Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 1 680 til 1 689 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Hva forurenser mest?
hvilke energikilder forurenser mest? og hvorfor? kan du rangere dem? :)
J.M. (04.01.2007)
Svar:
Hei!
De fossile energikildene må ofte kunne sies å forurense mest. I tillegg er det et "filosofisk" spørsmål hvor mye atomkraft forurenser.
De fossile kan rangeres slik:
Kull (Mest CO2, NOx og Svovelforbindelser og HCl)
Olje
Gass (minst CO2, NOx - tilnærmet ingen S- eller HCl )
Kjernekraft produserer radiaktivt restavfall som må oppbevares i noen 100.000 år før det er ufarlig.
Når et kjernekraftferk eksploderer, er denne forurensingen verre enn alt annet (jmfr. Tsjernobyl 1986)
Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (04.01.2007)
Spørsmål:
hvilke eksempler har vi fra vårt eget land, og vårt eget nærmiljø, påmenneskeluge aktivitet som har påvirket et naturområde, og hvordan er de ulike interessegruppers syn på dette?
S.G.H. (19.12.2006)
Svar:
Hei Siv, og godt nyttår!
I bunn og grunn vil all menneskelig aktivitet påvirke nærmiljøet på ett eller annet vis.
Hvis vi ser på de mer typiske aktiviteter som det alltid blir diskusjoner og ofte strid rundt, så vil utbyggingssaker alltid komme langt fram i køen.
Med utbygging tenker vi her på det å ta et naturområde i bruk til en eller annen permanent menneskelig aktivitet, slik at det opprinnelige naturmiljøet endres.
De aktuelle interessegruppene som vil ha et syn på ei utbygging, kan ofte sorteres i gruppene:
* Allmennheten - Du og jeg og alle andre som fritt kunne bruke et naturområde tidligere. (Dyre- og fugleliv kan som regel ikke uttale seg på egen hånd)
* Næringsinteressene - De som ønsker å tjene penger på en utbygging, og vil "sette naturen i arbeid". (Vi trenger jo arbeidsplasser også)
* Verneinteresser - Ideelle organisasjoner som generelt jobber for å ta vare på naturområder og artsmangfoldet
* Kommunen som planmyndighet, ved politikerne - De som skal beslutte hvordan et lokalt område skal brukes. (Disse er ofte ikke enig seg imellom, siden de representerer allmennheten - og dermed også motstridende interesser i befolkningen) Fylket og Staten (Fylkesmannen/Departement/Stortinget) har høyere myndighet i noen saker.
* Grunneiere og grunneierlag - som både kan ha næringsinteresser i ei utbygging, eller de kan ha ønsker om å bruke områdene til noe annet (jordbruk, hyttetomter, vern, jakt/fiske-utleie osv.)
Altså:
Bla opp i lokalavisene, spør journalistene, spør på biblioteket, spør politikerne som steller med utbyggingssaker (ring kommunens servicetorget eller bla opp på nettet), eller spør andre voksne du kjenner etter større utbyggingsprosjekt som har skapt diskusjon i nærområdet ditt.
Eksempler på utbygginger som ofte skaper strid:
* Vannkraftverk
* Damanlegg (gjerne til kraftanlegg)
* Vindkraftanlegg
* Industriprosjekt/store fabrikker
* Nye veier/bruer/tunneller (i spesiell og sårbar natur)
* Større kraftledninger
* Større boligprosjekt i viktige naturområder
* Hus/hytteprosjekt/turistanlegg i høyfjellet
* Utbygging i strandsonen
* Gjenfylling av strandsonen/våtmarksområder
* Havbruksanlegg (fiskeoppdrett)
Deretter kan du både kontakte naturvernorganisajoner og utbyggerne av det aktuelle eksemplet du velger og få deres syn på saken. (Disse vil ofte være motstridende)
Har du et vannkraft- eller vindkraftprosjekt i ditt nærområde, vil det så godt som alltid ha stått en strid rundt dette. Verneinteressene vil da ofte kunne hjelpe deg med å påvise hvilke virkninger dette har hatt på nærområde.
Aktuelle informasjonssider og natur(vern)organisasjoner å kontakte kan være:
* Natur og ungdom, http://www.nu.no/naturvern/
* Naturvernforbundet, http://www.naturvern.no/
* WWF, http://www.wwf.no/index.cfm
* Bellona, http://www.bellona.no/
* Turistforeningen, http://www.turistforeningen.no/
* Jeger- og fiskeforeningen, http://www.njff.no/
* Miljøstatus i Norge http://www.miljostatus.no/templates/themepage.aspx?id=2124
* Miljøinformasjonen "Mylder", http://mylder.no/?drill=naturvern
* Miljønytt, http://www.miljonytt.no/archive.cfm?categoryid=112
* Eventuelle aksjonskomiteer (lokal, mot utbyggingen)
* Ornitologiske foreninger ("fugleforening")
Her har du med andre ord en stor oppgave foran deg!
