Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 1 597 til 1 606 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
olje
hei jeg lurer på hvordan olge ble laget
J. (23.01.2007)
Svar:
Hei Jørgen!
Olje er fossil energi.
Med fossil energi mener vi kull, olje og naturgass. Dette er rester av planter og dyr som har levd for mange millioner år siden (fossilt materiale), og har blitt lagret i jordskorpa i millioner av år.
Fossile brennstoff regnes som ikke-fornybar energi fordi vi bruker ressursene mye raskere enn det tar for naturen å bygge opp nye reserver.
Det første funnet av olje utenfor Norskekysten ble gjort i 1967. Råolje er i dag den viktigste energikilden i verden. Med dagens utvinningstempo er det sannsynlig at verdens lagre av olje og gass er tomme innen hundre år.
Når det gjelder kull, er reservene fremdeles store. Forbrenning av kull er den vanligste formen for elektrisitetsproduksjon i verden, med en andel på ca. 40 %. USA, Kina, India og Tyskland er de land i verden som har størst elektrisitetsproduksjon basert på kull. Danmark har tidligere hatt en stor andel kullkraft, men danskene legger nå om til mer miljøvennlig energiproduksjon.
Utslipp av CO2 fra fossil energi er hovedårsak til den økte drivhuseffekten. Forbrenning av nitrogen og svovel i kull og olje fører også til sur nedbør. Naturgass er det eneste fossile brennstoffet som ikke gir sur nedbør, fordi det ikke inneholder nitrogen og svovel.
Ha en energisk dag!
Vennlig hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (24.01.2007)
kullkraft
hvordan ble kullkraft funnet?
hvem hvar d som fan kullkraft?
C. (23.01.2007)
Svar:
Hei Carina!
At man kan brenne kull har antakelig menneskene visst ganske lenge (vi er energifolk og ikke historikere, så vi er ikke de beste å spørre her).
Det var først på 1700-tallet, når James Watt og andre fikk fart på sine dampmaskiner, at man kunne begynne å snakke om "kullkraft". Den første dampmaskinen som kunne utføre skikkelig arbeid, hadde James Watt klar i 1769 - og dette ble starten på den industrielle revolusjon.
(Se mer her: http://no.wikipedia.org/wiki/Dampmaskin)
Dampmaskinene var som regel kullfyrt, og ble førts brukt i fabrikker - og senere som lokomotiv for å trekke tog.
Først mot slutten av 1800-tallet ble man interessert i å bruke elektrisitet til noe praktisk, og da var man snar til å sette dampmaskiner til å drive de elektriske generatorene. Da først kan man altså snakke om "kullkraft".
Også i dag er kullfyrte dampturbiner ("moderne dampmaskiner") en svært vanlig drivkraft for elektriske generatorer. Dessverre er disse blant de største kildene til luftforurensing og utslipp av klimagassen CO2 i dag.
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (24.01.2007)
Hovedoppgave om energi
Hei!
Jeg skal ha en hovedoppgave om energi. Den skal inkludere konvensjonell energi - fornybar og ikke-fornybar. Dessuten vil jeg også prøve å bevege meg inn på former for energi som ikke er brukt i den allmenne energivitenskapen (f eks. livsenergi osv. ) .
Oppgaven skal være ganske stor, så jeg trenger masse kildestoff. Men Til nå har jeg bare lykkes i å finne mindre artikler.
Vet dere om noen større artikler/særoppgaver/bøker om energi, som inkluderer ett eller flere av de emnene jeg skal beskrive ??
N.N (23.01.2007)
Svar:
Hei.
Jeg kan gi deg linker videre når det gjelder allmenn energivitenskap, også vil jeg anbefale deg å ikke fange for vidt heller når det gjelder oppgaven, da energi er et enormt fagområde.
Mye god fakta rundt energi finner du her: http://www.energifakta.no/
Statistikker om energi finner du her: http://www.ssb.no/emner/01/03/10/energi/
Bakgrunnsstoff om energi: http://miljolare.no/tema/energi/artikler/meis/
Dette trur jeg kan være gode utgangspunkt til hovedoppgaven, så lykke til!
