Spør en energirådgiver!

Hei Nora!
Drivhuseffekten er et begrep som forklarer den globale oppvarmingen som vi opplever over hele kloden nå for tiden.
Den har fått navnet fordi opphopingen av spesielt CO2 (men også en del andre gasser som metan og HFK-gasser) gjør at atmosfæren oppfører seg på samme måten som et drivhus:

Energi fra sola når Jorda i form av kortbølget stråling (elektromagnetisk sådan). De korte bølgene smyger seg enkelt gjennom glassveggene i drivhuset.

Vel inne i drivhuset, treffer strålene planter, jord og annet inventar. Disse tar i sin opp mye av strålingsenergien, ved at de blir varmere. Mye av varmen forlater samtidig de varme gjenstandene og plantene i form av varmestråling, slik at det hele på et vis balanserer.

Varmestråling har derimot LAAANGE bølger, og disse klarer ikke like lett å komme seg igjennom drivhus-glasset. De blir i stedet "fanget" i drivhuset, og derfor blir drivhuset mye varmere enn omgivelsene.

Det samme skjer for kloden sin del ved at den ekstra CO2-gassen vi har sluppet ut ved å brenne fossil energi (samt de andre "drivhusgassene vi har sluppet ut)gjør at planeten får et "tykkere glass" rundt seg. Dermed fanges mer av varmen på innsiden, slik at hele Jorda får økt temperaturen sin.

Karbon (C) har sitt naturlige kretsløp ved at planter binder karbon (i form av CO2) fra lufta gjennom fotosyntesen. Karbonet omdannes da til bl.a. sukker i plantene.
Sukkeret brukes senere som energikilde for plante-etere, og brukes til å bygge deres cellestruktur samt til ren forbrenning i cellene. (Energi- og karbonoverføringen skjer naturligvis gjentatte ganger gjennom hele næringskjeden). Ved all forbrenning i levende celler, frigis karbon mens det binder seg til oksygen (O2) - og resultatet er CO2.
Siden dette går i en evig runddans, er dette CO2 regnskapet i balanse og vil ikke endre samlet innhold i atmosfæren.

Problemet kommer først nå vi mennesker slipper løs gammel CO2, som var gjemt bort i jordskorpa gjennom millioner av år. Disse var sakte men sikkert tatt ut av balansen, og skaper derfor brå klimatisk ubalanse når vi plutselig setter dem i sirkulasjon igjen. Dermed har vi mennesker skapt et klimaproblem for oss selv og alt annet levende på planeten vår.

Hvis noe av dette ble for vanskelig, kan du spørre en voksen eller en lærer om nærmere forklaring.

Lykke til!
Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (05.12.2006)

Hei Ane
Vi kjenner få fordeler med drivhuseffekten.
Du kan lese mer om drivhuseffekten i svaret til Marita Strøm og Helle (dato 4/12-06).

Ulemper ved global oppvarming kan være:
* Isen smelter på polene og på Grønland
* Havet stiger 8-10 meteter (bare pga. Grønland) og oversvømmer kjempestore landområder
* Millioner av mennesker mister hjem og landområder
* Disse menneskene blir klimaflyktninger
* Golfstrømmen stopper opp
* Det blir til slutt ny istid hos oss - eller
* Det blir vått og fuktig i våre områder
* Andre områder får ekstremvarme og tørke.
* Generelt blir det mer ekstremvær
* Dyrearter utryddes på land og i vann.

osv.

Høres det lovende ut?
Lykke til i kampen for kloden!
Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (05.12.2006)

Hei Ikkno!
Den er økende!
(Tips: Prøv å stille spørsmålet på en litt annen måte, gjerne litt mer presist og spesifikt. Send det deretter inn på nytt! Lykke til!)

Mvh Øistein

Svartjenesten enova (05.12.2006)

Hei Marita Strøm og Helle!

Drivhuseffekten er et begrep som forklarer den globale oppvarmingen som vi opplever over hele kloden nå for tiden.
Den har fått navnet fordi opphopingen av spesielt CO2 (men også en del andre gasser som metan og HFK-gasser) gjør at atmosfæren oppfører seg på samme måten som et drivhus:

Energi fra sola når Jorda i form av kortbølget stråling (elektromagnetisk sådann). De korte bølgene smyger seg enkelt gjennom glassveggene i drivhuset.

