Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 2 318 til 2 327 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Spørsmål:
Hva skjer når svovel slippes ut i lufta
K. (13.12.2005)
Svar:
Hei!
Når svovel slippes ut i lufta, går det i kompaniskap med oksygen og blir til svoveldioksid. Så blandes det med små vanndråper som fordamper fra vann, elver og fuktig mark. Da går det over til over til svovelsyrling og svovelsyre og gjør at vanndampen blir sur.
Når vanndampen etter hvert danner skyer og blir til store dråper og faller ned som regn, snakker vi om sur nedbør. Du kjenner kanskje til at sur nedbør har skadelige virkninger på plante- og dyreliv.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (15.12.2005)
prosjekt spørsmål?
hvoradan overførest vann til energi? hvor mye vann skal det til for å produsere 1000W
T.A. (12.12.2005)
Svar:
Hei!
Energioverføringen skjer i et vannkraftverk. I vannmagasinet har vannet stillingsenergi, ettersom dette ligger høyere enn kraftstasjonen, der vann i bevegelse treffer en turbin, som igjen settes i bevegelse. Da er stillingsenergien gått over i bevegelsesenergi, som igjen går over i mekanisk energi ved at turbinen går rundt. (Dette er også en form for bevegelsesenergi). Turbinen er driver en dynamo eller generator. Det er her energien blir gjort om til elektrisk energi, eller strøm.
Du kan lese mer om dette på http://vev1.gs.bergen.hl.no/~lro23/vannkraft.html og på
http://it-student.hivolda.no/prosjekt/v01_lokal/919-Alternativ_Fornybar_Energi/vannkraft/
Hvor mye vann skal til for å produsere 1000 W?
Hvis vi tenker oss at produksjonen foregår i et vannkraftverk, vil litt mer enn 10 liter vann som passerer turbinen fra 10 meters fallhøyde teoretisk gi en effekt på 1000 W eller 1 kW. I praksis vil noe av energien går tapt i friksjon og varme, slik at en må øke vannmengden til om lag 12,5 liter for å få ut 1 kW.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (13.12.2005)
Energikraftverk
Hvordan får vi tak i energien (hvordan ser kraftverk ut, hva slags kraftverk har vi)?
M. (12.12.2005)
Svar:
Hei Mariann !
Du finner moe stoff om de ulike energibærterne via linken her http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html
hvor du kan se film om hver enkelt energibærer. Tror dette kan være fint å begynne med for å lære mer om temaet.
I Norge har vi i all hovedsak vannkraftverk hvor vi utnytter energien av vannmasser som driver en turbin.
LYKKE TIL !Svartjenesten enova (13.12.2005)
Energi
olje,gass som fossilt brennstoff i kjemien og i miljøspørsmål. gjør også rede for andre typer av energi kilder.
jeg lurte på om du kunne svare på denne oppgaven for meg den er litt vrien.
håper du kan svare på den fortest mulig..
N.N (12.12.2005)
Svar:
Hei!
Hvis du blar litt på miljolare.no blant alle spørsmål og svar fra 29/11 til 12/12, så handler nesten alle om olje, gass, kull, vann og andre energikilder. Her vil du finne det du trenger og mere til, og du kan plukke ut akkurat det du vil ha.
(http://www.miljolare.no/tema/energi/sporsmal/?q=9,10,1)
Hvis du ikke finner alt du lurer på, håper jeg du kan sende oss et nytt spørsmål om det du ikke finner. OK?
Lykke til!
Med vennlig hilsen ØisteinSvartjenesten enova (12.12.2005)
beskriv kull
Hvordan dannes kull og hva vi må gjøre med råolje før den kan brukes til ulike formål??
A. (09.12.2005)
Svar:
1. For flere hundre millioner år siden ble rester etter døde planter og dyr fra urtiden utsatt for et enormt trykk uten lufttilførsel og omdannet til kull, olje og gass. Kull er altså dannet av døde trær.
