Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 1 567 til 1 576 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
råolje og naturgass
Hvordan anvendes råolje og naturgass?
G.J. (31.01.2007)
Svar:
Hei Gry Jannike!
RÅOLJE
Råolje er oljen slik den er når man henter den opp fra jordskorpa. Råoljen sendes til oljeraffineri der man skiller ut de forskjellige bestanddelene som man igjen bruker slik vi kjenner oljeproduktene.
Bensin er blant de aller tynneste bestanddelene, og blant disse finner du også diesel og parafin/lett fyringsolje. Deretter kommer forskjellige typer smøreolje og tyngre fyringsolje.
Blant de aller tjukkeste oljene finner vi bunkersolje (slik de store båtene bruker) og aller tjukkest er asfaltolja.
Alle disse er såkalte "fraksjoner" (dvs. deler) av råolja. Oppgaven til raffineriene er nettopp å raffinere (foredle) fram de enkelte bestanddelene (fraksjonene) som man til enhver tid ønsker.
Hvis du ikke kjenner til hvordan disse bestanddelene brukes, kan du spørre en voksen eller slå opp følgende på nettet:
Se mer om olje på:
www.statoil.no
www.statoil.com
www.shell.no
www.shell.com (...og de andre oljeselskapene)
www.oed.no (olje- og energidepartementet)
Hos OED finner du også mye om norsk gassvirksomhet.
Naturgassen som vi finner i Nordsjøen og på Snøhvitfeltet utenfor Hammerfest, består for det meste av metangass, men også noe etan, propan, butan og andre hydrokarbon-gasser i samme familie.
Naturgassen anvendes først og fremst ved at den brennes slik at den frigir energi (varme).
Denne varmen kan enten brukes til direkte oppvarming, eller til å drive motorer og gassturbiner. Disse brukes igjen til å produsere elektrisitet eller til å drive båter, busser, biler osv.
Se www.oed.no
www.gassco.no
www.gass.no
www.gassnova.no,
samt oljeselskapene.
Lykke til!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (02.02.2007)
Vindkraft
Hva er bra med vindkraft ?
N.N (31.01.2007)
Svar:
Hei!
Her kan vi hente fram svaret til Angelica fra 29/11-2006
(+ litt tillegg.)Her er også ulempene tatt med:
"Hei Angelica, 11 år
Fordeler med vindkraft:
- Den lager strøm uten å slippe ut CO2
- Dermed skader det ikke klimaet
- Det er mye vind mange steder
- Det er mest vind på vinteren, når vi trenger mest kraft
- Vind er gratis
- Teknologien er godt utprøvd og gir kun noen få "bivirkninger" (se nedenfor)
Ulemper med vindkraft:
Først noen praktiske ting som forstyrrer strømproduksjonen:
- Det slutter plutselig å blåse, og da slutter også mølla brått å lage strøm.
- Man kan ikke bestemme når det skal begynne å blåse
- Man kan ikke ha vind "på lager", som man kan med vann
Skadelig for fugler:
- Vindmøller dreper en del fugler; ørn og andre rovfugler har vært utsatt
Mange liker ikke å se og høre vindmøllene:
- Vindmøllene er store, ofte 120 meter høye, og kan ses på 10-talls kilometers avstand.
- Vindmøllene lager høy lyd ganske mange timer i året.
- Vindmølleparker med mange vindmøller trenger mye plass
- Noen synes de forstyrrer folk når de "vifter med bladene sine" i naturen, slik at man legger merke til dem og må se på dem hele tiden.
(CO2 - karbondioksid - er den gassen som er viktigste årsak til global oppvarming som endrer klimaet. Gassen kommer ut av nesten alt som brenner - også forbrenningen i vår kropp. Vi og alle andre dyr, puster ut CO2 og vanndamp)
Håper dette var greit å forstå.
Spør en voksen eller læreren om noe er vanskelig!
Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (31.01.2007)
prøve
forklar forskjellen på begrepene værog klima
A. (31.01.2007)
Svar:
Hei Arshad!
VÆR
"Været" kan vi si er "Det du ser ut av vinduet" akkurat nå, hvis du kikker opp i lufta.
Da vil du se om det regner, snør, er solskinn, blåser eller er vindstille.
Alle disse kan vi kalle "værtyper".
KLIMA
Klimaet er på mange måter "summen av alt vær gjennom året".
Klimatyper (med eksempler) kan være "Varmt klima" (Pakistan), "fuktig klima" (Vetslandet), "Tørt klima" (Sahara) "arktisk klima" (Svalbard), "tropisk klima" (Kongo), osv.