Vennlig hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (24.01.2007)
Fossilt Brensel
jeg lurer på hvorfor man begynte og finne olje
D. (23.01.2007)
Svar:
Hei Didrik!
Jeg tror egentlig at olje fantes naturlig noen steder, og at man etter hvert oppdaget hva man kunne bruke olje til.
Når man så oppdaget at olje var et nyttig stoff, begynte man mer målrettet å lete og bore etter olje i bakken.
Mvh Øistein Q. NilssenSvartjenesten enova (24.01.2007)
Fossilt Brensel
Hvor finnes det fossilt brensel?
C. (23.01.2007)
Svar:
Hei Celine!
I våre områder finner vi fossilt brensel i form av olje og gass ute i Nordsjøen og i Barentshavet, og som kull på Svalbard. I England, Polen, Russland og flere andre Europeiske land utvinner man også mye kull.
Olje er det spesielt mye av i de arabiske landene i Midt-Østen.
Litt mer generelt om fossilt brensel, fra tidligere svar:
"Fossilt brensel er en hydrokarbonholdige naturressurs, som f.eks. olje, kull og naturgass" Dette er en en av de viktigste truslene til jorda. I tillegg kommer all annen forurensning av skadelige giftstoffer, avfall osv osv.
Fossile brennstoff er altså i utgangspunktet enten kull, gass eller olje, men de kan opptre i forskjellige former: Naturgass, olje, oljeskifer, tjæresand, brunkull og steinkull er noen. Disse finnes naturlig i undergrunnen og er dannet i tidligere tider. Energien i fossilt brennstoff er tidligere tiders solenergi, først sanket av grønne planter ved fotosyntesen og siden lagret i ulike organiske stoffer, omdannet og konsentrert.
Fossile brennstoff regnes som ikke-fornybar energi fordi vi bruker ressursene mye raskere enn det tar for naturen å bygge opp nye reserver.
Med dagens utvinningstempo er det sannsynlig at verdens lagre av olje og gass er tomme innen hundre år.
Når det gjelder kull, er reservene fremdeles store.
Utslipp av CO2 fra fossil energi er hovedårsak til den økte drivhuseffekten. Forbrenning av nitrogen og svovel i kull og olje fører også til sur nedbør. Naturgass er det eneste fossile brennstoffet som ikke gir sur nedbør, fordi det ikke inneholder nitrogen og svovel.
Kull forurenser mest av de fossile energikildene.
Fabrikker bruker ofte fossile brensler til produksjonen og i tillegg benyttes ofte andre skadelige stoffer i bearbeidingen av produkter. Disse stoffene er ofte kjemisk fremstilt skader miljøet på jorda hvis de kommer på avveie."
Lenker:
http://www.uio.no/miljoforum/natur/energi/f_brensel.shtml
http://www.bellona.no/no/harde_miljoefakta/miljoeeffektive_energiloesninger/16881.html
http://no.wikipedia.org/wiki/Fossilt_brensel
Spør gjerne en voksen om dere lurer på noe av dette, eller spør oss på nytt.
Lykke til!
Mvh Øistein Q. NilssenSvartjenesten enova (24.01.2007)
Fossilt Brensel
Hvor finnes det fossilt brensel?
C. (23.01.2007)
Svar:
Hei Celine!
I våre områder finner vi fossilt brensel i form av olje og gass ute i Nordsjøen og i Barentshavet, og som kull på Svalbard. I England, Polen, Russland og flere andre Europeiske land utvinner man også mye kull.
Olje er det spesielt mye av i de arabiske landene i Midt-Østen.
Litt mer generelt om fossilt brensel, fra tidligere svar:
"Fossilt brensel er en hydrokarbonholdige naturressurs, som f.eks. olje, kull og naturgass" Dette er en en av de viktigste truslene til jorda. I tillegg kommer all annen forurensning av skadelige giftstoffer, avfall osv osv.
Fossile brennstoff er altså i utgangspunktet enten kull, gass eller olje, men de kan opptre i forskjellige former: Naturgass, olje, oljeskifer, tjæresand, brunkull og steinkull er noen. Disse finnes naturlig i undergrunnen og er dannet i tidligere tider. Energien i fossilt brennstoff er tidligere tiders solenergi, først sanket av grønne planter ved fotosyntesen og siden lagret i ulike organiske stoffer, omdannet og konsentrert.
