Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 1 609 til 1 618 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Hei
Jeg og noen klassekamerater har et prosjekt om; "Hvordan selge norsk frisk luft til innbyggere i forurensende byer?"
Har du noen ekspempler til oss om hvordan vi kan gjøre det?
MVH Charlotte Johnsen
C.J. (23.01.2007)
Svar:
Hei!
Ditt spørsmål ligger noe utefor det vi vanligvis arbeider med. Medarbeiderne hos oss er energirådgivere og det du spør om dreier seg kanskje mest om reiseliv.
For egen del vil jeg tro at dersom vi greier å fremstå som et land med få miljøproblemer og urørt natur så vil Norge på mange måter være et spennende land for folk fra steder med luftforurensning og andre miljøproblemer.
Hvordan du skal få dette til avhenger av markedsføring, og det kan gjøres på mange måter.I prinsippet handler det om å få ut troverdig informasjon på en smart måte.
Kanskje kjenner du noen som arbeider med reiseliv og turisme som kan svare mer utdypende på dette?
MVH V. JohansenSvartjenesten enova (23.01.2007)
hvor finner man kull?
hei! jeg lurer på hvor man kan finne kull, er det i et bestemt type landskap? eller finner man det hvorsomhelst?
O. (23.01.2007)
Svar:
Hei!
Kull er en fellesbetegnelse på en rekke karbonholdige organiske bergarter som stort sett er dannet av planterester.
Planterestene som har blitt tildekket av andre sedimenter (jord, stein, grus), noe som hindrer forråtnelse og nedbrytning er utgangspunktet for kullforekomster. Når lagene er tilstrekkelig tykke vil både trykk og temperatur stige og omdannelsesprosessen settes i gang. I denne prosessen øker karboninnholdet fordi vann og gasser presses ut.
Utgangspunket for dannelsen av kull vil som regel være forsenkninger i lanskapet, grunne innsjøer og lignende. Etter dette er imidlertid lanskapet stekt endret (forkastninger i jordskorpen, istider ol.) så derfor kan kull i dag forekomme i enhver type landskap.
I Norge har vi kun drivverdige kullforekomster på Svalbard.
Vennlig hilsen V. JohansenSvartjenesten enova (23.01.2007)
kullkraftverk
når ble kullkraftverk tatt i bruk?
hvem/hvor fant kullkraftverk?
hvordan kom kullkraftverk til norge?
hva brukes kullkraftverk til?
C. (22.01.2007)
Svar:
Hei Carina!
Et kullkraftverk brukes til å pordusere elektrisk kraft.
Kullkraftverket fungerer på samme måte som andre varmekraftverk, som også gjerne kan være fyrt med olje eller gass. Energikilden (kull, osv.) brukes til å koke vann, som igjen brukes til å drive en dampmaskin (oftest en dampturbin). Denne driver igjen en elektrisk generator, som produserer strøm.
Se mer om hvordan en dampturbin fungerer her:
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/Teknologi/Dampturbin.htm
http://www.kraftskolen.no/
Historikken er vi mindre sikker på, men dampmaskinen er en forløper til kullkraftverkene. Dette fordi man brukte krafta som dampmaskinene kunne lage direkte som motor for saker og ting, før det ble vanlig å bruke elektrisitet som kraftkilde. Skal du finne tak i elektrisitetens historie, kan du lete mer hos NVE, på www.nve.no
Les mer om dampmaskinen og damptrubin her:
http://no.wikipedia.org/wiki/Dampmaskin#Historie
http://no.wikipedia.org/wiki/Dampturbin
Håper dette ga noen svar!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (22.01.2007)
Biler
Jeg har en gammel velholdt bil som bruker litt mere drivstoff enn dagens nye biler. Myndighetene skal intensivere "jakten" på slike biler for å få folk til å gå over til mere miljøvennlige biler. Bør ikke det å produsere en ny bil også komme med i dette regnskapet og hvordan vil det se ut da? Innenfor Data og elektronikkbransjen foregår jo akkurat det som myndighetene ønsker med biler, nemlig utskifting av utstyr etter bare noen år. Jeg ser ikke annet enn at de klager og syter svært over dette søppelberget og alt farlig avfall dette medfører. Vil det ikke bli mye mere av dette med hurtigere utskifting av biler også? Eller er det en intekts og avgiftsagenda som er ment å lure oss alle på bekostning av miljøet?
Hilsen
TK
N.N (21.01.2007)
Svar:
Hei TK!
Det er riktig at produskjon av nye biler er energikravende, og jeg tror for egen del at du har rett i at et miljøregnskap vil kunne vise at det er bedre å kjøre den gamle litt til..
