Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 1 630 til 1 639 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Energiprosjekt
Hvor mye energi produserer vann- og vindkraft i gjennomsnitt hvert år, i forhold til bølgekraftsenergi? Trenger raskt svar. Klem
W. (17.01.2007)
Svar:
Hei.
Kraftproduksjonen i Norge i et normalår er beregnet til vel 121 TWh inkludert vind-, vann- og varmekraft. Vannkraft utgjør omlag 99 prosent av produksjonen. For mer informasjon gå inn på www.nve.no.
Lykke til!
Mvh
Line C. LarsenSvartjenesten enova (18.01.2007)
svovelsyre
hvor mye svovelsyre lager vi i norge?
R. (17.01.2007)
Svar:
Hei!
Her hos oss jobber vi med energi, slik at når det gjelder svovelsyre så må du nok henvende deg til noen andre.
Ha en energisk dag!
Hilsen Line C. LarsenSvartjenesten enova (18.01.2007)
Eksremvær
Kan du fortelle meg litt om ekstremværet i det siste. Ha er egentlig ekstremvær, hva kommer det av og har du noen eksempler på ekstremvær?
M. (17.01.2007)
Svar:
Hei igjen Martha.
Vi jobber ikke med vær, slik at dette teamet har vi ikke noen spesielle kunnskaper om, så derfor henviser jeg deg til våre eksperter hos Meteorologisk institutt:
http://met.no/met/met_lex/a_f/ekstremvar/index.html
Lykke til!
Vennlig hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (18.01.2007)
Hva er drivhusefekten
Hei. Vi har fåttt en oppgave på skolen om klimaforandringer og drivhusefekten. Hva bør vi få med oss, og hva er det som lager/skaper drivhusefekten
M. (17.01.2007)
Svar:
Hei Martha.
Drivhuseffekten fører til en økning av temperaturen på jorda, og kan sammenlignes med effekten som oppstår når sola varmer opp et drivhus. Varmen fra solstrålene slipper inn gjennom glasset, mens den usynlige varmestrålingen inne i drivhuset blir kraftig bremset av det samme glasset. En del av årsakene til temperaturøkningen er utslipp av de såkalte klimagassene, spesielt karbondioksid (CO2), metan og noen andre gasser, som har en lignende effekt som glassveggene i drivhuset. CO2-utslippene skjer først og fremst ved forbrenning av fossile brensler, som kull, oljeprodukter og gass.
Temperaturøkningen vil, om den fortsetter, føre til økt smelting av isbreene på Grønland og Sydpolen, og havet, som tar i mot alt smeltevatnet, vil stige. Lavtliggende områder vil etter hvert bli oversvømt og ubeboelige. I tillegg vil økt varme i hav og atmosfære gi mer energi til uværene, med kraftigere stormer og sykloner som resultat. Slik sett vil mange utsette seg for skader. Kraftigere nedbør fører også til oversvømmelser som kan føre til omfattende skader.
Mvh
Line C. LarsenSvartjenesten enova (18.01.2007)
Varmeenergiverk
Hva er de viktigste miljøproblemene som oppstår når vi bruker olje, gass og kull? Forklar.
E.S. (16.01.2007)
Svar:
Hei Elin!
Her limer vi like godt inn svaret til Andrea, som har stilt akkurat samme spørsmål:
"Det som nå ser ut til å være de alvorligste problemene med all vår bruk av olje, gass og kull, er utslippene av CO2.
Olje, gass og kull kaller vi ofte "fossilt" brensel. Dette fordi disse er dannet av døde planter og dyr for millioner av år siden, og som jordskorpa har "pakket unna".
