Spør en energirådgiver!

Hei.

Vindenergi eller vindkraft er den energien (egentlig bevegelsesenergi) eller det "arbeidet" som får en gjenstand opp i en viss hastighet. En vanlig måte å benytte vindenergi er å "fange" denne opp ved hjelp av vindmøller.

Ved hjelp av store vindmøller samles energien fra vinden i en dynamo som omdanner energien til elektrisitet. Vind er en miljøvennlig måte å lage energi på.

Fordelene ved fossil energi er at den utgjør enegikilder som vi på en økonomisk måte og ved hjelp av vår teknologi greier å utnytte til menneskelige formål. Ulempen med all bruk av fossilt brennstoff er at denne finnes i begrensede mengder. Ved vår bruk vil den før eller siden ta slutt. Et annet viktig forhold er at all bruk av fossil ennergi skaper miljøproblemer spesielt i forhold til klimaeffekter.

Hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (06.12.2006)

Hei Karina.

Steinalderen er navnet på den perioden som strakk seg fra ca 2 millioner år før Kristus til ca 1800 f. Kr. I steinalderen benyttet man redskaper av stein, tre, horn og bein. Fordi stein var det vanligste materialet, kaller vi denne perioden for steinalder.

Jeg legger ved en flott lenke til deg om steinalderen der du kanskje finner tips om energikilder:
http://www.steinalder.no/index.htm

Ha en glitrende dag!

Mvh
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (06.12.2006)

Hei Tinka!
Se på svaret til Kathrine,Martine,Ingrid og Thomas fra i dag 5/12. Der står alt du trenger.

Lykke til!

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (05.12.2006)

Hei!
Her kommer ei lita lekse:

Strøm: Måles i Ampere (A) Symbol I
Spenning: Måles i Volt (V) Symbol U
Effekt: Måles i Watt (W) Symbol P (Power)
Energi: Måles ofte i kilo-Watt-timer (kWh)
(om elektrisk energi)
Symbol E, W (Energi, Work )
Energi: Måles "egentlig" i Joule (J) eller
oftest kJ (kiloJoule) - Se på matvarene
Samme som "Arbeid" (Work)


Spenningen "trykker" strømmen gjennom ledningene
( Tenk på trykket i hageslangen )

Strømmen - er en strøm av elektroner, og er det som "går" gjennom ledningene
( Tenk på vannet som strømmer gjennom hageslangen )

Effekt er energien som overføres på ett sekund,
og er et resultat av strøm og spenning.
( Tenk på hvor fort du kan fylle 10-litersbøtta:
Er trykket dobbelt så stort, går det dobbelt så fort;
Er slangen dobbelt så tykk, går det dobbelt så fort;
Dobles både trykk og slangetykkelse, går det FIRE ganger så fort! ~Spenning ganger Strøm gir Effekt!)


1000 W = 1 kW (forkortelsen k for kilo = 1000)
1000 W som står på en time (1 hour) = 1000 Wh = 1 kWh

Effekt * Tid = Energi: (Effekt ganger Tid blir Energi)
Eksempel: 1000 W * 2h = 2000 Wh = 2kWh

Ellers er sammenhengen mellom effekt, spenning og strøm følgende:

P = U*I ("U ganger I")

(Se på symbollista ovenfor, så finner dere ut hva dette betyr..)

Tips til regnestykket:
Hvis 1000W = 1 kW, hvor mange kW er da 500W?
(eller tenk på at 1 kWh = 1000 Wh)

Se ellers eksemplet ovenfor når dere skal finne tiden 500W må stå på.

Lykke til!
Hilsen Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (05.12.2006)

Hei Andrea og LiLo!

Redningen fra global oppvarming pga brenning av fossile brensler ligger først og fremst i to muligheter:

1) Ikke brenn dem! Finn i stedet fornybare energikilder og bruk disse i stedet. (Atomkraft lager heller ikke CO2, men det blir en litt vanskeligere diskusjon...)

2) Hvis man først må brenne olje/kull/gass:
Bygg kraftverk med CO2-rensing! (Dette innebærer ofte fanging og lagring av CO2 fra avgassen)


Når det gjelder fossile brennstoffer, drivhuseffekt og global oppvaring, kan dere ta en titt på svaret som er gitt til et par andre:

Drivhuseffekten er et begrep som forklarer den globale oppvarmingen som vi opplever over hele kloden nå for tiden.
Den har fått navnet fordi opphopingen av spesielt CO2 (men også en del andre gasser som metan og HFK-gasser) gjør at atmosfæren oppfører seg på samme måten som et drivhus:

Energi fra sola når Jorda i form av kortbølget stråling (elektromagnetisk sådan). De korte bølgene smyger seg enkelt gjennom glassveggene i drivhuset.