Dette har imidlertid vi beskjeden kompetanse på hos oss, så her vil jeg anbefale deg å kontakte miljøorganisasjoner som Naturvernforbundet, WWF, Bellona eller Zero. (du finner dem stort sett alle på nettet ved å sette www. foran og .no etter)
Lykke til i argument-jakten!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (22.01.2007)
Atomkraft
Hvordan fungerer atomkraft? vi finner ikke svaret på nettet!
vær så snill å svar innen mandag morgen kl. 10.00
vi holder på med et energiprosjekt.
hilsen Synne&Therese
S. (19.01.2007)
Svar:
Hei Synne og Therese!
Atomkraftverk bruker atomenergi til å koke vann. Vanndampen driver en dampturbin. Dampturbiner ser litt ut som en jet-motor, med en propell med mange propellblar som dampen presses gjennom. Dampturbinen driver igjen en elektrisk generator som lager strøm.
(Kort fortalt!)
I et atomkraftverk får man sluppet løs svært mye energi (varme) når man "knuse" atomkjernene i stoffet uran. Siden atombindingene er svært sterke, er det enorme mengder energi man får ut av ganske små mengder uran.
Atomkraftverk er på en måte ei "atombombe i sakte film", som man har kontroll på slik at den ikke løper løpsk.
I 1986 mistet man kontroll i atomkraftverket i Tsjernobyl i Ukraina, slik at hele kraftverket eksploderte og drepte og skadet mange mennesker.
I Norge har vi enda (nå 21 år etter) farlig mye radioaktivitet på beitelandet til mange sauer og reinsdyr, siden radioaktiv aske regnet ned også hos oss etter ulykken.
Så lenge alt går bra, skal det ikke være utslipp av miljøgifter fra atomkraftverk.
Håper prosjektet ble bra!
Mvh Øistein Qvigstad Nilssen
PS:
Hvis dere søker med ordet "atomkraft", vil dere finne mange tidligere svar som dere kunne brukt i prosjektet.
Dette er oftest den raskeste måten å få de svarene man trenger.
På denne siden blir det ikke svart spesielt raskt eller etter tidsfrister. Dette spørsmålet nådde f.eks. oss i dag, mandag ettermiddag..
Trenger man rask leksehjelp, kan man også prøve www.puggandplay.no
DS.Svartjenesten enova (22.01.2007)
Hvem fant ut?
Hvem fant ut bruken av vindmøller?
Vær så snill å svar! :)
Fra en skoleelev
I. (19.01.2007)
Svar:
Hei Ingrid!
Dette har vi hentet rett fra nettleksikonet Wikipedia:
(Se på nettet på http://no.wikipedia.org/wiki/Vindm%C3%B8lle)
"De første vindmøllene vi kjenner til ble brukt i Kina for 4000 år siden, og ble brukt til å pumpe vann til kunstige vanningssystemer. I Hellas brukte man vindmøller for nesten 2000 år siden, mens vindmøllene kom til resten av Europa med korsfarerne først på 1100-tallet. I middelalderen begynte man å bruke vindkraft. Vindmøller spilte også en stor rolle under oppdyrking av prærien i USA og Australia, der de ble brukt til å pumpe opp vann. Til Sverige kom vindmøllene på begynnelsen av 1300-tallet, der de ble brukt til å male korn og pumpe vann.
Mellom Nederland og Danmark er kysten og landet innafor flatt og godt egnet for vindmølledrift. Da var det ikke snakk om å utvinne elektrisk energi, vindmøller ble tatt i bruk for å drive innretninger, som ble brukt til handverk og landbruk. Vindmøllene ble brukt til å male korn, noen malte fargepigmenter til både hus- og kunstnermaling og andre drev et batteri av remskiver som drev sagblader, dreiebenker, driller osv. Den indre mekanikken med tannhjul og drev, var til å begynne med av tre, men jern og messing kom fort i bruk. Den mest sinnrike mekanismen var den som roterte hele møllehuset etterhvert som vinden dreide.
I Norge hadde man vannmøller og kverner. Av den grunn tok det lang tid før man tok i bruk vindmøller. I den senere tid har man i Norge begynt å bruke vindmøller til produksjon av elektrisk kraft. Det er blitt utbygget en del anlegg langs kysten, og flere prosjekter er under planlegging. Når det gjelder vindkraft generelt så brukes ikke vindkraft bare til vindmøller. Vindkraften har også blitt utnyttet i årtusener til å drive for eksempel seilbåter framover sjøen.
I dag bruker vi moderne vindmøller til å produsere elektrisk energi. Danmark er et av landene som er kommet lengst i den teknologiske utviklingen av vindmøller."
(Få hjelp hos noen voksne hvis dette ble vanskelig)
Lykke til!
