Spør en energirådgiver!

SVAR:
Hei!
Du har helt rett i at dette ikke er enkelt å forstå sånn uten videre. Men hvis jeg forstår deg rett, så tror jeg du snur problemstillingen noe på hodet. Først litt rydding:
Du bommer på strømmen med en faktor på 10:, siden strømmen I = U/R = 200V/ 1000 Ohm = 0,2 A (og ikke 2,0 A). Her er samlet motstand ganske riktig R = 100 Ohm + 900 Ohm = 1000 Ohm.

Det er videre helt riktig at spenningsfallet over tilførselen blir 20V, men med 0,2A blir effekttapet her 4 W (20V * 0,2 A = 4,0 W). Effekten til lasta blir tilsvarende P = 180 V * 0,2 A = 36 W , siden resten av spenningen
(200 V-20 V = 180 V) ”legger seg” over lasta. (Dette tilsvarer ei 40W-pære som får litt for dårlig spenning)

Så er du inne på at man må gå ut fra effekten, og det er nettopp her jeg mener du snur problemet på hodet (hvis jeg forstår deg riktig).

Man bygger el-anleggene ut fra hvilken effekt de faktisk skal levere til sluttbruker.
Hvis man skal levere 10 Ampere og 220 Volt til et anlegg, skal anlegget altså levere effekten P1 = 10A * 220V = 2200W (2,2 kW). Hvis man ved en feil i tilførselen får halvert spenningen – til 110 V, vil overført effekt som du helt riktig peker på, bare være fjerdeparten så stor (Induktiv last, som fryseboksmotorer vil reagere på en helt annen måte når de får for lav spenning, og vil kunne skades ved at de trekker for stor strøm):

Hvis vi hadde R = 220V / 10A = 22 Ohm, vil motstanden R fortsatt være 22 Ohm selv om spenningen halveres.
Da er strømmen I = 110V / 22 Ohm = 5,0A. Nå er overført effekt P = U*I = 110V * 5A = 550W (0,55 kW), hvilket ganske riktig bare er ¼ av 2200 W. Vi har altså ikke klart å overføre den effekten vi skulle.

Derfor er det ikke i denne enden vi skal se:
Kravet er fortsatt at det skal leveres 10A ved 220V som gir effekten 2200W. Overføringen fram til leveringspunktet må derfor ha lav motstand. Hvis transformatoren som skal levere 10 A har utgangsspenning 240V, kan man tåle ca. 2 Ohm motstand på overføringen. (Spenningsfallet blir da U = 2 Ohm * 10 A = 20V)

Grunnen til at man ”trikser” med spenningene ved overføring av kraft, er at man kan overføre samme effekt ved forskjellige spenninger etter loven P = U * I.
Hvis vi fortsatt antar at vi skal overføre 2200 W, så vet vi altså at dette betyr strømmen 10 A ved 220 V.
For å overføre de samme 2200W på et høyspent fordelingsnivå som 2,2 kV (2200V) , vil man kun måtte overføre 1 A (P = 2200V * 1,0A = 2200W). For 22 kV høyspent distribusjonsnivået, vil den samme effekten bare utgjøre 0,1 A av strømmen som ellers flyter der (P = 22 000V * 0,1 A = 2200W) .
Ved enhver kraftoverføring må man kontrollere at spenningsfallet ikke blir for stor på selve overføringen, siden det alltid er kvaliteten hos sluttbruker som setter kravene. Man må altså dimensjonere opp overføringen (bruke tykkere ledninger med høyere tverrsnitt – slik at motstanden blir mindre) dersom man ser at spenningsfallet blir for stort.

Håper dette gjorde saken klarere (?) Hvis ikke får du ”kvesse” spørsmålet noe og prøve på nytt..
(Vi kan også nås på tlf 800 49003)

Ha en fin dag!

Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (22.01.2007)

Hei Janicke!
Vindmøller skader ikke klimaet når de lager strøm, og er sånn sett en miljøvennlig måte å skaffe strøm på.

Men som med all kraftproduksjon så finnes det klare ulemper også her. Disse kan for eksempel være:

* Støy:
Vindmøller lager en høy "jetflyaktig" lyd ved enkelte vindhastigheter.

* Dreper fugl:
Spesielt på Smøla har man funnet mye drept havørn under vindmøllene. Fuglene er ikke "konstruert" for å se et stort vindmølleblad som beveger seg på tvers av flygeretningen - det er det jo ikke noe annet i naturen som gjør.

* Turistnæringen:
Turister som kommer for å oppleve uberørt natur, oppfatter ikke at vindkraftturbinene pynter opp i landskapet. Områdene oppfattes i stedet som industriområder, og blir dermed vanskeligere å bruke som reisemål for turistnæringen.

