Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 2 308 til 2 317 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Hvordan vann kan omdannes til elektrisitet og litt av historien i akershus kraftverk=)
hei. jeg lurte på om hvordan vann kan omdannes til elektrisitet?også lurte jeg på om du kunne hjelpe meg litt med historien til kraftverket i akershus?
Det hadde vært veødig hyggelig hvis jeg hadde fått svare før onsdag=)
N.N (29.12.2005)
Svar:
Hei!
Du finner svar på det første om du skriver ordet "vannkraftverk" i søkeboksen bak "Søk i tidligere stilte spørsmål:"
Ellers er det nok best å kontakte Akershus Energi på telefon 63 82 33 05.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (03.01.2006)
Hei
Hvor blir det av alt søppelet??
L.H. (24.12.2005)
Svar:
Hei Laik!
I Norge samles det aller meste av søppelet inn av ulike avfallsselskap som behandler avfallet på ulike måter. Avfall som er sortert, f.eks. papir og papp, går ofte tilbake til papirindustrien for å lage såkalt resirkulert papir. Om lag en tredel av alt avfallet i Norge gjenvinnes.
Noe av dette, og også annet avfall, blir brent, og varmen brukt til å varme opp vann som transporteres i rør til å varme opp ulike bygg og boliger (fjernvarme). Vel en tidel av alt avfall gjenvinnes til ny energi.
I søppelfyllingene, som også kalles deponianlegg, utvikles det metangass når matavfall og annet råtner. I noen større anlegg brukes en del av denne gassen til å produsere elektrisitet og fjernvarme.
Den som er interessert i å vite mer kan finne mye stoff om dette på http://www.ssb.no/avfall/main.shtml.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (03.01.2006)
Noen spørsmål ang. energi
Hei!
Lurer på noen ting her, håper veldig på svar!!
1. Vi har to epler som ligger på gulvet. Ved siden av er et 1 meters høyt bord. Det ene eplet blir liggende på gulvet, mens det andre eplet løftes med en kraft opp på bordet, 1 meter over gulvet der det andre eplet fortsatt ligger. Nå har eplet på bordet blitt tilført energi med x antall Joule. Dvs. at eplet oppå bordet har flere J enn eplet på gulvet, dvs. at eplet oppå bordet har mer energi enn eplet på gulvet!?!? Hva skjer da hvis du spiser disse eplene? Får du mer energi i deg hvis du spiser eplet oppå bordet, siden dette nå har flere J enn eplet på gulvet. Hva skjer med denne energien?
Kan dere forklare hvordan dette er?
2. Vi har liknende eksempel: et eple befinner seg på gulvet, det andre ligger oppå bordet, 1 meter over gulvet. Så gjør vi et arbeid (siden kraft og veilengde har samme retning) og flytter eplet oppå bordet, ned til gulvet igjen. Nå har vi gjort et arbeid, og har derfor brukt energi. Hvor blir det av enne energien? Får eplet som var oppå bordet ENDA mer energi når vi bruker kraft og energi til å løfte det ned igjen? I så fall vil jo eplene som i utgangspunktet (før det ene eplet ble løftet opp på bordet) hadde lik energi, nå ha ulik energi?
Ellers, hvor er energien blitt av?
Håper på en forklaring! :-)
3. Ut ifra dette, kan vi trekke en konklusjon som viser SAMMENHENGEN mellom mekanisk energi (kinetisk og potensiell energi) og andre energityper som kjemisk, elektrisk, atom osv. (som selvsagt er former for mekanisk energi)?
4. Kan kjemisk energi overføres til REN og KUN potensiell energi?
5. Kan ren potensiell energi (som når vi løfter et eple opp på et bord og har fått tilført x antall J stillingsenergi) overføres til kjemisk energi? (med eplene som eksempel.)
Håper dere skjønte og forstod spørsmålene mine som jeg i lang tid har filosofert og tenkt over, men aldri har fått svar på. Håper dere kan hjelpe meg! :-)
Uten å forlange noe, kan jeg nevne at jeg har en viktig storprøve med energi som tema, torsdag 5. jan 06.
Hadde dere svart innen da hadde det vært supert, hvis ikke er det supert likevel! :-)
Mvh, skoleelev på vgs.