Vel inne i drivhuset, treffer strålene planter, jord og annet inventar. Disse tar i sin opp mye av strålingsenergien, ved at de blir varmere. Mye av varmen forlater samtidig de varme gjenstandene og plantene i form av varmestråling, slik at det hele på et vis balanserer.

Varmestråling har derimot LAAANGE bølger, og disse klarer ikke like lett å komme seg igjennom drivhus-glasset. De blir i stedet "fanget" i drivhuset, og derfor blir drivhuset mye varmere enn omgivelsene.

Det samme skjer for kloden sin del ved at den ekstra CO2-gassen vi har sluppet ut ved å brenne fossil energi (samt de andre "drivhusgassene vi har sluppet ut)gjør at planeten får et "tykkere glass" rundt seg. Dermed fanges mer av varmen på innsiden, slik at hele Jorda får økt temperaturen sin.

Karbon (C) har sitt naturlige kretsløp ved at planter binder karbon (i form av CO2) fra lufta gjennom fotosyntesen. Karbonet omdannes da til bl.a. sukker i plantene.
Sukkeret brukes senere som energikilde for plante-etere, og brukes til å bygge deres cellestruktur samt til ren forbrenning i cellene. (Energi- og karbonoverføringen skjer naturligvis gjentatte ganger gjennom hele næringskjeden). Ved all forbrenning i levende celler, frigis karbon mens det binder seg til oksygen (O2) - og resultatet er CO2.
Siden dette går i en evig runddans, er dette CO2 regnskapet i balanse og vil ikke endre samlet innhold i atmosfæren.

Problemet kommer først nå vi mennesker slipper løs gammel CO2, som var gjemt bort i jordskorpa gjennom millioner av år. Disse var sakte men sikkert tatt ut av balansen, og skaper derfor brå klimatisk ubalanse når vi plutselig setter dem i sirkulasjon igjen. Dermed har vi mennesker skapt et klimaproblem for oss selv og alt annet levende på planeten vår.

Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (05.12.2006)

Hei Benedicte, 14 år.
* En generator er en elektrisk maskin som lager (genererer) elektrisk strøm når den dreies rundt.

* En transformator er en elektrisk maskin som omformer strøm og spenning til andre nivå, slik at de "passer" det man skal bruke den til.

For eksempel fraktes strømmen på høye og farlige spenninger gjennom elvekets ledning - gjerne 12.000 til 24.000 V (12 kV /24 kV). Dette gjør man for å slippe å ha så tykke ledninger og for ikke å miste så mye på veien.
Når vi skal bruke strømmen hjemme, må spenningen først omformes til et nivå som er mindre farlig for oss. Da vil vi ha spenningen ned til 230 V. Det er transformatorer som tar seg av omformingen her.

Det samme kjenner du til fra mobiltelefonen din.
Når batteriet er utladet, plugger du inn laderen i stikkontakten, der det er 230 V vekselstrøm. Ut av laderen din er spenningen bare noen få volt (4-6V) inn på batteriet i mobiltelefonen.*) Dette betyr at mobilladeren din er en liten transformator som omformer spenningen og strømmen slik at den passer til mobiltelefonen din.

*)I tillegg er det en likeretter der, som omformer vekselstrøm fra nettet til likstrøm inn på batteriet ditt.

Lykke til med prosjektet ditt!

Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (04.12.2006)

Hei Kristine, 16 år!
Salter består av stoffer (f.eks. natriumklodid) som har bundet seg sammen gjennom elektronbindinger. Dette gjøres ved at de deler på ett eller flere elektroner, slik at de får fylt opp de ytterste "skallene" sine med de delte elektronene.

Når et salt kommer i vann, løses elektronbindingen opp, men på en slik måte at ett eller flere elektroner bytter plass.
Eksempelvis blir natriumklodid (NaCl) til Na+ og Cl- i vannet. Dette betyr at kloratomet (CL-) har beholdt et elektron som egentlig tilhørte natriumatomet (Na). Siden kloratomet nå har et elektron ekstra, blir det totalt sett negativt ladet(derfor Cl-). Siden natriumatomet blir fratatt ett elektron, har det til en mer positiv ladning (proton) enn negativ ladning (elektron), og blir derfor til sammen positivt ladet.

