Spør en energirådgiver!

Hei Mehvan!
Først et tips:
Trenger man (raksere) leksehjelp, er PuggandPlay et alternativ å spørre:
Se http://www.puggandplay.no/presentation/default.asp

Generelt:
Varmekraftverk har klare fordeler, dersom man har god tilgang på den aktuelle varmekilden. De har også klare ulemper når den globale oppvarmingen nå "tar helt av", men det kan du lese mer om hos Naturvernforbundet, Natur og Ungdom, Zero eller Bellona (for å nevne noen).


Fordeler med gasskraftverk(stikkord:)

* Norge har MYE gass: Energien i gassen som ble sendt ut av landet siste året tilsvarer 10 ganger vannkraftproduksjonen.
* De er ikke avhengig av været for å få tilgang til energikilden
* Man kan plassere dem akkurat der man trenger krafta.
* De kan lages nærmest så store man vil (uavhengig av naturforholdene der de ligger)
* De oversvømmer ikke store naturområder eller tørrlegger vassdrag.
* De slipper ut 30% mindre CO2 enn oljefyrte kraftverk
* De slipper ut 80-90% mindre nitrogenoksider (NOx)enn oljefyrte kraftverk
* De slipper ut omtrent 0,0% klorgasser - i klar motsetning til olje- og kullfyrte kraftverk.
(klorgasser og nitrogenholdige gasser danner sur nedbør sammen med regnvannet)
(* Kullfyrte kraftverk er verre enn oljefyrte på alle punkter)
* Kombinert med full CO2-rensing, kan gasskraftverk bli ganske miljøvennlige.

Staten har opprettet sitt eget Gassnova, som du også kan kontakte for mer informasjon;
Se http://www.gassnova.no/sw1272.asp

Lykke til!

Med hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (16.12.2006)

Hei Rebekka.
Poenget med et hvert kraftverk man bygger er å skaffe seg kraft (altså elektrisk energi), og krafta skal naturligvis brukes som all annen kraft. (Det er svært vanskelig å se hvor elektrisk energi kommer fra når du henter den ut gjennom stikkontakten.. :-)

1: Hovedprinsippet bak bølgekraftverkene er å utnytte bevegelsesenergien som ligger i at vannmassene beveger seg opp og ned hele tiden.

Det finnes også prøveprosjekter som har "stablet bølgene på hverandre" (flusering) slik at de slo langt inn på land (langs er renne) for deretter å utnytte fall-energien fra vannet i et vanlig vannkraftverk.
Andre prosjekter har benyttet svingeenergien fra bølgen i et svingkammer, der luftsøyla over presses igjennom en turbin.

De fleste prosjektene forsøker likevel å overføre opp-ned-bevegelsen gjennom stag eller stempler til fastmonterte eller flytende akslinger - som igjen har en generator påkoblet.

3: Siden flo og fjære kommer og går uansett hvordan været er, så kan du kanskje tenke deg hvordan bølgeenergien er avhengig av været - når du ser på det som er forklart ovenfor?

Lykke til!


Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (16.12.2006)

Hei Camilla!
Man skiller mellom høyverdig og lavverdig energi.

Energitypen kalles det ene eller andre avhengig av hvor lett energien kan gjøres om til andre energiformer - eller hvor lett den er for oss å bruke til praktiske formål.

"Varme" vil oftest være en lavverdig energi, men noe avhengig av hvor varmt det er.
For eksempel er varmt vann en nyttig enrgiform å varme opp huset med (hvis man har egnede varmegulv, radiatorer og røropplegg).
Dette varme vannet vil være lite egnet til å drive motorer og maskiner, og det kan neppe flytte oss noe sted. Ikke kan det lage lys eller få liv i TV'en heller!

"Varmen" i havet eller i utelufta en vanlig vinterdag blir et skritt enda lenger ned på "energirangstigen". Det finnes en viss mengde varmeenergi der, men den er helt klart ikke høyverdig (- vi tenker neppe på det som varme engang). Ved hjelp av annen høyverdig energi, klarer ei varmepumpe å omvandle noe av denne energien med lav temperatur og avsette den i væske med høyere temperatur.
"Damp" er dermed en mer høyverdig energiform, som blant annet kan brukes til dampmaskiner, dampturbiner eller andre prosesser som krever høy temperatur.

