Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 1 817 til 1 826 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
vannkraft.
hvorfor er det lurt å satse på vannkraft/vannenergi i Norge?
N.N (06.11.2006)
Svar:
Hei!
Så lenge vannkraftutbyggingen ikke fører til for store naturinngrep og ulemper i forhold til andre interesser, er den energien vi får ut av vannkraften helt uten miljøskadelige utslipp eller utslipp som bidrar til jordoppvarmingen (drivhuseffekten).
Vannenergi får vi ikke bare ved å ta i bruk elver og fossefall. Tidevannsenergi og energien i havbølger kan også utnyttes. Ferdige anlegg gir også her ren energi.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (08.11.2006)
Hvorfor er kull en viktig energikilde?!??
Heii! Har prosjekt om kull, og lurer på spørsmålet: "Hvorfor er kull en viktig energikilde?!?
V. (06.11.2006)
Svar:
Hei Vctoria!
Kull er den fossile energiressursen vi har mest av i verden, mye mer enn gass og olje. En kommende storforbruker av energi som Kina har enorme mengder lett tigjengelig og dermed billig kull.
Derfor er det en viktig energikilde. Dessverre er den også den mest forurensende og skadelige med hensyn til klimagassutslipp.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (07.11.2006)
Hva skjer med plantene ved økt drivhuseffekt?
Hei!
Hva skjer med plantene ved økt drivhuseffekt?
Blir veldig takknemlig for svar:)
Hilsen Oda
O. (06.11.2006)
Svar:
Hei Oda!
Plantene får sannsynligvis økt vekst etter som CO2 er et av stoffene som bygger opp plantene gjennom fotosyntesen.
Jeg vet ikke om det er gjort noen seriøs forskning på dette området.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (07.11.2006)
Moment for og imot varmeenergiverk drivne på gass i Noreg...
hei!
kan du gi meg nokre moment som taler for, og nokre som taler imot bygging av varmeenergiverk drivne med gass, gassenergiverk, i Noreg?
K. (06.11.2006)
Svar:
Hei Kristine!
Argument for gasskraftverk:
1. Norge rår over store tilgjengelige gassreserver
2. Gasskraftverk kan ev. erstatte kull- og oljefyrte anlegg ute i Europa og dermed bidra til totalt mindre klimagassutslipp (Herom strides de lærde: Vil de erstatte, eller bare komme i tillegg?)
3. Kan dekke kraftunderskudd vinterstid.
Noen ulemper:
1. Gass er et fossilt brensel, og som ikke er fornybart. Det tar hundrevis av millioner år før det dannes ny gass. Med utstrakt bruk vil reservene vare kortere enn dagens estimater.
2. Gasskraftverk slipper ut svære mengder CO2, som bidrar sterkt til global oppvarming (drivhusseffekten). Inntil vi har fått til fullstendig CO2-rensing, vil gasskraftverkene også gjøre det vanskelig for Norge å holde det vi har lovt i Kyoto-avtalen. Dersom CO2-rensingen (ved å pumpe CO2 ned i grunnen fører til at vi får opp mye ekstra olje (som er planen), vil nettoresultatet av slik rensning bli svært magert.
3. Omtrent halvparten av energien går til å lage elektrisitet, resten går til varme som går til spille dersom ikke nærliggende bebyggelse eller industri kan nyttiggjøre seg den.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (07.11.2006)
Gasserf
Hvordan kan du vite om en gass er karbondioksid?
N.N (06.11.2006)
Svar:
Hei Lena!
Dersom vi blåser gassen gjennom en løsning med kalkvann, vil vannet blakkes (bli melkehvitt).
Vårt spesialfelt er energi, men her lå det litt barnelærdom (skolelærdom) og lurte. Se ellers http://www.daria.no/skole/?tekst=2775 som har mye stoff om det meste.
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (07.11.2006)
kva skjer?
kva skjer dersom polane smeltar?
N.N (06.11.2006)
Svar:
Hei!
Da vil havnivået stige kraftig, om lag 70 meter hvis vi også tar med innlandsisen på Grønland. (Den vil alene medføre ca 8 meter stigning).
Dette vil ta veldig lang tid, men klimaforskerne mener at havet kan stige med opp imot 1 meter i løpet av hundre år dersom vi ikke gjør noe med klimagassutslippene.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (07.11.2006)
atomkraftverk
hva er historien til atomkraftverk?:)
MVH
nyskjerrig person
N.N (06.11.2006)
Svar:
Hei!