2. Råolje - slik oljen er når den hentes opp av jordskorpa, enten på land eller under vann - må bearbeides videre før vi kan bruke den på en hensiktsmessig måte. Dette gjøres i såkalte oljeraffinerier. Oppgaven til raffineriene er kort fortalt å "sortere" råoljen i forskjellige bestanddeler, eller destillere råoljen, som det også kalles.
Blant de mest tynnflytende bestanddelene finner vi bensin og diesel. Parafin og fyringsolje kjenner de fleste også godt til, og er litt "tykkere" igjen. Asfalt er blant de aller mest tyktflytende delene av råoljen - og brukes ganske riktig til: Asfalt! (Man blander en del stein inn for å få det veidekket vi ser rundt oss over alt)
Hilsen Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (12.12.2005)
Hallo på deg som er så snill og kan svare på den spørsmål. Hjelp!!! Please meg med prosjekten min
HVA ER OLJE OG GASS?
HVA BRUKES OLJE OG GASS?
HVA ER HISTOREN OM OM OLJE OG GASS?
HVORDAN SER OLJE OG GASS UT?
R. (09.12.2005)
Svar:
Hei!
Olje og gass kalles fossile brensler og dannes etter alger, plankton, planter og dyr som levde i havet. Gjennom millioner av år er det organiske materialet begravd dypere og dypere i jordskorpa, og påvirket av temperatur og trykk blir det gradvis omdannet til olje og gass. Prosessen pågår hele tiden, men i dag høster vi av lageret mye raskere enn det dannes nytt. Derfor kalles fossile brensler for "ikke fornybare energikilder".
Gass er usynlig mens fargen på olje kan variere fra svart til gyldenbrun, og råoljen kan være fra seigtflytende til lettflytende.
Fossile brensler kan brukes i forbrenningsmotorer eller som varmekilde til varmekraftverk som produserer varme og/eller elektrisitet. I dag regnes de blant de største miljøsynderne, da forbrenning fører til utslipp av forurensende gasser, bl.a. karbondioksid som bidrar til økt drivhuseffekt.
Torben SøraasSvartjenesten enova (12.12.2005)
Olje og gass
Jeg vil gjerne vite alt om Olje og gass.
Hva er Olje og og gass og hvordan funger de og hvordan ser olje og gass?
M. (09.12.2005)
Svar:
Hei!
Olje og gass kalles fossile brensler og dannes etter alger, plankton, planter og dyr som levde i havet. Gjennom millioner av år er det organiske materialet begravd dypere og dypere i jordskorpa, og påvirket av temperatur og trykk blir det gradvis omdannet til olje og gass. Prosessen pågår hele tiden, men i dag høster vi av lageret mye raskere enn det dannes nytt. Derfor kalles fossile brensler for "ikke fornybare energikilder".
Gass er usynlig mens fargen på olje kan variere fra svart til gyldenbrun, og råoljen kan være fra seigtflytende til lettflytende.
Fossile brensler kan brukes i forbrenningsmotorer eller som varmekilde til varmekraftverk som produserer varme og/eller elektrisitet. I dag regnes de blant de største miljøsynderne, da forbrenning fører til utslipp av forurensende gasser, bl.a. karbondioksid som bidrar til økt drivhuseffekt.
Torben SøraasSvartjenesten enova (12.12.2005)
kull igjen=)
bruker man mye kull i norge?
hvorfor bruker man ikke mere kull i hverdagen?
bruker kineserne mest/mye kull?? hvorfor bruker ikke norge like mye??
M. (09.12.2005)
Svar:
Norge får det meste av elektrisk energi fra vannkraft. Vi er så heldige å ha mange elver med fosser som lett kan benyttes til å lage elektrisk energi.
Land med store kullreserver er Kina, Australia, India, Tyskland og Sør-Afrika. Kina er i dag verdens største kullprodusent.
Kull brukes til å produsere varme og strøm.
Olje, gass og kull er eksempler på ikke- fornybare energiressurser. Dette er en klar ulempe og betyr at disse vil ta slutt en dag. En av fordelene til kull er at det inneholder mye energi (ca. dobbelt så mye energi som ved).
Det meste av jordens kull kommer fra trær som ble begravd over 300 millioner år siden, i karbontiden, da det meste av landjorden var dekket av myrlendt skog.
