Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 2 305 til 2 314 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
bølgeenergi.
HEi.. jeg lurte bare på: hvordan kan bølgeenergi bedre miljøet? hvorfor bør vi satse på det? er det både negative og posetive sider? er veldig interesert!!
I. (07.01.2006)
Svar:
Hei Ingrid
De fleste av oss har registrert at ekstremvær er blitt dagligdags, og at det hele kan vær vår egen feil pga. høye utslipp av kligasser over de siste par hundreårene.
Det er derfor stor enighet om at man bør satse mer på energikilder som slipper ut mindre klimagasser, og helst ingen i det hele tatt. Verden trenger i det hele tatt en mer bærekraftig energiproduksjon.
Den samlede bølgeenergien som slår mot kysten vår hele tiden, er i teorien svært stor. I tillegg fornyes den av seg selv (dvs. av Solen) hele tiden. Tar man i bruk bølgeenergien, vil det være en energikilde som ikke forbrenner noe som helst - og følgelig vil den heller ikke slippe ut klimagasser. Derfor vil dette være en bærekraftig energiutnyttelse, i alle fall i forhold til klimautslipp og fornybarhet.
Nå er det alltid slik at ingen ting kommer gratis her i livet, og i alle fall ikke energiproduksjon. Trekker vi parallellen til vindkraft - som heller ikke slipper ut klimagasser - så ser vi nå at flere og flere har innvendinger mot den påvirkninger en (stor) vindmøllepark der møllebladene rager mellom 100 og 200 meter i været.
Fra før av er vi godt kjent med at vår rene, utslippsfrie vannkraft også har negative sider i forhold til neddemming/tørrlegging av store områder og tørrlegging av vassdrag.
Slik vil det antakelig også være med bølgekraftverk:
Antakelig vil også de kunne stå for en massiv påvirkning av de nærmiljøene de installeres i, hvis de installeres i større grupper og i områder som brukes av folk. Mange og store grupperinger langs kysten vil kunne være både til hinder og sjenanse for fiskerinæring, fugl & fisk, turistnæring og allminnelig rekreasjon for folk flest.
Noe av det som gjør energispørsmål så spennende, er nettopp utfordringene med å få til bærekraftige, fornybare løsninger som har minimalt med negative påvirkninger - og som samtidig lager energi til en pris som folk kan betale.
Og jeg er enig med deg: Her seiler bølgeenergi opp som et alternativ som har store uutforskede muligheter, er fornybar, har ingen klimautslipp og har antakelig øvrige miljøkostnader som man kan leve med!
På Kraftskolsens sider http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html
kan du finne en film om energi fra havet.
Du kan også sjekke Zeros sider om fornybar energi:
http://www.zero.no/fornybar/20030216.php
Et par Google-resultater med "bølgekraft":
Natur og ungdom: http://www.nu.no/energi/alternativ/8ef927776795ba1ba100f973ceb1627f/
Aftenposten (om Fred Olsens konsept):
http://www.aftenposten.no/nyheter/okonomi/article927641.ece
Lykke til!
Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (09.01.2006)
energi
Hvordan dannes vann til energi?
historien til energiverket?
Hvor mye energi klarer energiverket å produsere i løpet av 1 år?
N.N (03.01.2006)
Svar:
Hei!
Historien om hvordan mennesker har brukt vann til å skaffe seg energi er lang og spennende!
Bakgrunnen for at dette i det hele tatt er mulig, er at vannet har et "kretsløp" - der sola og tyngdekraften er motorene.
Energien fra sola fordamper vannet, luftstrømmene (som sola driver) flytter vanndampen opp i høyden og tyngdekraften trekker vannet ned igjen når det regner - og videre helt til havet som siste stopp.
Så starter vannet på ny runde igjen...
Siden tyngdekraften trekker i vannet, kan man bruke tyngden eller trykket fra vannet til å driver rundt jul. Disse kalles da vannjul, eller turbiner "på fint".