Fossile brennstoff regnes som ikke-fornybar energi fordi vi bruker ressursene mye raskere enn det tar for naturen å bygge opp nye reserver.
Med dagens utvinningstempo er det sannsynlig at verdens lagre av olje og gass er tomme innen hundre år.
Når det gjelder kull, er reservene fremdeles store.
Utslipp av CO2 fra fossil energi er hovedårsak til den økte drivhuseffekten. Forbrenning av nitrogen og svovel i kull og olje fører også til sur nedbør. Naturgass er det eneste fossile brennstoffet som ikke gir sur nedbør, fordi det ikke inneholder nitrogen og svovel.
Kull forurenser mest av de fossile energikildene.
Fabrikker bruker ofte fossile brensler til produksjonen og i tillegg benyttes ofte andre skadelige stoffer i bearbeidingen av produkter. Disse stoffene er ofte kjemisk fremstilt skader miljøet på jorda hvis de kommer på avveie."
Lenker:
http://www.uio.no/miljoforum/natur/energi/f_brensel.shtml
http://www.bellona.no/no/harde_miljoefakta/miljoeeffektive_energiloesninger/16881.html
http://no.wikipedia.org/wiki/Fossilt_brensel
Spør gjerne en voksen om dere lurer på noe av dette, eller spør oss på nytt.
Lykke til!
Mvh Øistein Q. NilssenSvartjenesten enova (24.01.2007)
Gasskraftverk
Hvilke ulemper har et gasskraftverk?? og hvilke fordeler har det???
T.H.L. (23.01.2007)
Svar:
Hei Thomas!
I et gasskraftverk omformer man gass til en nyttbar energiform, feks elektrisitet eller varme.
Argument for gasskraftverk:
1. Norge rår over store tilgjengelige gassreserver
2. Gasskraftverk kan ev. erstatte kull- og oljefyrte anlegg ute i Europa og dermed bidra til totalt mindre klimagassutslipp (Herom strides de lærde: Vil de erstatte, eller bare komme i tillegg?)
3. Kan dekke kraftunderskudd vinterstid.
Noen ulemper:
1. Gass er et fossilt brensel, og som ikke er fornybart. Det tar hundrevis av millioner år før det dannes ny gass. Med utstrakt bruk vil reservene vare kortere enn dagens estimater.
2. Gasskraftverk slipper ut svære mengder CO2, som bidrar sterkt til global oppvarming (drivhusseffekten). Inntil vi har fått til fullstendig CO2-rensing, vil gasskraftverkene også gjøre det vanskelig for Norge å holde det vi har lovt i Kyoto-avtalen. Dersom CO2-rensingen (ved å pumpe CO2 ned i grunnen fører til at vi får opp mye ekstra olje (som er planen), vil nettoresultatet av slik rensning bli svært magert.
3. Omtrent halvparten av energien går til å lage elektrisitet, resten går til varme som går til spille dersom ikke nærliggende bebyggelse eller industri kan nyttiggjøre seg den.
Håper dette gikk an å forstå!
Med hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (24.01.2007)
Drivhuskrften
Hva menes det med drivhusefekten?
A. (23.01.2007)
Svar:
Drivhuseffekten er et begrep som forklarer den globale oppvarmingen som vi opplever over hele kloden nå for tiden.
Den har fått navnet fordi opphopingen av spesielt CO2 (men også en del andre gasser som metan og HFK-gasser) gjør at atmosfæren oppfører seg på samme måten som et drivhus:
Energi fra sola når Jorda i form av kortbølget stråling (elektromagnetisk sådan). De korte bølgene smyger seg enkelt gjennom glassveggene i drivhuset.
Vel inne i drivhuset, treffer strålene planter, jord og annet inventar. Disse tar i sin opp mye av strålingsenergien, ved at de blir varmere. Mye av varmen forlater samtidig de varme gjenstandene og plantene i form av varmestråling, slik at det hele på et vis balanserer.
