Hopp til hovedinnhold

Spør en energirådgiver!

Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.

Viser 1 701 til 1 710 av totalt 2 375 spørsmål


Permanent lenke

vannkraft

hei du.
bør vi bygge ut vannkraften her i Norge hvis det lar seg gjøre?

N.N (13.12.2006)

Vannkraftutbygging er et politisk ansvar og det er mange bakdeler og fordeler med utbyggingene. Politisk er det for tiden ganske stor enighet i at vi ikke skal gjøre inngrep i så mange flere vassdrag her til lands.

Det lar seg gjøre å bygge ut mange flere vassdrag, men Norge må finne andre måter å skaffe seg nødvendig energi på enn kun å bygge ut etterhvert som forbrukte stiger. Vi bør ta i bruk andre energikilder enn strøm til for eksempel oppvarming (pellets, forbrenning av avfall med varme via fjernvarmerør, varmepumper, gass osv)

Svartjenesten enova (14.12.2006)


Permanent lenke

olje

når og hvor ble ojlen først oppdaget, og hvor i Norge ble den først oppdaget

D. (14.12.2006)

Hei !
Vi sitter desverre ikke med de opplysningene du etterspør. Prøv å lete i andre medier så som et leksikon eller på internet.

Svartjenesten enova (14.12.2006)


Permanent lenke

hva er dette?

hva er egentlig drivhusefekten? og hva er det som påvirker den?

L.I.H. (12.12.2006)

Hei !

Drivhuseffekten fører til en økning av temperaturen på jorda, og kan sammenlignes med effekten som oppstår når sola varmer opp et drivhus. Varmen fra solstrålene slipper inn gjennom glasset, mens den usynlige varmestrålingen inne i drivhuset blir kraftig bremset av det samme glasset. En del av årsakene til temperaturøkningen er utslipp av de såkalte klimagassene, spesielt karbondioksid (CO2), metan og noen andre gasser, som har en lignende effekt som glassveggene i drivhuset. CO2-utslippene skjer først og fremst ved forbrenning av fossile brensler, som kull, oljeprodukter og gass.

Temperaturøkningen vil, om den fortsetter, føre til økt smelting av isbreene på Grønland og Sydpolen, og havet, som tar i mot alt smeltevatnet, vil stige. Lavtliggende områder vil etter hvert bli oversvømt og ubeboelige. I tillegg vil økt varme i hav og atmosfære gi mer energi til uværene, med kraftigere stormer og sykloner som resultat. Slik sett vil mange utsette seg for skader. Kraftigere nedbør fører også til oversvømmelser som kan føre til omfattende skader.

mvh Reno

Svartjenesten enova (14.12.2006)


Permanent lenke

Spørsmål:

Akkurat disse dager importerer Norge store mengder strøm fra kullfyrte kraftverk i Danmark: Hva skyldes dette?

N.N (12.12.2006)

Strøm er en vare som må produseres i nøyaktig samme øyeblikk som den forbrukes. Av denn grunn vil det være forbrukstopper som krever import av kraft. Av samme grunn har vi overkapasitet om natten hvor det selges kraft ut av landet.


mvh Reno

Svartjenesten enova (13.12.2006)


Permanent lenke

Olje

Hva er olje laget av?

C. (11.12.2006)

For flere hundre millioner år siden ble rester etter døde planter og dyr fra urtiden utsatt for et enormt trykk uten lufttilførsel og omdannet til kull, olje og gass. Kull, olje og gass er derfor via fotosyntese omdannet solenergi, men regnes som ikke-fornybart siden omdannelsen tar flere millioner år. Kull, olje og gass består for det meste av karbon og hydrogen og er derfor meget energifullt. Olje inneholder mer energi enn kull (pr. tonn), fordi det inneholder mer hydrogen. I tillegg inneholder olje små mengder oksygen, nitrogen og svovel.

Utslipp av CO2 fra fossil energi er hovedårsak til den økte drivhuseffekten. Forbrenning av nitrogen og svovel i kull og olje fører også til sur nedbør. Naturgass er det eneste fossile brennstoffet som ikke gir sur nedbør, fordi det ikke inneholder nitrogen og svovel.
Kull forurenser mest av de fossile energikildene.

Med hilsen
Trond Paasche

Med hilsen
Trond Paasche

Svartjenesten enova (12.12.2006)


Permanent lenke

Fossile brennstoff

Hvordan dannes fossile brennstoff?

N.N (11.12.2006)

Hei !
"Fossilt brensel er en hydrokarbonholdige naturressurs, som f.eks. olje, kull og naturgass" Dette er en en av de viktigste truslene til jorda. I tillegg kommer all annen forurensning av skadelige giftstoffer, avfall osv osv.