Slike positivt og negativt ladde atomer kaller vi IONER.

Når man så kobler spenning til ei væske (ei "løsning") med frie ioner oppi, vil ionene bevege seg i spenningsfeltet. Denne bevegelsen av ladde partikler - ioner - i spenningsfeltet, blir det vi kaller en elektrisk strøm.

I naturfagboka de for første års videregående skole vil du finne tilsvarende (eller bedre) forklaring på dette.
Slå opp og se etter om kan finne ut mer!


Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (04.12.2006)

Hei Kine!
USA bruker mest strøm i hele verden. De bruker 41,6% av all strøm som brukes i alle OECD-landene (de "rike" landene - spør en lærer om OECD). Dette er mer enn alle landene i Europa bruker til sammen.

Men det er ett land der hver enkelt innbygger bruker mye mer strøm hver enn noen andre gjør, og hvilket land tror du dette er?
- Joda, helt riktig: Det er Norge!

Dette henger sammen med at i andre land er det ikke så vanlig å bruke strøm til oppvarming. Man bruker heller annen, "lavverdig" energi til oppvarming.

Strøm er høyverdig energi, som kan drive PC'er, TV'er, motorer og lys, for å nevne noe.
Varmt vann kan ikke brukes på PC'en eller TV'en, men det kan gjøre det varmt i radiatorer og lage varme til hus.
Her er det vi skiller oss fra alle andre land, og siden vi har hatt strøm i oveflod så har vi brukt mye av den også til oppvarming. Tror du det vil fortsette slik?


Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (04.12.2006)

Hei.

Dette varierer fra år til år, men utfra statistikkene finner jeg at Norge imorterte omlag 4 TWh i 2005.

Mvh
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (01.12.2006)

Oljen brukes først og fremt som energibærer (drivstoff til alle typer kjøretøy, båt, fly, oppvarming i bygg og så videre) og til produksjon av elektrisk energi og varme i oljefyrte varmeverk. I tillegg til å være energiressurs brukes oljen som basis i produksjon av en rekke stoffer, som plast, nylon og en rekke andre kunststoffer til tekstilindustrien, syntetisk gummi og til framstilling av maling, for bare å nevne noe.

Kull er den fossile energiressursen vi har mest av i verden, mye mer enn gass og olje. En kommende storforbruker av energi som Kina har enorme mengder lett tigjengelig og dermed billig kull.

Derfor er det en viktig energikilde. Dessverre er den også den mest forurensende og skadelige med hensyn til klimagassutslipp.

Når man snakker om å få energi fra gass, er det vanligvis varme, elektrisitet eller begge deler man ønsker å få ut.

Naturgassen og dens "brødre" og "søskenbarn" brenner godt. Derfor passer den godt til å varme vann, som igjen kan brukes til å varme hele hus. Den er f.eks. mye enklere å tenne opp og flytte på enn ved.

I et gasskraftverk, brukes gassen til å koke vann slik at vannet blir til damp. Dampen kan drive rundt en gassturbin (som ligner på en jet-propell).

Gassturbinen sitter fast i en elektrisk generator, slik at generatoren også går rundt.
En elektrisk generator er en maskin som lager strøm når den blir snurret rundt.

Når vanndampen har presset rundt gassturbinen, er det fortsatt mye varme igjen i vannet. Dette varme vannet kan derfor brukes etterpå til å varme opp hus som har radiatorer eller gulvvarmerør. Man legger ofte fjernvarmerør for å flytte varmvannet til husene.

Ha ei god helg!

Hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (01.12.2006)

Hei.

Her var det mange spørsmål på en gang og en del av svarene finner du i rapporten "Nye fornybare energikilder". Denne kan lastes ned her: http://www.kanenergi.no/oslo/kanenergi.nsf/0/15A83E1C2662ABB1C125708C002B41DC?OpenDocument

Lykke til og ha ei god helg!

Mvh Line C. Larsen

Svartjenesten enova (01.12.2006)