Spør en energirådgiver!

Hei Siv, og godt nyttår!

I bunn og grunn vil all menneskelig aktivitet påvirke nærmiljøet på ett eller annet vis.
Hvis vi ser på de mer typiske aktiviteter som det alltid blir diskusjoner og ofte strid rundt, så vil utbyggingssaker alltid komme langt fram i køen.
Med utbygging tenker vi her på det å ta et naturområde i bruk til en eller annen permanent menneskelig aktivitet, slik at det opprinnelige naturmiljøet endres.

De aktuelle interessegruppene som vil ha et syn på ei utbygging, kan ofte sorteres i gruppene:

* Allmennheten - Du og jeg og alle andre som fritt kunne bruke et naturområde tidligere. (Dyre- og fugleliv kan som regel ikke uttale seg på egen hånd)

* Næringsinteressene - De som ønsker å tjene penger på en utbygging, og vil "sette naturen i arbeid". (Vi trenger jo arbeidsplasser også)

* Verneinteresser - Ideelle organisasjoner som generelt jobber for å ta vare på naturområder og artsmangfoldet

* Kommunen som planmyndighet, ved politikerne - De som skal beslutte hvordan et lokalt område skal brukes. (Disse er ofte ikke enig seg imellom, siden de representerer allmennheten - og dermed også motstridende interesser i befolkningen) Fylket og Staten (Fylkesmannen/Departement/Stortinget) har høyere myndighet i noen saker.

* Grunneiere og grunneierlag - som både kan ha næringsinteresser i ei utbygging, eller de kan ha ønsker om å bruke områdene til noe annet (jordbruk, hyttetomter, vern, jakt/fiske-utleie osv.)


Altså:
Bla opp i lokalavisene, spør journalistene, spør på biblioteket, spør politikerne som steller med utbyggingssaker (ring kommunens servicetorget eller bla opp på nettet), eller spør andre voksne du kjenner etter større utbyggingsprosjekt som har skapt diskusjon i nærområdet ditt.

Eksempler på utbygginger som ofte skaper strid:
* Vannkraftverk
* Damanlegg (gjerne til kraftanlegg)
* Vindkraftanlegg
* Industriprosjekt/store fabrikker
* Nye veier/bruer/tunneller (i spesiell og sårbar natur)
* Større kraftledninger
* Større boligprosjekt i viktige naturområder
* Hus/hytteprosjekt/turistanlegg i høyfjellet
* Utbygging i strandsonen
* Gjenfylling av strandsonen/våtmarksområder
* Havbruksanlegg (fiskeoppdrett)


Deretter kan du både kontakte naturvernorganisajoner og utbyggerne av det aktuelle eksemplet du velger og få deres syn på saken. (Disse vil ofte være motstridende)

Har du et vannkraft- eller vindkraftprosjekt i ditt nærområde, vil det så godt som alltid ha stått en strid rundt dette. Verneinteressene vil da ofte kunne hjelpe deg med å påvise hvilke virkninger dette har hatt på nærområde.

Aktuelle informasjonssider og natur(vern)organisasjoner å kontakte kan være:

* Natur og ungdom, http://www.nu.no/naturvern/
* Naturvernforbundet, http://www.naturvern.no/
* WWF, http://www.wwf.no/index.cfm
* Bellona, http://www.bellona.no/
* Turistforeningen, http://www.turistforeningen.no/
* Jeger- og fiskeforeningen, http://www.njff.no/
* Miljøstatus i Norge http://www.miljostatus.no/templates/themepage.aspx?id=2124
* Miljøinformasjonen "Mylder", http://mylder.no/?drill=naturvern
* Miljønytt, http://www.miljonytt.no/archive.cfm?categoryid=112
* Eventuelle aksjonskomiteer (lokal, mot utbyggingen)
* Ornitologiske foreninger ("fugleforening")


Her har du med andre ord en stor oppgave foran deg!
Lykke til!


Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (04.01.2007)

Hei !

Klimaendringene på grunn av drivhuseffekten kan f.eks. føre til en havnivåstigning som skaper problemer for lavtliggende øynasjoner. Utviklingsland som Bangladesh, Kina, Egypt og øynasjoner i stillehavet vil bli harest rammet.
Som følge av tørke og høyere havnivå kan millioner av mennesker bli tvunget fra sine hjem, og da er det jo de fattigste som får store problemer. Man kan komme til å oppleve store folkevandringer hvis dette skjer.

Torben

Svartjenesten enova (04.01.2007)

Hei !