Klimaet sier altså noe om hvor fuktig, tørt, varmt, kaldt, hvor mye/lite nedbør og hvor mye vind man kan forvente at været vil bringe på det aktuelle stedet - i forhold til årstiden.
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (31.01.2007)
Spørsmål:
Hvordan skaffe varme og strøm uten kull, olje eller gass?
N.N (31.01.2007)
Svar:
Hei!
Det er viktig å huske på at varme slett ikke trenger å være elektrisk!
Norge står i verden helt i særstilling med vår utstrakte bruk av ELEKTRISK varme. Det er faktsik ingen andre land i verden som bruker så mye elektrisitet per innbygger som vi gjør i Norge. Likevel bruker vi ikke mest energi samlet sett pr innbygger; Her ligger vi "bare" på fjerdeplass - etter USA, Canada og Finland.. (vi er altså fjerde dårligst i verden!)
Varme har man til alle tider skaffet fra biomasse, eksempelvis ved. I Norge er mange opptatt av at landet bokstavelig talt "gror ned", siden vi gjør alt for lite bruk av ressursen som ligger i våre skoger. Brenning av ved frigir kun CO2 som allerede er inne i det naturlige kretsløpet - det slipper ikke ut "fossil CO2" - som var gjemt unna i jordskorpa i form av olje/kull/gass.
Mye varme kan også skaffes direkte fra sola - i form av solfangerpanel på taket (=paneler med "vannslanger" i (fylt av frostvæske) - som varmes av sola og brukes til oppvarming av varmesystem/tappevann i huset.
Jordvarme/sjøvarme/luftvarme kan ganske effektivt hentes ut med varmepumper. Selv om man må bruke strøm som innsatsfaktor, er "gratisgevinsten" fra disse varmekildene store. (1 kWh strøm gir 3 kWh varme, og altså 2 kWh "gratis")
Hvis Norge kuttet bruken av elektrisk varme ned til samme nivå som våre naboland, ville vi ikke ha mangel på elektrisitet i Norge i årene framvoer. Siden omtrent all norsk kraftproduksjon kommer fra vannkraft, har vi ganske "ren" elektrisitetsproduksjon i Norge i dag (den slipper i alle fall ikke ut CO2 eller andre avgasser).
Ellers er det en stor utfordring i dag å finne måter å skaffe elektrisitet på en bærekraftig måte.
Her nevner vi stikkord som
* vindkraft
* bølgekraft
* tidevannskraft
* saltkraft
* solceller (elektrisk)
* brenselceller
- Bare for å nevne noe
(Alle disse stikkordene kan du "google" og finne ut mer om)
Håper dette ga noen ideer og inspirasjon til videre arbeid med energispørsmål!
Lykke til!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (31.01.2007)
Fossilt brensel
hei.. jeg lurte på hvordan fungerer fosilt brensel og hva er fordelene med å bruke det???
A. (31.01.2007)
Svar:
Hei Andrea!
Hvis du ikke fikk forrige svaret, så kommer det en gang til:
"Hei!
Nedenfor finner du eksempler på tidligere svar på lignende spørsmål. Plukk ut det som passer best: "
VANNKRAFTVERK og VARMEKRAFTVERK:
Energiverkene i Norge får stort sett laget elektrisiteten sin fra vannkraftverk. Vindkraft vil antakelig stå for 3 TWh i løpet av få år, mens vannkrafta utgjør rundt 120 TWh (samlet årsproduksjon for hele landet)
Siden all el-produksjon går ut på å få drevet rundt en elektrisk generator, så er det mange måter å få tak i skyvkraft til å dreie generatoren.
I andre land er det vanlig å koke vann slik at dampen driver en dampturbin (ganske lik en jet-propell) - som igjen driver generatoren.
Vannet kan igjen kokes av nær sagt hva som helst som utvikler varme:
Kull og olje er mest vanlig. Når vi snakker om gasskraftverk her i landet, bruker disse samme prinsippet og er også svært vanlige i andre land.
Felles for alle disse, er at de bruker fossile energikilder, som slipper ut CO2 til atmosfæren som egentlig var "pakket bort" for godt i jordskorpa. Dermed blir det mer CO2 i atmosfæren enn det var noen 1000 år tilbake (faktisk har det aller meste av økningen kommet de siste drøye 100 år..)