Fossile brennstoff er altså i utgangspunktet enten kull, gass eller olje, men de kan opptre i forskjellige former: Naturgass, olje, oljeskifer, tjæresand, brunkull og steinkull er noen. Disse finnes naturlig i undergrunnen og er dannet i tidligere tider. Energien i fossilt brennstoff er tidligere tiders solenergi, først sanket av grønne planter ved fotosyntesen og siden lagret i ulike organiske stoffer, omdannet og konsentrert.

Fossile brennstoff regnes som ikke-fornybar energi fordi vi bruker ressursene mye raskere enn det tar for naturen å bygge opp nye reserver.

Med dagens utvinningstempo er det sannsynlig at verdens lagre av olje og gass er tomme innen hundre år.
Når det gjelder kull, er reservene fremdeles store.

Utslipp av CO2 fra fossil energi er hovedårsak til den økte drivhuseffekten. Forbrenning av nitrogen og svovel i kull og olje fører også til sur nedbør. Naturgass er det eneste fossile brennstoffet som ikke gir sur nedbør, fordi det ikke inneholder nitrogen og svovel.
Kull forurenser mest av de fossile energikildene.

Fabrikker bruker ofte fossile brensler til produksjonen og i tillegg benyttes ofte andre skadelige stoffer i bearbeidingen av produkter. Disse stoffene er ofte kjemisk fremstilt skader miljøet på jorda hvis de kommer på avveie.

Lenker:
http://www.uio.no/miljoforum/natur/energi/f_brensel.shtml
http://www.bellona.no/no/harde_miljoefakta/miljoeeffektive_energiloesninger/16881.html
http://no.wikipedia.org/wiki/Fossilt_brensel

Med hilsen
Trond Paasche

Svartjenesten enova (12.12.2006)


Permanent lenke

Økonomi til Vindmøller

Jeg lurer på om økonomien i forhold til Vindmøller og Tidevannsmøller? Fint med raskt svar:

C. (08.12.2006)

Hei Caroline!
Tidevannsmøller kan produsere samme effekt med et mindre "vingespenn" enn en vindmølle. Forklaringen på dette er at vannet som strømmer forbi en tidevannsmølle er mye tyngre enn luft, og dermed kan man klare seg med et mindre vingeareal.
Vindmøller er mer utviklet både teknologisk og markedsmessig enn tidevannsmøller og det er generelt sett bedre økonomi i vindmøller.
Tidevannsmøller videreutvikles og det forventes at økonomien for disse blir bedre i fremtiden. Om de da kan måle seg med vindmøller er vanskelig å si noe om.
Hvis du vil kan du lese mer om tidevannskraftpå http://www.tidevannsenergi.com/
MVH V. Johansen

Svartjenesten enova (12.12.2006)


Permanent lenke

vindmøller

hvro mye strøm bruker en moderene vindmølle?

N.N (07.12.2006)

Hei!
En vindmølle bruker ikke strøm, den produserer strøm. De første vindmøllene som kom på 80-tallet leverte bare rundt 60 kW. De mer moderne vinmøller leverer i dag rundt 3.000 - 4.500 kW.
Det kan nevnes at vindmøller bruker en ubetydelig strøm til å magnetisere generatoren. Dette er imidlertid så lite at vi i praksis ikke regner med dette.

Det finne mye spennende lesesroff om vindmøller på nettet.
MVH V. Johansen

Svartjenesten enova (12.12.2006)


Permanent lenke

installert effekt 2

Når det er snakk om mini-, mikro- og småkraftverk, er installert effekt den effekten en får ut av turbinen eller generatoren?

N.N (07.12.2006)

Hei!
I mini-, mikro- og småkraftverk er installert effekt lik generatorytelsen.
Turbinen i kraftverket kan imidlertid drive generatoren fra ned mot null til mer enn maksimal ytelse for generatoren, dog med noe varierende virkningsgrad. Turbinen har en viss effekt hvor den leverer med maksimal virkningsgrad og i et godt dimensjonert kraftanlegg er denne turbineffekten lik med generatorens ytelse.
MVH V. Johansen

Svartjenesten enova (12.12.2006)


Permanent lenke

Hei

Lurte på hvor mange prosent av den potensielle energien i bensin en bil klarer å utnytte.

L. (08.12.2006)

Hei Luring.

De tallene jeg sitter med her hos meg sier noe om brennverdien/energi-innholdet til bensin. Vet ikke helt om det var dette du var ute etter. I alle fall så kan du hente ut 9,15 kWh per liter bensin ved 100 % virkningsgrad.

Lykke til!

Hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (11.12.2006)

««første 1 701 - 1 710 av 2 375 siste»»