Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 1 799 til 1 808 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
HEI, dette er leksa mi....
Har kinetisk og potensiell energi noe med vannhjul å gjøre?
N.N (13.11.2006)
Svar:
Hei!
Javisst har det det! Vannet som treffer vannhjulet har kinetisk energi, som er det samme som bevegelsesenergi. Før vannet kom så langt, har det kanskje ligget i ro i et vatn eller tjern og hatt potensiell energi, eller lagringsenergi.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (14.11.2006)
Energiformer
Hva er energiformer? Kan du fortelle meg om alle energiformene som fins?
C. (13.11.2006)
Svar:
Hei Cecilie!
Vi har flere former for energi:
* Bevegelsesenergi (kalles også Kinetisk energi) Alt som er i bevegelse har energi. Stor fart og masse gir mer energi.
* Stillingsenergi eller lagret energi(Potensiell energi). Holder du en stein i handa, har denne potensiell energi. Slipper du den, går den over i bevegelsesenergi som kan knuse ei glassrute som den treffer.
Vi kan dele den potensielle energien i mange former:
* Kjemisk energi (f.eks. i olje, ved, kull)
* Elektrisk energi
* Kjerneenergi (atomkraft)
* Strålingsenergi (bl.a. mikrobølger, lys, radioaktiv stråling
* Termisk energi (varme)
Du kan lese mer på http://www.energifakta.no/documents/Fysikk/Energi/energiformer.htm
Noen av energiformene finner du også mer om ved å skrive ordet "energiformer" i søkeboksen.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (13.11.2006)
oppgave
hvordan brukes svovelsyre i industrien
N.N (13.11.2006)
Svar:
Hei!
Energirådgiveren vet en del om energi, men dessverre ikke spesielt mye om svovelsyre. Her er nok læreren din den beste du kan spørre.
(PS:
Dere kan likevel finne litt om svovelsyre blant tidligere svar på denne siden, men vi anbefaler at læreren deres hjelper dere med å finne fram til bedre kilder enn energirådgiveren... :-) )
PPS:
Vi ser forøvrig at siden naturfagsidene hos "puggandplay" har slike svar: (se lenken:)
http://www.puggandplay.com/presentation/default.asp
Bruk søkeordet "svovelsyre"
Hildsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (13.11.2006)
negativt
Kva re det negative med at polane smeltar?
N.N (13.11.2006)
Svar:
Hei!
Dersom bare isen på nordpolen smelter, vil ikke havet stige, ettersom isen flyter på havet og fortrenger like mye vann i dag, men isbjørnen vil ikke kunne ha tilhold her. Dersom isen på sydpolen smelter, og Grønlandsisen og andre isbreer med, vil havet stige ca 70 meter.
Hittil har de fleste breene i verden hatt en merkbar avsmelting, og det har medført at havnivået har steget mellom 10 og 25 cm de siste hundre årene. I verste fall kan havet stige mye mer de neste hundre årene, opp til en meter.
Nederland, Maldivene, Bangladesh og andre svært lavtliggende landområder vil til dels oversvømmes. I Nederland må en bygge på dikene for å holde havet unna.
Havstigningen medfører at svært mange mennesker må flytte fra sine hjem, og mye godt dyrkingsland blir borte. I tillegg er det mange konsekvenser som vi ikke vet nok om, bl.a. hvordan det blir med havstrømmene. I Norge er vi avhengig av Golfstrømmen for å ha et mildt vinterklima.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (13.11.2006)
Vindkraft
Hvorfor er det noen som ikke vil ha vindmøller? Hvordan produseres elektrisk kraft fra vind?
N.N (13.11.2006)
Svar:
Hei!
Noen ulemper er det med de fleste anleggene som produserer strøm. Mange synes vindmøllene skjemmer ut naturen. Andre peker på at de utgjør en fare for havørn og andre store fugler. Andre igjen peker på støyen, men da må de bo svært nær.
I et vindkraftverk omdannes bevegelsesenergien i vinden til elektrisk energi gjennom en vindturbin, som består av tårn, blader og maskinhus med generator, transformator og kontrollsystem. Vindenergi overføres via drivaksel til generator inne i maskinhuset. Generatoren omdanner bevegelsesenergien til elektrisk energi, som overføres videre i kabler som tilkobles eksisterende ledningsnett.
Les mer på www.energifakta.no .
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (13.11.2006)
polane
hei! eg har ein haug med spm:) hadde vert fint om eg fekk svar:)
kva skjer med norge dersom polane smeltar?
kor mykje av isen har hittil smelta?
kan menneske unngå at isen smeltar meir?
kva skjer med dei låge landa, som nederland og andre?
kva er positivt med dette?
og kva er ulempene?
kva har gjort sånn at dei smeltar?
N.N (10.11.2006)
Svar:
Hei!
Dersom bare isen på nordpolen smelter, vil ikke havet stige, ettersom den ligger og flyter, men isbjørnen vil ikke kunne ha tilhold her. Dersom isen på sydpolen smelter, og Grønlandsisen og andre isbreer med, vil havet stige ca 70 meter.
Hittil har de fleste breene i verden hatt en merkbar avsmelting, og det har medført at havnivået har steget mellom 10 og 25 cm de siste hundre årene. I verste fall kan havet stige mye mer de neste hundre årene, opp til en meter.
Ved å redusere bruken av fossile brensler kraftig, som kull, olje og gass, kan en bremse denne smeltingen.