Atomkraftverk bruker varmeutviklingen ved kjernereaksjonen som oppstår når grunnstoffet uran spaltes, til å koke vann. Deretter lages elektrisiteten på samme vis som i andre varmekraftverk.
Her er det kun vanndamp som slippes ut gjennom de store pipene, og ingen CO2.
Problemet med kjernekraftverk er at avfallsproduktene er svært radioaktive (dødelige doser), og det samme er deler av kjølevannet som holder kontroll på prosessen slik at kraftverket ikke blir ei atombombe.
Her er noen lenker:
http://www.kraftskolen.no/
http://www.miljolare.no/aktiviteter/vann/kultur/vk6/
(Se under "Bakgrunnsstoff")
Du kan kontakte NVE og få tilsendt dvd-filmen:
"Vann og energi gjennom 100 år", se nettsiden
http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=8909
Andre NVE-sider:
http://www.nve.no/modules/module_111/news_group_view.asp?iResponse=3&iCategoryId=1523&mids=1419
http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=5075&noscript=
Litt mer avansert fra NTNU og småkraftforeninga:
http://www.elkraft.ntnu.no/~eit04/landsby2/Presentasjoner/EiT%202004%20(E)/web/vannkraft.html
http://kraftverk.net/kokebok.php
KULLKRAFTVERK:
Et kullkraftverk brukes til å pordusere elektrisk kraft.
Kullkraftverket fungerer på samme måte som andre varmekraftverk, som også gjerne kan være fyrt med olje eller gass. Energikilden (kull, osv.) brukes til å koke vann, som igjen brukes til å drive en dampmaskin (oftest en dampturbin). Denne driver igjen en elektrisk generator, som produserer strøm.
Se mer om hvordan en dampturbin fungerer her:
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/Teknologi/Dampturbin.htm
http://www.kraftskolen.no/
FORDELER MED GASSKRAFVERK:
Generelt:
Varmekraftverk har klare fordeler, dersom man har god tilgang på den aktuelle varmekilden. De har også klare ulemper når den globale oppvarmingen nå "tar helt av", men det kan du lese mer om hos Naturvernforbundet, Natur og Ungdom, Zero eller Bellona (for å nevne noen).
Fordeler med gasskraftverk(stikkord:)
* Norge har MYE gass: Energien i gassen som ble sendt ut av landet siste året tilsvarer 10 ganger vannkraftproduksjonen.
* De er ikke avhengig av været for å få tilgang til energikilden
* Man kan plassere dem akkurat der man trenger krafta.
* De kan lages nærmest så store man vil (uavhengig av naturforholdene der de ligger)
* De oversvømmer ikke store naturområder eller tørrlegger vassdrag.
* De slipper ut 30% mindre CO2 enn oljefyrte kraftverk
* De slipper ut 80-90% mindre nitrogenoksider (NOx)enn oljefyrte kraftverk
* De slipper ut omtrent 0,0% klorgasser - i klar motsetning til olje- og kullfyrte kraftverk.
(klorgasser og nitrogenholdige gasser danner sur nedbør sammen med regnvannet)
(* Kullfyrte kraftverk er verre enn oljefyrte på alle punkter)
* Kombinert med full CO2-rensing, kan gasskraftverk bli ganske miljøvennlige.
Staten har opprettet sitt eget Gassnova, som du også kan kontakte for mer informasjon;
Se http://www.gassnova.no/sw1272.asp
FORDELER/ULEMPER MED OLJEFYRTE KREAFTVERK:
Svaret avhenger av hva en sammenligner med. Alternativene kan både være kull- og gassfyrte anlegg, atomkraftverk og biobrenselbaserte anlegg, som alle er varmeenergiverk. Her er noen momenter:
Sett i forhold til klimaverstingen kull slipper oljefyrte anlegg bl.a. mindre CO2 pr produsert kWh, og langt mindre partikkelutslipp. Olje har større energiinnhold pr tonn enn kull, og er lettere å håndtere. I forhold til gassfyrte anlegg slipper oljefyrte anlegg til dels mye svoveldioksid (SO2) og nitrogenoksider som er med på å forsure miljøet.
Atomkraftverk slipper ikke ut klimagasser, men bøygen her er deponering av radioaktivt avfall, samt muligheten for uhell som kan få katastrofale konsekvenser, slik som med Tsjernobyl-ulykken i 1986. Vi vil slite med følgene av den i lang tid framover.
Biobrenselbaserte energikraftverk er gjerne flisfyrte, og er langt den mest miljøvennlige, når vi ser på utslipp. CO2-utslippene balanserer seg mot ny tilvekst, så fremt den er like stor som avvirkningen.