Vel inne i drivhuset, treffer strålene planter, jord og annet inventar. Disse tar i sin opp mye av strålingsenergien, ved at de blir varmere. Mye av varmen forlater samtidig de varme gjenstandene og plantene i form av varmestråling, slik at det hele på et vis balanserer.

Varmestråling har derimot LAAANGE bølger, og disse klarer ikke like lett å komme seg igjennom drivhus-glasset. De blir i stedet "fanget" i drivhuset, og derfor blir drivhuset mye varmere enn omgivelsene.

Det samme skjer for kloden sin del ved at den ekstra CO2-gassen vi har sluppet ut ved å brenne fossil energi (samt de andre "drivhusgassene vi har sluppet ut)gjør at planeten får et "tykkere glass" rundt seg. Dermed fanges mer av varmen på innsiden, slik at hele Jorda får økt temperaturen sin.

Karbon (C) har sitt naturlige kretsløp ved at planter binder karbon (i form av CO2) fra lufta gjennom fotosyntesen. Karbonet omdannes da til bl.a. sukker i plantene.
Sukkeret brukes senere som energikilde for plante-etere, og brukes til å bygge deres cellestruktur samt til ren forbrenning i cellene. (Energi- og karbonoverføringen skjer naturligvis gjentatte ganger gjennom hele næringskjeden). Ved all forbrenning i levende celler, frigis karbon mens det binder seg til oksygen (O2) - og resultatet er CO2.
Siden dette går i en evig runddans, er dette CO2 regnskapet i balanse og vil ikke endre samlet innhold i atmosfæren.

Problemet kommer først nå vi mennesker slipper løs gammel CO2, som var gjemt bort i jordskorpa gjennom millioner av år. Disse var sakte men sikkert tatt ut av balansen, og skaper derfor brå klimatisk ubalanse når vi plutselig setter dem i sirkulasjon igjen. Dermed har vi mennesker skapt et klimaproblem for oss selv og alt annet levende på planeten vår.


Håper dette ga noen svar!
Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (05.12.2006)

Hei Nora!
Drivhuseffekten er et begrep som forklarer den globale oppvarmingen som vi opplever over hele kloden nå for tiden.
Den har fått navnet fordi opphopingen av spesielt CO2 (men også en del andre gasser som metan og HFK-gasser) gjør at atmosfæren oppfører seg på samme måten som et drivhus:

Energi fra sola når Jorda i form av kortbølget stråling (elektromagnetisk sådan). De korte bølgene smyger seg enkelt gjennom glassveggene i drivhuset.

Vel inne i drivhuset, treffer strålene planter, jord og annet inventar. Disse tar i sin opp mye av strålingsenergien, ved at de blir varmere. Mye av varmen forlater samtidig de varme gjenstandene og plantene i form av varmestråling, slik at det hele på et vis balanserer.

Varmestråling har derimot LAAANGE bølger, og disse klarer ikke like lett å komme seg igjennom drivhus-glasset. De blir i stedet "fanget" i drivhuset, og derfor blir drivhuset mye varmere enn omgivelsene.

Det samme skjer for kloden sin del ved at den ekstra CO2-gassen vi har sluppet ut ved å brenne fossil energi (samt de andre "drivhusgassene vi har sluppet ut)gjør at planeten får et "tykkere glass" rundt seg. Dermed fanges mer av varmen på innsiden, slik at hele Jorda får økt temperaturen sin.

Karbon (C) har sitt naturlige kretsløp ved at planter binder karbon (i form av CO2) fra lufta gjennom fotosyntesen. Karbonet omdannes da til bl.a. sukker i plantene.
Sukkeret brukes senere som energikilde for plante-etere, og brukes til å bygge deres cellestruktur samt til ren forbrenning i cellene. (Energi- og karbonoverføringen skjer naturligvis gjentatte ganger gjennom hele næringskjeden). Ved all forbrenning i levende celler, frigis karbon mens det binder seg til oksygen (O2) - og resultatet er CO2.
Siden dette går i en evig runddans, er dette CO2 regnskapet i balanse og vil ikke endre samlet innhold i atmosfæren.

Problemet kommer først nå vi mennesker slipper løs gammel CO2, som var gjemt bort i jordskorpa gjennom millioner av år. Disse var sakte men sikkert tatt ut av balansen, og skaper derfor brå klimatisk ubalanse når vi plutselig setter dem i sirkulasjon igjen. Dermed har vi mennesker skapt et klimaproblem for oss selv og alt annet levende på planeten vår.

Hvis noe av dette ble for vanskelig, kan du spørre en voksen eller en lærer om nærmere forklaring.

Lykke til!
Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (05.12.2006)

Hei Ane
Vi kjenner få fordeler med drivhuseffekten.
Du kan lese mer om drivhuseffekten i svaret til Marita Strøm og Helle (dato 4/12-06).

