Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 1 587 til 1 596 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
spørsmål
hva er vannenergi og solenergi??
O.M. (25.01.2007)
Svar:
Hei Oskar!
Vannenergi forbinder vi ofte med elektrisk energi som er produsert i et vannkraftverk. Her er det rennende vann som er "motoren" som driver den elektriske generatoren som lager strøm.
(Vi kaller det også for "vannkraft" da)
Ellers så sier vi at alt som er i bevegelse har "bevegelsesenergi". Bare prøv å stoppe en forball som noen har skutt med stor kraft - så kjenner du bevegelsesenergien!
En ting du IKKE skal gjøre: Prøver du å stoppe traktoren som ruller, vil du oppdage (når den kjører over deg) at den har større bevegelsesenergi enn du kan klare med!
Solenergi:
Solen er som en enorm atombombe - som eksploderer hele tiden. Når to hydrogenatomer smelter sammen til et helium-atom, frigis det ufattelige mengder energi gjennom det vi kaller en kjernefysisk fusjons-prosess.
Dette forgår hele tiden på sola.
Solenergien stråles ut fra sola (som elektromagnetisk stråling), og noe av strålingsenergien treffer jorda.
Omtrent all energien som kommer til jorda, og som "driver" alt liv på jorda, kommer fra sola.
Derfor kan man si at (nesten) all energi på jorda har vært solenergi.
(Unntaket er varme fra innsiden av jorda og kjernekraft laget av uran fra jorda)
Ha en fin energidag!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (29.01.2007)
Hvordan utvinnes olje?
Jeg lurer på hvordan olje utvinnes.
Jeg har søkt gjennom flere av spørsmålene og svarene her, men får liksom ikke noe svar på spørsmålet, så håpet at dere kunne prøve å svare på nytt?:)
J. (25.01.2007)
Svar:
Hei!
Olje finnes i jordskorpa enkelte steder. Enkelte bergarter kan inneholde spesielt mye olje, siden olje er dannet av at døde plante- og dyrerester og sand har lagt seg lagvis og til slutt presset det hele sammen til stein og olje.
For å få tak i olja må man bore seg ned i jordskorpa.
Noen steder kan man bore på landjorden (f.eks. i Texas i Saudi-Arabia og i Russland), mens f.eks. i Nordsjøen borer man altså i havet.
Nede i jordskorpa står olja go gassen under trykk. Derfor vil den strømme ut av seg selv hvis man ikke har den under kontroll. Dette gjør man med rørsystemer, der man både trykkreduserer og pumper.
Når olja og gassen skal på land fra Nordjøen, pumpes den til land gjennom mil etter mil med rørsystemer på havbunnen. Disse rørene går både til land i Norge, England, Danmark, Tyskland og Nederland (Kontinentet).
Håper dette ga noen svar!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (29.01.2007)
distribusjonsnett
hei! takk for svaret om høyspenteffekt, men jeg maser litt til: jeg ser at ifølge P=U*I så kan man få samme effekt ved å øke U og redusere I.
men hvordan klarer de å senke I når de Øker U? R forandres jo ikke særlig, så når U øker burde jo automatisk I også øke.Mvh Rune
N.N (26.01.2007)
Svar:
Hei igjen!
Her får vi bruke et bilde:
Effekten P er selve "skyvkraften" fra kraftverket. Denne "skyvkraften" blir akkurat så stor som skyvkraften fra vannet på turbinen tillater. Derfor er skyvkraften P som overføres, en FAST størrelse, og kan ikke bli større enn den "guffa" man faktisk får ut av kraftverket.
La oss si at kraftverket kan produserer 44 MW.
Når man så skal snekre sammen et overføringssystem, så må man VELGE hvilken spenning man skal bruke på overføringen. Deretter må man VELGE hvor stor R skal være, ved å VELGE hvor tykk ledning man skal ha.