Kostnadene ved de ulike anleggene sammenlignet med hverandre kjenner jeg ikke til, men disse er dyrere å bygge ut enn de fleste vannkraftverk i forhold til produsert energi.
Her kan du lese mer om varmekraftverk:
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/System/Varmekraft.htm
- Håper du fant noe som kunne brukes her!
Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (31.01.2007)
Fossilt brennsel
hvilken fordeler er det med det og hvordan fungerer det???
A. (30.01.2007)
Svar:
Hei!
Nedenfor finner du eksempler på tidligere svar på lignende spørsmål. Her finner du både fordeler og ulemper. Plukk ut det som passer best:
VANNKRAFTVERK og VARMEKRAFTVERK:
Energiverkene i Norge får stort sett laget elektrisiteten sin fra vannkraftverk. Vindkraft vil antakelig stå for 3 TWh i løpet av få år, mens vannkrafta utgjør rundt 120 TWh (samlet årsproduksjon for hele landet)
Siden all el-produksjon går ut på å få drevet rundt en elektrisk generator, så er det mange måter å få tak i skyvkraft til å dreie generatoren.
I andre land er det vanlig å koke vann slik at dampen driver en dampturbin (ganske lik en jet-propell) - som igjen driver generatoren.
Vannet kan igjen kokes av nær sagt hva som helst som utvikler varme:
Kull og olje er mest vanlig. Når vi snakker om gasskraftverk her i landet, bruker disse samme prinsippet og er også svært vanlige i andre land.
Felles for alle disse, er at de bruker fossile energikilder, som slipper ut CO2 til atmosfæren som egentlig var "pakket bort" for godt i jordskorpa. Dermed blir det mer CO2 i atmosfæren enn det var noen 1000 år tilbake (faktisk har det aller meste av økningen kommet de siste drøye 100 år..)
Atomkraftverk bruker varmeutviklingen ved kjernereaksjonen som oppstår når grunnstoffet uran spaltes, til å koke vann. Deretter lages elektrisiteten på samme vis som i andre varmekraftverk.
Her er det kun vanndamp som slippes ut gjennom de store pipene, og ingen CO2.
Problemet med kjernekraftverk er at avfallsproduktene er svært radioaktive (dødelige doser), og det samme er deler av kjølevannet som holder kontroll på prosessen slik at kraftverket ikke blir ei atombombe.
Her er noen lenker:
http://www.kraftskolen.no/
http://www.miljolare.no/aktiviteter/vann/kultur/vk6/
(Se under "Bakgrunnsstoff")
Du kan kontakte NVE og få tilsendt dvd-filmen:
"Vann og energi gjennom 100 år", se nettsiden
http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=8909
Andre NVE-sider:
http://www.nve.no/modules/module_111/news_group_view.asp?iResponse=3&iCategoryId=1523&mids=1419
http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=5075&noscript=
Litt mer avansert fra NTNU og småkraftforeninga:
http://www.elkraft.ntnu.no/~eit04/landsby2/Presentasjoner/EiT%202004%20(E)/web/vannkraft.html
http://kraftverk.net/kokebok.php
KULLKRAFTVERK:
Et kullkraftverk brukes til å pordusere elektrisk kraft.
Kullkraftverket fungerer på samme måte som andre varmekraftverk, som også gjerne kan være fyrt med olje eller gass. Energikilden (kull, osv.) brukes til å koke vann, som igjen brukes til å drive en dampmaskin (oftest en dampturbin). Denne driver igjen en elektrisk generator, som produserer strøm.
Se mer om hvordan en dampturbin fungerer her:
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/Teknologi/Dampturbin.htm
http://www.kraftskolen.no/
FORDELER MED GASSKRAFVERK:
Generelt:
Varmekraftverk har klare fordeler, dersom man har god tilgang på den aktuelle varmekilden. De har også klare ulemper når den globale oppvarmingen nå "tar helt av", men det kan du lese mer om hos Naturvernforbundet, Natur og Ungdom, Zero eller Bellona (for å nevne noen).
Fordeler med gasskraftverk(stikkord:)
* Norge har MYE gass: Energien i gassen som ble sendt ut av landet siste året tilsvarer 10 ganger vannkraftproduksjonen.
* De er ikke avhengig av været for å få tilgang til energikilden
* Man kan plassere dem akkurat der man trenger krafta.
* De kan lages nærmest så store man vil (uavhengig av naturforholdene der de ligger)
* De oversvømmer ikke store naturområder eller tørrlegger vassdrag.