På høyverdig-siden finner vi foredlede energiformer som bensin, naturgass, hydrogen og elektrisitet. Bensin og naturgass kan brukes både til å drive maskiner (som står i ro eller flytter seg), varme, lys (gasslamper) eller til å lage elektrisitet.

Elektrisitet er altså blant de mest høyverdige
energiformene, og kan både lage lys, varme, drive maskiner som står i ro eller flytter seg (tog, heiser, biler etc.)- og ikke minste får den liv i PC'en og TV'en!
(Det er altså ikke vanlig å snakke om "høyverdig og lavverdig elektrisitet" - elektrisiteten ER høyverdig.)

Med hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (16.12.2006)

Hei!

Du finner mye om bølgeenergi bra på nettstedene http://vev1.gs.bergen.hl.no/~lro23/bolgeenergi.html og
http://it-student.hivolda.no/prosjekt/v01_lokal/919-Alternativ_Fornybar_Energi/bolgeenergi .

Svartjenesten enova (14.12.2006)

Vi har svart på dette spørsmålet tidligere, men her kommer det på nytt.

Utslipp til luft kan transporteres over tusener av kilometer. Ved forbrenning av kull og olje slippes det ut bl. a. svoveldioksid og nitrogenoksider til luften. Disse stoffene tas opp i skydråpene og danner henholdsvis svovelsyre og nitrogensyre og felles ut som sur nedbør.

I tillegg blir noe avsatt ved bakken som tørravsetning. Ved utilstrekkelig mengde av basemateriale i jordsmonnet, blir ikke surhetsgraden i nedbøren redusert nevneverdig på veien til elver eller innsjøer. Dermed øker surheten i disse vannmagasinene. Sur nedbør forsurer overflatevannet og påvirker derfor både de biologiske og kjemiske egenskapene til jordsmonnet. De mest påvirkede områdene finner vi i nordøstre deler av USA og nordøstre deler av Europa.

Effekten av sur nedbør:

Sur nedbør påvirker både dyre- og plantelivet på flere ulike måter:

1. Forsuring av innsjøer dreper direkte alger, dyr og fisk. Resultatet er krystallklare innsjøer, men døde.
2. Utvasking av næringsstoffer fra jordsmonnet. Sur nedbør løser opp viktige næringsstoffer, inklusive kalsium og kalium, og reduserer derfor tilgjengeligheten for planter. Den sure nedbøren dreper også mikroorganismer. Dette medfører redusert nedbrytningen av organisk materiale og tilbakeføring av næringsstoffer til plantene.
3. Oppløsning av giftige metaller. Sur nedbør oppløser også giftige metaller i langt større mengder enn det som er vanlig. Giftige metaller som aluminium og kvikksølv blir på denne måten gjort tilgjengelig for planter og mikroorganismer.

Effektene på planter blir derfor:
1. Reduksjon av næringsstoffer.
2. Forgiftning eller redusert motstandsdyktighet mot bakterier, sopp og insekter.

Ha en energisk dag!

Svartjenesten enova (14.12.2006)

Hei !
Tar for meg brensel da det er energi denne portalen handler om.

"Fossilt brensel er en hydrokarbonholdige naturressurs, som f.eks. olje, kull og naturgass" Dette er en en av de viktigste truslene til jorda. I tillegg kommer all annen forurensning av skadelige giftstoffer, avfall osv osv.

Fossile brennstoff er altså i utgangspunktet enten kull, gass eller olje, men de kan opptre i forskjellige former: Naturgass, olje, oljeskifer, tjæresand, brunkull og steinkull er noen. Disse finnes naturlig i undergrunnen og er dannet i tidligere tider. Energien i fossilt brennstoff er tidligere tiders solenergi, først sanket av grønne planter ved fotosyntesen og siden lagret i ulike organiske stoffer, omdannet og konsentrert.

Fossile brennstoff regnes som ikke-fornybar energi fordi vi bruker ressursene mye raskere enn det tar for naturen å bygge opp nye reserver.

Med dagens utvinningstempo er det sannsynlig at verdens lagre av olje og gass er tomme innen hundre år.
Når det gjelder kull, er reservene fremdeles store.