Hvis man lar vannhjulet drive en elektrisk generator, vil generatoren bruke magnetiske og elektriske felt for å lage elektrisk energi av "fall-energien" fra vannet. Generatoren sørger for at det kan gå elektrisk strøm i ledningene fra generatoren - og denne strømmen og energien når helt hjem til deg når du er koblet til energiverkts ledninger.
Hvis du vil vite mer om historien til energiverket der du bor, kan du få læreren din til å bestille omvisning hos energiverket. Du kan også lese om historien til alle energiverk i landet ved å ta en tur på NVEs nettsider (www.nve.no). Her kan du eller læreren din også bestille en gratis CD med historien til vannkraften og energiverkene i Norge:
Se lenken:
http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=2812&mids=388
De norske energiverkene produserer tilsammen nesten
120 TWh (TWh = Terra-Watt-timer) på ett år.
120 TWh = 120 milliarder kilowatt-timer(kWh).
Så kan du jo spørre ditt energiverk hvor mye av denne energien som lages hos dem!
Lykke til!
Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen
Enovas svartjenesteSvartjenesten enova (06.01.2006)
råoljeanlegg...
Råoljen må gjenom eit råoljeanlegg for å verte til brukande produkt. Dette er omfattande og har mange detaljer. Eg ynskjer å få vite litt detaljert om avsaltarane på eit slikt råoljeanlegg, viss det var mogeleg...
Tania
T. (02.01.2006)
Svar:
Hei Tania!
For å få vite noe om dette bør du kontakte f.eks. Statoil ved informasjonssjef Morten Henriksrud, telefon 22 96 22 40 (mobiltelefon 90 01 69 60) eller pressetalsmann Knut Hansen, tlf 22 96 20 73 (mobil 91 73 80 53)
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (03.01.2006)
Hvordan vann kan omdannes til elektrisitet og litt av historien i akershus kraftverk=)
hei. jeg lurte på om hvordan vann kan omdannes til elektrisitet?også lurte jeg på om du kunne hjelpe meg litt med historien til kraftverket i akershus?
Det hadde vært veødig hyggelig hvis jeg hadde fått svare før onsdag=)
N.N (29.12.2005)
Svar:
Hei!
Du finner svar på det første om du skriver ordet "vannkraftverk" i søkeboksen bak "Søk i tidligere stilte spørsmål:"
Ellers er det nok best å kontakte Akershus Energi på telefon 63 82 33 05.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (03.01.2006)
Hei
Hvor blir det av alt søppelet??
L.H. (24.12.2005)
Svar:
Hei Laik!
I Norge samles det aller meste av søppelet inn av ulike avfallsselskap som behandler avfallet på ulike måter. Avfall som er sortert, f.eks. papir og papp, går ofte tilbake til papirindustrien for å lage såkalt resirkulert papir. Om lag en tredel av alt avfallet i Norge gjenvinnes.
Noe av dette, og også annet avfall, blir brent, og varmen brukt til å varme opp vann som transporteres i rør til å varme opp ulike bygg og boliger (fjernvarme). Vel en tidel av alt avfall gjenvinnes til ny energi.
I søppelfyllingene, som også kalles deponianlegg, utvikles det metangass når matavfall og annet råtner. I noen større anlegg brukes en del av denne gassen til å produsere elektrisitet og fjernvarme.
Den som er interessert i å vite mer kan finne mye stoff om dette på http://www.ssb.no/avfall/main.shtml.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (03.01.2006)
Noen spørsmål ang. energi
Hei!
Lurer på noen ting her, håper veldig på svar!!
