Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 1 667 til 1 676 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
økt drivhus effekt.
hei.. vi har fått i oppgave på skolen å finne ut om økt drivhuseffekt. men på nettet finner jeg bare konsekvenser som at vannet stiger, isbreer smelter, sykdommer kan komme pga temperaturen.. kan du nevne noen andre konsekvenser for økt drivhuseffekt? på forhånd takk..
M. (09.01.2007)
Svar:
Hei !
Drivhuseffekten fører til en økning av temperaturen på jorda, og kan sammenlignes med effekten som oppstår når sola varmer opp et drivhus. Varmen fra solstrålene slipper inn gjennom glasset, mens den usynlige varmestrålingen inne i drivhuset blir kraftig bremset av det samme glasset. En del av årsakene til temperaturøkningen er utslipp av de såkalte klimagassene, spesielt karbondioksid (CO2), metan og noen andre gasser, som har en lignende effekt som glassveggene i drivhuset. CO2-utslippene skjer først og fremst ved forbrenning av fossile brensler, som kull, oljeprodukter og gass.
Temperaturøkningen vil, om den fortsetter, føre til økt smelting av isbreene på Grønland og Sydpolen, og havet, som tar i mot alt smeltevatnet, vil stige. Lavtliggende områder vil etter hvert bli oversvømt og ubeboelige. I tillegg vil økt varme i hav og atmosfære gi mer energi til uværene, med kraftigere stormer og sykloner som resultat. Slik sett vil mange utsette seg for skader. Kraftigere nedbør fører også til oversvømmelser som kan føre til omfattende skader.
mvh RenoSvartjenesten enova (10.01.2007)
miljø konsekvenser
Hei(: Hva skjer når vi bygger et område med solecelle pannel?? plis svar fort!
A. (09.01.2007)
Svar:
Hei Andreas!
Det finnes noen få steder i verden der man har satt av et større område til solcellepark. Da skjer det samme som hver gang et område blir satt av til en eller annen form for industri:
Området blir "opptatt", og man kan ikke bruke det til det man brukte det til før.
Hvis man derimot bruker tak- eller veggflater til store bygg, eller som i Tyskland, bygger panelene som støyskjerm mot motorveien, så har man "slått flere fluer i en smekk" og båndlegger ikke urørte områder.
Ellers er det ingen kjente negative miljøkonsekvenser med solcellepanel, bare positive.
De lager faktisk fornybar, ikke forurensende energi i mer enn hundre år (for ikke å si "til evig tid").
OK?
Med hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (09.01.2007)
tur til usa
hei! jg skal på ferie til usa, og lurer på om du vet om de bruker samme type kontakter der som det vi bruker i norge? hvis de ikke gjør det, hva kan jeg gjøre for f.eks å få leddet mobilen min der borte, og hvor får jeg evt. tak i det?
C. (08.01.2007)
Svar:
Hei Christina!
I USA bruker man ofte 110 V og 60 Hz, mens i Europa bruker man 230 V og 50 Hz. Så dermed må du regne med at du må se etter enten overganger (adaptere) eller at du rett og slett kjøper en mobillader i USA. Siden de selger de samme mobiltelefonene der, så vil de også selge ladere som leverer rett spenning og strøm til din mobil.
Generelt kan man henvende seg til mobiltelefonbutikker, på flyplasser med utenlandsforbindelse eller lete litt på nettet etter adaptere.
På nettsiden nedenfor finner du et reiseadapter for USA:
http://webshop.batterystore.no/product/5691/5695/404588/Reiseadapter_USA_Europa.html
Merk at denne ikke gjør om spenningen, slik at dette kan bli et problem dersom du bruker din 230V lader på 110 V i USA.
Lykke til!
Med hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (09.01.2007)
sole energi
hva brukes sol energi til???
A. (09.01.2007)
Svar:
Noen steder på Jorda (som på Island) har man varme kilder, som kommer fra det indre av kloden. Denne energien kommer av massetrykket og tyngdekreftene, og stammer ikke fra sola.
All annen energi som brukes på Jorda kommer ellers fra sola!
Alle levende vesener, planter og dyr, er avhengig av å få tilført energi for å holde eget "maskineri" igang.