N.N (02.01.2006)
Svar:
Hei!
Dette var jo både interessante og litt finurlige spørsmål, og jeg får prøve å svare, selv om dette kanskje dreier seg like mye om fysikk som energi. Kanskje andre har bedre svar?
1. Energien du får fra eplet er den samme enten du spiser eplet på bordet eller det på gulvet, ettersom energien ligger i selve eplet, mens du ikke har nytte av stillingsenergien, annet enn at du slipper å bruke energi for å bøye deg ned for å hente eplet på golvet.
2. Som du kanskje vet, forsvinner ikke energien, men går over i andre former. Det meste av energien du bruker ved å bøye deg ned for å hente opp eplet går over i varme. Dersom du gjør det nok mange ganger etter hver andre, vil du erfare det. Selve energien i eplet er uforandret, med mindre det har fått tilført litt kroppsvarme. Hadde det falt ned, ville det blitt tilført ørlite friksjonsvarme, samt at noe av bevegelsesenergien ville gått med til å deformere eplet, og dermed gått over til varme. Da hadde du fått en tanke mer energi ved å spise det umiddelbart.
3. Vet ikke om jeg forstår spørsmålet ditt rett, men det er jo en sammenheng mellom ulike former for energi, i og med at energi stadig går over i nye former. Et eple oppå bordet har potensiell energi (stillingsenergi) i forhold til høydeforskjellen fra det på gulvet. Denne går over i bevegelsesenergi om det faller ned, og over i lydenergi og varme når det treffer golvet. Kjemisk vil sannsynligvis det deformerte partiet føre til hurtigere forråtnelse av eplet.
4. Kjemisk energi er i seg en form for potensiell energi. Tenner vi opp en fyrstikk, går det meste av denne energien over til varme. Omforming av kjemisk energi til andre energiformer medfører ulike former for kjemiske utslipp. Nærmest ren energi kommer vi om vi bruker hydrogen som energibærer. Her er biproduktet vann. Hydrogen fremstilles i dag for det meste ved reformering av naturgass, og med CO2 som bibrodukt: CH4 +2 H2O = CO2 + 4 H2
5. Eksempelvis kan potensiell energi i form av vann i et vannkraftmagasin omgjort til elektrisitet brukes til å framstille hydrogen gjennom elektrolyse av vann: H2O + elektrisk energi = H2 + 1/2 O2
Vet ikke om disse svarforsøkene traff det du spurte om. Du kan ellers finne ut mer om energi på bl.a. disse nettstedene:
http://no.wikipedia.org/wiki/Energi og http://pchome.grm.hia.no/~tknutsen/fornybar.htm
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (03.01.2006)
Vindmøller
Hei.
Hvor mye energi produseres av vindmøller?
Og hvor lenge siden begynte man med vindmøller til maling av korn o.s.v? Hva annet enn korn brukte man vindmøllermøller til?
M. (19.12.2005)
Svar:
Å utnytte vind som energikilde er en gammel oppfinnelse. Men hvor gammel det vet jeg ikke. Men teknologien forbedres, og møllene blir stadig mer effektive. Moderne vindmøller er 40 60 meter høye, og produserer energi i vindhastigheter mellom 4 og 25 m/s. Dobles vindstyrken øker kraften eller energien hele 8 ganger. Derfor plasseres møllene i såkalte vindmølleparker der det blåser mest. Mange synes møllene er et skjemmende innslag i naturen.
Tidligere ble møller brukt til å produsere korn, men i dag er det i all hovedsak energi man produserer.
Det var ved utgangen av 2004 installert ca. 160 MW vindkraft i Norge, fordelt på 85 turbiner. Dette utgjør en produksjonskapasitet på om lag 0,48 TWh, tilsvarende elektrisitetsforbruket til ca. 20 000 husstander.
God jul :o)
Hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (20.12.2005)
atomkraft
Hvor mye produserer vannkraft og vindkraft i forhold til atomkraftverk?
M.G.&.M.H. (19.12.2005)
Svar:
I Norge har vi ikke atomkraftverk så her i landet er det tallet 0.
Vannkraft står for det aller meste av kraftproduksjonen med ca. 108 TWH (i 2004). Vind er foreløpig ikke skilt ut som egen post, men utgjør stlrstedelen i posten "annet" på til sammen 0,2 TWH.
