Hopp til hovedinnhold

Spør en energirådgiver!

Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.

Viser 1 699 til 1 708 av totalt 2 375 spørsmål


Permanent lenke

Hvordan virker en transformator og en generator?

Hvordan virker en transformator og en generator?

N.N (13.12.2006)

Svar:

Hei!
* En generator er en elektrisk maskin som lager (genererer) elektrisk strøm når den dreies rundt.

* En transformator er en elektrisk maskin som omformer strøm og spenning til andre nivå, slik at de "passer" det man skal bruke den til.

For eksempel fraktes strømmen på høye og farlige spenninger gjennom e-vekets ledning - gjerne 12.000 til 24.000 V (12 kV /24 kV). Dette gjør man for å slippe å ha så tykke ledninger og for ikke å miste så mye på veien.
Når vi skal bruke strømmen hjemme, må spenningen først omformes til et nivå som er mindre farlig for oss. Da vil vi ha spenningen ned til 230 volt (V). Det er transformatorer som tar seg av omformingen her.

Det samme kjenner du til fra mobiltelefonen din.
Når batteriet er utladet, plugger du inn laderen i stikkontakten, der det er 230 V vekselstrøm. Ut av laderen din er spenningen bare noen få volt (4-6 V) inn på batteriet i mobiltelefonen.*) Dette betyr at mobilladeren din er en liten transformator som omformer spenningen og strømmen slik at den passer til mobiltelefonen din.

*)I tillegg er det en likeretter der, som omformer vekselstrøm fra nettet til likstrøm inn på batteriet ditt.

Lykke til med prosjektet ditt!

Med vennlig hilsen
Reno Elvestad

Svartjenesten enova (14.12.2006)


Permanent lenke

prosjekt

hei eg har et prosjekt på skulen om tidevannskraft og lurte på kva eg kan fortele om tidevannskraft

N.N (13.12.2006)

Svar:

hei !

Tidevannsstrømmen er helt forutsigbar. Den øker og avtar helt jevnt og i kjente sykluser.
Dersom dere kjenner til vindturbiner på vindmøller, så er ikke utstyret som brukes under vann så ulikt. Hoveddelen er en turbin som drives av vannstrømmen som passerer turbinbladene. Tidevannsstrømmene skifter retning mellom fjord og fjære. Når strømmen går i motsatt retning vris bladene, slik at turbinen roterer samme vei hele tida. Energien i rotasjonen blir omgjort til elektrisk strøm i en generator (dynamo) som sitter på samme aksel. Strømmen overføres gjennom ledninger på havbunnen til et kraftverk på land.

Å utnytte tidevannsstrømmene til å lage elektrisk strøm er vi allerede i gang med i Norge. I Kvalsundet på Finnmarkskysten er det bygd et anlegg. Dere kan lese mer om tidevannskraft på http://www.tidevannsenergi.com

Lykke til!

Hilsen
Reno Elvestad

Svartjenesten enova (14.12.2006)


Permanent lenke

vannkraft

hei du.
bør vi bygge ut vannkraften her i Norge hvis det lar seg gjøre?

N.N (13.12.2006)

Svar:

Vannkraftutbygging er et politisk ansvar og det er mange bakdeler og fordeler med utbyggingene. Politisk er det for tiden ganske stor enighet i at vi ikke skal gjøre inngrep i så mange flere vassdrag her til lands.

Det lar seg gjøre å bygge ut mange flere vassdrag, men Norge må finne andre måter å skaffe seg nødvendig energi på enn kun å bygge ut etterhvert som forbrukte stiger. Vi bør ta i bruk andre energikilder enn strøm til for eksempel oppvarming (pellets, forbrenning av avfall med varme via fjernvarmerør, varmepumper, gass osv)

Svartjenesten enova (14.12.2006)


Permanent lenke

olje

når og hvor ble ojlen først oppdaget, og hvor i Norge ble den først oppdaget

D. (14.12.2006)

Svar:

Hei !
Vi sitter desverre ikke med de opplysningene du etterspør. Prøv å lete i andre medier så som et leksikon eller på internet.

Svartjenesten enova (14.12.2006)


Permanent lenke

hva er dette?

hva er egentlig drivhusefekten? og hva er det som påvirker den?

L.I.H. (12.12.2006)

Svar:

Hei !

Drivhuseffekten fører til en økning av temperaturen på jorda, og kan sammenlignes med effekten som oppstår når sola varmer opp et drivhus. Varmen fra solstrålene slipper inn gjennom glasset, mens den usynlige varmestrålingen inne i drivhuset blir kraftig bremset av det samme glasset. En del av årsakene til temperaturøkningen er utslipp av de såkalte klimagassene, spesielt karbondioksid (CO2), metan og noen andre gasser, som har en lignende effekt som glassveggene i drivhuset. CO2-utslippene skjer først og fremst ved forbrenning av fossile brensler, som kull, oljeprodukter og gass.

Temperaturøkningen vil, om den fortsetter, føre til økt smelting av isbreene på Grønland og Sydpolen, og havet, som tar i mot alt smeltevatnet, vil stige. Lavtliggende områder vil etter hvert bli oversvømt og ubeboelige. I tillegg vil økt varme i hav og atmosfære gi mer energi til uværene, med kraftigere stormer og sykloner som resultat. Slik sett vil mange utsette seg for skader. Kraftigere nedbør fører også til oversvømmelser som kan føre til omfattende skader.

mvh Reno

Svartjenesten enova (14.12.2006)


Permanent lenke

Spørsmål:

Akkurat disse dager importerer Norge store mengder strøm fra kullfyrte kraftverk i Danmark: Hva skyldes dette?

