Spør en energirådgiver!

Hei !

Drivhuseffekten fører til en økning av temperaturen på jorda, og kan sammenlignes med effekten som oppstår når sola varmer opp et drivhus. Varmen fra solstrålene slipper inn gjennom glasset, mens den usynlige varmestrålingen inne i drivhuset blir kraftig bremset av det samme glasset. En del av årsakene til temperaturøkningen er utslipp av de såkalte klimagassene, spesielt karbondioksid (CO2), metan og noen andre gasser, som har en lignende effekt som glassveggene i drivhuset. CO2-utslippene skjer først og fremst ved forbrenning av fossile brensler, som kull, oljeprodukter og gass.

Temperaturøkningen vil, om den fortsetter, føre til økt smelting av isbreene på Grønland og Sydpolen, og havet, som tar i mot alt smeltevatnet, vil stige. Lavtliggende områder vil etter hvert bli oversvømt og ubeboelige. I tillegg vil økt varme i hav og atmosfære gi mer energi til uværene, med kraftigere stormer og sykloner som resultat. Slik sett vil mange utsette seg for skader. Kraftigere nedbør fører også til oversvømmelser som kan føre til omfattende skader.


mvh Reno

Svartjenesten enova (09.11.2006)

Hei !

Drivhuseffekten fører til en økning av temperaturen på jorda, og kan sammenlignes med effekten som oppstår når sola varmer opp et drivhus. Varmen fra solstrålene slipper inn gjennom glasset, mens den usynlige varmestrålingen inne i drivhuset blir kraftig bremset av det samme glasset. En del av årsakene til temperaturøkningen er utslipp av de såkalte klimagassene, spesielt karbondioksid (CO2), metan og noen andre gasser, som har en lignende effekt som glassveggene i drivhuset. CO2-utslippene skjer først og fremst ved forbrenning av fossile brensler, som kull, oljeprodukter og gass.

Temperaturøkningen vil, om den fortsetter, føre til økt smelting av isbreene på Grønland og Sydpolen, og havet, som tar i mot alt smeltevatnet, vil stige. Lavtliggende områder vil etter hvert bli oversvømt og ubeboelige. I tillegg vil økt varme i hav og atmosfære gi mer energi til uværene, med kraftigere stormer og sykloner som resultat. Slik sett vil mange utsette seg for skader. Kraftigere nedbør fører også til oversvømmelser som kan føre til omfattende skader.

mvh Reno

Svartjenesten enova (09.11.2006)

Hei !
"Fossilt brensel er en hydrokarbonholdige naturressurs, som f.eks. olje, kull og naturgass" Dette er en en av de viktigste truslene til jorda. I tillegg kommer all annen forurensning av skadelige giftstoffer, avfall osv osv.

Fossile brennstoff er altså i utgangspunktet enten kull, gass eller olje, men de kan opptre i forskjellige former: Naturgass, olje, oljeskifer, tjæresand, brunkull og steinkull er noen. Disse finnes naturlig i undergrunnen og er dannet i tidligere tider. Energien i fossilt brennstoff er tidligere tiders solenergi, først sanket av grønne planter ved fotosyntesen og siden lagret i ulike organiske stoffer, omdannet og konsentrert.

Fossile brennstoff regnes som ikke-fornybar energi fordi vi bruker ressursene mye raskere enn det tar for naturen å bygge opp nye reserver.

Med dagens utvinningstempo er det sannsynlig at verdens lagre av olje og gass er tomme innen hundre år.
Når det gjelder kull, er reservene fremdeles store.

Utslipp av CO2 fra fossil energi er hovedårsak til den økte drivhuseffekten. Forbrenning av nitrogen og svovel i kull og olje fører også til sur nedbør. Naturgass er det eneste fossile brennstoffet som ikke gir sur nedbør, fordi det ikke inneholder nitrogen og svovel.
Kull forurenser mest av de fossile energikildene.

Fabrikker bruker ofte fossile brensler til produksjonen og i tillegg benyttes ofte andre skadelige stoffer i bearbeidingen av produkter. Disse stoffene er ofte kjemisk fremstilt skader miljøet på jorda hvis de kommer på avveie.

Lenker:
http://www.uio.no/miljoforum/natur/energi/f_brensel.shtml
http://www.bellona.no/no/harde_miljoefakta/miljoeeffektive_energiloesninger/16881.html
http://no.wikipedia.org/wiki/Fossilt_brensel

Svartjenesten enova (09.11.2006)

Hei!

Energi er evne til å utføre et arbeid.

En annen måte i si det på er at energi er noe som får ting til å skje. Energien bare er der, og kan ikke lages. Men vi kan bruke den og lage den om til annen energi.

Jorda får mye av energien fra sola. Energien (sollyset og varmen) får planter til å vokse. Dyr og mennesker får energi gjennom å spise planter, og andre dyr og mennesker spiser disse dyrene. Gjennom millioner av år har døde planter blitt omdannet til kull, olje og gass, som er energikilde til oppvarming, industri og produksjon av elektrisitet. Dessuten til transport i form av bensin og diesel til biler, båter og fly.

