Spør en energirådgiver!

Hei,her er litt mer om fordeler og ulemper:

Utbygging av vannkraft fører til store inngrep i naturen, slik som:
* Anleggsveier
* Store sprengmasser etter tunnelldrift
* Tørrlagte fosser og elver, eller lav vannstand i disse

Bruken kan også til dels medføre ulemper, som:
* Lokale klimaforandringer
* Isproblemer i fjorder som følge av økt ferskvannstilførsel vinterstid.
* Endringer mht livsmiljøet for vannlevende arter

Fordeler med vannkraft:
* Fornybar
* Forurenser ikke lufta
* Lett tilgjengelig (i Norge)
* "Billig" å bygge ut (i Norge, og derfor billig å bruke)
* Lett å regulere (enkelt å skru "vannkraner" opp og ned)
* Lett å spare på - hvis man bygger store dammer

Se mer på:
http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html

http://www.energifakta.no/documents/Vannkraft/vannkraft.htm

Torben Søraas

Svartjenesten enova (09.02.2007)

Hei og beklager hvis svaret kommer for sent...

Vannkraft bruker vannet fra elver, fosser, vann og innsjøer til å lage strøm. Siden dette vannet har tenkt seg til havet uansett, "låner" bare kraftverket vannet litt før det sender det videre til havet, og så bruker kraftverket fall-energien i vannet til å lage elektrisk kraft.

Vannkraft kan bruke igjen og igjen, siden det alltid vil regne og komme mer vann til kraftverket. Derfor sier vi at vannkrafta er "fornybar".
Siden man ikke brenner noe i vannkraftverkene, blir det ikke sluppet ut gasser som er skadelig for klimaet.
På denne måten er vannkraftverk svært miljøvennlig.

Men siden man aldri får produsert energi uten at det har en eller annen konsekvens for omgivelsene, er det også negative miljøkonskevenser med "ren" kraft som vannkraft:

Problemet med vannkraftverk er at elva blir tørr, at fossen og fisken blir borte eller at store landområder oversvømmes. Verst er det kanskje når man tapper tom de oppdemte vannene, for da kommer ofte store "ørkenområder" til syne. (I disse vannene blir det også dårlig næringsgrunnlag for fisk og andre vanndyr).


Hvis du vil vite mer om norsk vannkraft, er det mye informasjon å hente på nettet.
Her er noen lenker:

http://www.kraftskolen.no/
http://www.miljolare.no/aktiviteter/vann/kultur/vk6/
(Se under "Bakgrunnsstoff")

Du kan kontakte NVE og få tilsendt dvd-filmen:
"Vann og energi gjennom 100 år", se nettsiden
http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=8909


Andre NVE-sider:

http://www.nve.no/modules/module_111/news_group_view.asp?iResponse=3&iCategoryId=1523&mids=1419

http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=5075&noscript=


Litt mer avansert fra NTNU og småkraftforeninga:

http://www.elkraft.ntnu.no/~eit04/landsby2/Presentasjoner/EiT%202004%20(E)/web/vannkraft.html

http://kraftverk.net/kokebok.php



Lykke til!

Torben Søraas

Svartjenesten enova (09.02.2007)

Hei.

Vi skiller mellom energi til transport og energi brukt på alt som står i ro (hus, fabrikker, kontorer osv.) - såkalt "stasjonær energi". Følgende gjelder for stasjonær energibruk i Norge:

Elektrisk energi fra vannkraftverk er den energiformen som topper lista suverent i Norge. Så lenge sola varmer og regnet regner og Golfstrømmen strømmer slik at landet ikke havner under 1000 meter is igjen, så vil vannkrafta ikke ta slutt. Den vil faktisk være den reneste "evighetsmaskinen" (drevet av sola og tyngdekreftene).

Petroleum (olje, diesel, bensin, gass) er nummer to på lista, og dette er som kjent fossil energi.
Fossile energikilder tar det millioner av år å "produsere" nye forekomster av, siden dette er døde planter og dyr som trykket i jordskorpa har omformet over lang tid. Siden vi klarer å bruke disse ganske raskt, og ikke akkurat kan vente noen millioner år, må vi kunne si at disse brukes opp.

Mvh
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (06.02.2007)

Hei!

Det tallet som NVE opplyser per 1 januar 2006, er at det finnes 976 vannkraftstasjoner i drift.