* De slipper ut 30% mindre CO2 enn oljefyrte kraftverk
* De slipper ut 80-90% mindre nitrogenoksider (NOx)enn oljefyrte kraftverk
* De slipper ut omtrent 0,0% klorgasser - i klar motsetning til olje- og kullfyrte kraftverk.
(klorgasser og nitrogenholdige gasser danner sur nedbør sammen med regnvannet)
(* Kullfyrte kraftverk er verre enn oljefyrte på alle punkter)
* Kombinert med full CO2-rensing, kan gasskraftverk bli ganske miljøvennlige.
Staten har opprettet sitt eget Gassnova, som du også kan kontakte for mer informasjon;
Se http://www.gassnova.no/sw1272.asp
FORDELER/ULEMPER MED OLJEFYRTE KREAFTVERK:
Svaret avhenger av hva en sammenligner med. Alternativene kan både være kull- og gassfyrte anlegg, atomkraftverk og biobrenselbaserte anlegg, som alle er varmeenergiverk. Her er noen momenter:
Sett i forhold til klimaverstingen kull slipper oljefyrte anlegg bl.a. mindre CO2 pr produsert kWh, og langt mindre partikkelutslipp. Olje har større energiinnhold pr tonn enn kull, og er lettere å håndtere. I forhold til gassfyrte anlegg slipper oljefyrte anlegg til dels mye svoveldioksid (SO2) og nitrogenoksider som er med på å forsure miljøet.
Atomkraftverk slipper ikke ut klimagasser, men bøygen her er deponering av radioaktivt avfall, samt muligheten for uhell som kan få katastrofale konsekvenser, slik som med Tsjernobyl-ulykken i 1986. Vi vil slite med følgene av den i lang tid framover.
Biobrenselbaserte energikraftverk er gjerne flisfyrte, og er langt den mest miljøvennlige, når vi ser på utslipp. CO2-utslippene balanserer seg mot ny tilvekst, så fremt den er like stor som avvirkningen.
Kostnadene ved de ulike anleggene sammenlignet med hverandre kjenner jeg ikke til, men disse er dyrere å bygge ut enn de fleste vannkraftverk i forhold til produsert energi.
Her kan du lese mer om varmekraftverk:
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/System/Varmekraft.htm
- Håper du fant noe som kunne brukes her!
Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (31.01.2007)
Olje
hei...
jeg har et miljøproskjekt på skolen om tema olje. Problemstillingen min er Hvordan er det å jobbe på Oljeplattform, og hvilken risiko kan det føre til for dem som jobber der. Har søkt over alt på nette men finner ingen ting. Har u noen lenker så vil jeg gjerne ha det. takk
M.G. (30.01.2007)
Svar:
Hei Marita!
Siden vi er energirådgivere og ikke sikkerhetsrådgivere i oljebransjen, er vi neppe de beste til å svare på dette spørsmålet. Litt kan vi likevel si:
En grei framstilling om oljeutvinning kan du likevel finne på
http://www.daria.no/skole/?tekst=1231.
Olje- og energidepartementet har også en del informasjon på http://odin.dep.no/oed/norsk/dok/andre_dok/brosjyrer/026031-120029/dok-bn.html og
http://odin.dep.no/oed/norsk/dok/andre_dok/brosjyrer/026031-120024/dok-bn.html
Men kanskje kan det være like greit å ta direkte kontakt med Statens eget oljeutvinningsselskap, Statoil:
Se mer her:
http://www.statoil.no/MAR/SVG01183.nsf/fs/start
http://www.statoil.com/STATOILCOM/HMS/svg03068.NSF?OpenDatabase&lang=en
http://www.statoil.com/INF/SVG03595.NSF?OpenDatabase&lang=en
De to siste er nok nærmest det du spør om, men her står alt på engelsk..
Be læreren din om hjelp til å finne ut av disse sidene.
Lykke til!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (30.01.2007)
varmekraft ved fossilt brennstoff
hei sann.hvordan virker kullkraftverk og gasskraftverk?miljøaspekter, faremomenter for helse og miljø. betydning idag og i framtida
N.N (29.01.2007)
Svar:
Hei!
