Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 1 769 til 1 778 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
kraftverk
Hva er problemet med atomkraftverk?
N.N (22.11.2006)
Svar:
Hei !
Atomkraftverkene er ikke helt sikre mot uhell som fører til radioaktive utslipp. Dessuten er det problemer med å lagre det radioaktive avfallet på en trygg måte.
Se mer om dette på: http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/System/Kjernekraft.htm
Hilsen Torben SøraasSvartjenesten enova (23.11.2006)
12v vannkraft
Finnes det noen modelltegninger for vannkraftverk for hyttestrøm?Altså et lite vannverk som kan lade bilbatterier? Vi har en skogseiendom med mye småbekker som kan utnyttes.
J. (21.11.2006)
Svar:
Det finnes produkter å få kjøpt i markedet, ialle fall.
På samlesiden www.sparenergi.no / Hytte/fritid finner du en rekke norske, svenske og danske leverandører på området "hyttestrøm".
Se f.eks. www.solvind.no, www.sunwind.no og www.microhydropower.com/
Lykke til!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (21.11.2006)
ikke-fornybare energikilder
Ønsker å få info om ikke-fornybare kilder
N.N (21.11.2006)
Svar:
Hallo på Skåredalen skole!
Info om ikke-fornybare energikilder kan du bl.a. finne
- ved å søke på denne siden f.eks. med søkeord olje, gass, kull, atomkraft
- På www.energiveven.no sitt leksikon,
under "Fossil energi:
http://www.energiveven.no/leksikon/article.asp?Data_ID_Article=248&Data_ID_Channel=2
(Følg lenke videre fra denne siden! http://www.energiveven.no/olje.html)
- På www.energiveven.no sitt leksikon,
under "Energikilder:
http://www.energiveven.no/leksikon/article.asp?Data_ID_Article=241&Data_ID_Channel=2
(Lenke videre: http://fuv.hivolda.no/prosjekt/oddarnehemmingstad/index.html)
Da skulle dere ha litt å lese på for en stund.
Lykke til!
Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (21.11.2006)
fokuserende solfangere
heihei. hva er fokuserende solfangere?
grr
L.I. (21.11.2006)
Svar:
Hei Lise!
Du har kanskje prøvd å samle solstrålene med en linse (forstørrelsesglass) til ett punkt på et papir. Da begynner det kanskje å brenne, eller bli svidd i fokuspunktet, dvs. der strålene samles. Energien fa et større område blir fokusert på et leite område.
Det er samme prinsippet en benytter seg av i en fokuserende solfanger. I stedet for en linse bruker man en reflektor i form av en halv sylinder eller et trau som er stilt i en øst-vest-retning. I brennpunktsavstand monterer en så det væskeførende røret som er svart og fanger opp en langt mer konsentrert solvarme enn innretninger uten reflektor. Dette så lenge det ikke er overskyet.
Det er også andre løsninger basert på speil for å samle sollyset, men prisippet er det samme.
Se tegning på http://www.fys.uio.no/studier/kurs/fys3320/ebok/ch3/ch3/node19.html
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (21.11.2006)
Energi i Steinalderen!
Hei, jeg lurer på hvilke energikilder di brukte i steinalderen? Hvor du fikk energien fra? Og diverse fra enegrien i steinalderen?
S. (20.11.2006)
Svar:
Hei Silje!
Menneskenes energitilfang til ulike formål i steinalderen var begrenset, og kan deles i noen få punkter:
1. Energi til åpen varme var hovedsaklig bioenergi (fra skog, lyng, gress m.m.).
2. Manuell energi til ulike arbeidsoppgaver, jakting og andre gjøremål. Her henter en energien i maten en spiser.
3. All energien har sin opprinnelige kilde i sola. Direkte i form av lys og varme, og indirekte gjennom fotosyntesen som bygger opp nye planter, og der noen arter er mat for mennesker og dyr.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (21.11.2006)
solcellepanel
Hvordan virker et solcellepanel? kan dere svare utfyllende?
C. (19.11.2006)
Svar:
Hei Cristoffer!
Solcellepanelet er bygd opp av det vi kaller halvledere. Når lysbølger treffer en halvleder, hamrer de løs elektroner fra molekylene i halvlederen. Da blir det skapt spenning. Elektronene kan bare kan bevege seg i én retning og går til minuspolen i den strømkretsen som er koplet til solcellen. Minuspolen består av et stoff som har underskudd på elektroner. Men stoffet blir ikke fylt opp av de elektronene det mottar. Fra mottakerstoffet hopper det elektroner over til halvlederen hele tiden fordi dette stoffet er koplet til halvlederen. Dermed har vi en sluttet strømkrets. Solceller leverer likestrøm.
