Spør en energirådgiver!

Hei.

Det finnes mye bra teori ang vindmøller på følgende nettsider: http://www.energifakta.no/, http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=8497

Lykke til!

Mvh Line C. Larsen

Svartjenesten enova (12.02.2007)

Hei!

Nå når den globale oppvarmingen står tydelig for de fleste av oss, og skaper store bekymringer, har kjernekraft fått ny aktualitet igjen i mange deler av verden.
Selv om vi i Norge har hatt en klar politikk på at vi ikke skulle tillate kjernekraftverk, og svenskene har en plan om å stenge ned sine - så bygger for eksempel Finland nye og enda større kjernekraftverk.

Vi kan kort gi noen stikkord på fordeler og ulemper:

Fordeler:
- Slipper ikke ut CO2 i det hele tatt!
- Ingen andre skadelige gassutslipp ved vanlig drift
- Slipper kun ut vanndamp
- "Ubegrenset" tilgang på energikilden (vi klarer ikke å "bruke opp" alt uranet på jorda)
- Gir relativt billig kraft
- Kan plasseres akkurat der vi trenger krafta
- Må ikke stå nært et vassdrag
- Legger ikke store områder under vann
- Tørrlegger ikke elver
- Er et rolig og stillestående element i landskapet (i motsetning til vnidmøller)
- Tar opp forholdsvis lite plass (i motsetning til vnidmølle"parker")
- Slipper å bygge store og lange overføringsledninger fra kraftverket (når de plasseres nær forbruket).

Ulemper:
- Radioaktivt avfall - som skaper et "evig" lagringsproblem - for alle generasjoner etter oss
- Livsfarlig for store områder (mange land) hvis noe går galt
- Livsfarlig i tusenvis av år ETTER at noe har gått galt
- I Norge har vi fortsatt problemer med radioaktive husdyr som gir oss radioaktivt kjøtt - 20 år etter kjernekraftulykka i Tsjernobyl.
- Litt radiaktiv lekkasje gir fare for kreft - stor lekkasje gir dødelig stråling
- umulig å begrense skaden når noe først har gått galt.

Forslag:
- Finn ut mer om eksplosjonen i kjernekraftverket i Tsjernobyl i 1986.
- Søk på "kjernekraft" på nettet
- Let også på hjemmesidene til miljøroganisasjoner som Bellona, Natur og Ungdom, Naturvernforbundet, Zero.


Lykke til!

Mvh
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (12.02.2007)

Elektrisk strøm i metaller er "løse" elektroner som som strømmer i metallet.
Dette skyldes da at en ytre spenning river dem løs og tar dem med seg langs etter spenningsfeltet.


Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (12.02.2007)

Hei Mikke!
Frekvensomformere bruker spoler, kondensatorer og annen kraftelektronikk til "jukse til" den elektriske energien som tilføres omformeren slik at den har ønsket form (frekvens og "styrke") når den kommer ut av omformeren.
Både spoler (induktanser) og kondensatorer har egenskaper som energilager, mens (kraft-)transistorer (f.eks. IGBT-transistorer eller MOSFET) fungerer som "kraner" som åpner og stenger for strømmen i passelige posjoner.

Frekvensomformere er ofte basert på pulsbreddemodulasjon eller amplitudemodulasjon. Frekvensomformerne skal som regel levere ut en bølgeformet vekselstrøm (sinus-strøm). For å få til dette, setter omformeren sammen mange pulser, slik at utstyret "opplever" dette som en jevn, bølgeformet sinus-strøm.

Amplitudemodulatoren setter sammen pulser som øker i lengde inntil "bølgetoppen", for deretter å avta i lengde ned mot 0. Så bryter de 0-linja og sender "spikrene" i motsatt (minus-) retning på samme vis.

Pulsbreddemodulatoren (PWM) starter med "syltynne" pulser(dvs. puls i et svært kort øyeblikk). Deretter økes pulsbredden (dvs. tiden pulsen står på) opp til et maksimumsnivå, for siden å avta igjen ned til 0.
Hele tiden er amplituden (maks-utslaget, "høyden", størrelsen på pulsen) fast på samme størrelse.
Etter 0-gjennomgang får pulsen motsatt polaritet (blir negativ, "minus") - på samme måten som "bølgedalen" går i minusretning fra 0-linjen.

Hvis du spør på biblioteket på yrkesfalgig videregående skole, teknisk fagskole eller ingeniørhøgskole - vil du finne enkle fremstillinger av dette der. Elektrolærerne på samme skoler vil også kunne tegne og fortelle.

Eller kontakt oss på tlf 800 49003 om du ikke finner frem eller trenger videre forklaringer.

Lykke til!

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (12.02.2007)

Hei!
Noe av det aller vanskeligste man kan spå om,
er fremtiden!