Nedenfor finner du eksempler på tidligere svar på lignende spørsmål. Plukk ut det som passer best:
VANNKRAFTVERK og VARMEKRAFTVERK:
Energiverkene i Norge får stort sett laget elektrisiteten sin fra vannkraftverk. Vindkraft vil antakelig stå for 3 TWh i løpet av få år, mens vannkrafta utgjør rundt 120 TWh (samlet årsproduksjon for hele landet)
Siden all el-produksjon går ut på å få drevet rundt en elektrisk generator, så er det mange måter å få tak i skyvkraft til å dreie generatoren.
I andre land er det vanlig å koke vann slik at dampen driver en dampturbin (ganske lik en jet-propell) - som igjen driver generatoren.
Vannet kan igjen kokes av nær sagt hva som helst som utvikler varme:
Kull og olje er mest vanlig. Når vi snakker om gasskraftverk her i landet, bruker disse samme prinsippet og er også svært vanlige i andre land.
Felles for alle disse, er at de bruker fossile energikilder, som slipper ut CO2 til atmosfæren som egentlig var "pakket bort" for godt i jordskorpa. Dermed blir det mer CO2 i atmosfæren enn det var noen 1000 år tilbake (faktisk har det aller meste av økningen kommet de siste drøye 100 år..)
Atomkraftverk bruker varmeutviklingen ved kjernereaksjonen som oppstår når grunnstoffet uran spaltes, til å koke vann. Deretter lages elektrisiteten på samme vis som i andre varmekraftverk.
Her er det kun vanndamp som slippes ut gjennom de store pipene, og ingen CO2.
Problemet med kjernekraftverk er at avfallsproduktene er svært radioaktive (dødelige doser), og det samme er deler av kjølevannet som holder kontroll på prosessen slik at kraftverket ikke blir ei atombombe.
Her er noen lenker:
http://www.kraftskolen.no/
http://www.miljolare.no/aktiviteter/vann/kultur/vk6/
(Se under "Bakgrunnsstoff")
Du kan kontakte NVE og få tilsendt dvd-filmen:
"Vann og energi gjennom 100 år", se nettsiden
http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=8909
Andre NVE-sider:
http://www.nve.no/modules/module_111/news_group_view.asp?iResponse=3&iCategoryId=1523&mids=1419
http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=5075&noscript=
Litt mer avansert fra NTNU og småkraftforeninga:
http://www.elkraft.ntnu.no/~eit04/landsby2/Presentasjoner/EiT%202004%20(E)/web/vannkraft.html
http://kraftverk.net/kokebok.php
KULLKRAFTVERK:
Et kullkraftverk brukes til å pordusere elektrisk kraft.
Kullkraftverket fungerer på samme måte som andre varmekraftverk, som også gjerne kan være fyrt med olje eller gass. Energikilden (kull, osv.) brukes til å koke vann, som igjen brukes til å drive en dampmaskin (oftest en dampturbin). Denne driver igjen en elektrisk generator, som produserer strøm.
Se mer om hvordan en dampturbin fungerer her:
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/Teknologi/Dampturbin.htm
http://www.kraftskolen.no/
FORDELER MED GASSKRAFVERK:
Generelt:
Varmekraftverk har klare fordeler, dersom man har god tilgang på den aktuelle varmekilden. De har også klare ulemper når den globale oppvarmingen nå "tar helt av", men det kan du lese mer om hos Naturvernforbundet, Natur og Ungdom, Zero eller Bellona (for å nevne noen).
Fordeler med gasskraftverk(stikkord:)
* Norge har MYE gass: Energien i gassen som ble sendt ut av landet siste året tilsvarer 10 ganger vannkraftproduksjonen.
* De er ikke avhengig av været for å få tilgang til energikilden
* Man kan plassere dem akkurat der man trenger krafta.
* De kan lages nærmest så store man vil (uavhengig av naturforholdene der de ligger)
* De oversvømmer ikke store naturområder eller tørrlegger vassdrag.
* De slipper ut 30% mindre CO2 enn oljefyrte kraftverk
* De slipper ut 80-90% mindre nitrogenoksider (NOx)enn oljefyrte kraftverk
* De slipper ut omtrent 0,0% klorgasser - i klar motsetning til olje- og kullfyrte kraftverk.
(klorgasser og nitrogenholdige gasser danner sur nedbør sammen med regnvannet)
(* Kullfyrte kraftverk er verre enn oljefyrte på alle punkter)
* Kombinert med full CO2-rensing, kan gasskraftverk bli ganske miljøvennlige.
