Spør en energirådgiver!

Å utnytte vind som energikilde er en gammel oppfinnelse. Men hvor gammel det vet jeg ikke. Men teknologien forbedres, og møllene blir stadig mer effektive. Moderne vindmøller er 40 – 60 meter høye, og produserer energi i vindhastigheter mellom 4 og 25 m/s. Dobles vindstyrken øker kraften eller energien hele 8 ganger. Derfor plasseres møllene i såkalte vindmølleparker der det blåser mest. Mange synes møllene er et skjemmende innslag i naturen.

Tidligere ble møller brukt til å produsere korn, men i dag er det i all hovedsak energi man produserer.

Det var ved utgangen av 2004 installert ca. 160 MW vindkraft i Norge, fordelt på 85 turbiner. Dette utgjør en produksjonskapasitet på om lag 0,48 TWh, tilsvarende elektrisitetsforbruket til ca. 20 000 husstander.

God jul :o)

Hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (20.12.2005)

I Norge har vi ikke atomkraftverk så her i landet er det tallet 0.
Vannkraft står for det aller meste av kraftproduksjonen med ca. 108 TWH (i 2004). Vind er foreløpig ikke skilt ut som egen post, men utgjør stlrstedelen i posten "annet" på til sammen 0,2 TWH.

Tilavarende tall for EU-området er:
Vann: 311 TWh
"annet" bla. vind: 19,5 TWh
Atomkraft: 865 TWh

Når det gjelder måleenheten TWh så fremkommer den slik:
1Wh
10Wh
100Wh
1 KWh(1000 Wh)
10 kWh
100 kWh
1000 kWh (=1MWh, men brukes lite)
10000 kWh
100000 kWh
1GWh (1000000 kWh)
10 GWh
100 GWh
1 TWh (1000 GWh)

PS:
Hei igjen, Marthe og Malin!
Vi måtte rette litt på eposten fra 19/12, det ble visst litt mange 0-er i julstrida!
1 TWh = 1000 GWh, IKKE 1 million GWH.... (Se nedenfor)
Godt nyttår til dere!
DS :o)

Svartjenesten enova (19.12.2005)

KULL:

Kull er dannet i områder der det tidligere var enorme skoger. Etter hvert som trærne døde, ble de gradvis begravd. Der det var myrlendt område, ble ikke trærne brutt ned fullstendig, og store mengder torvlignende materiale bygget seg opp. Over et langt tidsrom bygget dette seg gradvis opp, og biomassen ble stadig dypere begravd. Varme som kom fra jordens indre hevet temperaturen, og vann, hydrogen og nitrogen ble fjernet, slik at det gjenværende materialet ble rikt på karbon. Det er dette som kalles kull. Kull består i stor grad av karbon, i tillegg til hydrogen, oksygen, nitrogen og svovel.

Det meste av jordens kull kommer fra trær som ble begravd over 300 millioner år siden, i karbontiden, da det meste av landjorden var dekket av myrlendt skog.

Mer om kull her:

http://www.energifakta.no/documents/Energi/Ressurser/kull.htm


OLJE:

Det meste av oljen og gassen vi i dag finner i Nordsjøen er dannet ved nedbrytning av alger som levde i havet for millioner av år siden. Når algene døde falt de til bunns. I områder hvor det var lite oksygen, ble de døde algene bevart til de ble dekket av nye sedimenter.

Alger inneholder mye av grunnstoffene hydrogen og karbon, som er viktige bestanddeler i olje og gass. Etterhvert som sedimenter som inneholder mye alger begraves og varmes opp, vil olje og gass dannes og frigjøres. Oljen og gassen er lettere enn vann, og vil derfor stige mot overflaten. På veien opp kan det hende at oljen og gassen blir fanget i "oljefeller" (se under). Her vil oljen og gassen kunne oppholde seg helt til et oljeselskap bestemmer seg for å utvinne ressursene.

Mer om olje her:

http://www.ig.uit.no/geostudiesamling/olje.htm

mvh
Tore Lorentzen

Svartjenesten enova (19.12.2005)

Hei Martine!
Vindkraftanlegg er spennende saker - selv om mange ikke synes de er særlig pene å se på i naturen, eller at de er hyggelige å få i hodet for fuglene...

Vindkraftanleggene som planlegges akkurat nå, bygges med en toppeffekt som varierer mellom 6-7 MW og 200-250 MW.

"Effekt" kan forklares som "øyeblikksenergi", og forteller hovr mye energi som leveres på ett sekund.
Effekt måles gjerne i Watt (W), kilo-Watt (kW) eller Mega-Watt (MW).
("mega" betyr "million" og 1 MW = 1000 kilo-Watt."kilo" betyr "tusen" og 1000*1000=1 million)

For å finne ut hvor mye energi vindparken leverer på ett år, kan man vanligvis gange toppeffekten med 3000 timer. Dette betyr at vindkraftanlegget på 7MW vil levere ca 21.000 MWh, eller 21 GWh (Giga-Watt-timer), mens det på 200 MW vil produsere 600 GWh (= 600 millioner kWh!)