Drivhuseffekten er et begrep som forklarer den globale oppvarmingen som vi opplever over hele kloden nå for tiden.
Den har fått navnet fordi opphopingen av spesielt CO2 (men også en del andre gasser som metan og HFK-gasser) gjør at atmosfæren oppfører seg på samme måten som et drivhus:

Energi fra sola når Jorda i form av kortbølget stråling (elektromagnetisk sådan). De korte bølgene smyger seg enkelt gjennom glassveggene i drivhuset.

Vel inne i drivhuset, treffer strålene planter, jord og annet inventar. Disse tar i sin opp mye av strålingsenergien, ved at de blir varmere. Mye av varmen forlater samtidig de varme gjenstandene og plantene i form av varmestråling, slik at det hele på et vis balanserer.

Varmestråling har derimot LAAANGE bølger, og disse klarer ikke like lett å komme seg igjennom drivhus-glasset. De blir i stedet "fanget" i drivhuset, og derfor blir drivhuset mye varmere enn omgivelsene.

Det samme skjer for kloden sin del ved at den ekstra CO2-gassen vi har sluppet ut ved å brenne fossil energi (samt de andre "drivhusgassene vi har sluppet ut)gjør at planeten får et "tykkere glass" rundt seg. Dermed fanges mer av varmen på innsiden, slik at hele Jorda får økt temperaturen sin.

Klimaendringene på grunn av drivhuseffekten kan f.eks. føre til en havnivåstigning som skaper problemer for lavtliggende øynasjoner. Utviklingsland som Bangladesh, Kina, Egypt og øynasjoner i stillehavet vil bli harest rammet.
Som følge av tørke og høyere havnivå kan millioner av mennesker bli tvunget fra sine hjem, og da er det jo de fattigste som får store problemer. Man kan komme til å oppleve store folkevandringer hvis dette skjer.

Torben

Svartjenesten enova (04.01.2007)

Hei !

Drivhuseffekten er et begrep som forklarer den globale oppvarmingen som vi opplever over hele kloden nå for tiden.
Den har fått navnet fordi opphopingen av spesielt CO2 (men også en del andre gasser som metan og HFK-gasser) gjør at atmosfæren oppfører seg på samme måten som et drivhus:

Energi fra sola når Jorda i form av kortbølget stråling (elektromagnetisk sådan). De korte bølgene smyger seg enkelt gjennom glassveggene i drivhuset.

Vel inne i drivhuset, treffer strålene planter, jord og annet inventar. Disse tar i sin opp mye av strålingsenergien, ved at de blir varmere. Mye av varmen forlater samtidig de varme gjenstandene og plantene i form av varmestråling, slik at det hele på et vis balanserer.

Varmestråling har derimot LAAANGE bølger, og disse klarer ikke like lett å komme seg igjennom drivhus-glasset. De blir i stedet "fanget" i drivhuset, og derfor blir drivhuset mye varmere enn omgivelsene.

Det samme skjer for kloden sin del ved at den ekstra CO2-gassen vi har sluppet ut ved å brenne fossil energi (samt de andre "drivhusgassene vi har sluppet ut)gjør at planeten får et "tykkere glass" rundt seg. Dermed fanges mer av varmen på innsiden, slik at hele Jorda får økt temperaturen sin.

Klimaendringene på grunn av drivhuseffekten kan f.eks. føre til en havnivåstigning som skaper problemer for lavtliggende øynasjoner. Utviklingsland som Bangladesh, Kina, Egypt og øynasjoner i stillehavet vil bli harest rammet.
Som følge av tørke og høyere havnivå kan millioner av mennesker bli tvunget fra sine hjem, og da er det jo de fattigste som får store problemer. Man kan komme til å oppleve store folkevandringer hvis dette skjer.

Torben

Svartjenesten enova (04.01.2007)

Hei Tor.

Her kommer det litt ann på hvor høy temperatur disse 30 literene med vann har holdt, men hvis jeg antar at vannet har holdt ca. 40 grader, så har det gått med en energimengde på 1,4 kWh. Her finnes mange ulike kalkulatorer for å finne ut hvor mye energi som har gått med, se feks her: http://www.enok.no/felleskalk.html.

Ha et riktig godt nyttår!

Mvh
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (29.12.2006)

Hei :o)

Jeg har dessverre ikke noen oversikt over en slik kalkulator når det gjelder mat, men jeg har en oversikt som viser hva ulike apparater i et hus bruker av energi. Denne kalkulatoren finner du her: http://www.enok.no/enokhjul.html

Ha ei god jul!