Ulemper ved global oppvarming kan være:
* Isen smelter på polene og på Grønland
* Havet stiger 8-10 meteter (bare pga. Grønland) og oversvømmer kjempestore landområder
* Millioner av mennesker mister hjem og landområder
* Disse menneskene blir klimaflyktninger
* Golfstrømmen stopper opp
* Det blir til slutt ny istid hos oss - eller
* Det blir vått og fuktig i våre områder
* Andre områder får ekstremvarme og tørke.
* Generelt blir det mer ekstremvær
* Dyrearter utryddes på land og i vann.

osv.

Høres det lovende ut?
Lykke til i kampen for kloden!
Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (05.12.2006)

Hei Ikkno!
Den er økende!
(Tips: Prøv å stille spørsmålet på en litt annen måte, gjerne litt mer presist og spesifikt. Send det deretter inn på nytt! Lykke til!)

Mvh Øistein

Svartjenesten enova (05.12.2006)

Hei Marita Strøm og Helle!

Drivhuseffekten er et begrep som forklarer den globale oppvarmingen som vi opplever over hele kloden nå for tiden.
Den har fått navnet fordi opphopingen av spesielt CO2 (men også en del andre gasser som metan og HFK-gasser) gjør at atmosfæren oppfører seg på samme måten som et drivhus:

Energi fra sola når Jorda i form av kortbølget stråling (elektromagnetisk sådann). De korte bølgene smyger seg enkelt gjennom glassveggene i drivhuset.

Vel inne i drivhuset, treffer strålene planter, jord og annet inventar. Disse tar i sin opp mye av strålingsenergien, ved at de blir varmere. Mye av varmen forlater samtidig de varme gjenstandene og plantene i form av varmestråling, slik at det hele på et vis balanserer.

Varmestråling har derimot LAAANGE bølger, og disse klarer ikke like lett å komme seg igjennom drivhus-glasset. De blir i stedet "fanget" i drivhuset, og derfor blir drivhuset mye varmere enn omgivelsene.

Det samme skjer for kloden sin del ved at den ekstra CO2-gassen vi har sluppet ut ved å brenne fossil energi (samt de andre "drivhusgassene vi har sluppet ut)gjør at planeten får et "tykkere glass" rundt seg. Dermed fanges mer av varmen på innsiden, slik at hele Jorda får økt temperaturen sin.

Karbon (C) har sitt naturlige kretsløp ved at planter binder karbon (i form av CO2) fra lufta gjennom fotosyntesen. Karbonet omdannes da til bl.a. sukker i plantene.
Sukkeret brukes senere som energikilde for plante-etere, og brukes til å bygge deres cellestruktur samt til ren forbrenning i cellene. (Energi- og karbonoverføringen skjer naturligvis gjentatte ganger gjennom hele næringskjeden). Ved all forbrenning i levende celler, frigis karbon mens det binder seg til oksygen (O2) - og resultatet er CO2.
Siden dette går i en evig runddans, er dette CO2 regnskapet i balanse og vil ikke endre samlet innhold i atmosfæren.

Problemet kommer først nå vi mennesker slipper løs gammel CO2, som var gjemt bort i jordskorpa gjennom millioner av år. Disse var sakte men sikkert tatt ut av balansen, og skaper derfor brå klimatisk ubalanse når vi plutselig setter dem i sirkulasjon igjen. Dermed har vi mennesker skapt et klimaproblem for oss selv og alt annet levende på planeten vår.

Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (05.12.2006)

Hei Benedicte, 14 år.
* En generator er en elektrisk maskin som lager (genererer) elektrisk strøm når den dreies rundt.

* En transformator er en elektrisk maskin som omformer strøm og spenning til andre nivå, slik at de "passer" det man skal bruke den til.

For eksempel fraktes strømmen på høye og farlige spenninger gjennom elvekets ledning - gjerne 12.000 til 24.000 V (12 kV /24 kV). Dette gjør man for å slippe å ha så tykke ledninger og for ikke å miste så mye på veien.
Når vi skal bruke strømmen hjemme, må spenningen først omformes til et nivå som er mindre farlig for oss. Da vil vi ha spenningen ned til 230 V. Det er transformatorer som tar seg av omformingen her.

Det samme kjenner du til fra mobiltelefonen din.
Når batteriet er utladet, plugger du inn laderen i stikkontakten, der det er 230 V vekselstrøm. Ut av laderen din er spenningen bare noen få volt (4-6V) inn på batteriet i mobiltelefonen.*) Dette betyr at mobilladeren din er en liten transformator som omformer spenningen og strømmen slik at den passer til mobiltelefonen din.

*)I tillegg er det en likeretter der, som omformer vekselstrøm fra nettet til likstrøm inn på batteriet ditt.

Lykke til med prosjektet ditt!

Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (04.12.2006)