Hopp til hovedinnhold

Spør en energirådgiver!

Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.

Viser 1 660 til 1 669 av totalt 2 375 spørsmål


Permanent lenke

Engergi

vi skal ha en debatt om energi og vi skal finne negative sider ved kullenergi, oljeenergi, bioenergi, hydrogenenergi, solenergi, vindenergi, jordvarme og atomkraftenergi..Vet du noe om dette????

S. (12.01.2007)

Svar:

Hei.

Med et felles navn kaller vi olje, gass og kull for fossile energikilder. Utgangspunktet for dannelsen av kull er torv eller annet delvis omdannet plantemateriale. Dette blir omdannet til kull i løpet av millioner av år på grunn av at det blir presset sammen av overliggende masser kombinert med svak oppvarming.

Kull har ulike bruksområder. Før oljeproduksjonen kom i gang var det kull som sørget for det meste av energien i verden. Da den industrielle revolusjonen startet i England på slutten av 1700-tallet, vokste de store kullgruvene fram. Tungarbeidet i gruvene ble gjort av dampmaskiner som brukte kull som energikilde. De første togene ble også drevet av dampmaskiner som ble drevet på samme måten. I dag blir fremdeles mange kraftverk drevet av kullkraft, til tross for at denne måten å produsere elektrisk energi på er svært ødeleggende for miljøet. Et annet viktig bruksområde er i metallindustrien. Noe kull videreforedles til koks som brukes blabt annet i produksjon av stål.

Fordelen med kull er at det er lett å utvinne og at det finne store mengder av det. Man regner med at kullforekomstene fortsatt vil vare i nesten 220 år dersom vi fortsetter å bruke kull i dagens tempo. Ulempene er knyttet til forurensing, risiko for arbeidsulykker i gruvene og at gruvene ødelegger det naturlige landskapet der de ligger. Forurensningsproblematikken er i hovedsak knyttet rundt utslipp av svoveldioksider, nitrogenoksider og aske/sot.

Bruken av kull fører til store utslipp av karbondioksid. Mange mener at dette fører til at den menneskeskapte drivhuseffekten øker og at vi får et varmere globalt klima. I tillegg fører utslipp av svoveldioksid og nitrogendioksid til mer sur nedbør.

Dette var svar på et av dine områder, for å finne svar p å alle de andre vil jeg anbefale deg å enten søke under tidligere besvarte spørsmål på denne siden eller feks søke på http://www.puggandplay.com.

Lykke til!

Mvh
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (15.01.2007)


Permanent lenke

Vannkraftværk

hvor mange vannkraftværk er det i norge, og hvor befinner de seg?

O.D. (12.01.2007)

Svar:

Hei !

Det er i dag ca 600 kraftverk med installert effekt større eller lik 1 MW. I tillegg er det registrert om lag 350 kraftverk med ytelse mindre enn 1 MW.
Mer om dette kan du lese her:
www.nve.no
www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=10089

Torben Søraas

Svartjenesten enova (15.01.2007)


Permanent lenke

Energi

kunne du sendt meg noen fakta om enirgikilder. som for eksempel: olje, gass, sol, vind, vann, kjernekraft fornybareenergikilder, ikke fornybare energikilder

T.J. (11.01.2007)

Svar:

Hei Tonje.

Med fossil energi mener vi kull, olje og naturgass. Dette er rester av planter og dyr som har levd for mange millioner år siden (fossilt materiale), og har blitt lagret i jordskorpa i millioner av år.
Fossile brennstoff regnes som ikke-fornybar energi fordi vi bruker ressursene mye raskere enn det tar for naturen å bygge opp nye reserver.

Mer informasjon om de ulike energikildene kan du finne ved å søke i tidliger besvarte spørsmål, eller feks på www.energiveven.no.

Mvh
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (12.01.2007)


Permanent lenke

Omregning gass(eks.propan)=>kWh

Hvor mange kWh får jeg ut av f.eks 10 Kg propangass?

B.O.S. (11.01.2007)

Svar:

Hei.

Brennverdi for naturgass: 13 kWh/kg
Brennverdi for propan: 12,9 kWh/kg

Det betyr at du ved 100% forbrenning får 129 kWh ut av 10 kg propangass. Normalt så beregner man med ca. 85% virkningsgrad i et anlegg.

Ha ei god helg!

Mvh
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (12.01.2007)


Permanent lenke

Hva skjer med strømmen?

Hva skjer med energien etter den har gått ut av vannenergiverket...? Kunne tenke meg et litt fyldig svar, det er til en skoleoppgave... Takk!

M. (10.01.2007)

Svar:

Hei Margrethe
Dette spørsmålet har vi svart på mange ganger her i spalten. Du finner svar på det du spør om blant de spørsmålene som er stilt tidligere! Skriv inn ”vannkraftverk” i søk-boksen! Du kan også finne mye om vannkraftverk på nettstedene http://no.wikipedia.org/wiki/Vannkraftverk og http://www.energifakta.no/documents/Vannkraft/vannkraft.htm

Svartjenesten enova (10.01.2007)


Permanent lenke

Fotosyntese

I tørkeperioder kan vi se at vannmangel skader plantene, men akkurat hvor og hvordan inngår vannet i fotosyntesen? Forklar bruken av vann i fotosyntesen så nøye du kan, men du skal ikke forklare de andre delene av fotosyntesen.