Plantene henter det meste av sin energi rett fra sola, og noe fra jordsmonnet. Dyr på landjorda og i havet er må enten hente sin energi ved å spise plantene eller ved å spise hverandre. Dermed spiser de også energi som først kom fra sola.
Sola er også "motoren" bak havstrømmer, vær og vind. Når vi bruker vannkraft, vindkraft eller bølgekraft, er dette egentlig energi fra sola. Det er sola som fordampet vannet slik at det kunne regne. Det er sola som gjør det varmere noen steder, slik at luften stiger opp og ny (kald) luft må strømme til. Altså er det sola som "lager" vinden. Det samme skjer med de store havstrømmene.
Videre er kull, olje og gass egentlig "gammel solenergi" som er pakket bort i jordskorpa.
Her og når kan også vi mennesker fange solenergi direkte, f.eks. med solcellepanel som lager strøm eller med "solfangere" som fanger solvarme i paneler med vannrør. Denne varmen brukes så til å varme hus eller til å varme tappevann.
Og selvsagt kjenner vi at sola varmer når den skinner inn gjennom vinduene. Denne varmen kommer godt med til husoppvarming når temperaturen ute er litt kjølig. (Men når det er sommer og varmt ute, har vi selvsagt ikke mye bruk for denne solenergien!)
Solenergien er altså grunnlag for alt liv på jorda - så du kan altså si at vi bruker solenergien til ALT.
Med hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (09.01.2007)
hvordan lager energiverket strøm?
hvordan klarer energiverket å lage strøm, og hvordan klarer energien og strømmen og overføres fra kraftstasjonen og hjem til mitt rom?
N.N (08.01.2007)
Svar:
Hei!
Se først på spørsmålet Martine leverte inn 3/1-07. Svaret her (fra 4/1?) forteller en del om produksjon av strøm.
Når det gjelder å overføre strøm fra kraftverket, er det bestandig ei spenning som "driver" strømmen gjennom ledningene (akkurat som det er fallhøyden (og tyngdekrafta) som "driver" vannet mot havet.
Når man skal flytte store mengder kraft langt, er det likevel lurt å "jukse" litt med spenningen - og omforme (transformere) den til bruk for langtransport.
Et kraftverk produserer en viss effekt, f.eks. 100.000 kW.
Så sier en lov i fysikken at
Strøm (I) ganger Spenning (U) = Effekt (P).
(P=U*I)
Det betyr at om man har spenning på 100 volt og strøm på 100.000 Ampere så blir 100 V * 100.000 A = 10.000.000W = 10.000 kW (siden 1kW = 1.000W)
Eller man kan ha 10.000 V og bare 100 A, og da er fortsatt 10.000 V * 100 A = 10.000 kW (=10.000.000 W)
Poenget er at når elektronene strømmer, kolliderer de en del med molekylene i ledningen. Dette fører til varme og dermed energitap. Jo flere elektroner som skal flyttes, jo større energitap.
Derfor velger man det alternativet med lav strømstyrke (her 100 A) og heller høyere spenning (her 10.000 V).
10.000 V eller 10 kV er greit når man skal flytte 10.000 kW noen mil. (Her kan man også velge 20, 30 eller 60 kV)
Skal man flytte større effekt mange mil, velger man gjerne 132 kV, 300 kV eller 420 kV i Norge. De to siste er for den store langtransporten hele Norge på langs.
Vanskelig?
Ring energirådgiveren på tlf 800 49003 om du trenger forklaring.
Med hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (09.01.2007)
Er de mer?
Er det mer enn kull, olje og gass som forurnser mye? Lager nemlig en oppgave :) På forhånd takk.. (Dere er forresten flinke til å svare)
J.M. (08.01.2007)
Svar:
Hei Judith!
(Takk for skryt! Men vi får se nå, da!)
Hvis du tenker på energiproduksjon, er det først og fremst kjernekraft som kan nevnes. Hvis de forurenser der de står, har noe gått galt med selve prosessen, og da kan det bli svært farlig (som i Tsjerrnobyl i 1986). Men så er det brukt "atombrennstoff" da. I Sellafield i Skotland har britene et gjennvinningsanlegg for brukt atombrensel. Utslippene herfra har gitt for høy radioaktivitet i Nordsjøen, og pga. Golfstrømmen og videre opptak i næringskjeden gjør dette at man har fått for høy radioaktivitet i en del fisk i Lofoten. Radioaktivt avfall er også et problem fordi det fortsetter å være radioaktivt og farlig i flere hundre tusen år.