Lykke til!
Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (04.01.2007)
vær og klima
hei!
hvordan kan en økt temperatur på jorda påvirke klimaet?
hvorfor er de fattigste landene mest utsatt for klimaforandringer?
N.N (02.01.2007)
Svar:
Hei !
Klimaendringene på grunn av drivhuseffekten kan f.eks. føre til en havnivåstigning som skaper problemer for lavtliggende øynasjoner. Utviklingsland som Bangladesh, Kina, Egypt og øynasjoner i stillehavet vil bli harest rammet.
Som følge av tørke og høyere havnivå kan millioner av mennesker bli tvunget fra sine hjem, og da er det jo de fattigste som får store problemer. Man kan komme til å oppleve store folkevandringer hvis dette skjer.
TorbenSvartjenesten enova (04.01.2007)
vær&klima
hva menes med global oppvarming?
hvordan kan en økt temperatur på jorda påvirke klimaet?
hvorfor er de fattigste landene mest utsatt for klimaforandring?
N.N (02.01.2007)
Svar:
Hei !
Drivhuseffekten er et begrep som forklarer den globale oppvarmingen som vi opplever over hele kloden nå for tiden.
Den har fått navnet fordi opphopingen av spesielt CO2 (men også en del andre gasser som metan og HFK-gasser) gjør at atmosfæren oppfører seg på samme måten som et drivhus:
Energi fra sola når Jorda i form av kortbølget stråling (elektromagnetisk sådan). De korte bølgene smyger seg enkelt gjennom glassveggene i drivhuset.
Vel inne i drivhuset, treffer strålene planter, jord og annet inventar. Disse tar i sin opp mye av strålingsenergien, ved at de blir varmere. Mye av varmen forlater samtidig de varme gjenstandene og plantene i form av varmestråling, slik at det hele på et vis balanserer.
Varmestråling har derimot LAAANGE bølger, og disse klarer ikke like lett å komme seg igjennom drivhus-glasset. De blir i stedet "fanget" i drivhuset, og derfor blir drivhuset mye varmere enn omgivelsene.
Det samme skjer for kloden sin del ved at den ekstra CO2-gassen vi har sluppet ut ved å brenne fossil energi (samt de andre "drivhusgassene vi har sluppet ut)gjør at planeten får et "tykkere glass" rundt seg. Dermed fanges mer av varmen på innsiden, slik at hele Jorda får økt temperaturen sin.
Klimaendringene på grunn av drivhuseffekten kan f.eks. føre til en havnivåstigning som skaper problemer for lavtliggende øynasjoner. Utviklingsland som Bangladesh, Kina, Egypt og øynasjoner i stillehavet vil bli harest rammet.
Som følge av tørke og høyere havnivå kan millioner av mennesker bli tvunget fra sine hjem, og da er det jo de fattigste som får store problemer. Man kan komme til å oppleve store folkevandringer hvis dette skjer.
TorbenSvartjenesten enova (04.01.2007)
vær&klima
hva menes med global oppvarming?
hvordan kan en økt temperatur på jorda påvirke klimaet?
hvorfor er de fattigste landene mest utsatt for klimaforandring?
N.N (02.01.2007)
Svar:
Hei !
Drivhuseffekten er et begrep som forklarer den globale oppvarmingen som vi opplever over hele kloden nå for tiden.
Den har fått navnet fordi opphopingen av spesielt CO2 (men også en del andre gasser som metan og HFK-gasser) gjør at atmosfæren oppfører seg på samme måten som et drivhus:
Energi fra sola når Jorda i form av kortbølget stråling (elektromagnetisk sådan). De korte bølgene smyger seg enkelt gjennom glassveggene i drivhuset.
Vel inne i drivhuset, treffer strålene planter, jord og annet inventar. Disse tar i sin opp mye av strålingsenergien, ved at de blir varmere. Mye av varmen forlater samtidig de varme gjenstandene og plantene i form av varmestråling, slik at det hele på et vis balanserer.
Varmestråling har derimot LAAANGE bølger, og disse klarer ikke like lett å komme seg igjennom drivhus-glasset. De blir i stedet "fanget" i drivhuset, og derfor blir drivhuset mye varmere enn omgivelsene.
Det samme skjer for kloden sin del ved at den ekstra CO2-gassen vi har sluppet ut ved å brenne fossil energi (samt de andre "drivhusgassene vi har sluppet ut)gjør at planeten får et "tykkere glass" rundt seg. Dermed fanges mer av varmen på innsiden, slik at hele Jorda får økt temperaturen sin.
