Spør en energirådgiver!

Hei Lena!

Dersom vi blåser gassen gjennom en løsning med kalkvann, vil vannet blakkes (bli melkehvitt).

Vårt spesialfelt er energi, men her lå det litt barnelærdom (skolelærdom) og lurte. Se ellers http://www.daria.no/skole/?tekst=2775 som har mye stoff om det meste.

Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (07.11.2006)

Hei!

Da vil havnivået stige kraftig, om lag 70 meter hvis vi også tar med innlandsisen på Grønland. (Den vil alene medføre ca 8 meter stigning).

Dette vil ta veldig lang tid, men klimaforskerne mener at havet kan stige med opp imot 1 meter i løpet av hundre år dersom vi ikke gjør noe med klimagassutslippene.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (07.11.2006)

Hei!

Dette var et så omfattende spørsmål at jeg må nøye meg med noen få merkesteiner.

Verdens første strømproduserende atomkraftverk ble bygd ved Obninsk sør for Moskva og satt i drift 27. juni 1954. Kraftverkets eneste oppgave var å produsere strøm til et kjernefysisk forskningssenter i det samme området.

I 1956 ble verdens første sivile atomkraftverk, Calder Hall i Storbritannia, satt i drift.

Historiens største sivile kjernekraftulykke skjedde 26. april 1986 ved et verk i Tsjernobyl, ti mil nord for Kiev i Ukraina. Det ble målt økt radioaktivitet i mange land etter ulykken, også så langt borte som i Japan. I Norge merker vi ennå ettervirkninger i form av radioaktivt saue- og reinsdyrkjøtt etter slakt flere steder.

I 1999 var ca. 436 sivile reaktorer i drift rundt om i verden. Disse stod for vel 25 % av verdens strømproduksjon.

De fleste nye kjernekraftverk bygges i dag i Asia og noen i Øst-Europa. I den vestlige verden pågår det derimot en omfattende oppgradering som til sammen skal gi en merytelse tilsvarende et sted mellom 20 og 30 nye reaktorer.

Sverige har stoppet 2 av sine 12 atomreaktorer, og planlegger videre nedtrapping. Samtidig har Finland vedtatt å bygge sitt femte atomkraftverk.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (07.11.2006)

Hei!

Energi er evne til å utføre et arbeid.

En annen måte i si det på er at energi er noe som får ting til å skje. Energien bare er der, og kan ikke lages. Men vi kan bruke den og lage den om til annen energi.

Jorda får mye av energien fra sola. Energien (sollyset og varmen) får planter til å vokse. Dyr og mennesker får energi gjennom å spise planter, og andre dyr og mennesker spiser disse dyrene. Gjennom millioner av år har døde planter blitt omdannet til kull, olje og gass, som er energikilde til oppvarming, industri og produksjon av elektrisitet. Dessuten til transport i form av bensin og diesel til biler, båter og fly.

Norge har mye vannenergi som brukes til å lage strøm i vannkraftverkene. Hva strømmen brukes til kan du sikkert liste opp selv.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (07.11.2006)

Forskjellen mellom fornybar energi og ikke fornybar energi:

Den fornybare energien nydannes hele tida uten at det går for lang tid, slik at vi kan nyttiggjøre den samme energien i løpet av en menneskealder eller kortere tid. Da snakker vi om vannkraft (inklusive bølge- og tidevannsenergi), solenergi, vindenergi og bioenergi (f.eks. ved). Den siste er betinget fornybar; d.v.s. at i og med at det gjerne tar flere tiår før skog nydannes, avhenger fornybarheten av at vi ikke bruker mer skog enn det som vokser til.

Den ikke fornybare energien trenger mye lenger tid på å nydannes, gjerne millioner av år. Når vi har brukt opp denne, er det ikke mer å hente. Disse er i hovedsak kull, olje og gass. Uran hører også inn her.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (07.11.2006)

Hei Marthe!

I Norge har to mindre forskningsreaktorer, en på Kjeller nord for Oslo og en i Halden. Du kan lese om disse på www.ife.no/filer/ife_brosjyrer/forskningsreaktor/Attachment/at_download .

Nærmeste kjernekraftverk ligger i Sverige. Sverige har i dag 10 kjernekraftsreaktorer lokalisert i Ringhals (4 reaktorer), Forsmark (3 reaktorer) og Oskarshamn (3 reaktorer).
I Barsebäck er 2 reaktorer stengt (av Riksdagen, det svenske stortinget).

Kjernekraftverkene produserte 75 TWh med 11 reaktorer år 2004. Normal årsproduksjon med dagens 10 reaktorer er 64 TWh/år. Den samlede svenske vannkraftproduksjonen er på samme nivå (65 TWh i et normalår), mens den norske produksjonen ligger på 118 TWh.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (07.11.2006)

Hei Ingrid!

Du finner mye om bølgeenergi bra på nettstedene http://www.enova.no/?itemid=3946 og http://www.enova.no/?itemid=106 . Ellers finner du svært mye ved å skrive inn enten ordet ”bølgeenergi” eller ”bølgekraftverk” i en søkermotor som f.eks. Google.

Så litt om fordeler og ulemper. Først fordeler:
*Bølger er en fornybar ressurs. Det finnes mer energi i verdens bølger enn det hele verden har behov for.
*Det er mest bølger om vinteren da vi også trenger energien mest.
*Bølgekraftverk slipper ikke ut klimagasser eller andre forurensninger.

Så noen ulemper:
*Bølgekraftverk er blitt ødelagt av storm og styggvær. Ved å senke pumpene som benyttes et godt stykke under overflaten kan en få bukt med disse problemene. Se http://www.adressa.no/nyheter/okonomi/article624016.ece
*Store variasjoner i kraftleveranser kan være et problem.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (07.11.2006)

Hei!

Energiflyt kan være så mye, alt etter hvilken energi det er snakk om. Dermed kan det også være vanskelig å angi ulike alternativ eller modeller for energigiflyt.

Her tror jeg du bare må bruke fantasien. Hensikten er vel å gi lettfattelige diagram. Du kan jo se et eksempel på NVE's nettsider: http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=10085

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (06.11.2006)

Hei Ina!

Det vet jeg ikke, men kanskje du finner svar på http://home.online.no/~omikkels/elektrokjemi.pdf s.5, eller på http://www.nt.ntnu.no/users/ystenes/pedagogikk/tmt4100/eks04hlos.htm

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (06.11.2006)

Hei Ina!

Her kan du gå inn på nettstedet http://rstnett.cappelen.no/manus/brenselsceller.pdf for å finne svar. Se bl.a. illustrasjonen på s. 4 med tekst. Det skulle klare seg med tanke på prøven.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (06.11.2006)