Hopp til hovedinnhold

Spør en energirådgiver!

Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.

Viser 1 709 til 1 718 av totalt 2 375 spørsmål


Permanent lenke

installert effekt 2

Når det er snakk om mini-, mikro- og småkraftverk, er installert effekt den effekten en får ut av turbinen eller generatoren?

N.N (07.12.2006)

Svar:

Hei!
I mini-, mikro- og småkraftverk er installert effekt lik generatorytelsen.
Turbinen i kraftverket kan imidlertid drive generatoren fra ned mot null til mer enn maksimal ytelse for generatoren, dog med noe varierende virkningsgrad. Turbinen har en viss effekt hvor den leverer med maksimal virkningsgrad og i et godt dimensjonert kraftanlegg er denne turbineffekten lik med generatorens ytelse.
MVH V. Johansen

Svartjenesten enova (12.12.2006)


Permanent lenke

Hei

Lurte på hvor mange prosent av den potensielle energien i bensin en bil klarer å utnytte.

L. (08.12.2006)

Svar:

Hei Luring.

De tallene jeg sitter med her hos meg sier noe om brennverdien/energi-innholdet til bensin. Vet ikke helt om det var dette du var ute etter. I alle fall så kan du hente ut 9,15 kWh per liter bensin ved 100 % virkningsgrad.

Lykke til!

Hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (11.12.2006)


Permanent lenke

vindmølle

hvordan er en vindmølle bygd opp å hva består den av?
har dere en tegning som kan vise dette?

G. (10.12.2006)

Svar:

Hei.

Vi har tidligere skrevet mye om vindenergi og vindmøller slik at ved å søke i tidligere spørsmål kan du finne mange svar.

Vindenergi eller vindkraft er den energien (egentlig bevegelsesenergi) eller det "arbeidet" som får en gjenstand opp i en viss hastighet. En vanlig måte å benytte vindenergi er å "fange" denne opp ved hjelp av vindmøller.

Ved hjelp av store vindmøller samles energien fra vinden i en dynamo som omdanner energien til elektrisitet. Vind er en miljøvennlig måte å lage energi på.

Skisse av vindmølle finner du på www.energifakta.no, her vil du også finne følgende tema rundt vindenergi:
- ressursgrunnlag
- systemvirkninger
- omforming
- produksjonskapasitet
- miljøkonsekvenser

Ha ei finfin førjulstid :o)

Hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (11.12.2006)


Permanent lenke

Koks

Kan jeg selv innportere koks fra utlandet for eksempel fra Sverige eller Polen. Og er blir dette noe billigere enn her i Norge. Og hvordan kommer jeg i kontakt med salgsavdelinger i utlandet.

O.L. (10.12.2006)

Svar:

Hei!
Vi har ikke eksempler å vise til når det gjelder denne typen import. Det er derfor vanskelig å si om dette er mulig i praksis.
For å komme i kontakt med de som er aktuelle kan kanskje de respektive lands ambassader eller handelsattacheer benyttes som innfallsport.
MVH Viktor Johansen

Svartjenesten enova (11.12.2006)


Permanent lenke

Vannenergi

Hva er vannenergi og hvordan kan vi utnytte den mest mulig?

S. (07.12.2006)

Svar:

Hei Sara.

Norge har mye vannenergi som brukes til å lage strøm i vannkraftverkene. Hva strømmen brukes til kan du sikkert liste opp selv.
Vannenergi får vi ikke bare ved å ta i bruk elver og fossefall. Tidevannsenergi og energien i havbølger kan også utnyttes. Ferdige anlegg gir også her ren energi.

Vannmengde og fallhøyde bestemmer den potensielle energien i et vannfall, og er derfor også avgjørende for hvor mye elektrisitet som kan produseres.
Vannet ledes inn i trykksjakter ned til kraftstasjonen, og deretter inn på turbinhjulet. Turbinen driver en generator som omdanner mekanisk energi i vannet til elektrisk energi.

Se mer på:
http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html
http://www.energifakta.no/documents/Vannkraft/vannkraft.htm

Hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (11.12.2006)


Permanent lenke

Spørsmål:

En sklie i en barnehage har en total fallhøyde på 2,6 m.
* Hvor stor fart kan et barn med masse 20 kg maksimalt få nederst i sklia?

Er det mulig å svare på dette spørsmålet uten å kjenne til friksjonskraften og sklias form og lengde?

B. (08.12.2006)

Svar:

Hei Bodil

Det du spør om ligger et godt stykke unna det vi jobber med hos oss.
Kanskje du kan sende spørsmålet videre til mattelæreren din?
MVH Viktor Johansen

Svartjenesten enova (11.12.2006)


Permanent lenke

Hello

Hvorfor går det ikke ann å leve på de andre planetene i vårt solsystem?