Klimaendringene på grunn av drivhuseffekten kan f.eks. føre til en havnivåstigning som skaper problemer for lavtliggende øynasjoner. Utviklingsland som Bangladesh, Kina, Egypt og øynasjoner i stillehavet vil bli harest rammet.
Som følge av tørke og høyere havnivå kan millioner av mennesker bli tvunget fra sine hjem, og da er det jo de fattigste som får store problemer. Man kan komme til å oppleve store folkevandringer hvis dette skjer.
TorbenSvartjenesten enova (04.01.2007)
Kostnad med ungdom i dusjen
God morgen..
Hva koster det å varme opp vannet etter at de "søte små" har brukt 30 liter vann i dusjen.
T. (28.12.2006)
Svar:
Hei Tor.
Her kommer det litt ann på hvor høy temperatur disse 30 literene med vann har holdt, men hvis jeg antar at vannet har holdt ca. 40 grader, så har det gått med en energimengde på 1,4 kWh. Her finnes mange ulike kalkulatorer for å finne ut hvor mye energi som har gått med, se feks her: http://www.enok.no/felleskalk.html.
Ha et riktig godt nyttår!
Mvh
Line C. LarsenSvartjenesten enova (29.12.2006)
Heisann...
jeg bare lurte på om du har noen gode ideer til hva man bruker energi på, sånn uten at man tenker på det og evt en link til en slags "kalkulator" for å finne ut hvoor mye energi man forbrenner og hvor mye man får i seg av forskjellige typer mat? Hadde vært kjempefint med litt hjelp.. God jul!
N.N (21.12.2006)
Svar:
Hei :o)
Jeg har dessverre ikke noen oversikt over en slik kalkulator når det gjelder mat, men jeg har en oversikt som viser hva ulike apparater i et hus bruker av energi. Denne kalkulatoren finner du her: http://www.enok.no/enokhjul.html
Ha ei god jul!
Mvh
Line C. LarsenSvartjenesten enova (22.12.2006)
et spørsmål
hvilke eksempler har vi fra vårt eget land, og vårt eget miljø, påmenneskelige aktivitet som har påvirket et naturåmråde, og hvordan har de ulike interessegruppers syn på dette?
S.G.H. (19.12.2006)
Svar:
Hei !
Her finnes det mange gode eksempler, men jeg foreslår at du selv leter opp de du synes er mest interessante. Her er mulige søkesider for dette:
http://www.bellona.no/
http://www.nve.no/
Torben SøraasSvartjenesten enova (21.12.2006)
Spørsmål:
Hei. Eg har et lite probl. med å finna ut ka ulempene med thorium er? ville vært fint med et raskt svar! :) mvh Tonje
T. (19.12.2006)
Svar:
Hei !
Dette er dessverre utenfor mitt fagfelt, men du kan finne mange gode artikler om dette ved å søke i Teknisk Ukebland på nett:
http://www.tu.no/
Her er en av artiklene der:
"Thorium-kraft løser ikke energikrise"
http://www.tu.no/energi/article66242.ece
Her nevnes det at dagens kjernekraftverk utelukkende baseres på billig uranbrensel. En ny brenselsyklus basert på thorium må etableres i konkurranse med uran. Det er en krevende oppgave, som omfatter alt fra mineralutvinning og brenselproduksjon til reaktor design, sikkerhet, avfall og økonomi. Det er videre ingen som en gang kan antyde kraftprisen fra et slikt anlegg.
Torben SøraasSvartjenesten enova (21.12.2006)
energiforbruk
kan du forklare energiorbruk i kroppen??
M. (17.12.2006)
Svar:
Hei!
Kroppen, det vil si alle cellene i kroppen - er små kjemiske fabrikker.
Den kjemiske cellefabrikken "brenner" sukkerstoffer og frigjør da energi til å "drive" , bygge og vedlikeholde seg selv (og alle de andre cellene i kroppen).
Et annet navn for sukkerstoffer er "karbohydrater".
Dette ordet er satt sammen av "karbo" - som betyr at det inneholder karbon (C), og "hydrater" - som betyr at det inneholder hydrogen (H).
Ei "forbrenning" betyr vanligvis at stoffer reagerer kjemisk med stoffet oksygen (O).
Ved forbrenning av karbohydrater, reagerer vert karbonatom (C) med 2 oksygenatomer (O2) og danner CO2
Samtidig reagerer hydrogenet (dvs. 2 H-atomer) også med oksygen og danner H2O - altså Vann.
Og når du tenker deg om, så visste du kanskje hva det er vi puster ut?
Nettopp: CO2 (Karbondioksid) og vann (H2O)! - som altså er "eksosen" fra forbrenningen i våre kropper.
Med julehilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (18.12.2006)