Se mer om ozonlaget på Miljøstatus Norge: http://www.miljostatus.no/templates/themepage____2144.aspx
Nettleksikon: Se Wikipedia:
http://no.wikipedia.org/wiki/Ozonlaget

(Vi energirådgivere har ikke spesiell kompetanse om ozonlaget, selv om vi vet at drivhuseffekten muligens kan hemme "reparasjonen" av ozonlaget. Utover lenkene ovenfor, kan du også spørre nærmeste universitet, foruresningsmyndighetene (SFT) eller miljøorganisasjoner som Naturvernforbundet, Bellona, Zero osv.)

Lykke til!

Mvh Øistein Qvigsatd Nilssen

Svartjenesten enova (12.02.2007)

Hei!
Oksygen er et grunnstoff, og vil derfor alltid eksistere som seg selv (Grunnstoff deles ikke opp videre, bare i atomreaksjoner).
Siden jorda ikke har noe "eksosrør", vil alle stoffene på jorda forbli på jorda. Mange av stoffene deltar i et kretsløp, og oksygen er et slikt stoff.

Kort fortalt er oksygenets kretsløp slik:

* Oksygen "pustes ut" av planter
* Oksygen pustes inn av dyr og mennesker, og deltar i cellenes forbrenning.
* Forbrenningsproduktet er karbondiksid (CO2) og vann (H2O)
* CO2 (altså med oksygen) "pustes inn" av planter, og O2 "pustes ut".
* Så er det på'n igjen (og vi har et kretsløp)


Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (12.02.2007)

Hei !

Det er to hovedtiltak som kan gjøres for å begrense CO2-utslippene:

1. Diverse enøktiltak hos sluttbrukeren (enkelt og greit tiltak som reduserer energiforbruket).

2. Erstatte fossile brensler (helst) med fornybare energikilder. Det kan være å bruke varmepumpe, solenergi eller bioenergi istedet for f.eks. olje.

Torben Søraas

Svartjenesten enova (09.02.2007)

Hei, dette ligger litt utenfor vårt fagfelt, men jeg fant følgende var svart tidligere:

"Det foreligger ikke noen offentlig statistikk over norsk produksjon av svovelsyre som jeg kjenner til. Ved Outokumpu Norzink AS i Odda ble det 1 2003 produsert 180.000 tonn svovelsyre. Også noen andre steder er det slik produksjon, gjerne som et biprodukt fra annen virksomhet. Svovelsyrefabrikken ved Borregaard Fabrikker i Sarpsborg ble lagt ned i 2005, uten at jeg kjenner til tall for produksjonen, men utslippsvilkårene for fabrikken svarer til en årlig produksjon på inntil 340.000 tonn svovelsyre.

Svovelsyre er mye brukt i industrien. Størstedelen går til kunstgjødsel- og sprengstoffindustrien, men også svært mange andre industrigreiner, som fargestoff-, glass-, fett-, olje- og rayonindustrien, i tillegg til den organisk-kjemiske industrien."


Vi ser forøvrig at siden naturfagsidene hos "puggandplay" har slike svar: (se lenken:)
http://www.puggandplay.com/presentation/default.asp
Bruk søkeordet "svovelsyre"

Torben Søraas

Svartjenesten enova (09.02.2007)

Hei !

Dette kan f.eks. forklares vha en dynamo; den virker på grunn av at elektriske og magnetiske felt virker på hverandre:

Snurrer man rundt en magnet forbi (på innsiden av) elektriske viklinger, så vil det begynne å gå en strøm i viklingene. Det samme skjer om man snurrer rundt ei elektrisk vikling inne i et magnetfelt.

Denne strømmen forsøker å lage et magnetfelt som virker mot feltet fra magneten. Så lenge man hele tiden endrer styrken på magnetfeltet gjennom viklingene (ved at man snur på magneten), vil det alltid gå en strøm i ledningene som prøver å hamle opp med feltet.
(Det er derfor den må snurre rundt for å lage strøm - med en gang snurringen og feltendringen stopper, stopper også strømmen)

En dynamo er nettopp en slik magnet som man kan snurre rundt, og med viklinger av ledning på utsiden - som det begynner å gå strøm i når vi dreier på det lille dynamohjulet. Du kan kjenne magnet-kraften ved at hjulet går "i rykk og napp" når du dreier på det.

Håper noe av dette var mulig å forstå!

Torben Søraas

Svartjenesten enova (09.02.2007)

Hei !

"Kort fortalt sørger vindmølla for at bevegelsesenergien i lufta (vinden) blir omformet til elektrisk energi.

Dette skjer ved at vinden skyver rundt vindmøllebladene, som sitter fast i en aksling. I andre enden av akslingen sitter en elektrisk generator. (det kan evt. være noen tannhjuloverføringer /gear i mellom). Dermed drives den elektriske generatoren rundt av vinden.

Når man driver rundt en elektrisk generator, vil den omforme rotasjonsenergien fra drivasklingen (via elektromagnetisk energi i generatoren) til elektrisk energi i ledningene fra generatoren.

Prinsippet er i grunn det samme som for et vannkraftverk, bare at der det vannet som driver rundt et vannhjul (turbin) som sitter på samme aksling som generatoren."

Torben Søraas

Svartjenesten enova (09.02.2007)