1. Vi har to epler som ligger på gulvet. Ved siden av er et 1 meters høyt bord. Det ene eplet blir liggende på gulvet, mens det andre eplet løftes med en kraft opp på bordet, 1 meter over gulvet der det andre eplet fortsatt ligger. Nå har eplet på bordet blitt tilført energi med x antall Joule. Dvs. at eplet oppå bordet har flere J enn eplet på gulvet, dvs. at eplet oppå bordet har mer energi enn eplet på gulvet!?!? Hva skjer da hvis du spiser disse eplene? Får du mer energi i deg hvis du spiser eplet oppå bordet, siden dette nå har flere J enn eplet på gulvet. Hva skjer med denne energien?
Kan dere forklare hvordan dette er?
2. Vi har liknende eksempel: et eple befinner seg på gulvet, det andre ligger oppå bordet, 1 meter over gulvet. Så gjør vi et arbeid (siden kraft og veilengde har samme retning) og flytter eplet oppå bordet, ned til gulvet igjen. Nå har vi gjort et arbeid, og har derfor brukt energi. Hvor blir det av enne energien? Får eplet som var oppå bordet ENDA mer energi når vi bruker kraft og energi til å løfte det ned igjen? I så fall vil jo eplene som i utgangspunktet (før det ene eplet ble løftet opp på bordet) hadde lik energi, nå ha ulik energi?
Ellers, hvor er energien blitt av?
Håper på en forklaring! :-)
3. Ut ifra dette, kan vi trekke en konklusjon som viser SAMMENHENGEN mellom mekanisk energi (kinetisk og potensiell energi) og andre energityper som kjemisk, elektrisk, atom osv. (som selvsagt er former for mekanisk energi)?
4. Kan kjemisk energi overføres til REN og KUN potensiell energi?
5. Kan ren potensiell energi (som når vi løfter et eple opp på et bord og har fått tilført x antall J stillingsenergi) overføres til kjemisk energi? (med eplene som eksempel.)
Håper dere skjønte og forstod spørsmålene mine som jeg i lang tid har filosofert og tenkt over, men aldri har fått svar på. Håper dere kan hjelpe meg! :-)
Uten å forlange noe, kan jeg nevne at jeg har en viktig storprøve med energi som tema, torsdag 5. jan 06.
Hadde dere svart innen da hadde det vært supert, hvis ikke er det supert likevel! :-)
Mvh, skoleelev på vgs.
N.N (02.01.2006)
Svar:
Hei!
Dette var jo både interessante og litt finurlige spørsmål, og jeg får prøve å svare, selv om dette kanskje dreier seg like mye om fysikk som energi. Kanskje andre har bedre svar?
1. Energien du får fra eplet er den samme enten du spiser eplet på bordet eller det på gulvet, ettersom energien ligger i selve eplet, mens du ikke har nytte av stillingsenergien, annet enn at du slipper å bruke energi for å bøye deg ned for å hente eplet på golvet.
2. Som du kanskje vet, forsvinner ikke energien, men går over i andre former. Det meste av energien du bruker ved å bøye deg ned for å hente opp eplet går over i varme. Dersom du gjør det nok mange ganger etter hver andre, vil du erfare det. Selve energien i eplet er uforandret, med mindre det har fått tilført litt kroppsvarme. Hadde det falt ned, ville det blitt tilført ørlite friksjonsvarme, samt at noe av bevegelsesenergien ville gått med til å deformere eplet, og dermed gått over til varme. Da hadde du fått en tanke mer energi ved å spise det umiddelbart.
3. Vet ikke om jeg forstår spørsmålet ditt rett, men det er jo en sammenheng mellom ulike former for energi, i og med at energi stadig går over i nye former. Et eple oppå bordet har potensiell energi (stillingsenergi) i forhold til høydeforskjellen fra det på gulvet. Denne går over i bevegelsesenergi om det faller ned, og over i lydenergi og varme når det treffer golvet. Kjemisk vil sannsynligvis det deformerte partiet føre til hurtigere forråtnelse av eplet.