Her må man passe på at ledningen er tykk nok til at R blir så liten at spenningsfallet over overføringen ikke blir for stor. (R = rho*l/a ,dvs: R = resistivitet*lengde delt på tverrsnitt av lednigen; Altså: Jo større tverrsnitt, dess mindre R)
I tillegg er man opptatt av at overføringstapet ikke må bli for stort.
Velger man 132 kV spenning på overføringen, vil vi ha at P=U*I = 132kV * 334A = 44.000kW = 44 MW
Velger man 66 kV spenning på overføringen, vil vi ha at P=U*I = 66kV * 667A = 44.000kW = 44 MW
Velger man 33 kV spenning på overføringen, vil vi ha at P=U*I = 33kV * 1334A = 44.000kW = 44 MW
La oss så anta at man har ledningstverrsnitt og en overføringslengde som gir R = 9 Ohm.
Forsøker man å overføre 44 MW på en 33 kV ledning, vil man altså ha I = 1334 A.
Overføringstapet er da (siden U=R*I, blir P=U*I=R*I*I = R*I^2)
dP= R*I^2 = 9 Ohm * 1334A * 1334A = ca. 16.000kW = 16MW
Spenningsfallet blir
dU = R*I = 9 Ohm * 1334 A = 12.000V = 12 kV
Forsøker man å overføre 44 MW på en 132 kV ledning, vil man altså ha I = 334 A.
Overføringstapet er da
dP= R*I^2 = 9 Ohm * 334A * 334A = ca. 1.005 kW = 1,0MW
Spenningsfallet blir
dU = R*I = 9 Ohm * 334 A = ca 3.000V = 3 kV
I tilfellet 33 kV ser vi at både spenningsfallet og tapet blir alt for høyt med overføringsmotstand på 9 ohm.
Skal man bruke 3 kV som overføring, vil man bli nødt til å redusere motstanden ned til 2,25 ohm. Dette betyr altså at man må ha 4 ganger så tykk ledning, eller at man må heng opp fire liner av samme tykkelse (pr fase) som man kunne klare seg med kun én av for 132 kV.
Dette er forøvrig et av de sentrale temaene i faget "Elektroteknisk ledningsberegning", og krever vanligvis kunnskap på teknisk fagskole-nivå eller ingeniørnivå.
Håper du finner ut av det!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (29.01.2007)
Energikilder
Hva er energi?
Hvorfor bruker folk så mye energi?
P.R. (26.01.2007)
Svar:
Hei Priscilla!
Energi er "det som får noe til å skje"
Energi er "evnen til å utføre et arbeid"
(Det første er en dagligdags forklaring, mens det siste er måten man forklarer begrepet energi i fysikken).
Dyr og planter kan ikke leve uten energi, og selve omsetningen av energi er nærmest et tegn på selve livet!
All menneskelig aktivitet - utover det å leve - krever energi. Jo fler mennesker vi er på kloden, dess mer energi bruker vi. Menneskene bruker i dag mer energi på flytte både seg selv og varer enn man noen gang har gjort før i verdenshistorien. I tillegg produserer og bruker menneskene (spesielt vi i vår rike del av verden!) flere ting enn vi noen gang har gjort tidligere.
Derfor øker energibruket i verden hele tiden.
Siden det meste av energiforbruket samtidig slipper ut CO2, er dette den viktigste årsaken til at kloden nå varmes opp slik at klimaet endrer seg.
Håper du kan bruke svaret!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (29.01.2007)
spørsmål
Hvilket år ble TeleRing-kjeden etablert?
E. (24.01.2007)
Svar:
Hei.
Her hos oss jobber vi med energispørsmål, så jeg vil anbefale deg å ta direkte kontakt med TeleRing-kjeden for å få besvart dette spørsmålet.
Deres hjemmeside er:
http://www.telering.no/comweb.asp?ID=2&segment=1
Lykke til!
Hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (25.01.2007)
Svovelsyre
Hvor mye svovelsyre lager vi her i Norge hvert år?
N.N (24.01.2007)
Svar:
Hei.
Her hos oss jobber vi med energi, slik at når det gjelder svovelsyre så må du nok henvende deg til noen andre.