Tilavarende tall for EU-området er:
Vann: 311 TWh
"annet" bla. vind: 19,5 TWh
Atomkraft: 865 TWh
Når det gjelder måleenheten TWh så fremkommer den slik:
1Wh
10Wh
100Wh
1 KWh(1000 Wh)
10 kWh
100 kWh
1000 kWh (=1MWh, men brukes lite)
10000 kWh
100000 kWh
1GWh (1000000 kWh)
10 GWh
100 GWh
1 TWh (1000 GWh)
PS:
Hei igjen, Marthe og Malin!
Vi måtte rette litt på eposten fra 19/12, det ble visst litt mange 0-er i julstrida!
1 TWh = 1000 GWh, IKKE 1 million GWH.... (Se nedenfor)
Godt nyttår til dere!
DS :o)Svartjenesten enova (19.12.2005)
Hva skjer med kull i forhold til olje og gass under dannelsesprosessen?
Hei
jeg lurer på hvordan kull dannes i forhold til olje og gass. Jeg vet at alle de tre dannes til fossile brennstoffer ved en viss temperatur og trykk, og at oljen og gassen stiger opp gjennom de porøse bergartene til de kommer til en "felle". Men blir kullet liggende alene igjen på bunnen, eller har de ikke noe med hverandre å gjøre under dannelses-prossessen? Er de adskilt, torven som blir til kull og de døde restene av planter og dyr som blir til olje og gass? Eller er de sammen? Dette ble et klønete formulert spørsmål, men jeg håper at noen skjønner det allikevel.
S. (18.12.2005)
Svar:
KULL:
Kull er dannet i områder der det tidligere var enorme skoger. Etter hvert som trærne døde, ble de gradvis begravd. Der det var myrlendt område, ble ikke trærne brutt ned fullstendig, og store mengder torvlignende materiale bygget seg opp. Over et langt tidsrom bygget dette seg gradvis opp, og biomassen ble stadig dypere begravd. Varme som kom fra jordens indre hevet temperaturen, og vann, hydrogen og nitrogen ble fjernet, slik at det gjenværende materialet ble rikt på karbon. Det er dette som kalles kull. Kull består i stor grad av karbon, i tillegg til hydrogen, oksygen, nitrogen og svovel.
Det meste av jordens kull kommer fra trær som ble begravd over 300 millioner år siden, i karbontiden, da det meste av landjorden var dekket av myrlendt skog.
Mer om kull her:
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Ressurser/kull.htm
OLJE:
Det meste av oljen og gassen vi i dag finner i Nordsjøen er dannet ved nedbrytning av alger som levde i havet for millioner av år siden. Når algene døde falt de til bunns. I områder hvor det var lite oksygen, ble de døde algene bevart til de ble dekket av nye sedimenter.
Alger inneholder mye av grunnstoffene hydrogen og karbon, som er viktige bestanddeler i olje og gass. Etterhvert som sedimenter som inneholder mye alger begraves og varmes opp, vil olje og gass dannes og frigjøres. Oljen og gassen er lettere enn vann, og vil derfor stige mot overflaten. På veien opp kan det hende at oljen og gassen blir fanget i "oljefeller" (se under). Her vil oljen og gassen kunne oppholde seg helt til et oljeselskap bestemmer seg for å utvinne ressursene.
Mer om olje her:
http://www.ig.uit.no/geostudiesamling/olje.htm
mvh
Tore LorentzenSvartjenesten enova (19.12.2005)
vindenergi
hvor stor produksjonskapasitet har vindanleggene som planlegges?
M. (15.12.2005)
Svar:
Hei Martine!
Vindkraftanlegg er spennende saker - selv om mange ikke synes de er særlig pene å se på i naturen, eller at de er hyggelige å få i hodet for fuglene...
Vindkraftanleggene som planlegges akkurat nå, bygges med en toppeffekt som varierer mellom 6-7 MW og 200-250 MW.
"Effekt" kan forklares som "øyeblikksenergi", og forteller hovr mye energi som leveres på ett sekund.
Effekt måles gjerne i Watt (W), kilo-Watt (kW) eller Mega-Watt (MW).
