Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 1 807 til 1 816 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
vindmøller
Hvor i Norge er vindmøller, og hvor er det planlagt vindmøllerparker? Hvor mange vindmøller må til for å skaffe nok kraft til en liten by(20000 innbyggere)?
N.N (10.11.2006)
Svar:
Hei!
Du finner et kart over norske vindkraftanlegg, både igangsatte og planlagte (konsesjonssøkte) på http://www.nve.no/FileArchive/308/Kart%20vindkraftprosjekter%20januar%202006.pdf . Se mer på http://www.nve.no/admin/FileArchive/289/Norsk%20vindkraft_Status%20janar%202005.pdf .
Gjennomsnittsforbruket av elektrisitet er ca 6500 kWh pr innbygger. Med ca 45 MW installert beregnes en produksjon på 135 GWh (3000 timers årlig drift), som tilsvarer elektrisitetsforbruket til ca. 20.000 personer. I tillegg må en beregne strøm til drift av næringsbygg, anlegg og offentlige bygninger.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (10.11.2006)
Lagring av energi
Hva må endres før vi lever i et "hydrogensamfunn"?
S. (21.10.2006)
Svar:
I et hydrogensamfunn er energibehovet i hovedsak basert på hydrogen. Dermed er dette samfunnet noe nær utslippsfritt med tanke på CO2 og andre klimagasser. For å få det til, må energibehovet løses uten bruk av fossile brensler.
Hydrogenproduksjonen må i størst mulig grad foregå uten bruk av fossil energi. I tid er det langt fram, ikke minst i global sammenheng, men det foregår en del forsøk her og der. Bl.a. er vannkraft, sol- og vindkraft egnet, og på Utsira foregår det en del forsøksvirksomhet som du kan lese om på http://www.tu.no/nyheter/energi/article21995.ece .
Island har ambisjoner om å bli verdens første hydrogensamfunn. Se http://www.tu.no/nyheter/samferdsel/article20894.ece . Mer om hydrogensamfunn på http://www.dep.no/oed/norsk/dok/andre_dok/nou/026001-020003/hov005-nn.html og http://rstnett.cappelen.no/manus/brenselsceller.pdf
mvh RenoSvartjenesten enova (09.11.2006)
Spørsmål:
kan du fortelle om om olje jeg vill vite en hel haug om d så mye at øyene mine plopper ut av informasjon.. på forhånd takk
S. (23.10.2006)
Svar:
Hei Sindre !
Se gjennom alle besvarte spørsmålene på denne siden og du vil finne veldig mye stoff om nettopp olje.
LYKKE TIL !Svartjenesten enova (09.11.2006)
Energikildene vi bruker nå.
Hej, jeg har et prosjekt om energikildene vi bruker nå. kan du fortelle litt om hvilken kilder vi bruker til å lage energi ?
S. (08.11.2006)
Svar:
Hei !
I norge bruker vi i hovedsak vannkraft, olje og gass som energikilder.Svartjenesten enova (09.11.2006)
Drivhusefekten
Hva er Drivhusefekten
N.N (09.11.2006)
Svar:
Hei !
Drivhuseffekten fører til en økning av temperaturen på jorda, og kan sammenlignes med effekten som oppstår når sola varmer opp et drivhus. Varmen fra solstrålene slipper inn gjennom glasset, mens den usynlige varmestrålingen inne i drivhuset blir kraftig bremset av det samme glasset. En del av årsakene til temperaturøkningen er utslipp av de såkalte klimagassene, spesielt karbondioksid (CO2), metan og noen andre gasser, som har en lignende effekt som glassveggene i drivhuset. CO2-utslippene skjer først og fremst ved forbrenning av fossile brensler, som kull, oljeprodukter og gass.
