantiske kjeden og akslingen. De har ordre om å holde nøyaktig samme fart hele tiden, og da må hver enkelt tråkke svært hardt til i oppoverbakke, mens de fleste kan slutte å trå i nedoverbakke. "Vindgutta" blir i denne sammenhengen mer upålitelige bidragsytere (rakkerunger?), som tar syklingen etter humøret og er vanskelig å beordre og planlegge på plass. Deres bidrag til stabiliteten blir derfor svært begrenset.
OK?
Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (06.11.2006)
Energi
Hvor mye energi bruker en familie på 4 personer på et år hvis huset er ca 270 m2?
V. (04.11.2006)
Svar:
Hei Vebjørn!
En enebolig på 270 m2 der alle rom er i bruk, trenger normalt fra 35.000 til 70.000 kWh pr år. (En panelovn uten termostat bruker 1 kWh når den står påslått med 1000W i en time).
En gammel bolig bruker mye energi, mens en ny bolig bruker mindre. Dette fordi nye boliger er bedre isolert, og har vinduer som ikke slipper ut så mye varme som tidligere.
Har boligen færre enn fire personer, bruker den gjerne mindre fordi det blir mindre bading/dusjing, klesvask og oppvask. Desuten bruker en kanskje ikke alle rommene, slik at noen kan stå kalde om vinteren.
Det har også mye å si om du bor i et strøk med lange, kalde vintre eller ikke. I et kaldt strøk kan en godt bruke 15.000 - 20.000 kWh mer enn i et varmere strøk.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (06.11.2006)
hei :)
Hvor kan vi finne vindmøller(gjelder hele verden) og hvorfor akkurat her?
hva brukes vindkraft til?
Hvordan omformes vinde til strøm og energi?
I. (04.11.2006)
Svar:
Hei Ingrid!
Du finner et kart over norske vindkraftanlegg, både igangsatte og planlagte (konsesjonssøkte) på http://www.nve.no/FileArchive/308/Kart%20vindkraftprosjekter%20januar%202006.pdf . Se mer på http://www.nve.no/admin/FileArchive/289/Norsk%20vindkraft_Status%20janar%202005.pdf .
Utenfor Norge bygges det vindmøller i en rekke land. Alle kjenner til vindmøllene i Danmark, men også i Sverige, Tyskland, England, USA og en rekke andre land er i ferd med å bygge ut vindkraft i stor stil, men noe kart over plasseringen har jeg ikke sett.
Åpne, flate områder med mye vind er best egnet. Dersom områdene er tett befolket eller naturskjønne, vekker utbyggingen ofte motstand. Derfor er det flere steder aktuelt å bygge store vindparkanlegg til havs.
Vindkraft brukes hovedsaklig til å produsere elektrisitet (strøm), som mates inn på det alminnelige strømnettet. I og med at det kan skift fort mellom vind og stille, egner vindkraft seg godt i Norge, som produserer strøm i vannkraftanlegg som lett lar seg regulere opp eller ned etter behov.
I et vindkraftverk omdannes bevegelsesenergien i vinden til elektrisk energi gjennom en vindturbin, som består av tårn, blader og maskinhus med generator, transformator og kontrollsystem. Vindenergi overføres via drivaksel til generator inne i maskinhuset. Generatoren omdanner bevegelsesenergien til elektrisk energi, som overføres videre i kabler som tilkobles eksisterende ledningsnett.
Les mer på www.energifakta.no .
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (06.11.2006)
Gasskrsaftverk
Hvilke ulemper har et gasskraftverk???
O. (03.11.2006)
Svar:
Hei Olga!
- Gass er et fossilt brensel, og som ikke er fornybart. Det tar hundrevis av millioner år før det dannes ny gass.
- Utslipp av store mengder CO2 til atmosfæren. Dette er en gass som bidrar til jordoppvarmingen (drivhuseffekten). Dernest at nær halvparten av energien går tapt i form av spillvarme, dersom det ikke er nærliggende avtakere som kan nyttiggjøre seg denne.
Men sammenlignet med oljefyrte kraftverk og spesielt kullkraftverk, er ulempene mindre med gasskraftverk.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (06.11.2006)