Staten har opprettet sitt eget Gassnova, som du også kan kontakte for mer informasjon;
Se http://www.gassnova.no/sw1272.asp
FORDELER/ULEMPER MED OLJEFYRTE KREAFTVERK:
Svaret avhenger av hva en sammenligner med. Alternativene kan både være kull- og gassfyrte anlegg, atomkraftverk og biobrenselbaserte anlegg, som alle er varmeenergiverk. Her er noen momenter:
Sett i forhold til klimaverstingen kull slipper oljefyrte anlegg bl.a. mindre CO2 pr produsert kWh, og langt mindre partikkelutslipp. Olje har større energiinnhold pr tonn enn kull, og er lettere å håndtere. I forhold til gassfyrte anlegg slipper oljefyrte anlegg til dels mye svoveldioksid (SO2) og nitrogenoksider som er med på å forsure miljøet.
Atomkraftverk slipper ikke ut klimagasser, men bøygen her er deponering av radioaktivt avfall, samt muligheten for uhell som kan få katastrofale konsekvenser, slik som med Tsjernobyl-ulykken i 1986. Vi vil slite med følgene av den i lang tid framover.
Biobrenselbaserte energikraftverk er gjerne flisfyrte, og er langt den mest miljøvennlige, når vi ser på utslipp. CO2-utslippene balanserer seg mot ny tilvekst, så fremt den er like stor som avvirkningen.
Kostnadene ved de ulike anleggene sammenlignet med hverandre kjenner jeg ikke til, men disse er dyrere å bygge ut enn de fleste vannkraftverk i forhold til produsert energi.
Her kan du lese mer om varmekraftverk:
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/System/Varmekraft.htm
- Håper du fant noe som kunne brukes her!
Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (30.01.2007)
varmekraft ved fossilt brennstoff
hei sann.hvordan virker kullkraftverk og gasskraftverk?miljøaspekter, faremomenter for helse og miljø. betydning idag og i framtida
N.N (29.01.2007)
Svar:
Hei!
Nedenfor finner du eksempler på tidligere svar på lignende spørsmål. Plukk ut det som passer best:
VANNKRAFTVERK og VARMEKRAFTVERK:
Energiverkene i Norge får stort sett laget elektrisiteten sin fra vannkraftverk. Vindkraft vil antakelig stå for 3 TWh i løpet av få år, mens vannkrafta utgjør rundt 120 TWh (samlet årsproduksjon for hele landet)
Siden all el-produksjon går ut på å få drevet rundt en elektrisk generator, så er det mange måter å få tak i skyvkraft til å dreie generatoren.
I andre land er det vanlig å koke vann slik at dampen driver en dampturbin (ganske lik en jet-propell) - som igjen driver generatoren.
Vannet kan igjen kokes av nær sagt hva som helst som utvikler varme:
Kull og olje er mest vanlig. Når vi snakker om gasskraftverk her i landet, bruker disse samme prinsippet og er også svært vanlige i andre land.
Felles for alle disse, er at de bruker fossile energikilder, som slipper ut CO2 til atmosfæren som egentlig var "pakket bort" for godt i jordskorpa. Dermed blir det mer CO2 i atmosfæren enn det var noen 1000 år tilbake (faktisk har det aller meste av økningen kommet de siste drøye 100 år..)
Atomkraftverk bruker varmeutviklingen ved kjernereaksjonen som oppstår når grunnstoffet uran spaltes, til å koke vann. Deretter lages elektrisiteten på samme vis som i andre varmekraftverk.
Her er det kun vanndamp som slippes ut gjennom de store pipene, og ingen CO2.
Problemet med kjernekraftverk er at avfallsproduktene er svært radioaktive (dødelige doser), og det samme er deler av kjølevannet som holder kontroll på prosessen slik at kraftverket ikke blir ei atombombe.
Her er noen lenker:
http://www.kraftskolen.no/
http://www.miljolare.no/aktiviteter/vann/kultur/vk6/
(Se under "Bakgrunnsstoff")
Du kan kontakte NVE og få tilsendt dvd-filmen:
"Vann og energi gjennom 100 år", se nettsiden
http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=8909
Andre NVE-sider:
http://www.nve.no/modules/module_111/news_group_view.asp?iResponse=3&iCategoryId=1523&mids=1419
http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=5075&noscript=
Litt mer avansert fra NTNU og småkraftforeninga:
http://www.elkraft.ntnu.no/~eit04/landsby2/Presentasjoner/EiT%202004%20(E)/web/vannkraft.html
http://kraftverk.net/kokebok.php
KULLKRAFTVERK:
Et kullkraftverk brukes til å pordusere elektrisk kraft.