4. Kjemisk energi er i seg en form for potensiell energi. Tenner vi opp en fyrstikk, går det meste av denne energien over til varme. Omforming av kjemisk energi til andre energiformer medfører ulike former for kjemiske utslipp. Nærmest ren energi kommer vi om vi bruker hydrogen som energibærer. Her er biproduktet vann. Hydrogen fremstilles i dag for det meste ved reformering av naturgass, og med CO2 som bibrodukt: CH4 +2 H2O = CO2 + 4 H2
5. Eksempelvis kan potensiell energi i form av vann i et vannkraftmagasin omgjort til elektrisitet brukes til å framstille hydrogen gjennom elektrolyse av vann: H2O + elektrisk energi = H2 + 1/2 O2
Vet ikke om disse svarforsøkene traff det du spurte om. Du kan ellers finne ut mer om energi på bl.a. disse nettstedene:
http://no.wikipedia.org/wiki/Energi og http://pchome.grm.hia.no/~tknutsen/fornybar.htm
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (03.01.2006)
Vindmøller
Hei.
Hvor mye energi produseres av vindmøller?
Og hvor lenge siden begynte man med vindmøller til maling av korn o.s.v? Hva annet enn korn brukte man vindmøllermøller til?
M. (19.12.2005)
Svar:
Å utnytte vind som energikilde er en gammel oppfinnelse. Men hvor gammel det vet jeg ikke. Men teknologien forbedres, og møllene blir stadig mer effektive. Moderne vindmøller er 40 60 meter høye, og produserer energi i vindhastigheter mellom 4 og 25 m/s. Dobles vindstyrken øker kraften eller energien hele 8 ganger. Derfor plasseres møllene i såkalte vindmølleparker der det blåser mest. Mange synes møllene er et skjemmende innslag i naturen.
Tidligere ble møller brukt til å produsere korn, men i dag er det i all hovedsak energi man produserer.
Det var ved utgangen av 2004 installert ca. 160 MW vindkraft i Norge, fordelt på 85 turbiner. Dette utgjør en produksjonskapasitet på om lag 0,48 TWh, tilsvarende elektrisitetsforbruket til ca. 20 000 husstander.
God jul :o)
Hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (20.12.2005)
atomkraft
Hvor mye produserer vannkraft og vindkraft i forhold til atomkraftverk?
M.G.&.M.H. (19.12.2005)
Svar:
I Norge har vi ikke atomkraftverk så her i landet er det tallet 0.
Vannkraft står for det aller meste av kraftproduksjonen med ca. 108 TWH (i 2004). Vind er foreløpig ikke skilt ut som egen post, men utgjør stlrstedelen i posten "annet" på til sammen 0,2 TWH.
Tilavarende tall for EU-området er:
Vann: 311 TWh
"annet" bla. vind: 19,5 TWh
Atomkraft: 865 TWh
Når det gjelder måleenheten TWh så fremkommer den slik:
1Wh
10Wh
100Wh
1 KWh(1000 Wh)
10 kWh
100 kWh
1000 kWh (=1MWh, men brukes lite)
10000 kWh
100000 kWh
1GWh (1000000 kWh)
10 GWh
100 GWh
1 TWh (1000 GWh)
PS:
Hei igjen, Marthe og Malin!
Vi måtte rette litt på eposten fra 19/12, det ble visst litt mange 0-er i julstrida!
1 TWh = 1000 GWh, IKKE 1 million GWH.... (Se nedenfor)
Godt nyttår til dere!
DS :o)Svartjenesten enova (19.12.2005)
Hva skjer med kull i forhold til olje og gass under dannelsesprosessen?
Hei
jeg lurer på hvordan kull dannes i forhold til olje og gass. Jeg vet at alle de tre dannes til fossile brennstoffer ved en viss temperatur og trykk, og at oljen og gassen stiger opp gjennom de porøse bergartene til de kommer til en "felle". Men blir kullet liggende alene igjen på bunnen, eller har de ikke noe med hverandre å gjøre under dannelses-prossessen? Er de adskilt, torven som blir til kull og de døde restene av planter og dyr som blir til olje og gass? Eller er de sammen? Dette ble et klønete formulert spørsmål, men jeg håper at noen skjønner det allikevel.
