Spør en energirådgiver!

Hei igjen, Bendik!
Vi håper du fikk svar på dette spørsmålet den 13/1.
Hvis ikke ble følgende svart på eposten fra 12/1:


"Hei, Bendik!
Kort fortalt sørger vindmølla for at bevegelsesenergien i lufta (vinden)blir omformet til elektrisk energi.

Dette skjer ved at vinden skyver rundt vindmøllebladene, som sitter frast i en aksling. I andre enden av akslingen sitter en elektrisk generator. (det kan evt. være noen tannhjuloverføringer /gear i mellom). Dermed drives den elektriske generatoren rundt av vinden.

Når man driver rundt en elektrisk generator, vil den omforme rotasjonsenergien fra drivasklingen (via elektromagnetisk energi i generatoren) til elektrisk energi i ledningene fra generatoren.

Prinsippet er i grunn det samme som for et vannkraftverk, bare at der det vannet som driver rundt et vannhjul (turbin) som sitter på samme aksling som generatoren.

Du kan se en liten film om vindkraft på http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html
(film 11)

Her får du mange andre gode forklaringer på energispørsmål også.

Ha ei fin helg!

mvh Øistein "

Svartjenesten enova (16.01.2006)

Hei Marie.

Det meste av oljen og gassen vi i dag finner i Nordsjøen er dannet ved nedbrytning av alger som levde i havet for millioner av år siden. Når algene døde falt de til bunns. I områder hvor det var lite oksygen, ble de døde algene bevart til de ble dekket av nye sedimenter.

Alger inneholder mye av grunnstoffene hydrogen og karbon, som er viktige bestanddeler i olje og gass. Etterhvert som sedimenter som inneholder mye alger begraves og varmes opp, vil olje og gass dannes og frigjøres. Oljen og gassen er lettere enn vann, og vil derfor stige mot overflaten. På veien opp kan det hende at oljen og gassen blir fanget i "oljefeller" (se under). Her vil oljen og gassen kunne oppholde seg helt til et oljeselskap bestemmer seg for å utvinne ressursene.

Mer om olje her:

http://www.ig.uit.no/geostudiesamling/olje.htm

Ha ei fin uke!

Hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (16.01.2006)

Hei, Bendik!
Kort fortalt sørger vindmølla for at bevegelsesenergien i lufta (vinden)blir omformet til elektrisk energi.

Dette skjer ved at vinden skyver rundt vindmøllebladene, som sitter frast i en aksling. I andre enden av akslingen sitter en elektrisk generator. (det kan evt. være noen tannhjuloverføringer /gear i mellom). Dermed drives den elektriske generatoren rundt av vinden.

Når man driver rundt en elektrisk generator, vil den omforme rotasjonsenergien fra drivasklingen (via elektromagnetisk energi i generatoren) til elektrisk energi i ledningene fra generatoren.

Prinsippet er i grunn det samme som for et vannkraftverk, bare at der det vannet som driver rundt et vannhjul (turbin) som sitter på samme aksling som generatoren.

Du kan se en liten film om vindkraft på http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html
(film 11)

Her får du mange andre gode forklaringer på energispørsmål også.

Ha ei fin helg!

mvh Øistein

Svartjenesten enova (13.01.2006)

Hei.

Fossiltbrensel er naturgass, olje, oljeskifer, tjæresand, torv, brunkull og steinkull som finnes naturlig i undergrunnen og er dannet i tidligere tider. Den totale mengde fossile brennstoff i dagens kjente forekomster er ca. 700 milliarder tonn (målt som karbon).

Energien i fossilt brennstoff er tidligere tiders solenergi, først sanket av grønne planter ved fotosyntesen og siden lagret i ulike organiske stoffer, omdannet og konsentrert.

Fossile brennstoff regnes som ikke-fornybar energi fordi vi bruker ressursene mye raskere enn det tar for naturen å bygge opp nye reserver.

Når det gjelder hvor mye penger Norge bruker på utvinning, så ville jeg prøvd å ta kontakt med Olje- og energidepartementet (www.oed.no). Vi har dessverre ikke noen tall på dette.

Ha en finfin dag!

Hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (12.01.2006)

Hei Bendik.

Drivhuseffekten skyldes gasser i atmosfæren som kalles drivhusgasser eller klimagasser. Disse gassene ligger som et beskyttende lag rundt kloden, og forhindrer at all varmen fra sola forsvinner. Drivhusgassene holder på varmen fra sola og gjør at det blir levelig på jorda. Varmen stenges inne på samme måten som i et drivhus, og derfor kalles det drivhuseffekten.

Uten dette gasslaget i atmosfæren ville gjennomsnittstemperaturen på jordoverflata falt med 33 grader Celsius, og det ville vært umulig å leve her.

Når vi snakker om drivhuseffekten som et problem, mener vi økt drivhuseffekt. Store utslipp av klimagasser gjør at veggene i drivhuset blir tykkere, og det fører til temperaturstigning på jorda. De siste tjue åra har temperaturen steget mer enn normalt. Samtidig har mengden av CO2 i atmosfæren økt. CO2 som ikke inngår i et naturlig kretsløp forflytter seg ut i atmosfæren. Mange forskere mener at det er en sammenheng mellom disse to faktorene. Klimaforandringene kan føre til forandringer i vind- og havstrømmer, og gi mer storm og uvær. Havnivået kan stige, og det vil påvirke plante- og dyrelivet.

Ha en flott dag :o)

Hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (10.01.2006)

Hei Joakim!