Mvh
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (22.12.2006)

Hei !

Her finnes det mange gode eksempler, men jeg foreslår at du selv leter opp de du synes er mest interessante. Her er mulige søkesider for dette:

http://www.bellona.no/

http://www.nve.no/

Torben Søraas

Svartjenesten enova (21.12.2006)

Hei !

Dette er dessverre utenfor mitt fagfelt, men du kan finne mange gode artikler om dette ved å søke i Teknisk Ukebland på nett:
http://www.tu.no/

Her er en av artiklene der:
"Thorium-kraft løser ikke energikrise"
http://www.tu.no/energi/article66242.ece
Her nevnes det at dagens kjernekraftverk utelukkende baseres på billig uranbrensel. En ny brenselsyklus basert på thorium må etableres i konkurranse med uran. Det er en krevende oppgave, som omfatter alt fra mineralutvinning og brenselproduksjon til reaktor design, sikkerhet, avfall og økonomi. Det er videre ingen som en gang kan antyde kraftprisen fra et slikt anlegg.

Torben Søraas

Svartjenesten enova (21.12.2006)

Hei!

Kroppen, det vil si alle cellene i kroppen - er små kjemiske fabrikker.
Den kjemiske cellefabrikken "brenner" sukkerstoffer og frigjør da energi til å "drive" , bygge og vedlikeholde seg selv (og alle de andre cellene i kroppen).

Et annet navn for sukkerstoffer er "karbohydrater".
Dette ordet er satt sammen av "karbo" - som betyr at det inneholder karbon (C), og "hydrater" - som betyr at det inneholder hydrogen (H).

Ei "forbrenning" betyr vanligvis at stoffer reagerer kjemisk med stoffet oksygen (O).
Ved forbrenning av karbohydrater, reagerer vert karbonatom (C) med 2 oksygenatomer (O2) og danner CO2
Samtidig reagerer hydrogenet (dvs. 2 H-atomer) også med oksygen og danner H2O - altså Vann.

Og når du tenker deg om, så visste du kanskje hva det er vi puster ut?
Nettopp: CO2 (Karbondioksid) og vann (H2O)! - som altså er "eksosen" fra forbrenningen i våre kropper.

Med julehilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (18.12.2006)

Hei!
Nå når den globale oppvarmingen står tydelig for de fleste av oss, og skaper store bekymringer, har kjernekraft fått ny aktualitet igjen i mange deler av verden.
Selv om vi i Norge har hatt en klar politikk på at vi ikke skulle tillate kjernekraftverk, og svenskene har en plan om å stenge ned sine - så bygger for eksempel Finland nye og enda større kjernekraftverk.

Vi kan kort gi noen stikkord på fordeler og ulemper:

Fordeler:
- Slipper ikke ut CO2 i det hele tatt!
- Ingen andre skadelige gassutslipp ved vanlig drift
- Slipper kun ut vanndamp
- "Ubegrenset" tilgang på energikilden (vi klarer ikke å "bruke opp" alt uranet på jorda)
- Gir relativt billig kraft
- Kan plasseres akkurat der vi trenger krafta
- Må ikke stå nært et vassdrag
- Legger ikke store områder under vann
- Tørrlegger ikke elver
- Er et rolig og stillestående element i landskapet (i motsetning til vnidmøller)
- Tar opp forholdsvis lite plass (i motsetning til vnidmølle"parker")
- Slipper å bygge store og lange overføringsledninger fra kraftverket (når de plasseres nær forbruket).

Ulemper:
- Radioaktivt avfall - som skaper et "evig" lagringsproblem - for alle generasjoner etter oss
- Livsfarlig for store områder (mange land) hvis noe går galt
- Livsfarlig i tusenvis av år ETTER at noe har gått galt
- I Norge har vi fortsatt problemer med radioaktive husdyr som gir oss radioaktivt kjøtt - 20 år etter kjernekraftulykka i Tsjernobyl.
- Litt radiaktiv lekkasje gir fare for kreft - stor lekkasje gir dødelig stråling
- umulig å begrense skaden når noe først har gått galt.

Forslag:
- Finn ut mer om eksplosjonen i kjernekraftverket i Tsjernobyl i 1986.
- Søk på "kjernekraft" på nettet
- Let også på hjemmesidene til miljøroganisasjoner som Bellona, Natur og Ungdom, Naturvernforbundet, Zero.


Lykke til!

Med hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (18.12.2006)