Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 2 315 til 2 324 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Hvordan energi overføres?
Hvordan over føres energi fra ett ledd eil et annet i en energikjede?:-)
N.N (15.12.2005)
Svar:
Hei!
Det er i grunn ganske mange måter energi kan omformes fra ett ledd til et annet, og det er litt av det som gjør energi så spennende!
I fra dagliglivet vet du at energien i maten du spiser omdannes til f.eks. varme i kroppen din. I tillegg frakter blodet ditt med seg energi og oksygen rundt til alle cellen i kroppen din slik at disse kan gjøre jobben sin - og til og med danne nye celler slik at du vokser!
Når du skal på skolen, bruker du noe av denne energien til å sette deg selv i begelse - og bevegelsesenergi er en energiform i seg selv. Kanskje blir du fraktet til skolen av en buss eller bil, og da er det energien fra bensinen som motoren forvandler til bevegelsesenergi.
Bensinen er i sin tur laget av planter som fanget solenergi for millioner av år siden, av dyr som levde av plantene - eller av dyr som levde av dyr som levde av plantene...
Plantene måtte aller først omforme solenergien til sukkerstoff, som planten bygger cellene sine av. Men før dette måtte solenergien lages. Og solenergien oppstår når hydrogenatomer smelter sammen - og frigir atomenergi (kjerneenergi). Solen kan faktisk kalles et stort kjernekraftverk!
Hydrogen er et grunnstoff i naturen, og når to atomer smelter sammen til ett nytt atom (Helium), har vi en kjernefysisk prosess som kalles "fusjon". Selv om vi har fått et nytt stoff, ble det borte bitte litt stoff underveis. Istedet slippes et løs svært mye energi. I en kjernefysisk prosess er det faktisk selve stoffet (massen) som forvandles til energi. Dette er en av de viktigste sammenhengene Einstein oppdaget. ( E = mc2 )
(Kjernekraftverk på jorda bruker fisjon, eller spalting av atomer. Men akkurat som for fusjon, blir noe av massen vekk og oppstår i stedet som energi)
Strålingsenergien fra sola stråler altså i alle retninger ut i verdensrommet, og noe av denne klarer plantene å fange og omdanne til energi gjennom fotosyntesen. Andre deler av solenergien som treffer Jorda, omdannes til varme. Det kan vi huske fra i sommer, og denne varmen har vi ofte bruk for. Andre ganger må vi bruke energi for å bli kvitt varmen.
Der sola skinner, blir det varmt - og der den ikke skinner blir det kaldt. Disse temperaturforskjellene gjør at lufta settes i bevegelse, og er det som driver hele vær- og vindsystemet på jorda. Vi vet at bevegelsesenergien i vinden ble fanget av store seil før i verden, og at kraften ble overført gjennom mastene og til selve seilskuta - slik at denne fikk bevegelsesenergi. I dag er det kanskje mer vanlig at vindens bevegelsesenergi lager rotasjonsenergi i vindmøller - som deretter går veien rundt magnetisk energi til elektrisk energi.
En del av vær- og vindystemet som sola driver, kommer ofte ned i hodet på oss som regn og snø. Siden noe av nedbøren ramler ned på fjellet, har den liksom ikke "ramlet helt ned" ennå. Da sier vi at vannet har en stillingsenergi. Denne stillingsenergien har vi lært oss å omforme til bevegelsesenergi i kraftturbiner, og deretter til elektrisk energi i generatorer (også her ved hjelp av magnetsik energi). Spesielt har vi i Norge vært ivrige med akkurat denne energikjeden. Andre land må mye oftere ty til steingammel energi fra olje og kull. Dette gjør at vi får CO2 tilbake til atmosfæren som Jorda pakket vekk for mange millioner år siden.
Når vi først har elektrisk energi tilgjengelig, er det enkelt for deg å skru på lyset når du kommer til klasserommet. Da forvandles litt av energien til lys igjen - og det var vel slik den startet ut fra sola?
(Lys er elektromagnetisk stråling, og det er elektromagnetisk stråling som kommer fra sola).
I ei vanlig glødelampe (lyspære) er det bare et par prosent som blir til lys. Resten blir til varme, og varme har det med å "stråle vekk" til syvende og sist, slik at vi ikke vet hvor den er. (Men den er der likevel!)
Derfor er det en gammel lov i fysikken som sier at
"Energi kan hverken oppstå av ingenting eller forsvinne. Energi kan bare omformes fra en form til en annen"
Og det er derfor du lærer om energikjeder!
- Så får du bare spørre oss på nytt hvis dette var for lite eller for mye, for lett, for vanskelig - eller om du lurer på ny ting :-)
Med føjulshilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (16.12.2005)
lage olje?
Hvorfor bygger vi ikke ut olje på land. Det skulle jo i teorien gå ann da? Først komposterer man døde dyr og planter, så lager man en sedimtær bergfjell... OG presser alt sammen veldig hardt?
