Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 1 823 til 1 832 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Atomkraftverk
hva er historien til atomkraftverk?:)
MVH
nyskjerrig person
N.N (06.11.2006)
Svar:
Hei!
Dette var et så omfattende spørsmål at jeg må nøye meg med noen få merkesteiner.
Verdens første strømproduserende atomkraftverk ble bygd ved Obninsk sør for Moskva og satt i drift 27. juni 1954. Kraftverkets eneste oppgave var å produsere strøm til et kjernefysisk forskningssenter i det samme området.
I 1956 ble verdens første sivile atomkraftverk, Calder Hall i Storbritannia, satt i drift.
Historiens største sivile kjernekraftulykke skjedde 26. april 1986 ved et verk i Tsjernobyl, ti mil nord for Kiev i Ukraina. Det ble målt økt radioaktivitet i mange land etter ulykken, også så langt borte som i Japan. I Norge merker vi ennå ettervirkninger i form av radioaktivt saue- og reinsdyrkjøtt etter slakt flere steder.
I 1999 var ca. 436 sivile reaktorer i drift rundt om i verden. Disse stod for vel 25 % av verdens strømproduksjon.
De fleste nye kjernekraftverk bygges i dag i Asia og noen i Øst-Europa. I den vestlige verden pågår det derimot en omfattende oppgradering som til sammen skal gi en merytelse tilsvarende et sted mellom 20 og 30 nye reaktorer.
Sverige har stoppet 2 av sine 12 atomreaktorer, og planlegger videre nedtrapping. Samtidig har Finland vedtatt å bygge sitt femte atomkraftverk.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (07.11.2006)
Energi
hva er eneri og hva brukes den til?
N.N (06.11.2006)
Svar:
Hei!
Energi er evne til å utføre et arbeid.
En annen måte i si det på er at energi er noe som får ting til å skje. Energien bare er der, og kan ikke lages. Men vi kan bruke den og lage den om til annen energi.
Jorda får mye av energien fra sola. Energien (sollyset og varmen) får planter til å vokse. Dyr og mennesker får energi gjennom å spise planter, og andre dyr og mennesker spiser disse dyrene. Gjennom millioner av år har døde planter blitt omdannet til kull, olje og gass, som er energikilde til oppvarming, industri og produksjon av elektrisitet. Dessuten til transport i form av bensin og diesel til biler, båter og fly.
Norge har mye vannenergi som brukes til å lage strøm i vannkraftverkene. Hva strømmen brukes til kan du sikkert liste opp selv.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (07.11.2006)
Firskjellen
Hva er forskjellen melleom fornybar og ikke fornybar energi
L.B. (06.11.2006)
Svar:
Forskjellen mellom fornybar energi og ikke fornybar energi:
Den fornybare energien nydannes hele tida uten at det går for lang tid, slik at vi kan nyttiggjøre den samme energien i løpet av en menneskealder eller kortere tid. Da snakker vi om vannkraft (inklusive bølge- og tidevannsenergi), solenergi, vindenergi og bioenergi (f.eks. ved). Den siste er betinget fornybar; d.v.s. at i og med at det gjerne tar flere tiår før skog nydannes, avhenger fornybarheten av at vi ikke bruker mer skog enn det som vokser til.
Den ikke fornybare energien trenger mye lenger tid på å nydannes, gjerne millioner av år. Når vi har brukt opp denne, er det ikke mer å hente. Disse er i hovedsak kull, olje og gass. Uran hører også inn her.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (07.11.2006)
Kjernekraftverk
Finnes det noen kjernekraftverk i Norge? Hvis evt. ja, Hvor ligger de? Hvis evt. nei, hvor er det nærmeste kjernekraftverk? I hvilket land?
M.O. (06.11.2006)
Svar:
Hei Marthe!
I Norge har to mindre forskningsreaktorer, en på Kjeller nord for Oslo og en i Halden. Du kan lese om disse på www.ife.no/filer/ife_brosjyrer/forskningsreaktor/Attachment/at_download .
Nærmeste kjernekraftverk ligger i Sverige. Sverige har i dag 10 kjernekraftsreaktorer lokalisert i Ringhals (4 reaktorer), Forsmark (3 reaktorer) og Oskarshamn (3 reaktorer).
I Barsebäck er 2 reaktorer stengt (av Riksdagen, det svenske stortinget).
Kjernekraftverkene produserte 75 TWh med 11 reaktorer år 2004. Normal årsproduksjon med dagens 10 reaktorer er 64 TWh/år. Den samlede svenske vannkraftproduksjonen er på samme nivå (65 TWh i et normalår), mens den norske produksjonen ligger på 118 TWh.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (07.11.2006)
Bølgeenergi
Hei
Vi har prosjekt på skolen om bølgeenergi, men jeg finner ikke så mangen fordeler og ulemper. Kan dere hjelpe meg med det?