S. (18.12.2005)
Svar:
KULL:
Kull er dannet i områder der det tidligere var enorme skoger. Etter hvert som trærne døde, ble de gradvis begravd. Der det var myrlendt område, ble ikke trærne brutt ned fullstendig, og store mengder torvlignende materiale bygget seg opp. Over et langt tidsrom bygget dette seg gradvis opp, og biomassen ble stadig dypere begravd. Varme som kom fra jordens indre hevet temperaturen, og vann, hydrogen og nitrogen ble fjernet, slik at det gjenværende materialet ble rikt på karbon. Det er dette som kalles kull. Kull består i stor grad av karbon, i tillegg til hydrogen, oksygen, nitrogen og svovel.
Det meste av jordens kull kommer fra trær som ble begravd over 300 millioner år siden, i karbontiden, da det meste av landjorden var dekket av myrlendt skog.
Mer om kull her:
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Ressurser/kull.htm
OLJE:
Det meste av oljen og gassen vi i dag finner i Nordsjøen er dannet ved nedbrytning av alger som levde i havet for millioner av år siden. Når algene døde falt de til bunns. I områder hvor det var lite oksygen, ble de døde algene bevart til de ble dekket av nye sedimenter.
Alger inneholder mye av grunnstoffene hydrogen og karbon, som er viktige bestanddeler i olje og gass. Etterhvert som sedimenter som inneholder mye alger begraves og varmes opp, vil olje og gass dannes og frigjøres. Oljen og gassen er lettere enn vann, og vil derfor stige mot overflaten. På veien opp kan det hende at oljen og gassen blir fanget i "oljefeller" (se under). Her vil oljen og gassen kunne oppholde seg helt til et oljeselskap bestemmer seg for å utvinne ressursene.
Mer om olje her:
http://www.ig.uit.no/geostudiesamling/olje.htm
mvh
Tore LorentzenSvartjenesten enova (19.12.2005)
vindenergi
hvor stor produksjonskapasitet har vindanleggene som planlegges?
M. (15.12.2005)
Svar:
Hei Martine!
Vindkraftanlegg er spennende saker - selv om mange ikke synes de er særlig pene å se på i naturen, eller at de er hyggelige å få i hodet for fuglene...
Vindkraftanleggene som planlegges akkurat nå, bygges med en toppeffekt som varierer mellom 6-7 MW og 200-250 MW.
"Effekt" kan forklares som "øyeblikksenergi", og forteller hovr mye energi som leveres på ett sekund.
Effekt måles gjerne i Watt (W), kilo-Watt (kW) eller Mega-Watt (MW).
("mega" betyr "million" og 1 MW = 1000 kilo-Watt."kilo" betyr "tusen" og 1000*1000=1 million)
For å finne ut hvor mye energi vindparken leverer på ett år, kan man vanligvis gange toppeffekten med 3000 timer. Dette betyr at vindkraftanlegget på 7MW vil levere ca 21.000 MWh, eller 21 GWh (Giga-Watt-timer), mens det på 200 MW vil produsere 600 GWh (= 600 millioner kWh!)
Norske husstander bruker mellom 6 og 10 kW når det er som kaldest og juleribba skal stekes samtidig. I løpet av et år bruker husstandene 20-25.000 kWh
Dermed kan anlegget på 7 MW levere kraft til ca. 1000 husstander på det kaldeste (hvis det blåser, da...)
For å finne ut mer om de planlagte vindkraftanleggene, kan dere slå opp på NVEs sider under "Aktuelt om vindkraft": http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=8497
Dere kan også ringe Enovas svartjeneste
på telefon 800 49003 og spørre direkte om ting dere lurer på.
Lykke til med arbeidet!
Førjulshilsen fra
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (16.12.2005)