Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 1 606 til 1 615 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
energi i norge
hvilke typer energi bruker vi mest i norge i dag? kommer det til å ta slutt?
N.N (23.01.2007)
Svar:
Hei!
Vi skiller mellom energi til transport og energi brukt på alt som står i ro (hus, fabrikker, kontorer osv.) - såkalt "stasjonær energi". Følgende gjelder stasjonær energibruk i Norge:
Elektrisk energi fra vannkraftverk er den energiformen som topper lista suverent i Norge. Så lenge sola varmer og regnet regner og Golfstrømmen strømmer slik at landet ikke havner under 1000 meter is igjen, så vil vannkrafta ikke ta slutt. Den vil faktisk være den reneste "evighetsmaskinen" (drevet av sola og tyngdekreftene).
Petroleum (olje, diesel, bensin, gass) er nummer to på lista, og dette er som kjent fossil energi.
Fossile energikilder tar det millioner av år å "produsere" nye forekomster av, siden dette er døde planter og dyr som trykket i jordskorpa har omformet over lang tid. Siden vi klarer å bruke disse ganske raskt, og ikke akkurat kan vente noen millioner år, må vi kunne si at disse brukes opp.
Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (24.01.2007)
Hjelp
Hvordan blir fossilt brensel til?
C. (23.01.2007)
Svar:
Hei !
"Fossilt brensel er en hydrokarbonholdige naturressurs, som f.eks. olje, kull og naturgass" Dette er en en av de viktigste truslene til jorda. I tillegg kommer all annen forurensning av skadelige giftstoffer, avfall osv osv.
Fossile brennstoff er altså i utgangspunktet enten kull, gass eller olje, men de kan opptre i forskjellige former: Naturgass, olje, oljeskifer, tjæresand, brunkull og steinkull er noen. Disse finnes naturlig i undergrunnen og er dannet i tidligere tider. Energien i fossilt brennstoff er tidligere tiders solenergi, først sanket av grønne planter ved fotosyntesen og siden lagret i ulike organiske stoffer, omdannet og konsentrert.
Fossile brennstoff regnes som ikke-fornybar energi fordi vi bruker ressursene mye raskere enn det tar for naturen å bygge opp nye reserver.
Med dagens utvinningstempo er det sannsynlig at verdens lagre av olje og gass er tomme innen hundre år.
Når det gjelder kull, er reservene fremdeles store.
Utslipp av CO2 fra fossil energi er hovedårsak til den økte drivhuseffekten. Forbrenning av nitrogen og svovel i kull og olje fører også til sur nedbør. Naturgass er det eneste fossile brennstoffet som ikke gir sur nedbør, fordi det ikke inneholder nitrogen og svovel.
Kull forurenser mest av de fossile energikildene.
Fabrikker bruker ofte fossile brensler til produksjonen og i tillegg benyttes ofte andre skadelige stoffer i bearbeidingen av produkter. Disse stoffene er ofte kjemisk fremstilt skader miljøet på jorda hvis de kommer på avveie.
Lenker:
http://www.uio.no/miljoforum/natur/energi/f_brensel.shtml
http://www.bellona.no/no/harde_miljoefakta/miljoeeffektive_energiloesninger/16881.html
http://no.wikipedia.org/wiki/Fossilt_brensel
mvh V. JohansenSvartjenesten enova (23.01.2007)
Hjelp
Hvordan kan man erstatte fossilt brensel?
C. (23.01.2007)
Svar:
Hei!
Sånn med en gang kan det være vanskelig å erstatte fossilt brensel, men for å få det til er det egentlig ikke mange måter å gjøre det på:
1) Vi kan få eksisterende vannkraftverk til å bli mer effektive
2) Vi kan erstatte fossilt brensel med andre energikilder som f.eks. bioenergi, solenergi og vind.
Det aller beste tiltaket vi kan gjøre er selvfølgelig at vi alle kan bidra til å redusere energiforbruket hos oss alle sammen.