Norge har mye vannenergi som brukes til å lage strøm i vannkraftverkene. Hva strømmen brukes til kan du sikkert liste opp selv.

Forurensningen skjer når en forbrenner eller bruker ikke fornybar energi så som olje og gass. Da forurenses naturen med CO2 og andre miljøfiendtlige gasser.

Svartjenesten enova (09.11.2006)

Hei Erling!

Uten å gi for detaljerte råd, bør du ha med litt om energikilder, og da skille mellom fornybare og ikke fornybare energikilder.

Hvor ressursene fins, om bruksformål og ev. miljøkonsekvenser som anlegg og bruk medfører. Du kan finne mye stoff på nettet, f.eks. ved å skrive nøkkelord i søkeboksen vår. Her finner du også linker til en rekke nettsider som er egnet.

Et hefte om fornybare energikilder kan lastes ned på http://www.kanenergi.no/oslo/kanenergi.nsf//6DDC9BDD406DE099C1257115004021F0/$FILE/Nye+fornybareheftet.pdf.

Ang. thorium som brennstoff i kjernekraft er dette svært interessant, men dette kan jeg lite om. Du kan kanskje hente noe på http://avis.skolenettet.no/cgi-bin/skoleavis/imaker?id=101164&method=skrivervennlig og på http://www.abo.fi/~twesterl/ENT-2006.pdf (s. 7 - 8)

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (08.11.2006)

Hei!

De såkalte rentbrennende ovnene har vært de eneste tillatte på markedet siden 1998. Teknikken fører til ca 50% mer effektiv forbrenning og bare om lag en femdel av partikkelutslippet i forhold til den gamle ovnstypen.

Vi fikk først ovner med katalysator, som kom på 80-tallet. Katalysatoren består vanligvis av en keramisk cellestruktur som er belagt med et aluminiumtrioksid-belegg og deretter et katalytisk materiale (Karlsvik 2000a). Jøtul startet salget av katalysatorovner i 1987, og disse tok etter hvert over markedet fra de tradisjonelle ovnene.

Etter hvert kom utviklingen av teknologi med dobbelt
hvelv. I 1993 kom den første ovnen med dobbelt hvelv
fra Jøtul på markedetPrinsippet baserer seg på å brenne ut de uforbrente gassene som dannes over vedinnlegget. Dette gjøres ved å tilføre forvarmet sekundærluft som spyles inn i røykgassen gjennom hull i hvelvplaten. Denne teknologien er nærmest enerådende på det norske markedet i dag. (Kilde: SSB).

Gamle vedovner er ikke tillatt omsatt i dag.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (08.11.2006)

Hei!

Så lenge vannkraftutbyggingen ikke fører til for store naturinngrep og ulemper i forhold til andre interesser, er den energien vi får ut av vannkraften helt uten miljøskadelige utslipp eller utslipp som bidrar til jordoppvarmingen (drivhuseffekten).

Vannenergi får vi ikke bare ved å ta i bruk elver og fossefall. Tidevannsenergi og energien i havbølger kan også utnyttes. Ferdige anlegg gir også her ren energi.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (08.11.2006)

Hei Vctoria!

Kull er den fossile energiressursen vi har mest av i verden, mye mer enn gass og olje. En kommende storforbruker av energi som Kina har enorme mengder lett tigjengelig og dermed billig kull.

Derfor er det en viktig energikilde. Dessverre er den også den mest forurensende og skadelige med hensyn til klimagassutslipp.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (07.11.2006)

Hei Oda!

Plantene får sannsynligvis økt vekst etter som CO2 er et av stoffene som bygger opp plantene gjennom fotosyntesen.

Jeg vet ikke om det er gjort noen seriøs forskning på dette området.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (07.11.2006)

Hei Kristine!

Argument for gasskraftverk:
1. Norge rår over store tilgjengelige gassreserver

2. Gasskraftverk kan ev. erstatte kull- og oljefyrte anlegg ute i Europa og dermed bidra til totalt mindre klimagassutslipp (Herom strides de lærde: Vil de erstatte, eller bare komme i tillegg?)

3. Kan dekke kraftunderskudd vinterstid.


Noen ulemper:
1. Gass er et fossilt brensel, og som ikke er fornybart. Det tar hundrevis av millioner år før det dannes ny gass. Med utstrakt bruk vil reservene vare kortere enn dagens estimater.

2. Gasskraftverk slipper ut svære mengder CO2, som bidrar sterkt til global oppvarming (drivhusseffekten). Inntil vi har fått til fullstendig CO2-rensing, vil gasskraftverkene også gjøre det vanskelig for Norge å holde det vi har lovt i Kyoto-avtalen. Dersom CO2-rensingen (ved å pumpe CO2 ned i grunnen fører til at vi får opp mye ekstra olje (som er planen), vil nettoresultatet av slik rensning bli svært magert.

3. Omtrent halvparten av energien går til å lage elektrisitet, resten går til varme som går til spille dersom ikke nærliggende bebyggelse eller industri kan nyttiggjøre seg den.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (07.11.2006)