Det hadde jo sikkert gått an hvis man forsker litt på det..
Men det blir jo ikke store mengder med olje da.. Men hvorfor satser man ikke litt på det for det da? alt kan jo hjelpe..
H.A. (16.12.2005)
Svar:
Hei Herman.
Utslipp til luft og vann og risiko for ulykker i oljeindustrien tilsier at klarere grenser for petroleumsvirksomheten er nødvendig. Å gjenvinne kontroll over klimagassutslippene fra oljesektoren og ivareta de verdifulle naturressursene i havområdene våre vil kreve målrettet arbeid for å redusere tempoet i oljeutvinningen. For å oppnå dette må myndighetene få mulighet til å innføre permanente begrensninger på industriens tilgang til areal.
Les mer her: http://www.nu.no/energi/olje/fakta/83c43c0116a9c9512993e71beb55caba.html
Ha ei fin helg!
Mvh Line C. Larsen
EnergirådgiverSvartjenesten enova (16.12.2005)
bruker man energi tilø alt man gjør?
har du fakta til "man bruker energi til alt man gjør?"
B. (15.12.2005)
Svar:
Hei Bernt.
Vet ikke helt om jeg forstod spørsmålet, men jeg prøver meg p ået svar:o)
Energi kan defineres som evnen til å utføre arbeid. Energi måles i Joule (1 watt i 1 sekund) eller i kWh kilowattimer. 1 kWh = 3600 kJ.
Når vi utnytter en energikilde, overfører vi energien fra en form til en annen. Når vi brenner ved i peisen overfører vi kjemisk energi, som er lagret solenergi, til varmeenergi.
Et viktig prinsipp med energi er at det til enhver tid finnes like mye av den. Det er umulig å skape energi, og den kan heller ikke forsvinne. Det vi kan gjøre er å omdanne den fra èn form til en annen. Siste ledd i en energikjede er alltid varmeenergi i omgivelsene.
Ulike energityper karakteriseres med et kvalitetsnivå avhengig av i hvilken grad vi kan benytte oss av den gitte energien. Energi med høyt kvalitetsnivå er elektrisk energi, mens varmeenergi har lavt kvalitetsnivå. Det er umulig å overføre all energi fra en type med lavere kvalitet til en med høyere. Det vil derfor alltid være energitap, når man benytter varme til å produsere elektrisk energi.
Ha ei energisk helg!
Hilsen
Line C. Larsen
EnergirådgiverSvartjenesten enova (16.12.2005)
Spørsmål:
Hva skjer når svovel slippes ut i lufta
K. (13.12.2005)
Svar:
Hei!
Når svovel slippes ut i lufta, går det i kompaniskap med oksygen og blir til svoveldioksid. Så blandes det med små vanndråper som fordamper fra vann, elver og fuktig mark. Da går det over til over til svovelsyrling og svovelsyre og gjør at vanndampen blir sur.
Når vanndampen etter hvert danner skyer og blir til store dråper og faller ned som regn, snakker vi om sur nedbør. Du kjenner kanskje til at sur nedbør har skadelige virkninger på plante- og dyreliv.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (15.12.2005)
prosjekt spørsmål?
hvoradan overførest vann til energi? hvor mye vann skal det til for å produsere 1000W
T.A. (12.12.2005)
Svar:
Hei!
Energioverføringen skjer i et vannkraftverk. I vannmagasinet har vannet stillingsenergi, ettersom dette ligger høyere enn kraftstasjonen, der vann i bevegelse treffer en turbin, som igjen settes i bevegelse. Da er stillingsenergien gått over i bevegelsesenergi, som igjen går over i mekanisk energi ved at turbinen går rundt. (Dette er også en form for bevegelsesenergi). Turbinen er driver en dynamo eller generator. Det er her energien blir gjort om til elektrisk energi, eller strøm.
Du kan lese mer om dette på http://vev1.gs.bergen.hl.no/~lro23/vannkraft.html og på
http://it-student.hivolda.no/prosjekt/v01_lokal/919-Alternativ_Fornybar_Energi/vannkraft/
Hvor mye vann skal til for å produsere 1000 W?
Hvis vi tenker oss at produksjonen foregår i et vannkraftverk, vil litt mer enn 10 liter vann som passerer turbinen fra 10 meters fallhøyde teoretisk gi en effekt på 1000 W eller 1 kW. I praksis vil noe av energien går tapt i friksjon og varme, slik at en må øke vannmengden til om lag 12,5 liter for å få ut 1 kW.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (13.12.2005)
Energikraftverk
Hvordan får vi tak i energien (hvordan ser kraftverk ut, hva slags kraftverk har vi)?
M. (12.12.2005)
Svar:
Hei Mariann !