En av de viktigste byggesteinene i planter og dyr er KARBON. Når man brenner ved, er det karbonet i veden som reagerer med oksygen i lufta slik at det blir avgitt varme (altså energi). Karbonet og oksygenet går da sammen til CO2, mens hydrogenet i veden og oksygen fra lufta sammen danner vann (H2O). Det er aller mest nitrogen i lufta (79%), og derfor dannes mye NO eller NO2 når man brenner noe. Disse er kjent som "nitrøse gasser" (altså nitrogenholdige gasser) eller NOx (x'en angir at man har flere valg for antall oskygenatomer).
DRIVHUS-EFFEKTEN
CO2-nivået i lufta rundt jorda er med på å bestemme hvor mye av solenergien som treffer kloden, som skal "bli værende" på jorda - i form av varme.
Sola sender ut energi i form av kortbølget sollys (som er elektromagnetisk stråling med svært kort bølgelengde). Når disse treffer stoffer på jorda, går mye av energien over til varme. Varmen stråles så ut fra stoffene som varmestråling - med lang bølgelengde. Disse lange bølgene kommer ikke like lett ut av atmosfæren som de korte kom inn, og her er CO2 med å reflekterer de lange varmebølgene tilbake til jordskorpa. Dermed holdes mer av varmen fast, og hele jorda blir varmere.
Det er dette vi kjenner som drivhuseffekten. I et drivhus kan vi faktisk se at de korte bølgene kommer inn, siden dette er sollyset vi ser gjennom drivhusglasset. Selv om vi ikke kan se at de lange varmebølgene "fanges", kan vi godt kjenne at det blir varmt der inne! (De lange varmebølgene kan ikke øyet se.)
I utgangspunktet er karbon-nivået på kloden og i atmosfæren i balanse, i et karbonkretsløp. Når vi bruker fossil energi, tar vi i bruk karbon som var "tatt ut" av kretsløpet og lagret i jordskorpa. Dermed kommer "gammel" karbon på nytt inn i kretsløpet og øker CO2-nivået i atmosfæren i forhold til det gamle balansepunktet. Dermed øker oppvarmingen av kloden.
SUR NEDBØR
I tillegg får man store mengder med syredannende gasser, spesielt ved brenning av kull og olje. (Gass er mye "snillere" her). Olje og kull inneholder større eller mindre mengder svovel og klor, og når disse stoffene er med i forbrenning så dannes det svovelsyre og saltsyre. I tillegg dannes det betydelige mengder NOx ved brenning av kull og olje. (Her dannes det 80% mindre NOx ved brenning av naturgass enn ved brenning av olje.)
Denne syredanningen får vi til slutt i hodet som sur nedbør, som igjen utgjør et betydelig miljøproblem.
SMOG
I tillegg slippes det ut små "røyk"-partikler når man brenner olje og kull (nesten ingenting fra gass), og spesielt ille er dette fra kull.
Dette danner en ganske "skitten" luft i store byer, og noen steder opptrer dette som ei slags røyk-tåket, kjent som "smog" (smoke+fog) når været legger til rette for det. (Spesielt var denne ille i England på 1800-tallet, og mange steder i Kina opplever man det samme i dag)
Det ble kanskje mye vanskelig her, men få gjerne hjelp av en lærer eller en voksen når det er ting du ikke skjønner. Du kan også gjerne be oss om nærmere forklaring på detaljer som er vanskelig å forstå."
Med hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (17.01.2007)
Miljøproblema
Kva slags Miljøproblema oppstår når vi bruker olje, gass og kol.
A.S. (16.01.2007)
Svar:
Hei Andrea!
Det som nå ser ut til å være de alvorligste problemene med all vår bruk av olje, gass og kull, er utslippene av CO2.
Olje, gass og kull kaller vi ofte "fossilt" brensel. Dette fordi disse er dannet av døde planter og dyr for millioner av år siden, og som jordskorpa har "pakket unna".