Under har jeg satt dem opp etter størrelse:
164 vannkraftstasjoner: 0-0,1 MW
192 vannkraftstasjoner: 0,1-1 MW
293 vannkraftstasjoner: 1-10 MW
250 vannkraftstasjoner: 10-100 MW
77 vannkraftstasjoner: 100- MW

Du kan finne mye om vannkraftverk på nettstedene http://no.wikipedia.org/wiki/Vannkraftverk og http://www.energifakta.no/documents/Vannkraft/vannkraft.htm

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (06.02.2007)

Hei.

En hydrogenbil kan kjøre på energi fra fornybare ressurser uten skadelige utslipp til naturen. Dette gjør hydrogenbilen til en viktig og spennende del av fremtiden vår.

Les om hvordan hydrogenbilen fungerer her: http://folk.uio.no/olem/hydrogenbil/

Mvh
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (05.02.2007)

Hei Victoria!

Vi kan lete i nettleksikonet Wikipedia
(se www.wikipedia.no)og søke med ordene "olje" og "gass"

Da finner vi blant annet ei liste over 18 land i verden med de største oljeforkomstene (Norge kommer på 18. plass):
Se http://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_land_med_store_petroleumsreserver
Se også
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Ressurser/Raaolje.htm
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Ressurser/Naturgass.htm

Olje og gass finner man nesten alltid sammen.
Dessverre står det ikke hva de enkelte olje- og gassfeltene heter, men vi ser at de aller største er i Saudi-Arabia. Iran, Irak og flere andre arabiske land følger rett etter.


KULL:
Slår man opp på
http://no.wikipedia.org/wiki/Kull, finner man blant annet følgende:

"De største forekomstene av kull finnes i USA, samt i tidligere Sovjetunionen. Andre land med store kullreserver er Kina, Australia, India, Tyskland og Sør-Afrika. Kina er i dag verdens største kullprodusent"

Her nevnes heller ikke hva kullfeltene heter. Kanskje må du spørre naturfaglæreren din om mer hjelp her?

På norsk område er det bare på Svalbard at det utvinnes kull.
Les mer om kull på
http://www.snsk.no/internet/
http://www.zero.no/fornybar/200412161406


Håper dette ga noen svar!

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (02.02.2007)

Hei Gry Jannike!

RÅOLJE
Råolje er oljen slik den er når man henter den opp fra jordskorpa. Råoljen sendes til oljeraffineri der man skiller ut de forskjellige bestanddelene som man igjen bruker slik vi kjenner oljeproduktene.

Bensin er blant de aller tynneste bestanddelene, og blant disse finner du også diesel og parafin/lett fyringsolje. Deretter kommer forskjellige typer smøreolje og tyngre fyringsolje.
Blant de aller tjukkeste oljene finner vi bunkersolje (slik de store båtene bruker) og aller tjukkest er asfaltolja.

Alle disse er såkalte "fraksjoner" (dvs. deler) av råolja. Oppgaven til raffineriene er nettopp å raffinere (foredle) fram de enkelte bestanddelene (fraksjonene) som man til enhver tid ønsker.
Hvis du ikke kjenner til hvordan disse bestanddelene brukes, kan du spørre en voksen eller slå opp følgende på nettet:

Se mer om olje på:
www.statoil.no
www.statoil.com
www.shell.no
www.shell.com (...og de andre oljeselskapene)
www.oed.no (olje- og energidepartementet)

Hos OED finner du også mye om norsk gassvirksomhet.
Naturgassen som vi finner i Nordsjøen og på Snøhvitfeltet utenfor Hammerfest, består for det meste av metangass, men også noe etan, propan, butan og andre hydrokarbon-gasser i samme familie.

Naturgassen anvendes først og fremst ved at den brennes slik at den frigir energi (varme).
Denne varmen kan enten brukes til direkte oppvarming, eller til å drive motorer og gassturbiner. Disse brukes igjen til å produsere elektrisitet eller til å drive båter, busser, biler osv.

Se www.oed.no
www.gassco.no
www.gass.no
www.gassnova.no,
samt oljeselskapene.

Lykke til!

