Spør en energirådgiver!

Hei Carina!
Et kullkraftverk brukes til å pordusere elektrisk kraft.
Kullkraftverket fungerer på samme måte som andre varmekraftverk, som også gjerne kan være fyrt med olje eller gass. Energikilden (kull, osv.) brukes til å koke vann, som igjen brukes til å drive en dampmaskin (oftest en dampturbin). Denne driver igjen en elektrisk generator, som produserer strøm.

Se mer om hvordan en dampturbin fungerer her:
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/Teknologi/Dampturbin.htm
http://www.kraftskolen.no/

Historikken er vi mindre sikker på, men dampmaskinen er en forløper til kullkraftverkene. Dette fordi man brukte krafta som dampmaskinene kunne lage direkte som motor for saker og ting, før det ble vanlig å bruke elektrisitet som kraftkilde. Skal du finne tak i elektrisitetens historie, kan du lete mer hos NVE, på www.nve.no
Les mer om dampmaskinen og damptrubin her:
http://no.wikipedia.org/wiki/Dampmaskin#Historie
http://no.wikipedia.org/wiki/Dampturbin

Håper dette ga noen svar!

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (22.01.2007)

Hei TK!
Det er riktig at produskjon av nye biler er energikravende, og jeg tror for egen del at du har rett i at et miljøregnskap vil kunne vise at det er bedre å kjøre den gamle litt til..
Dette har imidlertid vi beskjeden kompetanse på hos oss, så her vil jeg anbefale deg å kontakte miljøorganisasjoner som Naturvernforbundet, WWF, Bellona eller Zero. (du finner dem stort sett alle på nettet ved å sette www. foran og .no etter)

Lykke til i argument-jakten!

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (22.01.2007)

Hei Synne og Therese!

Atomkraftverk bruker atomenergi til å koke vann. Vanndampen driver en dampturbin. Dampturbiner ser litt ut som en jet-motor, med en propell med mange propellblar som dampen presses gjennom. Dampturbinen driver igjen en elektrisk generator som lager strøm.
(Kort fortalt!)

I et atomkraftverk får man sluppet løs svært mye energi (varme) når man "knuse" atomkjernene i stoffet uran. Siden atombindingene er svært sterke, er det enorme mengder energi man får ut av ganske små mengder uran.
Atomkraftverk er på en måte ei "atombombe i sakte film", som man har kontroll på slik at den ikke løper løpsk.

I 1986 mistet man kontroll i atomkraftverket i Tsjernobyl i Ukraina, slik at hele kraftverket eksploderte og drepte og skadet mange mennesker.
I Norge har vi enda (nå 21 år etter) farlig mye radioaktivitet på beitelandet til mange sauer og reinsdyr, siden radioaktiv aske regnet ned også hos oss etter ulykken.

Så lenge alt går bra, skal det ikke være utslipp av miljøgifter fra atomkraftverk.

Håper prosjektet ble bra!

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen


PS:
Hvis dere søker med ordet "atomkraft", vil dere finne mange tidligere svar som dere kunne brukt i prosjektet.
Dette er oftest den raskeste måten å få de svarene man trenger.
På denne siden blir det ikke svart spesielt raskt eller etter tidsfrister. Dette spørsmålet nådde f.eks. oss i dag, mandag ettermiddag..
Trenger man rask leksehjelp, kan man også prøve www.puggandplay.no
DS.

Svartjenesten enova (22.01.2007)

Hei Ingrid!

Dette har vi hentet rett fra nettleksikonet Wikipedia:
(Se på nettet på http://no.wikipedia.org/wiki/Vindm%C3%B8lle)


"De første vindmøllene vi kjenner til ble brukt i Kina for 4000 år siden, og ble brukt til å pumpe vann til kunstige vanningssystemer. I Hellas brukte man vindmøller for nesten 2000 år siden, mens vindmøllene kom til resten av Europa med korsfarerne først på 1100-tallet. I middelalderen begynte man å bruke vindkraft. Vindmøller spilte også en stor rolle under oppdyrking av prærien i USA og Australia, der de ble brukt til å pumpe opp vann. Til Sverige kom vindmøllene på begynnelsen av 1300-tallet, der de ble brukt til å male korn og pumpe vann.

Mellom Nederland og Danmark er kysten og landet innafor flatt og godt egnet for vindmølledrift. Da var det ikke snakk om å utvinne elektrisk energi, vindmøller ble tatt i bruk for å drive innretninger, som ble brukt til handverk og landbruk. Vindmøllene ble brukt til å male korn, noen malte fargepigmenter til både hus- og kunstnermaling og andre drev et batteri av remskiver som drev sagblader, dreiebenker, driller osv. Den indre mekanikken med tannhjul og drev, var til å begynne med av tre, men jern og messing kom fort i bruk. Den mest sinnrike mekanismen var den som roterte hele møllehuset etterhvert som vinden dreide.

I Norge hadde man vannmøller og kverner. Av den grunn tok det lang tid før man tok i bruk vindmøller. I den senere tid har man i Norge begynt å bruke vindmøller til produksjon av elektrisk kraft. Det er blitt utbygget en del anlegg langs kysten, og flere prosjekter er under planlegging. Når det gjelder vindkraft generelt så brukes ikke vindkraft bare til vindmøller. Vindkraften har også blitt utnyttet i årtusener til å drive for eksempel seilbåter framover sjøen.