Kilde: http://kosmos.cappelen.no/mer_om/solcellepanelet.html
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (20.11.2006)
Havnivået
Viser til spørsmål ang. hvor høyt havnivået vil stige dersom all isen på kloden smelter. Svaret fra Miljolaere.no var (utrolige) 70 m. Dette er tall man opererte med på 70-tallet hvor antall kubikkmeter is ble konvertert til antall kubikkmeter vann. Siden man i ettertid har erkjent at dersom isen eks. på nordpolen smelter, vil dette ikke influere på havnivået over hodet (siden isen allerede fortrenger den gitte vannmengden). Hvilke forskningsresultater ligger til grunn for den formidable havnivåstigningen som oppgis i svaret?
J. (18.11.2006)
Svar:
Hei Jan!
Dette med at smelting av isen på Norpolen ikke vil medføre havstigning har en vel alltid vært klar over, og er ikke noen ny erkjennelse.
Nivået på stigningen får en ved å regne ut volumet av samtlige breer på land omgjort til vann og fordelt utover havet. I dette regnestykket kommer i tillegg temperaturstigningen i verdenshavene, som forårsaker at vannet trenger mer plass.
Grønlandsisen alene inneholder nok vann til å heve nivået i verdenshavene med sju meter.
Noe annet er det at en total avsmeltning vil ta tusener av år, om den i det hele tatt kommer til å skje.
FN's klimapanel leverer de fleste grunnlagene for de ulike beregningene, men som ellers i forskerverdenen er det også en del motforestillinger som skaper usikkerhet. F.eks. hvordan vil en økt opphopning av vanndamp i atmosfæren påvirke havnivået, og vil økte skymengder føre til økt oppvarming, eller til det motsatte i og med økt tilbakestråling av solvarmen?
Det fins mye om disse temaene på nettet. Se f.eks.
http://www.fn.no/temasider/klima/planeten_satt_paa_proeve og http://www.information.dk/InfWebsite/FremvisningPHP/Common/Information.php?pShow=TryktAvis%2FTAvVis.php&pTAvVis=202586.
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (20.11.2006)
Hei=)
hvilken sammenheng har sur nedbør med naturvitenskaplige fremskritt? håper på raskt svar...=)
N.N (17.11.2006)
Svar:
Hei!
Naturvitenskapelige fremskritt har ført med seg at vi har tatt i bruk fossile brensler som bl.a. kull og olje. Disse inneholder svovel og nitrogenoksider som frigis ved forbrenning og er slik hovedårsak til sur nedbør.
Et annet eksempel på fremskrittet konsekvenser: Smelting av kobberholdig svovelkis for å vinne ut kobber forårsaker store utslipp av svoveldioksid. I blanding med vanndamp utvikles etter hvert svovelsyre som gir sur nedbør.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (20.11.2006)
om havet stig
kva vil skje om havet stige ca 70 meter?
helsing ein som må ha svar!
A.M.J. (17.11.2006)
Svar:
Hei Anna Martine!
Om havet stiger 70 meter, og det forutsetter at sydpolisen og alle de andre isbreene i verden smelter, vil svært store landområder bli lagt under vann. Ta fram atlaset, så ser du hvor de mest utsatte områdene ligger.
Vi håper dette aldri vil skje, men selv en stigning på bare en meter vil føre til at en masse lavtliggende øyer i Stillehavet, det Indiske hav og andre steder vil oversvømmes. Store deler av lavtliggende landområder ved kysten vil også oversvømmes, og folk i store mengder blir flyktninger.
Dett kan skje i løpet av en ca 100 års tid dersom ikke den globale oppvarmingen stanser opp eller bremses.
I beste fall får vi bare en liten stigning av havnivået.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (20.11.2006)
global oppvarming?
kva vil sje med dyrelivet om det vert 2 geader varmare?
A.M.J. (17.11.2006)
Svar:
Hei Anna Martine!
I kalde områder vil dyrearter fra varme strøk komme til, samtidig som polare dyr vil få problemer, som f.eks. isbjørnen.
Dette er ellers et spørsmål som du vil få bedre svar ved å gå til biologer og naturfaglærere. Vi er bedre på rådgivning om energi og energibruk.
Du kan også se litt på http://www.ntnu.no/vmuseet/formidling/utstilling/vitemer/klima.pdf.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (20.11.2006)