Mvh Øistein Q. NilssenSvartjenesten enova (22.01.2007)
vannkraft
jeg lurer på norges bruk av vannkraft og miljøkonsekvenser
Å. (19.01.2007)
Svar:
Hei Åsne!
Vannkraft bruker vannet fra elver, fosser, vann og innsjøer til å lage strøm. Siden dette vannet har tenkt seg til havet uansett, "låner" bare kraftverket vannet litt før det sender det videre til havet, og så bruker kraftverket fall-energien i vannet til å lage elektrisk kraft.
Vannkraft kan bruke igjen og igjen, siden det alltid vil regne og komme mer vann til kraftverket. Derfor sier vi at vannkrafta er "fornybar".
Siden man ikke brenner noe i vannkraftverkene, blir det ikke sluppet ut gasser som er skadelig for klimaet.
På denne måten er vannkraftverk svært miljøvennlig.
Men siden man aldri får produsert energi uten at det har en eller annen konsekvens for omgivelsene, er det også negative miljøkonskevenser med "ren" kraft som vannkraft:
Problemet med vannkraftverk er at elva blir tørr, at fossen og fisken blir borte eller at store landområder oversvømmes. Verst er det kanskje når man tapper tom de oppdemte vannene, for da kommer ofte store "ørkenområder" til syne. (I disse vannene blir det også dårlig næringsgrunnlag for fisk og andre vanndyr).
Hvis du vil vite mer om norsk vannkraft, er det mye informasjon å hente på nettet.
Her er noen lenker:
http://www.kraftskolen.no/
http://www.miljolare.no/aktiviteter/vann/kultur/vk6/
(Se under "Bakgrunnsstoff")
Du kan kontakte NVE og få tilsendt dvd-filmen:
"Vann og energi gjennom 100 år", se nettsiden
http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=8909
Andre NVE-sider:
http://www.nve.no/modules/module_111/news_group_view.asp?iResponse=3&iCategoryId=1523&mids=1419
http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=5075&noscript=
Litt mer avansert fra NTNU og småkraftforeninga:
http://www.elkraft.ntnu.no/~eit04/landsby2/Presentasjoner/EiT%202004%20(E)/web/vannkraft.html
http://kraftverk.net/kokebok.php
Lykke til!
Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (22.01.2007)
ENERGI
Hva er forskjellen på fornybar og ikke-fornybar energi?
J. (21.01.2007)
Svar:
Hei Julia!
Kull, olje og gass kan bare brennes én gang, og så er de borte. Derfor kalles disse for "ikke fornybare energikilder".
Det tar millioner av år før det dannes ny olje, gass og kull, og derfor kaller vi også disse for "fossile brensler".
Hvis vi ikke driver skogen for hardt, vil det alltid vokse opp ny skog når vi tar ut skog til ved. Så selv om vedkubbene også er borte når de er brent og bare kan brennes én gang, så kaller vi biobrensler som ved for "fornybare energikilder".
Andre eksempler er vannkraft, solkraft og vindkraft - siden regnet, sola og vinden alltid vil komme igjen og igjen uansett hvor mye vi bruker dem.
Fornybar energi brukes altså ikke opp, mens ikke-fornybar energi brukes opp og kan ikke brukes igjen.
Håper dette var klart?
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (22.01.2007)
Hei Igjen.
Hva er de viktigste miljøproblemene som oppstår når vi bruker olje, gass og kull?
A.A. (18.01.2007)
Svar:
Hei Anne!
Tips:
Se etter svaret på spørmålet "Miljøproblema" fra Andrea 16/1-07. (Let på "Tidligere stilte spørsmål, eller søk med ordet "Miljøproblem")
(Ring oss på 800 49003 om du ikke får det til)
Lykke til!
Mvh Øistein Q. NilssenSvartjenesten enova (22.01.2007)
faseoverganger
eg har då et spørsmål her komme d:
kan dokke je mg et eller fler eksempler på fordamping, kondenserig, størkning og smelting
N.N (19.01.2007)
Svar:
Hei!
Prøv å tenke deg stoffer i hverdagen som du har sett både i fast form og flytende form.
Det aller enkleste eksemplet er da naturligvis:
Vann.
Ellers kommer jeg i farta kun på stearin - og nafta - som alltid har vært det typiske "skoleforsøk-stoffet" for faseoverganger.
I Norge har vi laget stor industri av å smelte og bearbeide metaller, og en del belysning baserer seg på kvikksølv i gassform (De gule kivkksølv-lampene. Kvikksølv er som kjent et metall som er flytende ved normalt trykk og temperatur.)
Nettleksikonet Wikipedia er ellers et greit sted å lete videre: http://no.wikipedia.org/wiki/Hovedside
Da regner vi med du kan spinne videre på saken selv.
Lykke til!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (22.01.2007)