N.N (12.12.2006)

Svar:

Strøm er en vare som må produseres i nøyaktig samme øyeblikk som den forbrukes. Av denn grunn vil det være forbrukstopper som krever import av kraft. Av samme grunn har vi overkapasitet om natten hvor det selges kraft ut av landet.


mvh Reno

Svartjenesten enova (13.12.2006)


Permanent lenke

Olje

Hva er olje laget av?

C. (11.12.2006)

Svar:

For flere hundre millioner år siden ble rester etter døde planter og dyr fra urtiden utsatt for et enormt trykk uten lufttilførsel og omdannet til kull, olje og gass. Kull, olje og gass er derfor via fotosyntese omdannet solenergi, men regnes som ikke-fornybart siden omdannelsen tar flere millioner år. Kull, olje og gass består for det meste av karbon og hydrogen og er derfor meget energifullt. Olje inneholder mer energi enn kull (pr. tonn), fordi det inneholder mer hydrogen. I tillegg inneholder olje små mengder oksygen, nitrogen og svovel.

Utslipp av CO2 fra fossil energi er hovedårsak til den økte drivhuseffekten. Forbrenning av nitrogen og svovel i kull og olje fører også til sur nedbør. Naturgass er det eneste fossile brennstoffet som ikke gir sur nedbør, fordi det ikke inneholder nitrogen og svovel.
Kull forurenser mest av de fossile energikildene.

Med hilsen
Trond Paasche

Med hilsen
Trond Paasche

Svartjenesten enova (12.12.2006)


Permanent lenke

Fossile brennstoff

Hvordan dannes fossile brennstoff?

N.N (11.12.2006)

Svar:

Hei !
"Fossilt brensel er en hydrokarbonholdige naturressurs, som f.eks. olje, kull og naturgass" Dette er en en av de viktigste truslene til jorda. I tillegg kommer all annen forurensning av skadelige giftstoffer, avfall osv osv.

Fossile brennstoff er altså i utgangspunktet enten kull, gass eller olje, men de kan opptre i forskjellige former: Naturgass, olje, oljeskifer, tjæresand, brunkull og steinkull er noen. Disse finnes naturlig i undergrunnen og er dannet i tidligere tider. Energien i fossilt brennstoff er tidligere tiders solenergi, først sanket av grønne planter ved fotosyntesen og siden lagret i ulike organiske stoffer, omdannet og konsentrert.

Fossile brennstoff regnes som ikke-fornybar energi fordi vi bruker ressursene mye raskere enn det tar for naturen å bygge opp nye reserver.

Med dagens utvinningstempo er det sannsynlig at verdens lagre av olje og gass er tomme innen hundre år.
Når det gjelder kull, er reservene fremdeles store.

Utslipp av CO2 fra fossil energi er hovedårsak til den økte drivhuseffekten. Forbrenning av nitrogen og svovel i kull og olje fører også til sur nedbør. Naturgass er det eneste fossile brennstoffet som ikke gir sur nedbør, fordi det ikke inneholder nitrogen og svovel.
Kull forurenser mest av de fossile energikildene.

Fabrikker bruker ofte fossile brensler til produksjonen og i tillegg benyttes ofte andre skadelige stoffer i bearbeidingen av produkter. Disse stoffene er ofte kjemisk fremstilt skader miljøet på jorda hvis de kommer på avveie.

Lenker:
http://www.uio.no/miljoforum/natur/energi/f_brensel.shtml
http://www.bellona.no/no/harde_miljoefakta/miljoeeffektive_energiloesninger/16881.html
http://no.wikipedia.org/wiki/Fossilt_brensel

Med hilsen
Trond Paasche

Svartjenesten enova (12.12.2006)


Permanent lenke

Økonomi til Vindmøller

Jeg lurer på om økonomien i forhold til Vindmøller og Tidevannsmøller? Fint med raskt svar:

C. (08.12.2006)

Svar:

Hei Caroline!
Tidevannsmøller kan produsere samme effekt med et mindre "vingespenn" enn en vindmølle. Forklaringen på dette er at vannet som strømmer forbi en tidevannsmølle er mye tyngre enn luft, og dermed kan man klare seg med et mindre vingeareal.
Vindmøller er mer utviklet både teknologisk og markedsmessig enn tidevannsmøller og det er generelt sett bedre økonomi i vindmøller.
Tidevannsmøller videreutvikles og det forventes at økonomien for disse blir bedre i fremtiden. Om de da kan måle seg med vindmøller er vanskelig å si noe om.
Hvis du vil kan du lese mer om tidevannskraftpå http://www.tidevannsenergi.com/
MVH V. Johansen

Svartjenesten enova (12.12.2006)


Permanent lenke

vindmøller

hvro mye strøm bruker en moderene vindmølle?

N.N (07.12.2006)

Svar:

Hei!
En vindmølle bruker ikke strøm, den produserer strøm. De første vindmøllene som kom på 80-tallet leverte bare rundt 60 kW. De mer moderne vinmøller leverer i dag rundt 3.000 - 4.500 kW.
Det kan nevnes at vindmøller bruker en ubetydelig strøm til å magnetisere generatoren. Dette er imidlertid så lite at vi i praksis ikke regner med dette.

Det finne mye spennende lesesroff om vindmøller på nettet.
MVH V. Johansen

Svartjenesten enova (12.12.2006)

««første 1 699 - 1 708 av 2 375 siste»»