("mega" betyr "million" og 1 MW = 1000 kilo-Watt."kilo" betyr "tusen" og 1000*1000=1 million)
For å finne ut hvor mye energi vindparken leverer på ett år, kan man vanligvis gange toppeffekten med 3000 timer. Dette betyr at vindkraftanlegget på 7MW vil levere ca 21.000 MWh, eller 21 GWh (Giga-Watt-timer), mens det på 200 MW vil produsere 600 GWh (= 600 millioner kWh!)
Norske husstander bruker mellom 6 og 10 kW når det er som kaldest og juleribba skal stekes samtidig. I løpet av et år bruker husstandene 20-25.000 kWh
Dermed kan anlegget på 7 MW levere kraft til ca. 1000 husstander på det kaldeste (hvis det blåser, da...)
For å finne ut mer om de planlagte vindkraftanleggene, kan dere slå opp på NVEs sider under "Aktuelt om vindkraft": http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=8497
Dere kan også ringe Enovas svartjeneste
på telefon 800 49003 og spørre direkte om ting dere lurer på.
Lykke til med arbeidet!
Førjulshilsen fra
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (16.12.2005)
Hvordan energi overføres?
Hvordan over føres energi fra ett ledd eil et annet i en energikjede?:-)
N.N (15.12.2005)
Svar:
Hei!
Det er i grunn ganske mange måter energi kan omformes fra ett ledd til et annet, og det er litt av det som gjør energi så spennende!
I fra dagliglivet vet du at energien i maten du spiser omdannes til f.eks. varme i kroppen din. I tillegg frakter blodet ditt med seg energi og oksygen rundt til alle cellen i kroppen din slik at disse kan gjøre jobben sin - og til og med danne nye celler slik at du vokser!
Når du skal på skolen, bruker du noe av denne energien til å sette deg selv i begelse - og bevegelsesenergi er en energiform i seg selv. Kanskje blir du fraktet til skolen av en buss eller bil, og da er det energien fra bensinen som motoren forvandler til bevegelsesenergi.
Bensinen er i sin tur laget av planter som fanget solenergi for millioner av år siden, av dyr som levde av plantene - eller av dyr som levde av dyr som levde av plantene...
Plantene måtte aller først omforme solenergien til sukkerstoff, som planten bygger cellene sine av. Men før dette måtte solenergien lages. Og solenergien oppstår når hydrogenatomer smelter sammen - og frigir atomenergi (kjerneenergi). Solen kan faktisk kalles et stort kjernekraftverk!
Hydrogen er et grunnstoff i naturen, og når to atomer smelter sammen til ett nytt atom (Helium), har vi en kjernefysisk prosess som kalles "fusjon". Selv om vi har fått et nytt stoff, ble det borte bitte litt stoff underveis. Istedet slippes et løs svært mye energi. I en kjernefysisk prosess er det faktisk selve stoffet (massen) som forvandles til energi. Dette er en av de viktigste sammenhengene Einstein oppdaget. ( E = mc2 )
(Kjernekraftverk på jorda bruker fisjon, eller spalting av atomer. Men akkurat som for fusjon, blir noe av massen vekk og oppstår i stedet som energi)
Strålingsenergien fra sola stråler altså i alle retninger ut i verdensrommet, og noe av denne klarer plantene å fange og omdanne til energi gjennom fotosyntesen. Andre deler av solenergien som treffer Jorda, omdannes til varme. Det kan vi huske fra i sommer, og denne varmen har vi ofte bruk for. Andre ganger må vi bruke energi for å bli kvitt varmen.
Der sola skinner, blir det varmt - og der den ikke skinner blir det kaldt. Disse temperaturforskjellene gjør at lufta settes i bevegelse, og er det som driver hele vær- og vindsystemet på jorda. Vi vet at bevegelsesenergien i vinden ble fanget av store seil før i verden, og at kraften ble overført gjennom mastene og til selve seilskuta - slik at denne fikk bevegelsesenergi. I dag er det kanskje mer vanlig at vindens bevegelsesenergi lager rotasjonsenergi i vindmøller - som deretter går veien rundt magnetisk energi til elektrisk energi.
