Spør en energirådgiver!

Hei.

I et gasskraftverk omformer man gass til en nyttbar energiform, feks elektrisitet eller varme.

Argument for gasskraftverk:
1. Norge rår over store tilgjengelige gassreserver

2. Gasskraftverk kan ev. erstatte kull- og oljefyrte anlegg ute i Europa og dermed bidra til totalt mindre klimagassutslipp (Herom strides de lærde: Vil de erstatte, eller bare komme i tillegg?)

3. Kan dekke kraftunderskudd vinterstid.


Noen ulemper:
1. Gass er et fossilt brensel, og som ikke er fornybart. Det tar hundrevis av millioner år før det dannes ny gass. Med utstrakt bruk vil reservene vare kortere enn dagens estimater.

2. Gasskraftverk slipper ut svære mengder CO2, som bidrar sterkt til global oppvarming (drivhusseffekten). Inntil vi har fått til fullstendig CO2-rensing, vil gasskraftverkene også gjøre det vanskelig for Norge å holde det vi har lovt i Kyoto-avtalen. Dersom CO2-rensingen (ved å pumpe CO2 ned i grunnen fører til at vi får opp mye ekstra olje (som er planen), vil nettoresultatet av slik rensning bli svært magert.

3. Omtrent halvparten av energien går til å lage elektrisitet, resten går til varme som går til spille dersom ikke nærliggende bebyggelse eller industri kan nyttiggjøre seg den.

Mvh
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (16.01.2007)

Hei.

I et gasskraftverk omformer man gass til en nyttbar energiform, feks elektrisitet eller varme.

Argument for gasskraftverk:
1. Norge rår over store tilgjengelige gassreserver

2. Gasskraftverk kan ev. erstatte kull- og oljefyrte anlegg ute i Europa og dermed bidra til totalt mindre klimagassutslipp (Herom strides de lærde: Vil de erstatte, eller bare komme i tillegg?)

3. Kan dekke kraftunderskudd vinterstid.


Noen ulemper:
1. Gass er et fossilt brensel, og som ikke er fornybart. Det tar hundrevis av millioner år før det dannes ny gass. Med utstrakt bruk vil reservene vare kortere enn dagens estimater.

2. Gasskraftverk slipper ut svære mengder CO2, som bidrar sterkt til global oppvarming (drivhusseffekten). Inntil vi har fått til fullstendig CO2-rensing, vil gasskraftverkene også gjøre det vanskelig for Norge å holde det vi har lovt i Kyoto-avtalen. Dersom CO2-rensingen (ved å pumpe CO2 ned i grunnen fører til at vi får opp mye ekstra olje (som er planen), vil nettoresultatet av slik rensning bli svært magert.

3. Omtrent halvparten av energien går til å lage elektrisitet, resten går til varme som går til spille dersom ikke nærliggende bebyggelse eller industri kan nyttiggjøre seg den.

Mvh
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (16.01.2007)

Hei !

Drivhuseffekten fører til en økning av temperaturen på jorda, og kan sammenlignes med effekten som oppstår når sola varmer opp et drivhus. Varmen fra solstrålene slipper inn gjennom glasset, mens den usynlige varmestrålingen inne i drivhuset blir kraftig bremset av det samme glasset. En del av årsakene til temperaturøkningen er utslipp av de såkalte klimagassene, spesielt karbondioksid (CO2), metan og noen andre gasser, som har en lignende effekt som glassveggene i drivhuset. CO2-utslippene skjer først og fremst ved forbrenning av fossile brensler, som kull, oljeprodukter og gass.

Temperaturøkningen vil, om den fortsetter, føre til økt smelting av isbreene på Grønland og Sydpolen, og havet, som tar i mot alt smeltevatnet, vil stige. Lavtliggende områder vil etter hvert bli oversvømt og ubeboelige. I tillegg vil økt varme i hav og atmosfære gi mer energi til uværene, med kraftigere stormer og sykloner som resultat. Slik sett vil mange utsette seg for skader. Kraftigere nedbør fører også til oversvømmelser som kan føre til omfattende skader.

Mvh
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (16.01.2007)

Hei!

Det tallet som NVE opplyser per 1 januar 2006, er at det finnes 976 vannkraftstasjoner i drift.

Under har jeg satt dem opp etter størrelse:
164 vannkraftstasjoner: 0-0,1 MW
192 vannkraftstasjoner: 0,1-1 MW
293 vannkraftstasjoner: 1-10 MW
250 vannkraftstasjoner: 10-100 MW
77 vannkraftstasjoner: 100- MW

Du kan finne mye om vannkraftverk på nettstedene http://no.wikipedia.org/wiki/Vannkraftverk og http://www.energifakta.no/documents/Vannkraft/vannkraft.htm

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (16.01.2007)

Hei.

USA bruker mest strøm i hele verden. De bruker 41,6% av all strøm som brukes i alle OECD-landene (de "rike" landene - spør en lærer om OECD). Dette er mer enn alle landene i Europa bruker til sammen.

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (16.01.2007)

Hei.

Vi går ikke inn og svarer direkte på slike oppgaver, men jeg har under gitt deg noen ideer om svar.

Fornybare energikilder er kilder som stadig fornyes uten at det går for lang tid, slik at vi kan nyttiggjøre den samme energien i løpet av en menneskealder eller kortere tid.

Noen av disse energikildene får vi mer eller mindre konstant tilførsel av, som f.eks solenergi (nyttigjøres i solceller og solfangere) og vindenergi (vindmøller).

Vannkraften fornyes helt eller delvis hvert eneste år, avhengig av hvor mye nedbør som faller i forhold til produksjonen.