Kullkraftverket fungerer på samme måte som andre varmekraftverk, som også gjerne kan være fyrt med olje eller gass. Energikilden (kull, osv.) brukes til å koke vann, som igjen brukes til å drive en dampmaskin (oftest en dampturbin). Denne driver igjen en elektrisk generator, som produserer strøm.
Se mer om hvordan en dampturbin fungerer her:
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/Teknologi/Dampturbin.htm
http://www.kraftskolen.no/
FORDELER MED GASSKRAFVERK:
Generelt:
Varmekraftverk har klare fordeler, dersom man har god tilgang på den aktuelle varmekilden. De har også klare ulemper når den globale oppvarmingen nå "tar helt av", men det kan du lese mer om hos Naturvernforbundet, Natur og Ungdom, Zero eller Bellona (for å nevne noen).
Fordeler med gasskraftverk(stikkord:)
* Norge har MYE gass: Energien i gassen som ble sendt ut av landet siste året tilsvarer 10 ganger vannkraftproduksjonen.
* De er ikke avhengig av været for å få tilgang til energikilden
* Man kan plassere dem akkurat der man trenger krafta.
* De kan lages nærmest så store man vil (uavhengig av naturforholdene der de ligger)
* De oversvømmer ikke store naturområder eller tørrlegger vassdrag.
* De slipper ut 30% mindre CO2 enn oljefyrte kraftverk
* De slipper ut 80-90% mindre nitrogenoksider (NOx)enn oljefyrte kraftverk
* De slipper ut omtrent 0,0% klorgasser - i klar motsetning til olje- og kullfyrte kraftverk.
(klorgasser og nitrogenholdige gasser danner sur nedbør sammen med regnvannet)
(* Kullfyrte kraftverk er verre enn oljefyrte på alle punkter)
* Kombinert med full CO2-rensing, kan gasskraftverk bli ganske miljøvennlige.
Staten har opprettet sitt eget Gassnova, som du også kan kontakte for mer informasjon;
Se http://www.gassnova.no/sw1272.asp
FORDELER/ULEMPER MED OLJEFYRTE KREAFTVERK:
Svaret avhenger av hva en sammenligner med. Alternativene kan både være kull- og gassfyrte anlegg, atomkraftverk og biobrenselbaserte anlegg, som alle er varmeenergiverk. Her er noen momenter:
Sett i forhold til klimaverstingen kull slipper oljefyrte anlegg bl.a. mindre CO2 pr produsert kWh, og langt mindre partikkelutslipp. Olje har større energiinnhold pr tonn enn kull, og er lettere å håndtere. I forhold til gassfyrte anlegg slipper oljefyrte anlegg til dels mye svoveldioksid (SO2) og nitrogenoksider som er med på å forsure miljøet.
Atomkraftverk slipper ikke ut klimagasser, men bøygen her er deponering av radioaktivt avfall, samt muligheten for uhell som kan få katastrofale konsekvenser, slik som med Tsjernobyl-ulykken i 1986. Vi vil slite med følgene av den i lang tid framover.
Biobrenselbaserte energikraftverk er gjerne flisfyrte, og er langt den mest miljøvennlige, når vi ser på utslipp. CO2-utslippene balanserer seg mot ny tilvekst, så fremt den er like stor som avvirkningen.
Kostnadene ved de ulike anleggene sammenlignet med hverandre kjenner jeg ikke til, men disse er dyrere å bygge ut enn de fleste vannkraftverk i forhold til produsert energi.
Her kan du lese mer om varmekraftverk:
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/System/Varmekraft.htm
- Håper du fant noe som kunne brukes her!
Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (30.01.2007)
Nafta eller Parafin??
Jeg har en parafinovn som brenner helt utmerket med nafta (tennvæske). Nafta koster halvparten av fritidsparafin, men jeg er usikker på om det er trygt å fyre med inne. Det er her snakk om en frittstående flyttbar ovn uten utlufting. Den skal brenne helt rent på parafin. Er nafta farligere/avgir mer giftige avgasser??
T. (29.01.2007)
Svar:
Hei Terje.
Jeg har ikke funnet noen brennverdi eller hva nafta avgir av giftige gasser, men jeg vil ikke uten videre anbefale deg å bruke dette. Jeg har lagt ved et datablad som viser en del fakta ang tennvæske (nafta):
http://logichem.netpower.no/datasheet.aspx?iId=16683&iDepId=1943
Jeg vil absolutt anbefale deg å ta kontakt med leverandøren av ovnen og få avklart dette spørsmålet!!
Vennlig hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (30.01.2007)