Nederland, Maldivene, Bangladesh og andre svært lavtliggende landområder vil til dels oversvømmes. I Nederland må en bygge på dikene for å holde havet unna.
Det er lite positivt med dette, mens ulempene sier seg selv. Tenk bare på hvor mange mennesker som må flytte fra sine hjem, og hvor mye godt dyrkingsland som blir borte.
Det er den globale oppvarmingen, eller drivhuseffekten, som fører til nedsmeltingen. Noe av forklaringen kan ligge i naturlige variasjoner, men klimaforskere verden rundt er enige om at den hurtige forandringen nå er menneskeskapt, ved at vi bruker alt for mye fossile brensler. Dette fører til utslipp av klimagassen CO2 til atmosfæren som bremser varmeutstrålingen fra jorda og virker på samme måte som glasset i et drivhus.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (12.11.2006)
Elektrisitet i Steinalderen
hei!
jeg har et prosjekt om elektrisitet, og lurer på om det var noe elekstisitet i steinalderen, hvordan var den og hvordan fungerte den?
S. (10.11.2006)
Svar:
Hei Silje!
I steinalderen hadde en kanskje erfaring med statisk elektrisite. Det kan jo oppstå gnister når du stryker kammen gjennom tørt hår, men denne formen for elektrisitet inneholder forsvinnede lite energi og har lite praktisk nytte. Kanskje mest til plage.
Det er ikke så svært lenge siden en kunne lage elektrisitet, og dermed ta den i bruk. Litt om dette på http://www.kraftskolen.no/tekster/03%20elektrisitet.doc.
Hilsen Kåre J Pettersen
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (12.11.2006)
Hvordan lagde de energi på 1600 tallet
Hvordan lagde de energi på 1600 tallet? hvilk ting ble det brukt på 1600 tallet?
K. (10.11.2006)
Svar:
Hei Kristine!
Energien kan ikke lages, den bare er der. Men vi kan bruke den og lage den om til annen energi. Energi er evnen til å utføre et arbeid.
På 1600-tallet ble svært mye arbeid utført manuelt, dvs. ved hjelp av muskler hos mennesker og dyr. Energien til dette får vi gjennom maten vi spiser. Foruten menneskene ble først og fremst ble hester og til dels okser brukt, både til å pløye jorda og frakte gods og folk.
En tok tidlig i bruk vinden som energikilde. På 1600-tallet var det fortsatt vinden som drev fram de store skipene til havs. Vindmøller ble brukt til å male korn.
Vannet har også vært i bruk lenge. Nedstrøms elver gikk båtene av seg selv, mens en måtte ro eller dra båtene oppover. Vannmøller ble også brukt til å male korn, og i tillegg kunne de drive de såkalte oppgangssagene, som saget tømmerstokker til planker og bord.
En trenger også energi til oppvarming, og her har en i alle tider brent trevirke og torv. Etter hvert begynte å bryte kull, og allerede på 800-tallet brøt en kull i England, men noe fart på dette ble det ikke før på 1700-tallet. Trekull og steinkull ble også brukt til å vinne ut jern.
Dette var noen av de tingene energien ble brukt til på 1600-tallet, og andre ting burde kanskje også vært nevnt. Kanskje du finner ut mer på http://www.miljolare.no/meis/bakgrunnstoff/energibruk/grunnbok2.htm
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (12.11.2006)
vindmøller
Hvor i Norge er vindmøller, og hvor er det planlagt vindmøllerparker? Hvor mange vindmøller må til for å skaffe nok kraft til en liten by(20000 innbyggere)?
N.N (10.11.2006)
Svar:
Hei!
Du finner et kart over norske vindkraftanlegg, både igangsatte og planlagte (konsesjonssøkte) på http://www.nve.no/FileArchive/308/Kart%20vindkraftprosjekter%20januar%202006.pdf . Se mer på http://www.nve.no/admin/FileArchive/289/Norsk%20vindkraft_Status%20janar%202005.pdf .
Gjennomsnittsforbruket av elektrisitet er ca 6500 kWh pr innbygger. Med ca 45 MW installert beregnes en produksjon på 135 GWh (3000 timers årlig drift), som tilsvarer elektrisitetsforbruket til ca. 20.000 personer. I tillegg må en beregne strøm til drift av næringsbygg, anlegg og offentlige bygninger.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (10.11.2006)
Lagring av energi
Hva må endres før vi lever i et "hydrogensamfunn"?
S. (21.10.2006)
Svar:
I et hydrogensamfunn er energibehovet i hovedsak basert på hydrogen. Dermed er dette samfunnet noe nær utslippsfritt med tanke på CO2 og andre klimagasser. For å få det til, må energibehovet løses uten bruk av fossile brensler.
Hydrogenproduksjonen må i størst mulig grad foregå uten bruk av fossil energi. I tid er det langt fram, ikke minst i global sammenheng, men det foregår en del forsøk her og der. Bl.a. er vannkraft, sol- og vindkraft egnet, og på Utsira foregår det en del forsøksvirksomhet som du kan lese om på http://www.tu.no/nyheter/energi/article21995.ece .
Island har ambisjoner om å bli verdens første hydrogensamfunn. Se http://www.tu.no/nyheter/samferdsel/article20894.ece . Mer om hydrogensamfunn på http://www.dep.no/oed/norsk/dok/andre_dok/nou/026001-020003/hov005-nn.html og http://rstnett.cappelen.no/manus/brenselsceller.pdf
mvh RenoSvartjenesten enova (09.11.2006)