Dette var et så omfattende spørsmål at jeg må nøye meg med noen få merkesteiner.
Verdens første strømproduserende atomkraftverk ble bygd ved Obninsk sør for Moskva og satt i drift 27. juni 1954. Kraftverkets eneste oppgave var å produsere strøm til et kjernefysisk forskningssenter i det samme området.
I 1956 ble verdens første sivile atomkraftverk, Calder Hall i Storbritannia, satt i drift.
Historiens største sivile kjernekraftulykke skjedde 26. april 1986 ved et verk i Tsjernobyl, ti mil nord for Kiev i Ukraina. Det ble målt økt radioaktivitet i mange land etter ulykken, også så langt borte som i Japan. I Norge merker vi ennå ettervirkninger i form av radioaktivt saue- og reinsdyrkjøtt etter slakt flere steder.
I 1999 var ca. 436 sivile reaktorer i drift rundt om i verden. Disse stod for vel 25 % av verdens strømproduksjon.
De fleste nye kjernekraftverk bygges i dag i Asia og noen i Øst-Europa. I den vestlige verden pågår det derimot en omfattende oppgradering som til sammen skal gi en merytelse tilsvarende et sted mellom 20 og 30 nye reaktorer.
Sverige har stoppet 2 av sine 12 atomreaktorer, og planlegger videre nedtrapping. Samtidig har Finland vedtatt å bygge sitt femte atomkraftverk.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (07.11.2006)
Energi
hva er eneri og hva brukes den til?
N.N (06.11.2006)
Svar:
Hei!
Energi er evne til å utføre et arbeid.
En annen måte i si det på er at energi er noe som får ting til å skje. Energien bare er der, og kan ikke lages. Men vi kan bruke den og lage den om til annen energi.
Jorda får mye av energien fra sola. Energien (sollyset og varmen) får planter til å vokse. Dyr og mennesker får energi gjennom å spise planter, og andre dyr og mennesker spiser disse dyrene. Gjennom millioner av år har døde planter blitt omdannet til kull, olje og gass, som er energikilde til oppvarming, industri og produksjon av elektrisitet. Dessuten til transport i form av bensin og diesel til biler, båter og fly.
Norge har mye vannenergi som brukes til å lage strøm i vannkraftverkene. Hva strømmen brukes til kan du sikkert liste opp selv.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (07.11.2006)
Firskjellen
Hva er forskjellen melleom fornybar og ikke fornybar energi
L.B. (06.11.2006)
Svar:
Forskjellen mellom fornybar energi og ikke fornybar energi:
Den fornybare energien nydannes hele tida uten at det går for lang tid, slik at vi kan nyttiggjøre den samme energien i løpet av en menneskealder eller kortere tid. Da snakker vi om vannkraft (inklusive bølge- og tidevannsenergi), solenergi, vindenergi og bioenergi (f.eks. ved). Den siste er betinget fornybar; d.v.s. at i og med at det gjerne tar flere tiår før skog nydannes, avhenger fornybarheten av at vi ikke bruker mer skog enn det som vokser til.
Den ikke fornybare energien trenger mye lenger tid på å nydannes, gjerne millioner av år. Når vi har brukt opp denne, er det ikke mer å hente. Disse er i hovedsak kull, olje og gass. Uran hører også inn her.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (07.11.2006)
Kjernekraftverk
Finnes det noen kjernekraftverk i Norge? Hvis evt. ja, Hvor ligger de? Hvis evt. nei, hvor er det nærmeste kjernekraftverk? I hvilket land?
M.O. (06.11.2006)
Svar:
Hei Marthe!
I Norge har to mindre forskningsreaktorer, en på Kjeller nord for Oslo og en i Halden. Du kan lese om disse på www.ife.no/filer/ife_brosjyrer/forskningsreaktor/Attachment/at_download .
Nærmeste kjernekraftverk ligger i Sverige. Sverige har i dag 10 kjernekraftsreaktorer lokalisert i Ringhals (4 reaktorer), Forsmark (3 reaktorer) og Oskarshamn (3 reaktorer).
I Barsebäck er 2 reaktorer stengt (av Riksdagen, det svenske stortinget).
Kjernekraftverkene produserte 75 TWh med 11 reaktorer år 2004. Normal årsproduksjon med dagens 10 reaktorer er 64 TWh/år. Den samlede svenske vannkraftproduksjonen er på samme nivå (65 TWh i et normalår), mens den norske produksjonen ligger på 118 TWh.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (07.11.2006)