Hilsen V. JohansenSvartjenesten enova (23.01.2007)
Hei
Jeg og noen klassekamerater har et prosjekt om; "Hvordan selge norsk frisk luft til innbyggere i forurensende byer?"
Har du noen ekspempler til oss om hvordan vi kan gjøre det?
MVH Charlotte Johnsen
C.J. (23.01.2007)
Svar:
Hei!
Ditt spørsmål ligger noe utefor det vi vanligvis arbeider med. Medarbeiderne hos oss er energirådgivere og det du spør om dreier seg kanskje mest om reiseliv.
For egen del vil jeg tro at dersom vi greier å fremstå som et land med få miljøproblemer og urørt natur så vil Norge på mange måter være et spennende land for folk fra steder med luftforurensning og andre miljøproblemer.
Hvordan du skal få dette til avhenger av markedsføring, og det kan gjøres på mange måter.I prinsippet handler det om å få ut troverdig informasjon på en smart måte.
Kanskje kjenner du noen som arbeider med reiseliv og turisme som kan svare mer utdypende på dette?
MVH V. JohansenSvartjenesten enova (23.01.2007)
hvor finner man kull?
hei! jeg lurer på hvor man kan finne kull, er det i et bestemt type landskap? eller finner man det hvorsomhelst?
O. (23.01.2007)
Svar:
Hei!
Kull er en fellesbetegnelse på en rekke karbonholdige organiske bergarter som stort sett er dannet av planterester.
Planterestene som har blitt tildekket av andre sedimenter (jord, stein, grus), noe som hindrer forråtnelse og nedbrytning er utgangspunktet for kullforekomster. Når lagene er tilstrekkelig tykke vil både trykk og temperatur stige og omdannelsesprosessen settes i gang. I denne prosessen øker karboninnholdet fordi vann og gasser presses ut.
Utgangspunket for dannelsen av kull vil som regel være forsenkninger i lanskapet, grunne innsjøer og lignende. Etter dette er imidlertid lanskapet stekt endret (forkastninger i jordskorpen, istider ol.) så derfor kan kull i dag forekomme i enhver type landskap.
I Norge har vi kun drivverdige kullforekomster på Svalbard.
Vennlig hilsen V. JohansenSvartjenesten enova (23.01.2007)
kullkraftverk
når ble kullkraftverk tatt i bruk?
hvem/hvor fant kullkraftverk?
hvordan kom kullkraftverk til norge?
hva brukes kullkraftverk til?
C. (22.01.2007)
Svar:
Hei Carina!
Et kullkraftverk brukes til å pordusere elektrisk kraft.
Kullkraftverket fungerer på samme måte som andre varmekraftverk, som også gjerne kan være fyrt med olje eller gass. Energikilden (kull, osv.) brukes til å koke vann, som igjen brukes til å drive en dampmaskin (oftest en dampturbin). Denne driver igjen en elektrisk generator, som produserer strøm.
Se mer om hvordan en dampturbin fungerer her:
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/Teknologi/Dampturbin.htm
http://www.kraftskolen.no/
Historikken er vi mindre sikker på, men dampmaskinen er en forløper til kullkraftverkene. Dette fordi man brukte krafta som dampmaskinene kunne lage direkte som motor for saker og ting, før det ble vanlig å bruke elektrisitet som kraftkilde. Skal du finne tak i elektrisitetens historie, kan du lete mer hos NVE, på www.nve.no
Les mer om dampmaskinen og damptrubin her:
http://no.wikipedia.org/wiki/Dampmaskin#Historie
http://no.wikipedia.org/wiki/Dampturbin
Håper dette ga noen svar!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (22.01.2007)
Biler
Jeg har en gammel velholdt bil som bruker litt mere drivstoff enn dagens nye biler. Myndighetene skal intensivere "jakten" på slike biler for å få folk til å gå over til mere miljøvennlige biler. Bør ikke det å produsere en ny bil også komme med i dette regnskapet og hvordan vil det se ut da? Innenfor Data og elektronikkbransjen foregår jo akkurat det som myndighetene ønsker med biler, nemlig utskifting av utstyr etter bare noen år. Jeg ser ikke annet enn at de klager og syter svært over dette søppelberget og alt farlig avfall dette medfører. Vil det ikke bli mye mere av dette med hurtigere utskifting av biler også? Eller er det en intekts og avgiftsagenda som er ment å lure oss alle på bekostning av miljøet?
