Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 1 779 til 1 788 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
atom
hvordan blir det utviklet strøm fra atomkraftverk? Hvorfor har vi ikke atomkraftverk i Norge?
N.N (17.11.2006)
Svar:
Hei!
I et kjernekraftverk (atomkraftverk) produserer uranet varme ved at urankjernene spaltes i en reaktor. I denne prosessen utvikles det svært mye varme. Varmen brukes til å koke vann som utvikler vanndamp under høyt trykk som driver en dampturbin. Dampturbinen driver så en generator (dynamo) som omdanner energien til elektrisk energi, eller strøm.
Om du har prøvd å sykle med en sykkeldynamo koblet til et av hjulene, omdannes energi til strøm på samme måte som det lages strøm i en generator i et kraftverk.
Hadde kjernekraftverkene vært helt sikre mot uhell som fører til radioaktive utslipp, og det ikke hadde vært noen problemer med å lagre det radioaktive avfallet på en trygg måte, hadde vi nok hatt slike i Norge også, men hittil har vi hatt god tilgang på elektrisitet i form av vannkraft.
Se mer om dette på http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/System/Kjernekraft.htm
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (17.11.2006)
hvor ligger kjernekraftverkene?
kan dere nevne noen land der det ligger kjernekraftverk?
P. (17.11.2006)
Svar:
Hei!
En rekke land har kjernekraftverk. Nærmeste land er Sverige, der de produserer ca 65 TWh fra de 10 anleggene. Til sammenlikning produserer norske vannkraftver ca 120 TWh årlig.
Rangert etter produksjon (2003)ligger USA på topp med ca 30% av verdensproduksjonen på over 2600 TWh, dernest Frankrike, Japan, Tyskland,Russland, Korea, Storbritannia, Ukraina, Kanada og Sverige.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (17.11.2006)
bakkeozon
bakkeozon?
T.B.R. (16.10.2006)
Svar:
Hei Thomas!
Vi kan ikke så mye om dette emnet, men du finner en grei ppt-forelesning om emnet ved å klikke deg inn på http://www.vest-telemark.vgs.no/globe/Kursdalen2002/o3%20GLOBE%20020502%20ver2.pptSvartjenesten enova (16.11.2006)
lys pære
hvor varmt er det i en lyspære
L. (16.11.2006)
Svar:
Hei Lasse !
Inne ved glødetråden i en glødelampe kan det være rundt 3000 grader Celsius.Svartjenesten enova (16.11.2006)
Kull, olje og gass
Hallo :)
Jeg lurer på hvordan kull, olje og gass blir til! For når jeg søker på forskjellige sider, kommer det forskjellige svar! Hjelp meg, please!
Marita
M. (16.11.2006)
Svar:
Hei Marita !
Du finner svar på spørsmålene ved å gå inn på nettstedene http://www.enova.no/?pageid=763, der du velger tema. Nettsiden http://www.energifakta.no er også å anbefale.Svartjenesten enova (16.11.2006)
Havnivået stiger
Vist alle breane vi verden smelter, kor mykje vil havet stige da?
I. (16.11.2006)
Svar:
Hei Ida !
Antydninger fra forskerne sier at da kan havnivået stige opp mot 70 meter
mvh RenoSvartjenesten enova (16.11.2006)
Drivhusefekt
Hva er drivhusefekt?
H. (16.11.2006)
Svar:
Hei !
Drivhuseffekten fører til en økning av temperaturen på jorda, og kan sammenlignes med effekten som oppstår når sola varmer opp et drivhus. Varmen fra solstrålene slipper inn gjennom glasset, mens den usynlige varmestrålingen inne i drivhuset blir kraftig bremset av det samme glasset. En del av årsakene til temperaturøkningen er utslipp av de såkalte klimagassene, spesielt karbondioksid (CO2), metan og noen andre gasser, som har en lignende effekt som glassveggene i drivhuset. CO2-utslippene skjer først og fremst ved forbrenning av fossile brensler, som kull, oljeprodukter og gass.
Temperaturøkningen vil, om den fortsetter, føre til økt smelting av isbreene på Grønland og Sydpolen, og havet, som tar i mot alt smeltevatnet, vil stige. Lavtliggende områder vil etter hvert bli oversvømt og ubeboelige. I tillegg vil økt varme i hav og atmosfære gi mer energi til uværene, med kraftigere stormer og sykloner som resultat. Slik sett vil mange utsette seg for skader. Kraftigere nedbør fører også til oversvømmelser som kan føre til omfattende skader.
mvh RenoSvartjenesten enova (16.11.2006)
Oljeutvinning
Hvordan foregår en oljeutvinning og hvilke miljøproblemer kan oppstå i forbindelse med oljeutvinning?
I. (16.11.2006)
Svar:
Hei Ida!
Stoff om hvordan oljeutvinning foregår, beregnet for skoleelever finner du på http://www.daria.no/skole/?tekst=1231.
Skadevirkningene ved oljeutvinning er mye omdiskutert. Det har til alle tider vært lekkasjer av olje fra naturlige reservoarer under havbotnen, uten at det har ført til store skader. Grunnen er at det fins former for bakterier som bryter ned oljen til uskadelige stoffer.
Det er først og fremst faren for oljeutslipp i store mengder som skaper bekymring. Driver oljen mot kysten i store flak, kan den utrette stor skade på bl.a. sjøfuglbestanden. Ukontrollerte utslipp av kjemikalier i forbindelse med oljeutvinningen kan også være til skade for miljøet. Risikoen øker jo mer denne virksomheten brer seg. Det er først og fremst fare for skader på arveanlegg som kan føre til misdannelser og lav produksjon av viktige arter i havet.Svartjenesten enova (16.11.2006)
Kull
Hei!
Jeg lurer på hva kull brukes til i hverdagen?
På forhånd takk!
E. (16.11.2006)
Svar:
Du finner mye stoff på nettsidene http://www.enova.no/?pageid=763 og http://www.energifakta.no/.
På siste nettsted må du velge Energisystemet, deretter Ressurser og fossile i menylista til venstre på sida.
Du kan også skrive ordet kull i søkeboksen på denne nettsida.Svartjenesten enova (16.11.2006)
Flyktige væsker
Hva er flyktige væsker?
S.B. (08.11.2006)
Svar:
Hei Siri
"Flyktige væsker" er væsker som svært lett fordamper.
Siden vi bare er energirådgivere, vet vi ikke spesiselt mye om dette temaet. Du kan derfor spørre lærerne dine eller andre voksne i tillegg, for å være sikker.
Vi kan ellers anbefale at du slår opp i leksikon eller "leksikon på nett", slik som www.wikipedia.no .
mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (16.11.2006)