Andre kan bruke lenger tid på å fornyes, som bioenergi (trevirke og annet plantemateriale). Sager vi opp skog til ved, fornyes den ikke før mange år er gått, men sager vi med fornuft, vokser det opp like mye hele tida som det vi bruker. Vi sier derfor at den er betinget fornybar.

Andre fornybare energikilder er tidevannsenergi, energi i havstrømmer, bølgeenergi, saltgradienter (osmotisk energi der ferskvann møter saltvann) og geotermisk energi (jordvarmeenergi).


Ikke-fornybare energikilder er kilder det har tatt naturen millioner av år å lage. De ligger lagret i jorda. Så når vi har brukt opp dem, sier det seg selv at det vil ta alt for lang tid å lage nye. Noen av kan vi riktignok lage selv, ved hjelp av kjemiske prosesser. Men vi vil aldri klare å lage nok.

De fleste ikke-fornybare energikilder kan også kalles fossil energi. Dette er olje, naturgass og kull, som er rester etter planter og dyr som levde for flere millioner år siden.
Atomenergi er også en ikke-fornybar energikilde. For å lage atomenergi trenger vi uran, et metall som det finnes mye av på jorda, men som heller ikke varer evig.
De ikke-fornybare energikildene forurenser ved at de slipper ut mye CO2 og er derfor hovedårsaken til den økte drivhuseffekten på jorda.

Ha en energisk dag!

Hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (16.01.2007)

Hei Andreas.

Vi har tidligere skrevet mye om vindenergi og vindmøller slik at ved å søke i tidligere spørsmål kan du finne mange svar.

Vindenergi eller vindkraft er den energien (egentlig bevegelsesenergi) eller det "arbeidet" som får en gjenstand opp i en viss hastighet. En vanlig måte å benytte vindenergi er å "fange" denne opp ved hjelp av vindmøller.

Ved hjelp av store vindmøller samles energien fra vinden i en dynamo som omdanner energien til elektrisitet. Vind er en miljøvennlig måte å lage energi på.

Skisse av vindmølle finner du på www.energifakta.no, her vil du også finne følgende tema rundt vindenergi:
- ressursgrunnlag
- systemvirkninger
- omforming
- produksjonskapasitet
- miljøkonsekvenser

Mvh
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (16.01.2007)

Hei.

Du kan se om du finner noe her: http://www.sparenergi.no/
Se under solenergi.
En annen side som også kan gi deg noe informasjon er: http://www.energiveven.no/leksikon/article.asp?Data_ID_Article=336&Data_ID_Channel=2

Lykke til!

Mvh
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (15.01.2007)

Hei.

De tallene vi har oversikt over ser du i tabellen under, håper disse kan hjelpe deg noe videre.


Brennverdi Tetthet* Utslipp g/kg brensel
kWh/kg g=kg/Sm3 / v/f=kg/liter CO2 NOx SO2 Partikler
Olje 11,9 0,835 3 200 3,0 4,0 0,3
Parafin 11,9 0,8 3 200 3,0 0,4 0,3
Kull / koks 7,9 0,7 3 000 4,5 20,0 1,4
Propan 12,8 g=2,0 / v=0,51 3 000 2,3 0,0 0,0
Bensin 12,2 0,75 3 100 27,0 0,1 0,9
Hydrogen 33,6 0,09 0 0,0 0,0


0,0
Naturgass 13,7 0,8 2 760 1,0 0,0 0,0
Butan 12,7 g=2,7 / v=0,59 3 030 2,3 0,0 0,0
Bjørk, 20% fukt 4,1 0,6 (1840)** 0,7 1,0 5,0

* g=gass, v=væske, f=faststoff
** Bioenergi bidrar ikke til netto utslipp av klimagassen CO2 så lenge det ikke forbrukes mer enn tilveksten.


Mvh
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (15.01.2007)

Hei.

Med et felles navn kaller vi olje, gass og kull for fossile energikilder. Utgangspunktet for dannelsen av kull er torv eller annet delvis omdannet plantemateriale. Dette blir omdannet til kull i løpet av millioner av år på grunn av at det blir presset sammen av overliggende masser kombinert med svak oppvarming.

Kull har ulike bruksområder. Før oljeproduksjonen kom i gang var det kull som sørget for det meste av energien i verden. Da den industrielle revolusjonen startet i England på slutten av 1700-tallet, vokste de store kullgruvene fram. Tungarbeidet i gruvene ble gjort av dampmaskiner som brukte kull som energikilde. De første togene ble også drevet av dampmaskiner som ble drevet på samme måten. I dag blir fremdeles mange kraftverk drevet av kullkraft, til tross for at denne måten å produsere elektrisk energi på er svært ødeleggende for miljøet. Et annet viktig bruksområde er i metallindustrien. Noe kull videreforedles til koks som brukes blabt annet i produksjon av stål.

Fordelen med kull er at det er lett å utvinne og at det finne store mengder av det. Man regner med at kullforekomstene fortsatt vil vare i nesten 220 år dersom vi fortsetter å bruke kull i dagens tempo. Ulempene er knyttet til forurensing, risiko for arbeidsulykker i gruvene og at gruvene ødelegger det naturlige landskapet der de ligger. Forurensningsproblematikken er i hovedsak knyttet rundt utslipp av svoveldioksider, nitrogenoksider og aske/sot.

Bruken av kull fører til store utslipp av karbondioksid. Mange mener at dette fører til at den menneskeskapte drivhuseffekten øker og at vi får et varmere globalt klima. I tillegg fører utslipp av svoveldioksid og nitrogendioksid til mer sur nedbør.

Dette var svar på et av dine områder, for å finne svar p å alle de andre vil jeg anbefale deg å enten søke under tidligere besvarte spørsmål på denne siden eller feks søke på http://www.puggandplay.com.

Lykke til!

Mvh
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (15.01.2007)