Spør en energirådgiver!

Hei Ida!

Stoff om hvordan oljeutvinning foregår, beregnet for skoleelever finner du på http://www.daria.no/skole/?tekst=1231.

Skadevirkningene ved oljeutvinning er mye omdiskutert. Det har til alle tider vært lekkasjer av olje fra naturlige reservoarer under havbotnen, uten at det har ført til store skader. Grunnen er at det fins former for bakterier som bryter ned oljen til uskadelige stoffer.

Det er først og fremst faren for oljeutslipp i store mengder som skaper bekymring. Driver oljen mot kysten i store flak, kan den utrette stor skade på bl.a. sjøfuglbestanden. Ukontrollerte utslipp av kjemikalier i forbindelse med oljeutvinningen kan også være til skade for miljøet. Risikoen øker jo mer denne virksomheten brer seg. Det er først og fremst fare for skader på arveanlegg som kan føre til misdannelser og lav produksjon av viktige arter i havet.

Svartjenesten enova (16.11.2006)

Du finner mye stoff på nettsidene http://www.enova.no/?pageid=763 og http://www.energifakta.no/.

På siste nettsted må du velge Energisystemet, deretter Ressurser og fossile i menylista til venstre på sida.

Du kan også skrive ordet kull i søkeboksen på denne nettsida.

Svartjenesten enova (16.11.2006)

Hei Siri
"Flyktige væsker" er væsker som svært lett fordamper.

Siden vi bare er energirådgivere, vet vi ikke spesiselt mye om dette temaet. Du kan derfor spørre lærerne dine eller andre voksne i tillegg, for å være sikker.
Vi kan ellers anbefale at du slår opp i leksikon eller "leksikon på nett", slik som www.wikipedia.no .


mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (16.11.2006)

Hei
Det er ingen som med sikkerhet kan svare på dette spørsmålet - fordi vi ikke har prøvd dette og sett etter ennå. Derimot er den globale oppvarmingen godt igang, så muligens vil vi finne ut av det snart...

Forskerne frykter imidlertid at global oppvarming med nedsmelting av polisen og innlandsisen på Grønland, vil føre til at Golfstrømmen stopper opp.

Alaska er et iskaldt område i Nord-Amerika, der den varme Golfstrømmen ikke når. Likevel ligger omtrent alt av landområder i Alaska sør for polarsirkelen, i motsetning til her i Norge. (Prøv selv å følge breddegrad-sirklene på en globus eller i ei kartbok)

Det er alstå Golfstrømmen som gjør at vi har et levelig klima hos i Norge. Den varme havstrømmen gjør også at fisken trives så godt i våre havormåder, slik at vi har hatt et rikholdig matforråd utenfor stuedøra så lenge det har vært folk her.

Når havstrømmen først er stoppet opp, vil det kunne bli starten på ei ny istid, der isen ligger kilometertykk over landet.

For oss, som for resten av kloden - er det alstå svært viktig at vi fåt kontroll på den globale oppvarmingen og får stoppet denne opp. Kanskje har vi ennå tid til å gjøre noe med den.

Om vi skal lykkes avhenger først og fremst av at vi alle gjør noe med forbruksvanene våre og reduserer energibruken vår.

Vi ønsker deg og din generasjon lykke til med "bergingsaksjonen"!


Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (16.11.2006)

Hei Silje.
Elektrisitet er et fysisk fenomen som har eksistert til alle tider. Også i steinalderen!
Det som er nytt med elektrisiteten de siste par hundre år til forskjell fra alle de andre "aldrene", er at først i denne perioden har vi lært oss å bruke elektrisiteten til noe praktisk. (Nå kan vi knapt nok tenke oss å ha et samfunn uten elektrisitet.)

Også i steinalderen kunne du gni på rav med katteskinn og oppdage at den tiltrakk seg lette partikler eller en tynn vannstråle, men jeg er ikke sikker på om noen prøvde..
Men alle steinaledermennesker hadde nok sett elektrisiteten - i form av lyn på himmelen eller kanskje til og med lyn som slo ned.


Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (16.11.2006)

Hei!
Sukker, propangass, alkohol, plast og soda (natriumkarbonat Na2CO3) inneholder alle karbon.
Koksalt (NaCl) gjør ikke det.


Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (16.11.2006)

Hei!

Soloverflaten har en temperatur på om lag 6000 grader C. Resten overlater jeg til noen nettsider. Den beste er kanskje http://www.astro.uio.no/ita/nyheter/solbolge_0103/solbolge_0103.html

Her kan du gå videre til andre kilder om du er interessert, eller kanskje kontakte den kjente astronomen Knut Jørgen Røed Ødegaard, som du kjenner fra TV.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (15.11.2006)

Hei!

Sola gir omtrent all den energien vi har behov for på jorda. Noe energi kan vi hente fra jordas indre, men der er i dag forsvinnende lite sammenliknet med den vi mottar fra sola hver dag. Uten solenergien ville livet raskt forgå p.g.a. kulde.

Solenergien og sollyset er grunnlaget for plantelivet, og uten planter ville jorda vært uten annet høytstående liv. Når sola har sagt sitt om noen milliarder år, er det også slutt på livet her, om ikke før.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (15.11.2006)

Hei Geir!

De største oljereservene i verden ligger alle i Midtøsten (Saudi-Arabia, Irak, Kuwait, Iran og Emiratene). Store reserver finner vi også i Russland, Venezuela, Mexico, USA og Libya. Norge har også betydelige oljeressurser, men likevel bare om lag 1% av verdens totale ressurser.

Mer enn halvparten av gassreservene som finnes i verden, befinner seg i Russland, Iran og Qatar. Norge har også store reserver, men bare 1,4% av verdensreservene er påvist (2005).

De største kullforekomstene finnes i Russland, USA og Kina.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (15.11.2006)

Hei Kari!

Jeg vil begynne med det siste spørsmålet.

Global oppvarming, eller drivhuseffekten, kan ha mange årsaker. Det har alltid vært store svingninger i temperaturen på jorda, men disse endringene har tatt lang tid. Oppvarminga vi er vitne til i dag går mye raskere, og flere tusen eksperter i FN sitt klimapanel er enige om vi nå har å gjøre med en menneskeskapt oppvarming.

Brenning av fossile brensler, som kull, olje (mest bensin og diesel) og gass er hovedårsaken. Det slippes nemlig ut en mengde såkalte drivhusgasser, og disse gassene har lignende virkning som glasset i drivhuset. Varmen slippes ikke så lett ut, men stenges inne.

Oppvarmingen fører til at vi får kraftigere uvær mange steder på jorda. Noen steder blir tørrere, mens andre får mer og kraftigere nedbør. Det verste er likevel at isbreene smelter raskere enn de legger på seg om vinteren. Dersom isen på sydpolen smelter, og Grønlandsisen og andre isbreer med, vil havet stige ca 70 meter.

Hittil har de fleste breene i verden allerede hatt en merkbar avsmelting, og det har medført at havnivået har steget mellom 10 og 25 cm de siste hundre årene. I verste fall kan havet stige mye mer de neste hundre årene, opp til en meter.

Ved å redusere bruken av fossile brensler kraftig, som kull, olje og gass, kan en bremse denne smeltingen.

Nederland, Maldivene, Bangladesh og andre svært lavtliggende landområder vil til dels oversvømmes. I Nederland må en bygge på dikene for å holde havet unna.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (14.11.2006)