Temperaturøkningen vil, om den fortsetter, føre til økt smelting av isbreene på Grønland og Sydpolen, og havet, som tar i mot alt smeltevatnet, vil stige. Lavtliggende områder vil etter hvert bli oversvømt og ubeboelige. I tillegg vil økt varme i hav og atmosfære gi mer energi til uværene, med kraftigere stormer og sykloner som resultat. Slik sett vil mange utsette seg for skader. Kraftigere nedbør fører også til oversvømmelser som kan føre til omfattende skader.
mvh RenoSvartjenesten enova (09.11.2006)
Drivhuseffekten
Hva forårsaker drivhuseffekten?
J. (07.11.2006)
Svar:
Hei !
Drivhuseffekten fører til en økning av temperaturen på jorda, og kan sammenlignes med effekten som oppstår når sola varmer opp et drivhus. Varmen fra solstrålene slipper inn gjennom glasset, mens den usynlige varmestrålingen inne i drivhuset blir kraftig bremset av det samme glasset. En del av årsakene til temperaturøkningen er utslipp av de såkalte klimagassene, spesielt karbondioksid (CO2), metan og noen andre gasser, som har en lignende effekt som glassveggene i drivhuset. CO2-utslippene skjer først og fremst ved forbrenning av fossile brensler, som kull, oljeprodukter og gass.
Temperaturøkningen vil, om den fortsetter, føre til økt smelting av isbreene på Grønland og Sydpolen, og havet, som tar i mot alt smeltevatnet, vil stige. Lavtliggende områder vil etter hvert bli oversvømt og ubeboelige. I tillegg vil økt varme i hav og atmosfære gi mer energi til uværene, med kraftigere stormer og sykloner som resultat. Slik sett vil mange utsette seg for skader. Kraftigere nedbør fører også til oversvømmelser som kan føre til omfattende skader.
mvh RenoSvartjenesten enova (09.11.2006)
Jordas Trusler
Hva er jordas trusler?
Og hva er det som gjør at biler og fabrikker forurenser.
M. (07.11.2006)
Svar:
Hei !
"Fossilt brensel er en hydrokarbonholdige naturressurs, som f.eks. olje, kull og naturgass" Dette er en en av de viktigste truslene til jorda. I tillegg kommer all annen forurensning av skadelige giftstoffer, avfall osv osv.
Fossile brennstoff er altså i utgangspunktet enten kull, gass eller olje, men de kan opptre i forskjellige former: Naturgass, olje, oljeskifer, tjæresand, brunkull og steinkull er noen. Disse finnes naturlig i undergrunnen og er dannet i tidligere tider. Energien i fossilt brennstoff er tidligere tiders solenergi, først sanket av grønne planter ved fotosyntesen og siden lagret i ulike organiske stoffer, omdannet og konsentrert.
Fossile brennstoff regnes som ikke-fornybar energi fordi vi bruker ressursene mye raskere enn det tar for naturen å bygge opp nye reserver.
Med dagens utvinningstempo er det sannsynlig at verdens lagre av olje og gass er tomme innen hundre år.
Når det gjelder kull, er reservene fremdeles store.
Utslipp av CO2 fra fossil energi er hovedårsak til den økte drivhuseffekten. Forbrenning av nitrogen og svovel i kull og olje fører også til sur nedbør. Naturgass er det eneste fossile brennstoffet som ikke gir sur nedbør, fordi det ikke inneholder nitrogen og svovel.
Kull forurenser mest av de fossile energikildene.
Fabrikker bruker ofte fossile brensler til produksjonen og i tillegg benyttes ofte andre skadelige stoffer i bearbeidingen av produkter. Disse stoffene er ofte kjemisk fremstilt skader miljøet på jorda hvis de kommer på avveie.
Lenker:
http://www.uio.no/miljoforum/natur/energi/f_brensel.shtml
http://www.bellona.no/no/harde_miljoefakta/miljoeeffektive_energiloesninger/16881.html
http://no.wikipedia.org/wiki/Fossilt_brenselSvartjenesten enova (09.11.2006)
kull
hva brukes enrgi til, hvordan forurenser den?
N.N (07.11.2006)
Svar:
Hei!
Energi er evne til å utføre et arbeid.