En del av vær- og vindystemet som sola driver, kommer ofte ned i hodet på oss som regn og snø. Siden noe av nedbøren ramler ned på fjellet, har den liksom ikke "ramlet helt ned" ennå. Da sier vi at vannet har en stillingsenergi. Denne stillingsenergien har vi lært oss å omforme til bevegelsesenergi i kraftturbiner, og deretter til elektrisk energi i generatorer (også her ved hjelp av magnetsik energi). Spesielt har vi i Norge vært ivrige med akkurat denne energikjeden. Andre land må mye oftere ty til steingammel energi fra olje og kull. Dette gjør at vi får CO2 tilbake til atmosfæren som Jorda pakket vekk for mange millioner år siden.
Når vi først har elektrisk energi tilgjengelig, er det enkelt for deg å skru på lyset når du kommer til klasserommet. Da forvandles litt av energien til lys igjen - og det var vel slik den startet ut fra sola?
(Lys er elektromagnetisk stråling, og det er elektromagnetisk stråling som kommer fra sola).
I ei vanlig glødelampe (lyspære) er det bare et par prosent som blir til lys. Resten blir til varme, og varme har det med å "stråle vekk" til syvende og sist, slik at vi ikke vet hvor den er. (Men den er der likevel!)
Derfor er det en gammel lov i fysikken som sier at
"Energi kan hverken oppstå av ingenting eller forsvinne. Energi kan bare omformes fra en form til en annen"
Og det er derfor du lærer om energikjeder!
- Så får du bare spørre oss på nytt hvis dette var for lite eller for mye, for lett, for vanskelig - eller om du lurer på ny ting :-)
Med føjulshilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (16.12.2005)
lage olje?
Hvorfor bygger vi ikke ut olje på land. Det skulle jo i teorien gå ann da? Først komposterer man døde dyr og planter, så lager man en sedimtær bergfjell... OG presser alt sammen veldig hardt?
Det hadde jo sikkert gått an hvis man forsker litt på det..
Men det blir jo ikke store mengder med olje da.. Men hvorfor satser man ikke litt på det for det da? alt kan jo hjelpe..
H.A. (16.12.2005)
Svar:
Hei Herman.
Utslipp til luft og vann og risiko for ulykker i oljeindustrien tilsier at klarere grenser for petroleumsvirksomheten er nødvendig. Å gjenvinne kontroll over klimagassutslippene fra oljesektoren og ivareta de verdifulle naturressursene i havområdene våre vil kreve målrettet arbeid for å redusere tempoet i oljeutvinningen. For å oppnå dette må myndighetene få mulighet til å innføre permanente begrensninger på industriens tilgang til areal.
Les mer her: http://www.nu.no/energi/olje/fakta/83c43c0116a9c9512993e71beb55caba.html
Ha ei fin helg!
Mvh Line C. Larsen
EnergirådgiverSvartjenesten enova (16.12.2005)
bruker man energi tilø alt man gjør?
har du fakta til "man bruker energi til alt man gjør?"
B. (15.12.2005)
Svar:
Hei Bernt.
Vet ikke helt om jeg forstod spørsmålet, men jeg prøver meg p ået svar:o)
Energi kan defineres som evnen til å utføre arbeid. Energi måles i Joule (1 watt i 1 sekund) eller i kWh kilowattimer. 1 kWh = 3600 kJ.
Når vi utnytter en energikilde, overfører vi energien fra en form til en annen. Når vi brenner ved i peisen overfører vi kjemisk energi, som er lagret solenergi, til varmeenergi.
Et viktig prinsipp med energi er at det til enhver tid finnes like mye av den. Det er umulig å skape energi, og den kan heller ikke forsvinne. Det vi kan gjøre er å omdanne den fra èn form til en annen. Siste ledd i en energikjede er alltid varmeenergi i omgivelsene.
Ulike energityper karakteriseres med et kvalitetsnivå avhengig av i hvilken grad vi kan benytte oss av den gitte energien. Energi med høyt kvalitetsnivå er elektrisk energi, mens varmeenergi har lavt kvalitetsnivå. Det er umulig å overføre all energi fra en type med lavere kvalitet til en med høyere. Det vil derfor alltid være energitap, når man benytter varme til å produsere elektrisk energi.
Ha ei energisk helg!
Hilsen
Line C. Larsen
EnergirådgiverSvartjenesten enova (16.12.2005)