Norske husstander bruker mellom 6 og 10 kW når det er som kaldest og juleribba skal stekes samtidig. I løpet av et år bruker husstandene 20-25.000 kWh
Dermed kan anlegget på 7 MW levere kraft til ca. 1000 husstander på det kaldeste (hvis det blåser, da...)

For å finne ut mer om de planlagte vindkraftanleggene, kan dere slå opp på NVEs sider under "Aktuelt om vindkraft": http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=8497

Dere kan også ringe Enovas svartjeneste
på telefon 800 49003 og spørre direkte om ting dere lurer på.

Lykke til med arbeidet!

Førjulshilsen fra
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (16.12.2005)

Hei!
Det er i grunn ganske mange måter energi kan omformes fra ett ledd til et annet, og det er litt av det som gjør energi så spennende!

I fra dagliglivet vet du at energien i maten du spiser omdannes til f.eks. varme i kroppen din. I tillegg frakter blodet ditt med seg energi og oksygen rundt til alle cellen i kroppen din slik at disse kan gjøre jobben sin - og til og med danne nye celler slik at du vokser!

Når du skal på skolen, bruker du noe av denne energien til å sette deg selv i begelse - og bevegelsesenergi er en energiform i seg selv. Kanskje blir du fraktet til skolen av en buss eller bil, og da er det energien fra bensinen som motoren forvandler til bevegelsesenergi.
Bensinen er i sin tur laget av planter som fanget solenergi for millioner av år siden, av dyr som levde av plantene - eller av dyr som levde av dyr som levde av plantene...

Plantene måtte aller først omforme solenergien til sukkerstoff, som planten bygger cellene sine av. Men før dette måtte solenergien lages. Og solenergien oppstår når hydrogenatomer smelter sammen - og frigir atomenergi (kjerneenergi). Solen kan faktisk kalles et stort kjernekraftverk!

Hydrogen er et grunnstoff i naturen, og når to atomer smelter sammen til ett nytt atom (Helium), har vi en kjernefysisk prosess som kalles "fusjon". Selv om vi har fått et nytt stoff, ble det borte bitte litt stoff underveis. Istedet slippes et løs svært mye energi. I en kjernefysisk prosess er det faktisk selve stoffet (massen) som forvandles til energi. Dette er en av de viktigste sammenhengene Einstein oppdaget. ( E = mc2 )
(Kjernekraftverk på jorda bruker fisjon, eller spalting av atomer. Men akkurat som for fusjon, blir noe av massen vekk og oppstår i stedet som energi)

Strålingsenergien fra sola stråler altså i alle retninger ut i verdensrommet, og noe av denne klarer plantene å fange og omdanne til energi gjennom fotosyntesen. Andre deler av solenergien som treffer Jorda, omdannes til varme. Det kan vi huske fra i sommer, og denne varmen har vi ofte bruk for. Andre ganger må vi bruke energi for å bli kvitt varmen.

Der sola skinner, blir det varmt - og der den ikke skinner blir det kaldt. Disse temperaturforskjellene gjør at lufta settes i bevegelse, og er det som driver hele vær- og vindsystemet på jorda. Vi vet at bevegelsesenergien i vinden ble fanget av store seil før i verden, og at kraften ble overført gjennom mastene og til selve seilskuta - slik at denne fikk bevegelsesenergi. I dag er det kanskje mer vanlig at vindens bevegelsesenergi lager rotasjonsenergi i vindmøller - som deretter går veien rundt magnetisk energi til elektrisk energi.

En del av vær- og vindystemet som sola driver, kommer ofte ned i hodet på oss som regn og snø. Siden noe av nedbøren ramler ned på fjellet, har den liksom ikke "ramlet helt ned" ennå. Da sier vi at vannet har en stillingsenergi. Denne stillingsenergien har vi lært oss å omforme til bevegelsesenergi i kraftturbiner, og deretter til elektrisk energi i generatorer (også her ved hjelp av magnetsik energi). Spesielt har vi i Norge vært ivrige med akkurat denne energikjeden. Andre land må mye oftere ty til steingammel energi fra olje og kull. Dette gjør at vi får CO2 tilbake til atmosfæren som Jorda pakket vekk for mange millioner år siden.

Når vi først har elektrisk energi tilgjengelig, er det enkelt for deg å skru på lyset når du kommer til klasserommet. Da forvandles litt av energien til lys igjen - og det var vel slik den startet ut fra sola?
(Lys er elektromagnetisk stråling, og det er elektromagnetisk stråling som kommer fra sola).
I ei vanlig glødelampe (lyspære) er det bare et par prosent som blir til lys. Resten blir til varme, og varme har det med å "stråle vekk" til syvende og sist, slik at vi ikke vet hvor den er. (Men den er der likevel!)