Ellers vil ei hver forbrenning av biomasse føre til mye partikkelutslipp dersom forbrenningen er ufullstendig og dårlig (som i gamle vedovner). I byer kan dette bli et lokalt luftforurensingsproblem.
Med hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (09.01.2007)
energi
hei, eg har fått ei oppgåve på skulen om å skrive om energi. Samme om kva slags energi, men eg veit berre ikkje kva eg skal skrive om !
kan du hjelpe meg ??
T.J.O. (08.01.2007)
Svar:
Hei Tina!
Du kan for eksempel skrive om fossil energi (kull, olje, og gass), fornybar energi som vnadkraft, vindkraft og bioenergi eller generelt om elektrisk energi.
Da vil du uansett finne mye ved å lete i andre svar på disse sidene. (Men husk: Du må bruke disse ordene som søkeord eller bare lete og bla litt!)
Med hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (09.01.2007)
elektrisitet
kan du forklare meg kort og enkelt hva watt er?
S. (08.01.2007)
Svar:
Hei Solveig!
Slår vi opp på Wikipedia.no, forklarer de det slik:
(se http://no.wikipedia.org/wiki/Watt)
"Watt er en avledet SI-enhet for måling av effekt. Symbolet for watt er W. En watt svarer til 1 joule per sekund (1 J/s) eller i elektriske enheter 1 volt-ampere (1 V·A).
Enheten watt beskriver raten i joule per sekund som energi konverteres, brukes eller spredes med.
Enheten har fått navn etter James Watt for hans bidrag til utviklingen av dampmaskinen."
Altså:
Vi måler EFFEKT i WATT
(Gjør du mye arbeid på kort tid, er du svært effektiv, ikke sant?)
For å gjøre et arbeid, må du bruke ENERGI.
Bruker du lite TID, er effekten høy (~Mange Watt):
EFFEKT = ENERGI delt på TID (ant. sek.) (og måles i WATT).
Fortsatt uklart?
Ring energirådgiveren på tlf 800 49003 (8-16 hv.d.)
Med hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (09.01.2007)
????
hvilke gasser bidrar til sur nebør???
J. (08.01.2007)
Svar:
Hei Jørgen!
Alt som brenner, vil i ulk grad kombinere nitrogenet fra forbrenningslufta med oksygen og skape nitrøse gasser - NOx. Stoffer som inneholder klor danner den særlig agressive syren saltsyre, når klor (Cl) går sammen med hydrogen (H) og danner HCl. Stoffer som inneholder svovel, frigjør svovelgass når de brenner - som igjen kombineres til svoveldioksid SO2 og blir grunnlaget for svovelsyre (H2SO4).
Samtlige av disse gassene blir til sterke syrer når de blandes med vanndampen i lufta. Til slutt kommer de ned som surt regn.
Se også følgende sider på Wikipedia.no:
http://no.wikipedia.org/wiki/Sur_nedbør
http://no.wikipedia.org/wiki/Saltsyre
Med hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (09.01.2007)
vannhjul
kan du fortelle oss litt om vannhjul
A. (08.01.2007)
Svar:
Hei Andrea!
Vannhjul er en gammel oppfinnelse som tar i bruk krafta i rennende vann. Vannhjulet har skovler som enten står nedi elva slik at elva skyver dem rundt en etter en når den renner forbi. Eller så kan man fylle vann på toppen av hjulet slik at tyngden av vannet presser skovlene ned (en etter en), slik at hjulet går rundt.
Vannhjulet som skyves rundt av vannet, sitter fast på en askling. I andre enden av akslingen er det koblet på nye hjul, tannhjul eller reimer, som igjen kan overføre krafta til noe nyttig.
Dette "nyttige" var som regel enten ei kornmølle - for å kverne korn - eller ei sag, for å sage opp tømmer til planker. (Hvis du ser på Farmen nå om dagen, kan du se hvor mye de sliter for å sage tømmerstokker opp til planker. Hadde de hatt ei elv der, kunne de laget et vannhjul til å drive saga si - og sluppet mye slit!)
Med hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (08.01.2007)