Det finnes mange lenker til gode energisider.
I tillegg til www.enova.no,
finner du samling av energilenker på Energivevens side:
http://www.energiveven.no/billed.html
Sjekk også kraftskolens energifilmer på siden:
http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html

Lykke til!

Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (09.01.2006)

Hei Gry!
Det finnes et nettsted som heter Energiveven:
www.energiveven.no
Hvis du blar opp Hovedsiden (på http://www.energiveven.no/hva.html)
og klikker på "energileksikon", vil du finne alt om fornybare og ikke fornybare energiressurser.
(Se f.eks. "Fossil energi" og "Atomkraft")

Spør oss gjerne på nytt hvis du ikke finner ut av det!
Lykke til!

Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (09.01.2006)

Hei Ingrid
De fleste av oss har registrert at ekstremvær er blitt dagligdags, og at det hele kan vær vår egen feil pga. høye utslipp av kligasser over de siste par hundreårene.
Det er derfor stor enighet om at man bør satse mer på energikilder som slipper ut mindre klimagasser, og helst ingen i det hele tatt. Verden trenger i det hele tatt en mer bærekraftig energiproduksjon.

Den samlede bølgeenergien som slår mot kysten vår hele tiden, er i teorien svært stor. I tillegg fornyes den av seg selv (dvs. av Solen) hele tiden. Tar man i bruk bølgeenergien, vil det være en energikilde som ikke forbrenner noe som helst - og følgelig vil den heller ikke slippe ut klimagasser. Derfor vil dette være en bærekraftig energiutnyttelse, i alle fall i forhold til klimautslipp og fornybarhet.

Nå er det alltid slik at ingen ting kommer gratis her i livet, og i alle fall ikke energiproduksjon. Trekker vi parallellen til vindkraft - som heller ikke slipper ut klimagasser - så ser vi nå at flere og flere har innvendinger mot den påvirkninger en (stor) vindmøllepark der møllebladene rager mellom 100 og 200 meter i været.

Fra før av er vi godt kjent med at vår rene, utslippsfrie vannkraft også har negative sider i forhold til neddemming/tørrlegging av store områder og tørrlegging av vassdrag.

Slik vil det antakelig også være med bølgekraftverk:
Antakelig vil også de kunne stå for en massiv påvirkning av de nærmiljøene de installeres i, hvis de installeres i større grupper og i områder som brukes av folk. Mange og store grupperinger langs kysten vil kunne være både til hinder og sjenanse for fiskerinæring, fugl & fisk, turistnæring og allminnelig rekreasjon for folk flest.

Noe av det som gjør energispørsmål så spennende, er nettopp utfordringene med å få til bærekraftige, fornybare løsninger som har minimalt med negative påvirkninger - og som samtidig lager energi til en pris som folk kan betale.

Og jeg er enig med deg: Her seiler bølgeenergi opp som et alternativ som har store uutforskede muligheter, er fornybar, har ingen klimautslipp og har antakelig øvrige miljøkostnader som man kan leve med!

På Kraftskolsens sider http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html
kan du finne en film om energi fra havet.
Du kan også sjekke Zeros sider om fornybar energi:
http://www.zero.no/fornybar/20030216.php
Et par Google-resultater med "bølgekraft":
Natur og ungdom: http://www.nu.no/energi/alternativ/8ef927776795ba1ba100f973ceb1627f/
Aftenposten (om Fred Olsens konsept):
http://www.aftenposten.no/nyheter/okonomi/article927641.ece

Lykke til!

Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (09.01.2006)

Hei!
Historien om hvordan mennesker har brukt vann til å skaffe seg energi er lang og spennende!

Bakgrunnen for at dette i det hele tatt er mulig, er at vannet har et "kretsløp" - der sola og tyngdekraften er motorene.

Energien fra sola fordamper vannet, luftstrømmene (som sola driver) flytter vanndampen opp i høyden og tyngdekraften trekker vannet ned igjen når det regner - og videre helt til havet som siste stopp.
Så starter vannet på ny runde igjen...

Siden tyngdekraften trekker i vannet, kan man bruke tyngden eller trykket fra vannet til å driver rundt jul. Disse kalles da vannjul, eller turbiner "på fint".

Hvis man lar vannhjulet drive en elektrisk generator, vil generatoren bruke magnetiske og elektriske felt for å lage elektrisk energi av "fall-energien" fra vannet. Generatoren sørger for at det kan gå elektrisk strøm i ledningene fra generatoren - og denne strømmen og energien når helt hjem til deg når du er koblet til energiverkts ledninger.

Hvis du vil vite mer om historien til energiverket der du bor, kan du få læreren din til å bestille omvisning hos energiverket. Du kan også lese om historien til alle energiverk i landet ved å ta en tur på NVEs nettsider (www.nve.no). Her kan du eller læreren din også bestille en gratis CD med historien til vannkraften og energiverkene i Norge:
Se lenken:
http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=2812&mids=388

De norske energiverkene produserer tilsammen nesten
120 TWh (TWh = Terra-Watt-timer) på ett år.
120 TWh = 120 milliarder kilowatt-timer(kWh).
Så kan du jo spørre ditt energiverk hvor mye av denne energien som lages hos dem!

Lykke til!

Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen
Enovas svartjeneste

Svartjenesten enova (06.01.2006)

Hei Tania!

For å få vite noe om dette bør du kontakte f.eks. Statoil ved informasjonssjef Morten Henriksrud, telefon 22 96 22 40 (mobiltelefon 90 01 69 60) eller pressetalsmann Knut Hansen, tlf 22 96 20 73 (mobil 91 73 80 53)

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (03.01.2006)