Spør en energirådgiver!

Hei!
Se først på spørsmålet Martine leverte inn 3/1-07. Svaret her (fra 4/1?) forteller en del om produksjon av strøm.

Når det gjelder å overføre strøm fra kraftverket, er det bestandig ei spenning som "driver" strømmen gjennom ledningene (akkurat som det er fallhøyden (og tyngdekrafta) som "driver" vannet mot havet.

Når man skal flytte store mengder kraft langt, er det likevel lurt å "jukse" litt med spenningen - og omforme (transformere) den til bruk for langtransport.

Et kraftverk produserer en viss effekt, f.eks. 100.000 kW.

Så sier en lov i fysikken at
Strøm (I) ganger Spenning (U) = Effekt (P).
(P=U*I)

Det betyr at om man har spenning på 100 volt og strøm på 100.000 Ampere så blir 100 V * 100.000 A = 10.000.000W = 10.000 kW (siden 1kW = 1.000W)
Eller man kan ha 10.000 V og bare 100 A, og da er fortsatt 10.000 V * 100 A = 10.000 kW (=10.000.000 W)

Poenget er at når elektronene strømmer, kolliderer de en del med molekylene i ledningen. Dette fører til varme og dermed energitap. Jo flere elektroner som skal flyttes, jo større energitap.

Derfor velger man det alternativet med lav strømstyrke (her 100 A) og heller høyere spenning (her 10.000 V).
10.000 V eller 10 kV er greit når man skal flytte 10.000 kW noen mil. (Her kan man også velge 20, 30 eller 60 kV)
Skal man flytte større effekt mange mil, velger man gjerne 132 kV, 300 kV eller 420 kV i Norge. De to siste er for den store langtransporten hele Norge på langs.

Vanskelig?

Ring energirådgiveren på tlf 800 49003 om du trenger forklaring.


Med hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (09.01.2007)

Hei Judith!
(Takk for skryt! Men vi får se nå, da!)

Hvis du tenker på energiproduksjon, er det først og fremst kjernekraft som kan nevnes. Hvis de forurenser der de står, har noe gått galt med selve prosessen, og da kan det bli svært farlig (som i Tsjerrnobyl i 1986). Men så er det brukt "atombrennstoff" da. I Sellafield i Skotland har britene et gjennvinningsanlegg for brukt atombrensel. Utslippene herfra har gitt for høy radioaktivitet i Nordsjøen, og pga. Golfstrømmen og videre opptak i næringskjeden gjør dette at man har fått for høy radioaktivitet i en del fisk i Lofoten. Radioaktivt avfall er også et problem fordi det fortsetter å være radioaktivt og farlig i flere hundre tusen år.

Ellers vil ei hver forbrenning av biomasse føre til mye partikkelutslipp dersom forbrenningen er ufullstendig og dårlig (som i gamle vedovner). I byer kan dette bli et lokalt luftforurensingsproblem.

Med hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (09.01.2007)

Hei Tina!
Du kan for eksempel skrive om fossil energi (kull, olje, og gass), fornybar energi som vnadkraft, vindkraft og bioenergi eller generelt om elektrisk energi.
Da vil du uansett finne mye ved å lete i andre svar på disse sidene. (Men husk: Du må bruke disse ordene som søkeord eller bare lete og bla litt!)

Med hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (09.01.2007)

Hei Solveig!
Slår vi opp på Wikipedia.no, forklarer de det slik:
(se http://no.wikipedia.org/wiki/Watt)

"Watt er en avledet SI-enhet for måling av effekt. Symbolet for watt er W. En watt svarer til 1 joule per sekund (1 J/s) eller i elektriske enheter 1 volt-ampere (1 V·A).

Enheten watt beskriver raten i joule per sekund som energi konverteres, brukes eller spredes med.

Enheten har fått navn etter James Watt for hans bidrag til utviklingen av dampmaskinen."


Altså:
Vi måler EFFEKT i WATT
(Gjør du mye arbeid på kort tid, er du svært effektiv, ikke sant?)
For å gjøre et arbeid, må du bruke ENERGI.
Bruker du lite TID, er effekten høy (~Mange Watt):
EFFEKT = ENERGI delt på TID (ant. sek.) (og måles i WATT).


Fortsatt uklart?

Ring energirådgiveren på tlf 800 49003 (8-16 hv.d.)

Med hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (09.01.2007)

Hei Jørgen!
Alt som brenner, vil i ulk grad kombinere nitrogenet fra forbrenningslufta med oksygen og skape nitrøse gasser - NOx. Stoffer som inneholder klor danner den særlig agressive syren saltsyre, når klor (Cl) går sammen med hydrogen (H) og danner HCl. Stoffer som inneholder svovel, frigjør svovelgass når de brenner - som igjen kombineres til svoveldioksid SO2 og blir grunnlaget for svovelsyre (H2SO4).

Samtlige av disse gassene blir til sterke syrer når de blandes med vanndampen i lufta. Til slutt kommer de ned som surt regn.