Her kan dere lese mer om kull:
http://www.snsk.no/internet/
http://www.zero.no/fornybar/200412161406
Ha ei finfin helg :o)
Mvh Line C. Larsen
EnergirådgiverSvartjenesten enova (09.12.2005)
Olje
hvordan får vi energi fra olje? på hvilken måte er det dette skjer? hva er det som skjer når energien dannes?
L. (09.12.2005)
Svar:
Hei Linda.
Oljen brukes først og fremt som energibærer og til produksjon av elektrisk energi i oljefyrte kraftverk. I tillegg til å være energiressurs brukes oljen som basis i produksjon av en rekke stoffer, som plast, nylon og en rekke andre kunststoffer til tekstilindustrien, syntetisk gummi og til framstilling av maling, for bare å nevne noe.
Forbrenningen av oljen fører til klimautslipp i form av bl.a. drivhusgassen CO2, som fører til økt global oppvarming. Oppvarming av havene gir økt energi til uvær som vi har sett en del av. Mer vann fordamper til atmosfæren, som igjen fører til økte nedbørsmenger mange steder. Andre steder vil klimaendringene føre til utbredelse av ørkenstrøk.
Øvrige utslipp er bl.a. nitrogenoksider (NOx) og svovel som kan føre til forsuring lokalt.
Klimagassutslippene øker fortsatt, men har flatet ut i flere land de siste årene. P.g.a. høyere priser har flere i Norge etter hvert begynt å gå over til andre energibærere. Du finner mye interessant om emnet på http://www.miljostatus.no/templates/themepage.aspx?id=2129#C
Selve boringen etter olje og produksjonen medfører også utslipp i form av bl.a. olje, kjemikalier, mineraler og gassavbrenning med store CO2-utslipp.
Håper dette hjelper deg videre!
Mvh Line C. Larsen
EnergirådgiverSvartjenesten enova (09.12.2005)
Fossile brennstoffer
hei! jeg har et proskjekt på skolen eom fossile brennstoffer.
Det jeg lurer på er; Hva slags virkning har den økende bruken av fossile brennstoffer?
vær så snill og svar meg! fordi jeg trenger hjelp fra en ekspert:)
K. (09.12.2005)
Svar:
Hei Kristine!
Fossiltbrensel er naturgass, olje, oljeskifer, tjæresand, torv, brunkull og steinkull som finnes naturlig i undergrunnen og er dannet i tidligere tider. Den totale mengde fossile brennstoff i dagens kjente forekomster er ca. 700 milliarder tonn (målt som karbon). Energien i fossilt brennstoff er tidligere tiders solenergi, først sanket av grønne planter ved fotosyntesen og siden lagret i ulike organiske stoffer, omdannet og konsentrert.
Fossile brennstoff regnes som ikke-fornybar energi fordi vi bruker ressursene mye raskere enn det tar for naturen å bygge opp nye reserver.
Det første funnet av olje utenfor Norskekysten ble gjort i 1967. Råolje er i dag den viktigste energikilden i verden. Med dagens utvinningstempo er det sannsynlig at verdens lagre av olje og gass er tomme innen hundre år.
Når det gjelder kull, er reservene fremdeles store. Forbrenning av kull er den vanligste formen for elektrisitetsproduksjon i verden, med en andel på ca. 40 %. USA, Kina, India og Tyskland er de land i verden som har størst elektrisitetsproduksjon basert på kull. Danmark har tidligere hatt en stor andel kullkraft, men danskene legger nå om til mer miljøvennlig energiproduksjon.
Utslipp av CO2 fra fossil energi er hovedårsak til den økte drivhuseffekten. Forbrenning av nitrogen og svovel i kull og olje fører også til sur nedbør. Naturgass er det eneste fossile brennstoffet som ikke gir sur nedbør, fordi det ikke inneholder nitrogen og svovel.
Kull forurenser mest av de fossile energikildene
Ha ei strålende helg :o)
Mvh
Line C. Larsen
RådgiverSvartjenesten enova (09.12.2005)