Jeg fant dette på nett:
Utslippene skjer i form av svoveldioksid (SO2), som kommer fra oksidasjon (forbrenning) av svovelrikt brensel (kull, olje). SO2 kan forbinde seg med mer oksygen og vanndråper i lufta eller på bakken og danner da svovelsyre (H2SO4).
Størsteparten av svovelutslippene i Norge kommer fra kopperverk, jernverk, aluminiumsverk, ferrolegeringsindustri, treforedling, raffinering og oppvarming, men er betydelig redusert i forhold til tidligere tider.
I 2004 ble det sluppet ut 17.700 tonn SO2 fra bedrifter i Norge. I 1995 var utslippene på 26.250 tonn.
Utslippene har gått noe opp siden 2002. Norge må derfor iverksette flere tiltak for at målenes skal nås. Prosessindustriens landsforening (PIL) og Miljøverndepartementet har inngått en avtale om å redusere utslippene med minimum 5000 tonn senest innen 2010.
(Kilde utslipp: SFT)
Vi ser forøvrig at siden naturfagsidene hos "puggandplay" har slike svar: (se lenken:)
http://www.puggandplay.com/presentation/default.asp
Bruk søkeordet "svovelsyre"
Ha en energisk dag!
Hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (25.01.2007)
Svovelsyre
Bruker Norge all svovelsyra selv?
N.N (24.01.2007)
Svar:
Hei.
Her hos oss jobber vi med energi, slik at når det gjelder svovelsyre så må du nok henvende deg til noen andre.
Vi ser forøvrig at siden naturfagsidene hos "puggandplay" har slike svar: (se lenken:)
http://www.puggandplay.com/presentation/default.asp
Bruk søkeordet "svovelsyre"
Ha en energisk dag!
Hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (25.01.2007)
Svovelsyre
Hvor mye svoslesyre lages i året?
V.V.J. (24.01.2007)
Svar:
Hei.
Her hos oss jobber vi med energi, slik at når det gjelder svovelsyre så må du nok henvende deg til noen andre.
Vi ser forøvrig at siden naturfagsidene hos "puggandplay" har slike svar: (se lenken:)
http://www.puggandplay.com/presentation/default.asp
Bruk søkeordet "svovelsyre"
Ha en energisk dag!
Hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (25.01.2007)
Trenger Hjelp Fort!
Hvor finnes de største olje-, gass- og kullforekomstene på jorda?
E. (24.01.2007)
Svar:
Hei Ellinor.
Land med store kullreserver er Kina, Australia, India, Tyskland og Sør-Afrika. Kina er i dag verdens største kullprodusent.
Kull brukes til å produsere varme og strøm.
Det meste av jordens kull kommer fra trær som ble begravd over 300 millioner år siden, i karbontiden, da det meste av landjorden var dekket av myrlendt skog.
Her kan dere lese mer om kull:
http://www.snsk.no/internet/
http://www.zero.no/fornybar/200412161406
Verdens største oljenasjon er Saudi-Arabia.
Russland, etterfulgt av USA, Canada, Storbritannia og Nederland, er fortsatt verdens største gassnasjon når det gjelder både produksjon og reserver, men blant de landene i verden som har påvist mest drivverdige gassforekomster, finner vi også en betydelig tilvekst av utviklingsland. Vi kan bl.a. nevne Vietnam, Thailand, Nigeria, Mosambiqe, Angolia og Tanzania.
Vennlig hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (25.01.2007)
2 jenter
hvordan får vi elektrisk strøm fra et vannkraftverk?
Hvordan kan vi lage en enkel modell av et vannkraftverk?
N.N (24.01.2007)
Svar:
Hei 2 jenter!