Hilsen
TK
N.N (21.01.2007)
Svar:
Hei TK!
Det er riktig at produskjon av nye biler er energikravende, og jeg tror for egen del at du har rett i at et miljøregnskap vil kunne vise at det er bedre å kjøre den gamle litt til..
Dette har imidlertid vi beskjeden kompetanse på hos oss, så her vil jeg anbefale deg å kontakte miljøorganisasjoner som Naturvernforbundet, WWF, Bellona eller Zero. (du finner dem stort sett alle på nettet ved å sette www. foran og .no etter)
Lykke til i argument-jakten!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (22.01.2007)
Atomkraft
Hvordan fungerer atomkraft? vi finner ikke svaret på nettet!
vær så snill å svar innen mandag morgen kl. 10.00
vi holder på med et energiprosjekt.
hilsen Synne&Therese
S. (19.01.2007)
Svar:
Hei Synne og Therese!
Atomkraftverk bruker atomenergi til å koke vann. Vanndampen driver en dampturbin. Dampturbiner ser litt ut som en jet-motor, med en propell med mange propellblar som dampen presses gjennom. Dampturbinen driver igjen en elektrisk generator som lager strøm.
(Kort fortalt!)
I et atomkraftverk får man sluppet løs svært mye energi (varme) når man "knuse" atomkjernene i stoffet uran. Siden atombindingene er svært sterke, er det enorme mengder energi man får ut av ganske små mengder uran.
Atomkraftverk er på en måte ei "atombombe i sakte film", som man har kontroll på slik at den ikke løper løpsk.
I 1986 mistet man kontroll i atomkraftverket i Tsjernobyl i Ukraina, slik at hele kraftverket eksploderte og drepte og skadet mange mennesker.
I Norge har vi enda (nå 21 år etter) farlig mye radioaktivitet på beitelandet til mange sauer og reinsdyr, siden radioaktiv aske regnet ned også hos oss etter ulykken.
Så lenge alt går bra, skal det ikke være utslipp av miljøgifter fra atomkraftverk.
Håper prosjektet ble bra!
Mvh Øistein Qvigstad Nilssen
PS:
Hvis dere søker med ordet "atomkraft", vil dere finne mange tidligere svar som dere kunne brukt i prosjektet.
Dette er oftest den raskeste måten å få de svarene man trenger.
På denne siden blir det ikke svart spesielt raskt eller etter tidsfrister. Dette spørsmålet nådde f.eks. oss i dag, mandag ettermiddag..
Trenger man rask leksehjelp, kan man også prøve www.puggandplay.no
DS.Svartjenesten enova (22.01.2007)
Hvem fant ut?
Hvem fant ut bruken av vindmøller?
Vær så snill å svar! :)
Fra en skoleelev
I. (19.01.2007)
Svar:
Hei Ingrid!
Dette har vi hentet rett fra nettleksikonet Wikipedia:
(Se på nettet på http://no.wikipedia.org/wiki/Vindm%C3%B8lle)
"De første vindmøllene vi kjenner til ble brukt i Kina for 4000 år siden, og ble brukt til å pumpe vann til kunstige vanningssystemer. I Hellas brukte man vindmøller for nesten 2000 år siden, mens vindmøllene kom til resten av Europa med korsfarerne først på 1100-tallet. I middelalderen begynte man å bruke vindkraft. Vindmøller spilte også en stor rolle under oppdyrking av prærien i USA og Australia, der de ble brukt til å pumpe opp vann. Til Sverige kom vindmøllene på begynnelsen av 1300-tallet, der de ble brukt til å male korn og pumpe vann.