I. (05.11.2006)
Svar:
Hei Ingrid!
Du finner mye om bølgeenergi bra på nettstedene http://www.enova.no/?itemid=3946 og http://www.enova.no/?itemid=106 . Ellers finner du svært mye ved å skrive inn enten ordet bølgeenergi eller bølgekraftverk i en søkermotor som f.eks. Google.
Så litt om fordeler og ulemper. Først fordeler:
*Bølger er en fornybar ressurs. Det finnes mer energi i verdens bølger enn det hele verden har behov for.
*Det er mest bølger om vinteren da vi også trenger energien mest.
*Bølgekraftverk slipper ikke ut klimagasser eller andre forurensninger.
Så noen ulemper:
*Bølgekraftverk er blitt ødelagt av storm og styggvær. Ved å senke pumpene som benyttes et godt stykke under overflaten kan en få bukt med disse problemene. Se http://www.adressa.no/nyheter/okonomi/article624016.ece
*Store variasjoner i kraftleveranser kan være et problem.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (07.11.2006)
Energiflyt diagram
Hvilke alternativ har vi for å sette opp energiflyt diagram?
N.N (05.11.2006)
Svar:
Hei!
Energiflyt kan være så mye, alt etter hvilken energi det er snakk om. Dermed kan det også være vanskelig å angi ulike alternativ eller modeller for energigiflyt.
Her tror jeg du bare må bruke fantasien. Hensikten er vel å gi lettfattelige diagram. Du kan jo se et eksempel på NVE's nettsider: http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=10085
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (06.11.2006)
Saltbro
Hei, Hva skjer gjennom den porøse veggen, saltbro?
Ina
I.R. (05.11.2006)
Svar:
Hei Ina!
Det vet jeg ikke, men kanskje du finner svar på http://home.online.no/~omikkels/elektrokjemi.pdf s.5, eller på http://www.nt.ntnu.no/users/ystenes/pedagogikk/tmt4100/eks04hlos.htm
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (06.11.2006)
Brennselcelle
Hei, kan du svare på følgende spørsmål: a) Hva skjer ved den negative elektroden i brennselcellen og b) hva skjer ved den positive elektroden i brenselcellen c) hvilken side av membranen er positiv og hvilken side er negativ?
Håper du kan svare snarlig, skal ha prøve førstkommende tirsdag :-)
Ina
I.R. (05.11.2006)
Svar:
Hei Ina!
Her kan du gå inn på nettstedet http://rstnett.cappelen.no/manus/brenselsceller.pdf for å finne svar. Se bl.a. illustrasjonen på s. 4 med tekst. Det skulle klare seg med tanke på prøven.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (06.11.2006)
Batteri
hvordan funker et batteri
N. (03.11.2006)
Svar:
Hei Nicolai!
Et batteri virker som en kjemisk pumpe som "produserer" et overskudd av elektroner i den delen av batteriet som er minuspol. I et vanlig 1,5 volts batteri er plusspolen gjerne en kullstav og minuspolen en kappe av sink. Sinken går over til sink-ioner og vi får frigitt 2 elektroner for hvert sink-atom. Batteriet "trekker" elektroner fra den ene enden av en leder til den andre, hvoretter det "skubber" dem tilbake igjen. Energien til å drive denne bevegelsen kommer fra kjemiske reaksjoner inne i batteriet (derfor betegnelsen kjemisk pumpe).
Kanskje du har lyst å prøve deg med et lite forsøk? På nettstedet http://fuv.hivolda.no/prosjekt/aasjoas/batteri.htm#batteritopp viser en hvordan du kan lage et batteri ved hjelp av sitroner.
En mer fyldig forklaring (dansk) finner du på http://www.dr.dk/opfinder/udfordring/batteri2.asp
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (06.11.2006)
Friksjon
Hei, energi folk
jeg lurte på om du kunne foklare meg enkelt hva friksjon er. Jeg vet hva det er,men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få sagt det sånn helt enkelt. Så det ville vært helt flott om du kunne summere hva friksjon er i én ellr to setninger.
A. (05.11.2006)
Svar:
Hei Anne!
Friksjon er en kraft som vi kan beskrive som en motstand mot bevegelse. Friksjoner hindrer bevegelsen mellom en gjenstand og et underlag. Friksjonskraften varierer, avhengig av hvilke stoffer som glir mot hverandre. Jo glattere underlaget er, desto mindre er friksjonskraften.
Du kan lese mer på http://www.illvit.com/Crosslink.jsp?d=169&a=1217&id=9628_5
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (06.11.2006)