* Naturbruk og "visuell forstyrring":
Mange brukere av nærområdene rundt vindkraftanleggene synes vindmøller forstyrrer "roen" i et naturlandskap, og at de ikke bare lager bråk for ørene men også "bråk" for øynene. (De sammenligner det med måten en TV-skjerm hele tiden "tar" øynene dine når den står på. På samme måten klarer man heller ikke å la være å se på noen som står og vifter med armene rett i nærheten.)

* Arealbruk
Et vindkraftanlegg sprer seg vanligvis over et stort område, og dette arealet blir dermed bundet opp til dette bruket.

* Kraftledninger og veier.
Alle kraftanlegg (av den ene eller andre typen) må ha kratledninger som transporterer strømmen vekk. I tillegg må det bygges veier fram til alle deler av anlegget. Tilsammen utgjør dette også inngrep i naturen.

Vil du vite mer, kan du søke på nettet på "vindkraft" etter avisartikler. Da vil du finne artikler både for og mot vindkraft. (Finner du ikke noe, kan du ringe oss på tlf 800 49003. I kontorbygget vårt har vi både et vindkraftselskap og folk fra ei aksjonsgruppe mot det samme vindkraftanlegget som lanlegges utvidet her i Narvik.)

Lykke til!

Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (22.01.2007)

Hei Anita!
Karbon er et grunnstoff, og har sitt eget synbol som er "C" (for "Carbon").
Karbon er et viktig "byggestoff" i naturen, og er en viktig komponent i sukker og stivelse.
Gjennom fotosyntesen bruker trær og planter sollys til å fange karbon fra lufta og lage nettopp sukker og stivelse. ("Eksosen" fra denne prosessen er oksygen, O2)

Trær består altså for det meste av karbon. Når man varmer trær (dvs. ved) tilstrekkelig opp, sliter karbonatomer seg løs og forbinder seg med oksygen fra lufta. Dette kalles "å ta fyr", og den kjemiske prosessen kalles "forbrenning" og frigir mye varme (energi).

I ei hver forbrenning med karbon (enten det er i cellene i din kropp, eller det er ved, kull, gass eller olje som brennes) reagerer karonet med oskygen og danner CO2. (Samtidig dannes vanndamp, H2O).

Slå opp i naturfagboka og les mer om karbon der, og ta samtidig en kikk på kapitlene om energi - så finner du ut av det som er uklart her. Spør også læreren, eller spør gjerne oss på nytt!

Ha en god naturfagtime og en fin dag!


Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (22.01.2007)

Hei!
Generelt kan man si at en elektrisk generator bruker elektromagnetisme til å omforme bevegelsesenergi til elektrisk energi.
For å få dette til, kan man enten rotere et magnetfelt forbi elektriske viklinger (dvs. ledninger som er surret i en kveil) - eller man kan rotere elektriske viklinger i et magnetfelt.

Sender man elektrsik strøm gjennom en oppkveilet ledning (en "spole"), vil den ene enden av viklingen bli magnetisk nordpol mens den andre enden blir magnetisk sydpol. Man kan altså lage en magnet med strøm. Motsatt kan man også lage strøm med en magnet.

Hvis man husker de gamle sykkeldynamoene, så er de typiske eksempler på at man har en permanent magnet med nordpol og sydpol som står fast (i ro) og omslutter en viklet ledning som kan rotere fritt i midten. For at man ikke skal kveile opp mer og mer ledning, er begynnelsen og slutten av viklingen koblet til via sleperinger (børster). Det hele sitter på en aksling som har et lite hjul i enden, som igjen kunne drives rundt av sykkelhjulet.

Når sykkelhjulet driver rundt akslingen på dynamoen, vil magnetfeltet gjennom viklingene endre seg. (Den delen som snurrer rundt inne i generatoren, kalles "rotoren") Nå er den elektromagnetiske fysikken slik at elektronene i viklingen vil forsøke å opprettholde magnetfeltet. De beveger seg altså for å kompensere for magnetfeltet som forsvant - eller de beveger seg for å motvirke magnetfeltet som bygges opp. (De er i det hele tatt svært konservative i enhver sammenheng.. :-) I begge tilfeller har dette resultert i at man har produsert elektrisk strøm. Avhengig av hvilke konstruksjonsprinsipp man har valgt, har man enten laget en likestrøm eller en vekselstrøm.

En vanlig norsk vannkraftgenerator vil vanligvis ha viklingene (spolene) fastmontert på utsiden av rotoren, mens det er mangeten som er rotor og snurrer rundt. Denne magneten er vanligvis "laget med strøm", ved at det er koblet en likestrømsgenerator på (øverste) enden av generatorakslingen.