Se også følgende sider på Wikipedia.no:
http://no.wikipedia.org/wiki/Sur_nedbør
http://no.wikipedia.org/wiki/Saltsyre

Med hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (09.01.2007)

Hei Andrea!
Vannhjul er en gammel oppfinnelse som tar i bruk krafta i rennende vann. Vannhjulet har skovler som enten står nedi elva slik at elva skyver dem rundt en etter en når den renner forbi. Eller så kan man fylle vann på toppen av hjulet slik at tyngden av vannet presser skovlene ned (en etter en), slik at hjulet går rundt.

Vannhjulet som skyves rundt av vannet, sitter fast på en askling. I andre enden av akslingen er det koblet på nye hjul, tannhjul eller reimer, som igjen kan overføre krafta til noe nyttig.
Dette "nyttige" var som regel enten ei kornmølle - for å kverne korn - eller ei sag, for å sage opp tømmer til planker. (Hvis du ser på Farmen nå om dagen, kan du se hvor mye de sliter for å sage tømmerstokker opp til planker. Hadde de hatt ei elv der, kunne de laget et vannhjul til å drive saga si - og sluppet mye slit!)

Med hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (08.01.2007)

Man brenner det!
:-)
Da blir det nemlig varmt, og da kan man varme hus eller f.eks. koke vann.
Kokt vann blir til damp, som f.eks. kan drive dampturbiner som igjen kan drive en elektrisk generator.
Og da får man lagd strøm, som kan brukes til svært mye praktisk - f.eks. å holde liv i PC'en din!

Med hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (08.01.2007)

Hei Daniel!

Metangass er en gass som inneholder mye energi og kan dermed brukes til å f.eks. lage varme.

Men metangass bidrar til drivhuseffekten, og metangass slippes blant annet ut fra landbruk og industri inkludert kullproduksjon.

I søppelfyllingene, som også kalles deponianlegg, utvikles det metangass når matavfall og annet råtner. I noen større anlegg brukes en del av denne gassen til å produsere elektrisitet og fjernvarme.

Den som er interessert i å vite mer kan finne mye stoff om dette på http://www.ssb.no/avfall/main.shtml.

Mvh
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (05.01.2007)

Hei!
Energiverkene i Norge får stort sett laget elektrisiteten sin fra vannkraftverk. Vindkraft vil antakelig stå for 3 TWh i løpet av få år, mens vannkrafta utgjør rundt 120 TWh (samlet årsproduksjon for hele landet)

Siden all el-produksjon går ut på å få drevet rundt en elektrisk generator, så er det mange måter å få tak i skyvkraft til å dreie generatoren.

I andre land er det vanlig å koke vann slik at dampen driver en dampturbin (ganske lik en jet-propell) - som igjen driver generatoren.
Vannet kan igjen kokes av nær sagt hva som helst som utvikler varme:

Kull og olje er mest vanlig. Når vi snakker om gasskraftverk her i landet, bruker disse samme prinsippet og er også svært vanlige i andre land.
Felles for alle disse, er at de bruker fossile energikilder, som slipper ut CO2 til atmosfæren som egentlig var "pakket bort" for godt i jordskorpa. Dermed blir det mer CO2 i atmosfæren enn det var noen 1000 år tilbake (faktisk har det aller meste av økningen kommet de siste drøye 100 år..)

Atomkraftverk bruker varmeutviklingen ved kjernereaksjonen som oppstår når grunnstoffet uran spaltes, til å koke vann. Deretter lages elektrisiteten på samme vis som i andre varmekraftverk.
Her er det kun vanndamp som slippes ut gjennom de store pipene, og ingen CO2.

Problemet med kjernekraftverk er at avfallsproduktene er svært radioaktive (dødelige doser), og det samme er deler av kjølevannet som holder kontroll på prosessen slik at kraftverket ikke blir ei atombombe.



Her er noen lenker:
http://www.kraftskolen.no/
http://www.miljolare.no/aktiviteter/vann/kultur/vk6/
(Se under "Bakgrunnsstoff")

Du kan kontakte NVE og få tilsendt dvd-filmen:
"Vann og energi gjennom 100 år", se nettsiden
http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=8909


Andre NVE-sider:

http://www.nve.no/modules/module_111/news_group_view.asp?iResponse=3&iCategoryId=1523&mids=1419

http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=5075&noscript=


Litt mer avansert fra NTNU og småkraftforeninga:

http://www.elkraft.ntnu.no/~eit04/landsby2/Presentasjoner/EiT%202004%20(E)/web/vannkraft.html

http://kraftverk.net/kokebok.php



Lykke til!

Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (05.01.2007)

Hei!
De fossile energikildene må ofte kunne sies å forurense mest. I tillegg er det et "filosofisk" spørsmål hvor mye atomkraft forurenser.

De fossile kan rangeres slik:

Kull (Mest CO2, NOx og Svovelforbindelser og HCl)
Olje
Gass (minst CO2, NOx - tilnærmet ingen S- eller HCl )

Kjernekraft produserer radiaktivt restavfall som må oppbevares i noen 100.000 år før det er ufarlig.
Når et kjernekraftferk eksploderer, er denne forurensingen verre enn alt annet (jmfr. Tsjernobyl 1986)


Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (04.01.2007)