H. (10.01.2007)

Svar:

Hei Helene !

Her hos oss jobber vi med energi, slik at når det gjelder vann og fotosyntese så må du nok henvende deg til noen andre.

Ha en energisk dag!

Svartjenesten enova (10.01.2007)


Permanent lenke

svovelsyrer

hej...
jeg har et spørsmål og er ikke sikker på om det er stilt før men men... jeg har fått et spørsmål om svovelsyrer:
hvor mye svovelsyre lager vi her i norge hvert år?? og:
bruker vi all denne svovelsyra selv?? jeg har lett mange plasser men får aldri noe korrekt så jeg ville prøve her, fint om du vil besvare spørsmålet..

A. (09.01.2007)

Svar:

Hei

Her hos oss jobber vi med energi, slik at når det gjelder svovelsyre så må du nok henvende deg til noen andre.

Ha en energisk dag!


mvh Reno

Svartjenesten enova (10.01.2007)


Permanent lenke

økt drivhus effekt.

hei.. vi har fått i oppgave på skolen å finne ut om økt drivhuseffekt. men på nettet finner jeg bare konsekvenser som at vannet stiger, isbreer smelter, sykdommer kan komme pga temperaturen.. kan du nevne noen andre konsekvenser for økt drivhuseffekt? på forhånd takk..

M. (09.01.2007)

Svar:

Hei !

Drivhuseffekten fører til en økning av temperaturen på jorda, og kan sammenlignes med effekten som oppstår når sola varmer opp et drivhus. Varmen fra solstrålene slipper inn gjennom glasset, mens den usynlige varmestrålingen inne i drivhuset blir kraftig bremset av det samme glasset. En del av årsakene til temperaturøkningen er utslipp av de såkalte klimagassene, spesielt karbondioksid (CO2), metan og noen andre gasser, som har en lignende effekt som glassveggene i drivhuset. CO2-utslippene skjer først og fremst ved forbrenning av fossile brensler, som kull, oljeprodukter og gass.

Temperaturøkningen vil, om den fortsetter, føre til økt smelting av isbreene på Grønland og Sydpolen, og havet, som tar i mot alt smeltevatnet, vil stige. Lavtliggende områder vil etter hvert bli oversvømt og ubeboelige. I tillegg vil økt varme i hav og atmosfære gi mer energi til uværene, med kraftigere stormer og sykloner som resultat. Slik sett vil mange utsette seg for skader. Kraftigere nedbør fører også til oversvømmelser som kan føre til omfattende skader.

mvh Reno

Svartjenesten enova (10.01.2007)


Permanent lenke

miljø konsekvenser

Hei(: Hva skjer når vi bygger et område med solecelle pannel?? plis svar fort!

A. (09.01.2007)

Svar:

Hei Andreas!

Det finnes noen få steder i verden der man har satt av et større område til solcellepark. Da skjer det samme som hver gang et område blir satt av til en eller annen form for industri:
Området blir "opptatt", og man kan ikke bruke det til det man brukte det til før.
Hvis man derimot bruker tak- eller veggflater til store bygg, eller som i Tyskland, bygger panelene som støyskjerm mot motorveien, så har man "slått flere fluer i en smekk" og båndlegger ikke urørte områder.

Ellers er det ingen kjente negative miljøkonsekvenser med solcellepanel, bare positive.
De lager faktisk fornybar, ikke forurensende energi i mer enn hundre år (for ikke å si "til evig tid").

OK?

Med hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (09.01.2007)


Permanent lenke

tur til usa

hei! jg skal på ferie til usa, og lurer på om du vet om de bruker samme type kontakter der som det vi bruker i norge? hvis de ikke gjør det, hva kan jeg gjøre for f.eks å få leddet mobilen min der borte, og hvor får jeg evt. tak i det?

C. (08.01.2007)

Svar:

Hei Christina!
I USA bruker man ofte 110 V og 60 Hz, mens i Europa bruker man 230 V og 50 Hz. Så dermed må du regne med at du må se etter enten overganger (adaptere) eller at du rett og slett kjøper en mobillader i USA. Siden de selger de samme mobiltelefonene der, så vil de også selge ladere som leverer rett spenning og strøm til din mobil.

Generelt kan man henvende seg til mobiltelefonbutikker, på flyplasser med utenlandsforbindelse eller lete litt på nettet etter adaptere.
På nettsiden nedenfor finner du et reiseadapter for USA:
http://webshop.batterystore.no/product/5691/5695/404588/Reiseadapter_USA_Europa.html
Merk at denne ikke gjør om spenningen, slik at dette kan bli et problem dersom du bruker din 230V lader på 110 V i USA.

Lykke til!

Med hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (09.01.2007)

««første 1 660 - 1 669 av 2 375 siste»»