I dag bruker vi moderne vindmøller til å produsere elektrisk energi. Danmark er et av landene som er kommet lengst i den teknologiske utviklingen av vindmøller."


(Få hjelp hos noen voksne hvis dette ble vanskelig)

Lykke til!
Mvh Øistein Q. Nilssen

Svartjenesten enova (22.01.2007)

Hei Åsne!
Vannkraft bruker vannet fra elver, fosser, vann og innsjøer til å lage strøm. Siden dette vannet har tenkt seg til havet uansett, "låner" bare kraftverket vannet litt før det sender det videre til havet, og så bruker kraftverket fall-energien i vannet til å lage elektrisk kraft.

Vannkraft kan bruke igjen og igjen, siden det alltid vil regne og komme mer vann til kraftverket. Derfor sier vi at vannkrafta er "fornybar".
Siden man ikke brenner noe i vannkraftverkene, blir det ikke sluppet ut gasser som er skadelig for klimaet.
På denne måten er vannkraftverk svært miljøvennlig.

Men siden man aldri får produsert energi uten at det har en eller annen konsekvens for omgivelsene, er det også negative miljøkonskevenser med "ren" kraft som vannkraft:

Problemet med vannkraftverk er at elva blir tørr, at fossen og fisken blir borte eller at store landområder oversvømmes. Verst er det kanskje når man tapper tom de oppdemte vannene, for da kommer ofte store "ørkenområder" til syne. (I disse vannene blir det også dårlig næringsgrunnlag for fisk og andre vanndyr).


Hvis du vil vite mer om norsk vannkraft, er det mye informasjon å hente på nettet.
Her er noen lenker:

http://www.kraftskolen.no/
http://www.miljolare.no/aktiviteter/vann/kultur/vk6/
(Se under "Bakgrunnsstoff")

Du kan kontakte NVE og få tilsendt dvd-filmen:
"Vann og energi gjennom 100 år", se nettsiden
http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=8909


Andre NVE-sider:

http://www.nve.no/modules/module_111/news_group_view.asp?iResponse=3&iCategoryId=1523&mids=1419

http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=5075&noscript=


Litt mer avansert fra NTNU og småkraftforeninga:

http://www.elkraft.ntnu.no/~eit04/landsby2/Presentasjoner/EiT%202004%20(E)/web/vannkraft.html

http://kraftverk.net/kokebok.php



Lykke til!

Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (22.01.2007)

Hei Julia!
Kull, olje og gass kan bare brennes én gang, og så er de borte. Derfor kalles disse for "ikke fornybare energikilder".

Det tar millioner av år før det dannes ny olje, gass og kull, og derfor kaller vi også disse for "fossile brensler".

Hvis vi ikke driver skogen for hardt, vil det alltid vokse opp ny skog når vi tar ut skog til ved. Så selv om vedkubbene også er borte når de er brent og bare kan brennes én gang, så kaller vi biobrensler som ved for "fornybare energikilder".
Andre eksempler er vannkraft, solkraft og vindkraft - siden regnet, sola og vinden alltid vil komme igjen og igjen uansett hvor mye vi bruker dem.

Fornybar energi brukes altså ikke opp, mens ikke-fornybar energi brukes opp og kan ikke brukes igjen.

Håper dette var klart?

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (22.01.2007)

Hei Anne!
Tips:
Se etter svaret på spørmålet "Miljøproblema" fra Andrea 16/1-07. (Let på "Tidligere stilte spørsmål, eller søk med ordet "Miljøproblem")

(Ring oss på 800 49003 om du ikke får det til)

Lykke til!
Mvh Øistein Q. Nilssen

Svartjenesten enova (22.01.2007)

Hei!
Prøv å tenke deg stoffer i hverdagen som du har sett både i fast form og flytende form.

Det aller enkleste eksemplet er da naturligvis:
Vann.

Ellers kommer jeg i farta kun på stearin - og nafta - som alltid har vært det typiske "skoleforsøk-stoffet" for faseoverganger.
I Norge har vi laget stor industri av å smelte og bearbeide metaller, og en del belysning baserer seg på kvikksølv i gassform (De gule kivkksølv-lampene. Kvikksølv er som kjent et metall som er flytende ved normalt trykk og temperatur.)

Nettleksikonet Wikipedia er ellers et greit sted å lete videre: http://no.wikipedia.org/wiki/Hovedside

Da regner vi med du kan spinne videre på saken selv.
Lykke til!

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (22.01.2007)

Hei!

Her hos oss jobber vi med energi, slik at når det gjelder svovelsyre så må du nok henvende deg til noen andre. (- Naturfaglæreren din, f.eks?)

Ha en energisk dag!

Mvh Øistein Q. Nilssen

Svartjenesten enova (22.01.2007)

Hei!

Her hos oss jobber vi med energi, slik at når det gjelder svovelsyre så må du nok henvende deg til noen andre. (- Naturfaglæreren din, f.eks?)

Ha en energisk dag!

Mvh Øistein Q. Nilssen

Svartjenesten enova (22.01.2007)