En annen måte i si det på er at energi er noe som får ting til å skje. Energien bare er der, og kan ikke lages. Men vi kan bruke den og lage den om til annen energi.
Jorda får mye av energien fra sola. Energien (sollyset og varmen) får planter til å vokse. Dyr og mennesker får energi gjennom å spise planter, og andre dyr og mennesker spiser disse dyrene. Gjennom millioner av år har døde planter blitt omdannet til kull, olje og gass, som er energikilde til oppvarming, industri og produksjon av elektrisitet. Dessuten til transport i form av bensin og diesel til biler, båter og fly.
Norge har mye vannenergi som brukes til å lage strøm i vannkraftverkene. Hva strømmen brukes til kan du sikkert liste opp selv.
Forurensningen skjer når en forbrenner eller bruker ikke fornybar energi så som olje og gass. Da forurenses naturen med CO2 og andre miljøfiendtlige gasser.Svartjenesten enova (09.11.2006)
Energi som særoppgave
Hei! jeg er en gutt på 16 år, og går første året på elektro på Rosyhaug VGS.
Jeg lurer på hva som er viktig å ha med seg i en son oppgave, og hvordan jeg eventuelt bør framstille det!?
Jeg har også et spørsmål om hva Thorium er! For jeg har hørt at det skal bli brukt til å lage nye kjernekraftverk her i Norge forde at Norge er veldig rik på dette stoffet, og at det er mye trygere å jobbe med det enn det som allerede brukes.
Venter svar fort!
E. (07.11.2006)
Svar:
Hei Erling!
Uten å gi for detaljerte råd, bør du ha med litt om energikilder, og da skille mellom fornybare og ikke fornybare energikilder.
Hvor ressursene fins, om bruksformål og ev. miljøkonsekvenser som anlegg og bruk medfører. Du kan finne mye stoff på nettet, f.eks. ved å skrive nøkkelord i søkeboksen vår. Her finner du også linker til en rekke nettsider som er egnet.
Et hefte om fornybare energikilder kan lastes ned på http://www.kanenergi.no/oslo/kanenergi.nsf//6DDC9BDD406DE099C1257115004021F0/$FILE/Nye+fornybareheftet.pdf.
Ang. thorium som brennstoff i kjernekraft er dette svært interessant, men dette kan jeg lite om. Du kan kanskje hente noe på http://avis.skolenettet.no/cgi-bin/skoleavis/imaker?id=101164&method=skrivervennlig og på http://www.abo.fi/~twesterl/ENT-2006.pdf (s. 7 - 8)
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (08.11.2006)
ovner med dobbelt forbrenning
Når ( årstall ) kom de forskjellige ovnprodusenter med ovner
som har dobblelt forbrenning ?
Gjelder for kjøp av brukte ovner.
N.N (06.11.2006)
Svar:
Hei!
De såkalte rentbrennende ovnene har vært de eneste tillatte på markedet siden 1998. Teknikken fører til ca 50% mer effektiv forbrenning og bare om lag en femdel av partikkelutslippet i forhold til den gamle ovnstypen.
Vi fikk først ovner med katalysator, som kom på 80-tallet. Katalysatoren består vanligvis av en keramisk cellestruktur som er belagt med et aluminiumtrioksid-belegg og deretter et katalytisk materiale (Karlsvik 2000a). Jøtul startet salget av katalysatorovner i 1987, og disse tok etter hvert over markedet fra de tradisjonelle ovnene.
Etter hvert kom utviklingen av teknologi med dobbelt
hvelv. I 1993 kom den første ovnen med dobbelt hvelv
fra Jøtul på markedetPrinsippet baserer seg på å brenne ut de uforbrente gassene som dannes over vedinnlegget. Dette gjøres ved å tilføre forvarmet sekundærluft som spyles inn i røykgassen gjennom hull i hvelvplaten. Denne teknologien er nærmest enerådende på det norske markedet i dag. (Kilde: SSB).
Gamle vedovner er ikke tillatt omsatt i dag.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (08.11.2006)