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (02.02.2007)

Hei!
Her kan vi hente fram svaret til Angelica fra 29/11-2006
(+ litt tillegg.)Her er også ulempene tatt med:

"Hei Angelica, 11 år

Fordeler med vindkraft:
- Den lager strøm uten å slippe ut CO2
- Dermed skader det ikke klimaet
- Det er mye vind mange steder
- Det er mest vind på vinteren, når vi trenger mest kraft
- Vind er gratis
- Teknologien er godt utprøvd og gir kun noen få "bivirkninger" (se nedenfor)


Ulemper med vindkraft:

Først noen praktiske ting som forstyrrer strømproduksjonen:

- Det slutter plutselig å blåse, og da slutter også mølla brått å lage strøm.
- Man kan ikke bestemme når det skal begynne å blåse
- Man kan ikke ha vind "på lager", som man kan med vann


Skadelig for fugler:

- Vindmøller dreper en del fugler; ørn og andre rovfugler har vært utsatt

Mange liker ikke å se og høre vindmøllene:

- Vindmøllene er store, ofte 120 meter høye, og kan ses på 10-talls kilometers avstand.
- Vindmøllene lager høy lyd ganske mange timer i året.
- Vindmølleparker med mange vindmøller trenger mye plass
- Noen synes de forstyrrer folk når de "vifter med bladene sine" i naturen, slik at man legger merke til dem og må se på dem hele tiden.

(CO2 - karbondioksid - er den gassen som er viktigste årsak til global oppvarming som endrer klimaet. Gassen kommer ut av nesten alt som brenner - også forbrenningen i vår kropp. Vi og alle andre dyr, puster ut CO2 og vanndamp)


Håper dette var greit å forstå.
Spør en voksen eller læreren om noe er vanskelig!


Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (31.01.2007)

Hei Arshad!

VÆR
"Været" kan vi si er "Det du ser ut av vinduet" akkurat nå, hvis du kikker opp i lufta.
Da vil du se om det regner, snør, er solskinn, blåser eller er vindstille.
Alle disse kan vi kalle "værtyper".

KLIMA
Klimaet er på mange måter "summen av alt vær gjennom året".
Klimatyper (med eksempler) kan være "Varmt klima" (Pakistan), "fuktig klima" (Vetslandet), "Tørt klima" (Sahara) "arktisk klima" (Svalbard), "tropisk klima" (Kongo), osv.
Klimaet sier altså noe om hvor fuktig, tørt, varmt, kaldt, hvor mye/lite nedbør og hvor mye vind man kan forvente at været vil bringe på det aktuelle stedet - i forhold til årstiden.

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (31.01.2007)

Hei!
Det er viktig å huske på at varme slett ikke trenger å være elektrisk!
Norge står i verden helt i særstilling med vår utstrakte bruk av ELEKTRISK varme. Det er faktsik ingen andre land i verden som bruker så mye elektrisitet per innbygger som vi gjør i Norge. Likevel bruker vi ikke mest energi samlet sett pr innbygger; Her ligger vi "bare" på fjerdeplass - etter USA, Canada og Finland.. (vi er altså fjerde dårligst i verden!)

Varme har man til alle tider skaffet fra biomasse, eksempelvis ved. I Norge er mange opptatt av at landet bokstavelig talt "gror ned", siden vi gjør alt for lite bruk av ressursen som ligger i våre skoger. Brenning av ved frigir kun CO2 som allerede er inne i det naturlige kretsløpet - det slipper ikke ut "fossil CO2" - som var gjemt unna i jordskorpa i form av olje/kull/gass.

Mye varme kan også skaffes direkte fra sola - i form av solfangerpanel på taket (=paneler med "vannslanger" i (fylt av frostvæske) - som varmes av sola og brukes til oppvarming av varmesystem/tappevann i huset.

Jordvarme/sjøvarme/luftvarme kan ganske effektivt hentes ut med varmepumper. Selv om man må bruke strøm som innsatsfaktor, er "gratisgevinsten" fra disse varmekildene store. (1 kWh strøm gir 3 kWh varme, og altså 2 kWh "gratis")

Hvis Norge kuttet bruken av elektrisk varme ned til samme nivå som våre naboland, ville vi ikke ha mangel på elektrisitet i Norge i årene framvoer. Siden omtrent all norsk kraftproduksjon kommer fra vannkraft, har vi ganske "ren" elektrisitetsproduksjon i Norge i dag (den slipper i alle fall ikke ut CO2 eller andre avgasser).
Ellers er det en stor utfordring i dag å finne måter å skaffe elektrisitet på en bærekraftig måte.

Her nevner vi stikkord som
* vindkraft
* bølgekraft
* tidevannskraft
* saltkraft
* solceller (elektrisk)
* brenselceller

- Bare for å nevne noe
(Alle disse stikkordene kan du "google" og finne ut mer om)


Håper dette ga noen ideer og inspirasjon til videre arbeid med energispørsmål!
Lykke til!

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (31.01.2007)