Den typiske norke vannkraftgeneratoren lager et magnetfelt som går i takt (synkront) med den norske nettfrekvensen på 50 Hz. Strømmen som oppstår i viklingene vokser og synker (synkront) i takt med dette magnetfeltet, og derfor kalles den en "synkrongenerator".

En elekrisk motor kan være bygget på et prinsipp der et roterende magnetfelt i viklingene rundt rotoren forsøker å "dra med seg" rotoren. Jo tregere rotoren er å følge med, dess mer magnetisk kraft virker på rotoren.
Siden rotoren henger etter ("sakker" og er usynkron med) magnetfeltet i stator (viklingene som står i ro rundt), kalles dette prisnippet en "asynkron motor".
Kjører man en asynkron motor "motsatt" (ved å dreie rundt rotor), vil den bli en asynkron generator.

En vindkraftgenerator kan være bygget etter alle prisnippene vi har nevnt her. Ofte kan det også være gir som omformer turtallet på rotorakslingen til et turtall som passer nettfrekvensen, og i andre tilfeller kan man bruke kraftelektronisk frekvensomformer for å levere strøm med rett nettfrekvens. (Hvis man ikke "går i takt", altså leverer nettfrekvens, vil generatoren "jobbe mot" alle de andre kraftverkene i Norge og Sverige. Og da taper den...(den vil i praksis kortslutte) )

Forskjellen er ellers at det er vindpropellen som driver rotoren, og ikke et vannhjul.

Se mer på
www.kraftskolen.no
www.kraftverk.net
http://www.ept.ntnu.no/vk/
www.statkraft.no
www.miljolare.no


Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (22.01.2007)

Hei.

Den kjemiske formelen for metan er CH4. (4- tallet skal egentlig være senket, men det får jeg ikke til her). Formelen forteller oss at molekylet består av et karbonatom og fire hydrogenatomer.

Hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (18.01.2007)

Hei hei :o)

Dette spørsmålet faller nok noe utenfor det vi svarer på, slik at her vil jeg anbefale deg å sjekke med din kjemilærer eller å søke på feks www.puggandplay.com.

Lykke til!

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (18.01.2007)

Hei Therese.

Drivhuseffekten fører til en økning av temperaturen på jorda, og kan sammenlignes med effekten som oppstår når sola varmer opp et drivhus. Varmen fra solstrålene slipper inn gjennom glasset, mens den usynlige varmestrålingen inne i drivhuset blir kraftig bremset av det samme glasset. En del av årsakene til temperaturøkningen er utslipp av de såkalte klimagassene, spesielt karbondioksid (CO2), metan og noen andre gasser, som har en lignende effekt som glassveggene i drivhuset. CO2-utslippene skjer først og fremst ved forbrenning av fossile brensler, som kull, oljeprodukter og gass.

Temperaturøkningen vil, om den fortsetter, føre til økt smelting av isbreene på Grønland og Sydpolen, og havet, som tar i mot alt smeltevatnet, vil stige. Lavtliggende områder vil etter hvert bli oversvømt og ubeboelige. I tillegg vil økt varme i hav og atmosfære gi mer energi til uværene, med kraftigere stormer og sykloner som resultat. Slik sett vil mange utsette seg for skader. Kraftigere nedbør fører også til oversvømmelser som kan føre til omfattende skader.

Mvh
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (18.01.2007)

Hei!

Her hos oss jobber vi med energi, slik at når det gjelder svovelsyre så må du nok henvende deg til noen andre.

Ha en energisk dag!

Hilsen Line C. Larsen

Svartjenesten enova (18.01.2007)

Hei Stine.

Du har et poeng i det du sier om at energien fra lyspæren er varme, men vi anbefaler allikevel å slå av lys i rom som ikke benyttes. Dette fordi varmen fra lyspæren ofte oppstår i deler av rommet der man ikke "behøver" varme, slik som feks i en krok eller opp under taket. Panelovner er gjerne plassert slik at den varmer opp sentrale deler av rommet.

Vi her hos oss beregner besparelsen utfra wattstyrke på lyspæren og tar ikke noe hensyn til varmen fra ei slik pære. Slik at har du ei 40W pære som står av i 24 timer, så sparer du: 40W x 24h = 960Wh = 0,96 kWh (ca. 1 kWh).

Lykke til!

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (18.01.2007)

Hei.

Kraftproduksjonen i Norge i et normalår er beregnet til vel 121 TWh inkludert vind-, vann- og varmekraft. Vannkraft utgjør omlag 99 prosent av produksjonen. For mer informasjon gå inn på www.nve.no.

Lykke til!

Mvh
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (18.01.2007)