En av de viktigste byggesteinene i planter og dyr er KARBON. Når man brenner ved, er det karbonet i veden som reagerer med oksygen i lufta slik at det blir avgitt varme (altså energi). Karbonet og oksygenet går da sammen til CO2, mens hydrogenet i veden og oksygen fra lufta sammen danner vann (H2O). Det er aller mest nitrogen i lufta (79%), og derfor dannes mye NO eller NO2 når man brenner noe. Disse er kjent som "nitrøse gasser" (altså nitrogenholdige gasser) eller NOx (x'en angir at man har flere valg for antall oskygenatomer).
DRIVHUS-EFFEKTEN
CO2-nivået i lufta rundt jorda er med på å bestemme hvor mye av solenergien som treffer kloden, som skal "bli værende" på jorda - i form av varme.
Sola sender ut energi i form av kortbølget sollys (som er elektromagnetisk stråling med svært kort bølgelengde). Når disse treffer stoffer på jorda, går mye av energien over til varme. Varmen stråles så ut fra stoffene som varmestråling - med lang bølgelengde. Disse lange bølgene kommer ikke like lett ut av atmosfæren som de korte kom inn, og her er CO2 med å reflekterer de lange varmebølgene tilbake til jordskorpa. Dermed holdes mer av varmen fast, og hele jorda blir varmere.
Det er dette vi kjenner som drivhuseffekten. I et drivhus kan vi faktisk se at de korte bølgene kommer inn, siden dette er sollyset vi ser gjennom drivhusglasset. Selv om vi ikke kan se at de lange varmebølgene "fanges", kan vi godt kjenne at det blir varmt der inne! (De lange varmebølgene kan ikke øyet se.)
I utgangspunktet er karbon-nivået på kloden og i atmosfæren i balanse, i et karbonkretsløp. Når vi bruker fossil energi, tar vi i bruk karbon som var "tatt ut" av kretsløpet og lagret i jordskorpa. Dermed kommer "gammel" karbon på nytt inn i kretsløpet og øker CO2-nivået i atmosfæren i forhold til det gamle balansepunktet. Dermed øker oppvarmingen av kloden.
SUR NEDBØR
I tillegg får man store mengder med syredannende gasser, spesielt ved brenning av kull og olje. (Gass er mye "snillere" her). Olje og kull inneholder større eller mindre mengder svovel og klor, og når disse stoffene er med i forbrenning så dannes det svovelsyre og saltsyre. I tillegg dannes det betydelige mengder NOx ved brenning av kull og olje. (Her dannes det 80% mindre NOx ved brenning av naturgass enn ved brenning av olje.)
Denne syredanningen får vi til slutt i hodet som sur nedbør, som igjen utgjør et betydelig miljøproblem.
SMOG
I tillegg slippes det ut små "røyk"-partikler når man brenner olje og kull (nesten ingenting fra gass), og spesielt ille er dette fra kull.
Dette danner en ganske "skitten" luft i store byer, og noen steder opptrer dette som ei slags røyk-tåket, kjent som "smog" (smoke+fog) når været legger til rette for det. (Spesielt var denne ille i England på 1800-tallet, og mange steder i Kina opplever man det samme i dag)
Det ble kanskje mye vanskelig her, men få gjerne hjelp av en lærer eller en voksen når det er ting du ikke skjønner. Du kan også gjerne be oss om nærmere forklaring på detaljer som er vanskelig å forstå.
Med hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (17.01.2007)
Energi
hvor mye ca energi per år bruker en familie på 4 pers
V. (16.01.2007)
Svar:
Hei Vebjørn!
En familie på 4 personer bruker gjerne rundt 25.000 kWh hjemme i huset sitt. (Totalt for strøm, ved, olje)
En gjennomsnittlig husstand (som har ca. 2 pesoner) bruker litt under 20.000 kWh i form av strøm.
I tillegg kommer all energien man bruker på å flytte seg:
All bilkjøring, buss, ferger, tog og ikke minst flyturer, krever enorme mengder energi.
Med hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (17.01.2007)
OLJE
hvorfor pumper Norge opp så mye olje?
N.N (16.01.2007)
Svar:
Hallo på Hemelig skole!