Du finner moe stoff om de ulike energibærterne via linken her http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html
hvor du kan se film om hver enkelt energibærer. Tror dette kan være fint å begynne med for å lære mer om temaet.
I Norge har vi i all hovedsak vannkraftverk hvor vi utnytter energien av vannmasser som driver en turbin.
LYKKE TIL !Svartjenesten enova (13.12.2005)
Energi
olje,gass som fossilt brennstoff i kjemien og i miljøspørsmål. gjør også rede for andre typer av energi kilder.
jeg lurte på om du kunne svare på denne oppgaven for meg den er litt vrien.
håper du kan svare på den fortest mulig..
N.N (12.12.2005)
Svar:
Hei!
Hvis du blar litt på miljolare.no blant alle spørsmål og svar fra 29/11 til 12/12, så handler nesten alle om olje, gass, kull, vann og andre energikilder. Her vil du finne det du trenger og mere til, og du kan plukke ut akkurat det du vil ha.
(http://www.miljolare.no/tema/energi/sporsmal/?q=9,10,1)
Hvis du ikke finner alt du lurer på, håper jeg du kan sende oss et nytt spørsmål om det du ikke finner. OK?
Lykke til!
Med vennlig hilsen ØisteinSvartjenesten enova (12.12.2005)
beskriv kull
Hvordan dannes kull og hva vi må gjøre med råolje før den kan brukes til ulike formål??
A. (09.12.2005)
Svar:
1. For flere hundre millioner år siden ble rester etter døde planter og dyr fra urtiden utsatt for et enormt trykk uten lufttilførsel og omdannet til kull, olje og gass. Kull er altså dannet av døde trær.
2. Råolje - slik oljen er når den hentes opp av jordskorpa, enten på land eller under vann - må bearbeides videre før vi kan bruke den på en hensiktsmessig måte. Dette gjøres i såkalte oljeraffinerier. Oppgaven til raffineriene er kort fortalt å "sortere" råoljen i forskjellige bestanddeler, eller destillere råoljen, som det også kalles.
Blant de mest tynnflytende bestanddelene finner vi bensin og diesel. Parafin og fyringsolje kjenner de fleste også godt til, og er litt "tykkere" igjen. Asfalt er blant de aller mest tyktflytende delene av råoljen - og brukes ganske riktig til: Asfalt! (Man blander en del stein inn for å få det veidekket vi ser rundt oss over alt)
Hilsen Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (12.12.2005)
Hallo på deg som er så snill og kan svare på den spørsmål. Hjelp!!! Please meg med prosjekten min
HVA ER OLJE OG GASS?
HVA BRUKES OLJE OG GASS?
HVA ER HISTOREN OM OM OLJE OG GASS?
HVORDAN SER OLJE OG GASS UT?
R. (09.12.2005)
Svar:
Hei!
Olje og gass kalles fossile brensler og dannes etter alger, plankton, planter og dyr som levde i havet. Gjennom millioner av år er det organiske materialet begravd dypere og dypere i jordskorpa, og påvirket av temperatur og trykk blir det gradvis omdannet til olje og gass. Prosessen pågår hele tiden, men i dag høster vi av lageret mye raskere enn det dannes nytt. Derfor kalles fossile brensler for "ikke fornybare energikilder".
Gass er usynlig mens fargen på olje kan variere fra svart til gyldenbrun, og råoljen kan være fra seigtflytende til lettflytende.
Fossile brensler kan brukes i forbrenningsmotorer eller som varmekilde til varmekraftverk som produserer varme og/eller elektrisitet. I dag regnes de blant de største miljøsynderne, da forbrenning fører til utslipp av forurensende gasser, bl.a. karbondioksid som bidrar til økt drivhuseffekt.
Torben SøraasSvartjenesten enova (12.12.2005)
Olje og gass
Jeg vil gjerne vite alt om Olje og gass.
Hva er Olje og og gass og hvordan funger de og hvordan ser olje og gass?
M. (09.12.2005)
Svar:
Hei!
Olje og gass kalles fossile brensler og dannes etter alger, plankton, planter og dyr som levde i havet. Gjennom millioner av år er det organiske materialet begravd dypere og dypere i jordskorpa, og påvirket av temperatur og trykk blir det gradvis omdannet til olje og gass. Prosessen pågår hele tiden, men i dag høster vi av lageret mye raskere enn det dannes nytt. Derfor kalles fossile brensler for "ikke fornybare energikilder".
Gass er usynlig mens fargen på olje kan variere fra svart til gyldenbrun, og råoljen kan være fra seigtflytende til lettflytende.
Fossile brensler kan brukes i forbrenningsmotorer eller som varmekilde til varmekraftverk som produserer varme og/eller elektrisitet. I dag regnes de blant de største miljøsynderne, da forbrenning fører til utslipp av forurensende gasser, bl.a. karbondioksid som bidrar til økt drivhuseffekt.
Torben SøraasSvartjenesten enova (12.12.2005)