Utslipp av CO2 fra fossil energi er hovedårsak til den økte drivhuseffekten. Forbrenning av nitrogen og svovel i kull og olje fører også til sur nedbør. Naturgass er det eneste fossile brennstoffet som ikke gir sur nedbør, fordi det ikke inneholder nitrogen og svovel.
Kull forurenser mest av de fossile energikildene.

Fabrikker bruker ofte fossile brensler til produksjonen og i tillegg benyttes ofte andre skadelige stoffer i bearbeidingen av produkter. Disse stoffene er ofte kjemisk fremstilt skader miljøet på jorda hvis de kommer på avveie.

Linker:
http://www.kanenergi.no/oslo/kanenergi.nsf//6DDC9BDD406DE099C1257115004021F0/$FILE/Nye+fornybareheftet.pdf
http://no.wikipedia.org/wiki/Fossilt_brensel

mvh
Reno

Svartjenesten enova (14.12.2006)

Hei Ine !
Det positive vil være at alle begynner å spare mere energi på grunn av høyere kostnader og vi vil jevnt over tenke og handle annerledes i svært mange av våre valg i livet (reise, energibruk hjemme, bilvalg osv osv)

Det negative vil være at mange vil bli hardt rammet (ofte de økonomisk svakeste fra før) samt at mye av næringsliv og industri rammes hardt. Dette vil igjen gå ut over sårt tiltrengte arbeidsplasser.

mvh
Reno

Svartjenesten enova (14.12.2006)

Hei Karl Magne !
Ja det er fult mulig å ha en privat vindmølle, men som du sikkert vet må vekselstrøm normalt produseres i samme øyelbikk som den forbrukes. Dermed er en avhengig av vind når en forbruker strøm. Se linkene http://vindenergi.no/ samt http://www.sparenergi.no/ og gå på linken vindkraft

mvh
Reno Elvestad

Svartjenesten enova (14.12.2006)

Hei!
* En generator er en elektrisk maskin som lager (genererer) elektrisk strøm når den dreies rundt.

* En transformator er en elektrisk maskin som omformer strøm og spenning til andre nivå, slik at de "passer" det man skal bruke den til.

For eksempel fraktes strømmen på høye og farlige spenninger gjennom e-vekets ledning - gjerne 12.000 til 24.000 V (12 kV /24 kV). Dette gjør man for å slippe å ha så tykke ledninger og for ikke å miste så mye på veien.
Når vi skal bruke strømmen hjemme, må spenningen først omformes til et nivå som er mindre farlig for oss. Da vil vi ha spenningen ned til 230 volt (V). Det er transformatorer som tar seg av omformingen her.

Det samme kjenner du til fra mobiltelefonen din.
Når batteriet er utladet, plugger du inn laderen i stikkontakten, der det er 230 V vekselstrøm. Ut av laderen din er spenningen bare noen få volt (4-6 V) inn på batteriet i mobiltelefonen.*) Dette betyr at mobilladeren din er en liten transformator som omformer spenningen og strømmen slik at den passer til mobiltelefonen din.

*)I tillegg er det en likeretter der, som omformer vekselstrøm fra nettet til likstrøm inn på batteriet ditt.

Lykke til med prosjektet ditt!

Med vennlig hilsen
Reno Elvestad

Svartjenesten enova (14.12.2006)

hei !

Tidevannsstrømmen er helt forutsigbar. Den øker og avtar helt jevnt og i kjente sykluser.
Dersom dere kjenner til vindturbiner på vindmøller, så er ikke utstyret som brukes under vann så ulikt. Hoveddelen er en turbin som drives av vannstrømmen som passerer turbinbladene. Tidevannsstrømmene skifter retning mellom fjord og fjære. Når strømmen går i motsatt retning vris bladene, slik at turbinen roterer samme vei hele tida. Energien i rotasjonen blir omgjort til elektrisk strøm i en generator (dynamo) som sitter på samme aksel. Strømmen overføres gjennom ledninger på havbunnen til et kraftverk på land.

Å utnytte tidevannsstrømmene til å lage elektrisk strøm er vi allerede i gang med i Norge. I Kvalsundet på Finnmarkskysten er det bygd et anlegg. Dere kan lese mer om tidevannskraft på http://www.tidevannsenergi.com

Lykke til!

Hilsen
Reno Elvestad

Svartjenesten enova (14.12.2006)