Olje kalles også "Det sorte gull", og da kan du kanskje gjette hvorfor man ønsker å få tak i oljen?
- Ganske riktig: Det er for å tjene penger på den!
En stor del av verdensøkonomien er basert på olje og oljeprodukter, og hele verdensøkonomien påvirkes merkbart når oljeprisen går opp eller ned.
Nasjonen Norge tjener enorme summer hvert år på å selge olje, og dette er en viktig grunn til at vi har så mye penger her i landet. Vi bruker noe av oljepengene med en gang, men mye setter vi også til side i et "Oljefond" - en slags sparekonto for landet. På dette fondet står det nå rundt 1700-1900 milliarder kroner, som vi kan bruke når vi blir fri for olje.
Med hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (17.01.2007)
vindmøller
kraftforbruk og miljøpåvirkninger
T. (12.01.2007)
Svar:
Hei Thomas :o)
Vi har tidligere skrevet mye om vindenergi og vindmøller slik at ved å søke i tidligere spørsmål kan du finne mange svar.
Vindenergi eller vindkraft er den energien (egentlig bevegelsesenergi) eller det "arbeidet" som får en gjenstand opp i en viss hastighet. En vanlig måte å benytte vindenergi er å "fange" denne opp ved hjelp av vindmøller.
Ved hjelp av store vindmøller samles energien fra vinden i en dynamo som omdanner energien til elektrisitet. Vind er en miljøvennlig måte å lage energi på.
Skisse av vindmølle finner du på www.energifakta.no, her vil du også finne følgende tema rundt vindenergi:
- ressursgrunnlag
- systemvirkninger
- omforming
- produksjonskapasitet
- miljøkonsekvenser
Mvh
Line C. LarsenSvartjenesten enova (16.01.2007)
olje og gass
kan du fortelle litt omfor og mot olje og gass
K.Å.M. (16.01.2007)
Svar:
Hei Kim.
OLJE.
Fordeler:
1. Høy energitetthet, ca 10 kWh pr liter.
2. Lett å frakte.
3. Høy brukskomfort.
Ulemper:
1. Risiko for uhell under transport, spesielt til sjøs. Kan forårsake store oljeutslipp, med ødeleggende virkninger, særlig på nærliggende strender med det dyre- og fuglelivet som eksisterer. Dette kan også gå hardt ut over fisket.
2. En viktig bidragsyter til utslipp av drivhusgassen CO2 ved forbrenning, som fører til økt global oppvarming.
3. Slipper også ut luftforurensninger, som nitrøse gasser (NOx) og svovel. Svovelutslippene fører til sur nedbør.
4. Oljen er ikke fornybar. Oljereservene vil derfor tømmes eller bli svært begrenset om ikke alt for mange år.
Fordeler med gasskrafverk:
* Høy kraftproduksjon fra ett anlegg
* Norge har store tilgjengelige gassreserver
* I forhold til oljefyrte og særlig kullfyrte anlegg forurenser disse mindre, og C=2-utslippet pr kWh er også mindre.
Ulemper:
* Gass er et fossilt brensel, og som ikke er fornybart. Det tar hundrevis av millioner år før det dannes ny gass.
* Gasskraftverk slipper ut svære mengder CO2, som bidrar sterkt til global oppvarming (drivhusseffekten)Inntil vi har fått til fullstendig CO2-rensing, vil gasskraftverkene også gjøre det vanskelig for Norge å holde det vi har lovt i Kyoto-avtalen. Dersom CO2-rensingen (ved å pumpe CO2 ned i grunnen fører til at vi får opp mye ekstra olje (som er planen), vil nettoresultatet av slik rensning bli svært magert.
* Omtrent halvparten av energien går til å lage elektrisitet, resten går til varme som går til spille dersom ikke nærliggende bebyggelse eller industri kan nyttiggjøre seg den.
Lykke til!
Vennlig hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (16.01.2007)