Derfor er det en gammel lov i fysikken som sier at
"Energi kan hverken oppstå av ingenting eller forsvinne. Energi kan bare omformes fra en form til en annen"

Og det er derfor du lærer om energikjeder!


- Så får du bare spørre oss på nytt hvis dette var for lite eller for mye, for lett, for vanskelig - eller om du lurer på ny ting :-)


Med føjulshilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (16.12.2005)

Hei Herman.

Utslipp til luft og vann og risiko for ulykker i oljeindustrien tilsier at klarere grenser for petroleumsvirksomheten er nødvendig. Å gjenvinne kontroll over klimagassutslippene fra oljesektoren og ivareta de verdifulle naturressursene i havområdene våre vil kreve målrettet arbeid for å redusere tempoet i oljeutvinningen. For å oppnå dette må myndighetene få mulighet til å innføre permanente begrensninger på industriens tilgang til areal.

Les mer her: http://www.nu.no/energi/olje/fakta/83c43c0116a9c9512993e71beb55caba.html

Ha ei fin helg!

Mvh Line C. Larsen
Energirådgiver

Svartjenesten enova (16.12.2005)

Hei Bernt.

Vet ikke helt om jeg forstod spørsmålet, men jeg prøver meg p ået svar:o)

Energi kan defineres som evnen til å utføre arbeid. Energi måles i Joule (1 watt i 1 sekund) eller i kWh – kilowattimer. 1 kWh = 3600 kJ.

Når vi utnytter en energikilde, overfører vi energien fra en form til en annen. Når vi brenner ved i peisen overfører vi kjemisk energi, som er lagret solenergi, til varmeenergi.

Et viktig prinsipp med energi er at det til enhver tid finnes like mye av den. Det er umulig å skape energi, og den kan heller ikke forsvinne. Det vi kan gjøre er å omdanne den fra èn form til en annen. Siste ledd i en energikjede er alltid varmeenergi i omgivelsene.

Ulike energityper karakteriseres med et kvalitetsnivå avhengig av i hvilken grad vi kan benytte oss av den gitte energien. Energi med høyt kvalitetsnivå er elektrisk energi, mens varmeenergi har lavt kvalitetsnivå. Det er umulig å overføre all energi fra en type med lavere kvalitet til en med høyere. Det vil derfor alltid være energitap, når man benytter varme til å produsere elektrisk energi.

Ha ei energisk helg!

Hilsen
Line C. Larsen
Energirådgiver

Svartjenesten enova (16.12.2005)

Hei!

Når svovel slippes ut i lufta, går det i ”kompaniskap” med oksygen og blir til svoveldioksid. Så blandes det med små vanndråper som fordamper fra vann, elver og fuktig mark. Da går det over til over til svovelsyrling og svovelsyre og gjør at vanndampen blir sur.

Når vanndampen etter hvert danner skyer og blir til store dråper og faller ned som regn, snakker vi om sur nedbør. Du kjenner kanskje til at sur nedbør har skadelige virkninger på plante- og dyreliv.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (15.12.2005)

Hei!

Energioverføringen skjer i et vannkraftverk. I vannmagasinet har vannet stillingsenergi, ettersom dette ligger høyere enn kraftstasjonen, der vann i bevegelse treffer en turbin, som igjen settes i bevegelse. Da er stillingsenergien gått over i bevegelsesenergi, som igjen går over i mekanisk energi ved at turbinen går rundt. (Dette er også en form for bevegelsesenergi). Turbinen er driver en dynamo eller generator. Det er her energien blir gjort om til elektrisk energi, eller strøm.

Du kan lese mer om dette på http://vev1.gs.bergen.hl.no/~lro23/vannkraft.html og på
http://it-student.hivolda.no/prosjekt/v01_lokal/919-Alternativ_Fornybar_Energi/vannkraft/

Hvor mye vann skal til for å produsere 1000 W?
Hvis vi tenker oss at produksjonen foregår i et vannkraftverk, vil litt mer enn 10 liter vann som passerer turbinen fra 10 meters fallhøyde teoretisk gi en effekt på 1000 W eller 1 kW. I praksis vil noe av energien går tapt i friksjon og varme, slik at en må øke vannmengden til om lag 12,5 liter for å få ut 1 kW.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (13.12.2005)

Hei Mariann !
Du finner moe stoff om de ulike energibærterne via linken her http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html

hvor du kan se film om hver enkelt energibærer. Tror dette kan være fint å begynne med for å lære mer om temaet.

I Norge har vi i all hovedsak vannkraftverk hvor vi utnytter energien av vannmasser som driver en turbin.


LYKKE TIL !

Svartjenesten enova (13.12.2005)