Spør en energirådgiver!

Gasskraftverk

Kan du komme med noen fordeler og ulemper med gasskraftverk/ varmeenergiverk?

E. (16.01.2007)

Svar:

Hei Elin!

Det var mange som var interessert i gasskraftverk idag, se andre besvarte spørsmål på samme siden.

Hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (16.01.2007)

gasskraft verk

N.N (16.01.2007)

Svar:

Hei.

Det var mange som var interessert i gasskraftverk idag, se andre besvarte spørsmål på samme siden.

Hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (16.01.2007)

Hei.

Jeg lurte bare på om du kunne svare meg på et spørsmål innen enirgikraftverk.
Kan du si noen argumenter for og mot energikraftverk. Ting som er for eller mot, olje, gass og lignende.

A.A. (16.01.2007)

Svar:

Hei.

I et gasskraftverk omformer man gass til en nyttbar energiform, feks elektrisitet eller varme.

Argument for gasskraftverk:
1. Norge rår over store tilgjengelige gassreserver

2. Gasskraftverk kan ev. erstatte kull- og oljefyrte anlegg ute i Europa og dermed bidra til totalt mindre klimagassutslipp (Herom strides de lærde: Vil de erstatte, eller bare komme i tillegg?)

3. Kan dekke kraftunderskudd vinterstid.


Noen ulemper:
1. Gass er et fossilt brensel, og som ikke er fornybart. Det tar hundrevis av millioner år før det dannes ny gass. Med utstrakt bruk vil reservene vare kortere enn dagens estimater.

2. Gasskraftverk slipper ut svære mengder CO2, som bidrar sterkt til global oppvarming (drivhusseffekten). Inntil vi har fått til fullstendig CO2-rensing, vil gasskraftverkene også gjøre det vanskelig for Norge å holde det vi har lovt i Kyoto-avtalen. Dersom CO2-rensingen (ved å pumpe CO2 ned i grunnen fører til at vi får opp mye ekstra olje (som er planen), vil nettoresultatet av slik rensning bli svært magert.

3. Omtrent halvparten av energien går til å lage elektrisitet, resten går til varme som går til spille dersom ikke nærliggende bebyggelse eller industri kan nyttiggjøre seg den.

Mvh
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (16.01.2007)

drivhusefekt

kva dreier drivhuefekten om

I. (15.01.2007)

Svar:

Hei.

Drivhuseffekten gjør at jorda holder på en del av del den solvarmen som treffer jordoverflata. Gasser i atmosfæren ligger rundt jorda og holder varmen inne mot jordoverflata. Gassene er på en måte klærne til jorda. Uten drivhuseffekten ville det blitt så kaldt at ingen kunne leve her.

Se også andre besvarte spørsmål på denne siden.

Hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (16.01.2007)

Varmeenergiverk drivne med gass

moment som talerfor og momrnt som taler imot bygging av varmeenergiverk drivne med gass, gassenergiverk, i Noreg.

A.S. (15.01.2007)

Svar:

Hei.

I et gasskraftverk omformer man gass til en nyttbar energiform, feks elektrisitet eller varme.

Argument for gasskraftverk:
1. Norge rår over store tilgjengelige gassreserver

2. Gasskraftverk kan ev. erstatte kull- og oljefyrte anlegg ute i Europa og dermed bidra til totalt mindre klimagassutslipp (Herom strides de lærde: Vil de erstatte, eller bare komme i tillegg?)

3. Kan dekke kraftunderskudd vinterstid.


Noen ulemper:
1. Gass er et fossilt brensel, og som ikke er fornybart. Det tar hundrevis av millioner år før det dannes ny gass. Med utstrakt bruk vil reservene vare kortere enn dagens estimater.

2. Gasskraftverk slipper ut svære mengder CO2, som bidrar sterkt til global oppvarming (drivhusseffekten). Inntil vi har fått til fullstendig CO2-rensing, vil gasskraftverkene også gjøre det vanskelig for Norge å holde det vi har lovt i Kyoto-avtalen. Dersom CO2-rensingen (ved å pumpe CO2 ned i grunnen fører til at vi får opp mye ekstra olje (som er planen), vil nettoresultatet av slik rensning bli svært magert.

3. Omtrent halvparten av energien går til å lage elektrisitet, resten går til varme som går til spille dersom ikke nærliggende bebyggelse eller industri kan nyttiggjøre seg den.

Mvh
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (16.01.2007)

gassenergiverk

hva er gassenergiverk? forklar

S.B. (15.01.2007)

Svar:

Hei.

I et gasskraftverk omformer man gass til en nyttbar energiform, feks elektrisitet eller varme.

Argument for gasskraftverk:
1. Norge rår over store tilgjengelige gassreserver

2. Gasskraftverk kan ev. erstatte kull- og oljefyrte anlegg ute i Europa og dermed bidra til totalt mindre klimagassutslipp (Herom strides de lærde: Vil de erstatte, eller bare komme i tillegg?)

3. Kan dekke kraftunderskudd vinterstid.


Noen ulemper:
1. Gass er et fossilt brensel, og som ikke er fornybart. Det tar hundrevis av millioner år før det dannes ny gass. Med utstrakt bruk vil reservene vare kortere enn dagens estimater.