Varmestråling har derimot LAAANGE bølger, og disse klarer ikke like lett å komme seg igjennom drivhus-glasset. De blir i stedet "fanget" i drivhuset, og derfor blir drivhuset mye varmere enn omgivelsene.
Det samme skjer for kloden sin del ved at den ekstra CO2-gassen vi har sluppet ut ved å brenne fossil energi (samt de andre "drivhusgassene vi har sluppet ut)gjør at planeten får et "tykkere glass" rundt seg. Dermed fanges mer av varmen på innsiden, slik at hele Jorda får økt temperaturen sin.
Karbon (C) har sitt naturlige kretsløp ved at planter binder karbon (i form av CO2) fra lufta gjennom fotosyntesen. Karbonet omdannes da til bl.a. sukker i plantene.
Sukkeret brukes senere som energikilde for plante-etere, og brukes til å bygge deres cellestruktur samt til ren forbrenning i cellene. (Energi- og karbonoverføringen skjer naturligvis gjentatte ganger gjennom hele næringskjeden). Ved all forbrenning i levende celler, frigis karbon mens det binder seg til oksygen (O2) - og resultatet er CO2.
Siden dette går i en evig runddans, er dette CO2 regnskapet i balanse og vil ikke endre samlet innhold i atmosfæren.
Problemet kommer først nå vi mennesker slipper løs gammel CO2, som var gjemt bort i jordskorpa gjennom millioner av år. Disse var sakte men sikkert tatt ut av balansen, og skaper derfor brå klimatisk ubalanse når vi plutselig setter dem i sirkulasjon igjen. Dermed har vi mennesker skapt et klimaproblem for oss selv og alt annet levende på planeten vår.
Håper dette ga noen svar!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (24.01.2007)
hvordan virker en dynamo
Hvordan virker en dynamo, lurer veldig
J. (23.01.2007)
Svar:
Hei Jonas!
Slik svarte vi Ingeborg 2/11-06:
"Skal man lage strøm, er en mulighet å omforme mekanisk bevegelsesenergi til elektrisk energi. Spør du "en voksen", har han eller hun gjerne eid en sykkel med en sykkeldynamo - som lagde lys til sykkellykta. En slik dynamo er en liten elektrisk generator.
En slik dynamo består av en magnet som roterer på innsiden av to kveiler (spoler) med elektriske ledninger. Når magnetfeltet hele tiden skifter rundt en elektrisk ledning, begynner det å gå en elektrisk strøm i denne - og slik "lager" man elektrisk strøm.
Skal du lage strøm med dynamoen innendørs, kan du rigge opp et møllehjul som driver rundt (og sitter fast i )dynamoen - og plassere det hele i badekaret. Der lar du vannet fra springen drive møllehjulet og dynamoen - og vips! så får du strøm til batteriet og lyspæra.
Noe tilsvarende kan du få til ved å la ei lita vindmølle drive rundt dynamoen."
Håper dette var greit å forstå!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (24.01.2007)
energi i norge
hvilke typer energi bruker vi mest i norge i dag? kommer det til å ta slutt?
N.N (23.01.2007)
Svar:
Hei!
Vi skiller mellom energi til transport og energi brukt på alt som står i ro (hus, fabrikker, kontorer osv.) - såkalt "stasjonær energi". Følgende gjelder stasjonær energibruk i Norge:
Elektrisk energi fra vannkraftverk er den energiformen som topper lista suverent i Norge. Så lenge sola varmer og regnet regner og Golfstrømmen strømmer slik at landet ikke havner under 1000 meter is igjen, så vil vannkrafta ikke ta slutt. Den vil faktisk være den reneste "evighetsmaskinen" (drevet av sola og tyngdekreftene).
Petroleum (olje, diesel, bensin, gass) er nummer to på lista, og dette er som kjent fossil energi.
Fossile energikilder tar det millioner av år å "produsere" nye forekomster av, siden dette er døde planter og dyr som trykket i jordskorpa har omformet over lang tid. Siden vi klarer å bruke disse ganske raskt, og ikke akkurat kan vente noen millioner år, må vi kunne si at disse brukes opp.
Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (24.01.2007)