ENKEL MODELL AV VANNKRAFTVERK:
1. Finn ut hvordan man lager et vannhjul
2. Monter en slange til bunnen av et kar (av et eller annet slag). Dette skal illustrere vannmagasinet med trykksjakt ned til krafstasjonen
3. Monter nedre enden av slangen slik at vannet renner på vannhjulet og driver det rundt. (Husk at vannet må ha avløp til sluk, eller en form for oppsamlingskar)
4. Slipp vannet fra karet ned på vannhjulet, og se at vannhjulet snurrer rundt.
5 Hvis dere også vil lage strøm, må dere koble en liten dynamo (generator) til vannhjulet. Kontakt en naturfag-/fysikklærer på en ungdomsskole eller videregående skole, og be om å få låne - eller finn ut hvor de kjøper slikt utstyr fra. (Man kan også bruke en magnet og vikle en rotor med isolert kobbertråd, hvis man skal være mer avansert. Spør naturfaglæreren deres om dette!)
FORKLARINGER PÅ HVORDAN VI FÅR STRØM:
(Søk ellers på "dynamo" eller "generator" i tidligere spørsmål for å få vite mer om hvordan rotasjonsenergi kan omformes til elektrisk energi)
Nedenfor finner dere tre generelle forklaringer vi har sendt ut før om hvordan man lager strøm i et vannkraftverk:
FORKLARING 1:
Kort fortalt går det slik til:
Når sola varmer opp vannet i hav og overflatevann, skjer det en fordamping. Vanndampen stiger inntil det når kaldere luftlag, hvor vannet kondenserer og det dannes skyer. Vannet faller ned igjen i form av regn, hagl eller snø, og etter hvert gjentar prosessen seg.
Vannkraftverk benytter seg av vann fra dette kretsløpet. For å samle opp vannet fra snøsmelting og regnvær lager en store demninger, gjerne ved utløpet av innsjøer, slik at en får benyttet vannet gjennom hele vinteren. Fra disse magasinene ledes vannet i rør eller trykksjakter ned til selve kraftstasjonen, der energien omdannes til elektrisk energi (strøm).
Vannets kretsløp sørger hele tiden, i større eller mindre grad, for å fylle opp magasinene hvert eneste år. Dermed er vannkraften fornybar.
For mer detaljer om selve vannkraftverket les her: http://www.energifakta.no/documents/Vannkraft/vannkraft.htm
FORKLARING 2:
Kort fortalt er det bevegelsesenergien til vann - eller trykket fra vann (som helst kommer høyest mulig fra) som driver rundt en turbin (et vannhjul)og omformes til bevegelsesenergi i vannhjulet. Turbinen driver i sin tur rundt en elektrisk generator. Her blir bevegelsesenergien (rotasjonsenergien) fra turbinen omformet til elektrisk energi i ledningene fra generatoren.
Du kan se nærmere på siden om vannkraftverk hos miljolare.no:
http://www.miljolare.no/aktiviteter/vann/ressurs/vr11/?vis=ressurser
Statkraft har også noen sider:
http://www.statkraft.no/pub/vannkraft/kort_forklart/index.asp
FORKLARING 3:
Et vannkraftverk består i hovedsak av:
1. Magasin som samler opp regnvann og smeltevann fra is og snø.
2. Tilførselstunnel for vannet fra magasinet som fortsetter i en bratt trykksjakt ned til selve
3. Kraftstasjonen, der strømproduksjonen foregår.
Kraftstasjonen består litt forenklet av en turbin og en generator.
Turbinen består av et hjul med skovler. Når vatnet treffer skovlene presses turbinhjulet rundt. Turbinen er forbundet med generatoren gjennom en turbinaksling, som er ei kraftig stang som turbinen og generatoren dreier seg rundt.
En generator kan sammenliknes med en sykkeldynamo, hvis du husker slike. Den består av en rotor (som går rundt) og en stator som omgir rotoren. Ved hjelp av magneter og viklinger av kobbertråd omdannes energien i vatnet til elektrisk energi (strøm).
Du kan lese mer om dette på f.eks. http://vev1.gs.bergen.hl.no/~lro23/vannkraft.html
Mvh Øistein Q. NilssenSvartjenesten enova (24.01.2007)