Mellom Nederland og Danmark er kysten og landet innafor flatt og godt egnet for vindmølledrift. Da var det ikke snakk om å utvinne elektrisk energi, vindmøller ble tatt i bruk for å drive innretninger, som ble brukt til handverk og landbruk. Vindmøllene ble brukt til å male korn, noen malte fargepigmenter til både hus- og kunstnermaling og andre drev et batteri av remskiver som drev sagblader, dreiebenker, driller osv. Den indre mekanikken med tannhjul og drev, var til å begynne med av tre, men jern og messing kom fort i bruk. Den mest sinnrike mekanismen var den som roterte hele møllehuset etterhvert som vinden dreide.
I Norge hadde man vannmøller og kverner. Av den grunn tok det lang tid før man tok i bruk vindmøller. I den senere tid har man i Norge begynt å bruke vindmøller til produksjon av elektrisk kraft. Det er blitt utbygget en del anlegg langs kysten, og flere prosjekter er under planlegging. Når det gjelder vindkraft generelt så brukes ikke vindkraft bare til vindmøller. Vindkraften har også blitt utnyttet i årtusener til å drive for eksempel seilbåter framover sjøen.
I dag bruker vi moderne vindmøller til å produsere elektrisk energi. Danmark er et av landene som er kommet lengst i den teknologiske utviklingen av vindmøller."
(Få hjelp hos noen voksne hvis dette ble vanskelig)
Lykke til!
Mvh Øistein Q. NilssenSvartjenesten enova (22.01.2007)
vannkraft
jeg lurer på norges bruk av vannkraft og miljøkonsekvenser
Å. (19.01.2007)
Svar:
Hei Åsne!
Vannkraft bruker vannet fra elver, fosser, vann og innsjøer til å lage strøm. Siden dette vannet har tenkt seg til havet uansett, "låner" bare kraftverket vannet litt før det sender det videre til havet, og så bruker kraftverket fall-energien i vannet til å lage elektrisk kraft.
Vannkraft kan bruke igjen og igjen, siden det alltid vil regne og komme mer vann til kraftverket. Derfor sier vi at vannkrafta er "fornybar".
Siden man ikke brenner noe i vannkraftverkene, blir det ikke sluppet ut gasser som er skadelig for klimaet.
På denne måten er vannkraftverk svært miljøvennlig.
Men siden man aldri får produsert energi uten at det har en eller annen konsekvens for omgivelsene, er det også negative miljøkonskevenser med "ren" kraft som vannkraft:
Problemet med vannkraftverk er at elva blir tørr, at fossen og fisken blir borte eller at store landområder oversvømmes. Verst er det kanskje når man tapper tom de oppdemte vannene, for da kommer ofte store "ørkenområder" til syne. (I disse vannene blir det også dårlig næringsgrunnlag for fisk og andre vanndyr).
Hvis du vil vite mer om norsk vannkraft, er det mye informasjon å hente på nettet.
Her er noen lenker:
http://www.kraftskolen.no/
http://www.miljolare.no/aktiviteter/vann/kultur/vk6/
(Se under "Bakgrunnsstoff")
Du kan kontakte NVE og få tilsendt dvd-filmen:
"Vann og energi gjennom 100 år", se nettsiden
http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=8909
Andre NVE-sider:
http://www.nve.no/modules/module_111/news_group_view.asp?iResponse=3&iCategoryId=1523&mids=1419
http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=5075&noscript=
Litt mer avansert fra NTNU og småkraftforeninga:
http://www.elkraft.ntnu.no/~eit04/landsby2/Presentasjoner/EiT%202004%20(E)/web/vannkraft.html
http://kraftverk.net/kokebok.php
Lykke til!
Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (22.01.2007)