K. (07.12.2006)

Svar:

Hei!
Svaret på ditt spørsmål er like lett som det er vanskelig: Livet på jorda er tilpasset vårt miljø. Hvis vi tenker på andre planeter som har helt andre livsvilkår, så er det utenkelig at våre organismer og vår livsform skal kunne finnes der ute.Det som særlig vil begrense jordens organismer på andre planeter vil være en annen sammensetning på atmosfæren ("lufta" vi puster i) og fravær av vann.
Dette er et spennende område som det forskes mye på. Kanskje finner vi en dag spor etter andre livsformer på andre planeter. Hvem vet?
MVH Viktor Johansen

Svartjenesten enova (11.12.2006)


Permanent lenke

Skole prosekt i 7 klasse

Jeg lurer på hva høytrykk er for noe.
Hilsen Trygve.M.Olsen 13 år

T. (07.12.2006)

Svar:

Hei !

Vinden i et høytrykk blåser i en synkende spiral med solen. Vinden i et lavtrykk blårer i en stigende spiral mot solen.
Og... vinden blåser fra høytrykk til lavtrykk. Vind oppstår som følge av temperaturstyrte trykkforskjeller. Uten temperaturvariasjon, ingen vind.

Torben Søraas

Svartjenesten enova (07.12.2006)


Permanent lenke

Hei:)

Trenger litt hjelp..
Hva er vannenergi?
Hva brukes vannenergi til?
Hvordan kan vi utnytte den mest mulig?

R. (06.12.2006)

Svar:

Hei !

Norge har mye vannenergi som brukes til å lage strøm i vannkraftverkene. Hva strømmen brukes til kan du sikkert liste opp selv.
Vannenergi får vi ikke bare ved å ta i bruk elver og fossefall. Tidevannsenergi og energien i havbølger kan også utnyttes. Ferdige anlegg gir også her ren energi.

Vannmengde og fallhøyde bestemmer den potensielle energien i et vannfall, og er derfor også avgjørende for hvor mye elektrisitet som kan produseres.
Vannet ledes inn i trykksjakter ned til kraftstasjonen, og deretter inn på turbinhjulet. Turbinen driver en generator som omdanner mekanisk energi i vannet til elektrisk energi.

Se mer på:
http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html
http://www.energifakta.no/documents/Vannkraft/vannkraft.htm

Torben Søraas

Svartjenesten enova (07.12.2006)


Permanent lenke

fortell litt om fossilt brennstoff

kan du være så snill og fortelle om
fossilt brennstoff

P.L. (06.12.2006)

Svar:

Hei !

"Fossilt brensel er en hydrokarbonholdige naturressurs, som f.eks. olje, kull og naturgass" Dette er en en av de viktigste truslene til jorda. I tillegg kommer all annen forurensning av skadelige giftstoffer, avfall osv osv.

Fossile brennstoff er altså i utgangspunktet enten kull, gass eller olje, men de kan opptre i forskjellige former: Naturgass, olje, oljeskifer, tjæresand, brunkull og steinkull er noen. Disse finnes naturlig i undergrunnen og er dannet i tidligere tider. Energien i fossilt brennstoff er tidligere tiders solenergi, først sanket av grønne planter ved fotosyntesen og siden lagret i ulike organiske stoffer, omdannet og konsentrert.

Fossile brennstoff regnes som ikke-fornybar energi fordi vi bruker ressursene mye raskere enn det tar for naturen å bygge opp nye reserver.

Med dagens utvinningstempo er det sannsynlig at verdens lagre av olje og gass er tomme innen hundre år.
Når det gjelder kull, er reservene fremdeles store.

Utslipp av CO2 fra fossil energi er hovedårsak til den økte drivhuseffekten. Forbrenning av nitrogen og svovel i kull og olje fører også til sur nedbør. Naturgass er det eneste fossile brennstoffet som ikke gir sur nedbør, fordi det ikke inneholder nitrogen og svovel.
Kull forurenser mest av de fossile energikildene.

Fabrikker bruker ofte fossile brensler til produksjonen og i tillegg benyttes ofte andre skadelige stoffer i bearbeidingen av produkter. Disse stoffene er ofte kjemisk fremstilt skader miljøet på jorda hvis de kommer på avveie.

Linker:
http://www.kanenergi.no/oslo/kanenergi.nsf//6DDC9BDD406DE099C1257115004021F0/$FILE/Nye+fornybareheftet.pdf
http://no.wikipedia.org/wiki/Fossilt_brensel

Hilsen Torben Søraas

Svartjenesten enova (07.12.2006)

««første 1 709 - 1 718 av 2 375 siste»»