2. Gasskraftverk slipper ut svære mengder CO2, som bidrar sterkt til global oppvarming (drivhusseffekten). Inntil vi har fått til fullstendig CO2-rensing, vil gasskraftverkene også gjøre det vanskelig for Norge å holde det vi har lovt i Kyoto-avtalen. Dersom CO2-rensingen (ved å pumpe CO2 ned i grunnen fører til at vi får opp mye ekstra olje (som er planen), vil nettoresultatet av slik rensning bli svært magert.

3. Omtrent halvparten av energien går til å lage elektrisitet, resten går til varme som går til spille dersom ikke nærliggende bebyggelse eller industri kan nyttiggjøre seg den.

Mvh
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (16.01.2007)

Hvorfor?

Hvorfor er det drivhuseffekt? og hva hadde skjedd om vi ikke hadde hatt drivhuseffekt?

A. (15.01.2007)

Svar:

Hei !

Drivhuseffekten fører til en økning av temperaturen på jorda, og kan sammenlignes med effekten som oppstår når sola varmer opp et drivhus. Varmen fra solstrålene slipper inn gjennom glasset, mens den usynlige varmestrålingen inne i drivhuset blir kraftig bremset av det samme glasset. En del av årsakene til temperaturøkningen er utslipp av de såkalte klimagassene, spesielt karbondioksid (CO2), metan og noen andre gasser, som har en lignende effekt som glassveggene i drivhuset. CO2-utslippene skjer først og fremst ved forbrenning av fossile brensler, som kull, oljeprodukter og gass.

Temperaturøkningen vil, om den fortsetter, føre til økt smelting av isbreene på Grønland og Sydpolen, og havet, som tar i mot alt smeltevatnet, vil stige. Lavtliggende områder vil etter hvert bli oversvømt og ubeboelige. I tillegg vil økt varme i hav og atmosfære gi mer energi til uværene, med kraftigere stormer og sykloner som resultat. Slik sett vil mange utsette seg for skader. Kraftigere nedbør fører også til oversvømmelser som kan føre til omfattende skader.

Mvh
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (16.01.2007)

vannkraft

hvor mange vannkraftstesjoner er det i norge og hvor ligger de

H. (15.01.2007)

Svar:

Hei!

Det tallet som NVE opplyser per 1 januar 2006, er at det finnes 976 vannkraftstasjoner i drift.

Under har jeg satt dem opp etter størrelse:
164 vannkraftstasjoner: 0-0,1 MW
192 vannkraftstasjoner: 0,1-1 MW
293 vannkraftstasjoner: 1-10 MW
250 vannkraftstasjoner: 10-100 MW
77 vannkraftstasjoner: 100- MW

Du kan finne mye om vannkraftverk på nettstedene http://no.wikipedia.org/wiki/Vannkraftverk og http://www.energifakta.no/documents/Vannkraft/vannkraft.htm

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (16.01.2007)

HJELP?

Hvem bruker mest energi, rundt om i verden?

K.V. (15.01.2007)

Svar:

Hei.

USA bruker mest strøm i hele verden. De bruker 41,6% av all strøm som brukes i alle OECD-landene (de "rike" landene - spør en lærer om OECD). Dette er mer enn alle landene i Europa bruker til sammen.

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (16.01.2007)

vann, vind, atom, geo, bio og sol kreftverk

Hei!!
jeg lurer på om det finnes noe negativt om vann, vind, atom, geotermisk, bio og sol kraft??

N.N (15.01.2007)

Svar:

Hei.

Vi går ikke inn og svarer direkte på slike oppgaver, men jeg har under gitt deg noen ideer om svar.

Fornybare energikilder er kilder som stadig fornyes uten at det går for lang tid, slik at vi kan nyttiggjøre den samme energien i løpet av en menneskealder eller kortere tid.

Noen av disse energikildene får vi mer eller mindre konstant tilførsel av, som f.eks solenergi (nyttigjøres i solceller og solfangere) og vindenergi (vindmøller).

Vannkraften fornyes helt eller delvis hvert eneste år, avhengig av hvor mye nedbør som faller i forhold til produksjonen.

Andre kan bruke lenger tid på å fornyes, som bioenergi (trevirke og annet plantemateriale). Sager vi opp skog til ved, fornyes den ikke før mange år er gått, men sager vi med fornuft, vokser det opp like mye hele tida som det vi bruker. Vi sier derfor at den er betinget fornybar.

Andre fornybare energikilder er tidevannsenergi, energi i havstrømmer, bølgeenergi, saltgradienter (osmotisk energi der ferskvann møter saltvann) og geotermisk energi (jordvarmeenergi).


Ikke-fornybare energikilder er kilder det har tatt naturen millioner av år å lage. De ligger lagret i jorda. Så når vi har brukt opp dem, sier det seg selv at det vil ta alt for lang tid å lage nye. Noen av kan vi riktignok lage selv, ved hjelp av kjemiske prosesser. Men vi vil aldri klare å lage nok.

De fleste ikke-fornybare energikilder kan også kalles fossil energi. Dette er olje, naturgass og kull, som er rester etter planter og dyr som levde for flere millioner år siden.
Atomenergi er også en ikke-fornybar energikilde. For å lage atomenergi trenger vi uran, et metall som det finnes mye av på jorda, men som heller ikke varer evig.
De ikke-fornybare energikildene forurenser ved at de slipper ut mye CO2 og er derfor hovedårsaken til den økte drivhuseffekten på jorda.

Ha en energisk dag!

Hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (16.01.2007)