Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 1 547 til 1 556 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Økt drivhuseffekt i samfunnet i dag
Hei! jeg lurte på om det finnes ting som tyder på økt drivhuseffekt i sammfunnet i dag? Media snakker bare om hva som kan skje, men er det noe som har skjedd når det gjelder global oppvarming?
N.N (12.02.2007)
Svar:
Hei!
Drivhuseffekten er et begrep som forklarer den globale oppvarmingen som vi opplever over hele kloden nå for tiden.
Den har fått navnet fordi opphopingen av spesielt CO2 (men også en del andre gasser som metan og HFK-gasser) gjør at atmosfæren oppfører seg på samme måten som et drivhus:
Energi fra sola når Jorda i form av kortbølget stråling (elektromagnetisk sådan). De korte bølgene smyger seg enkelt gjennom glassveggene i drivhuset.
Vel inne i drivhuset, treffer strålene planter, jord og annet inventar. Disse tar i sin opp mye av strålingsenergien, ved at de blir varmere. Mye av varmen forlater samtidig de varme gjenstandene og plantene i form av varmestråling, slik at det hele på et vis balanserer.
Varmestråling har derimot LAAANGE bølger, og disse klarer ikke like lett å komme seg igjennom drivhus-glasset. De blir i stedet "fanget" i drivhuset, og derfor blir drivhuset mye varmere enn omgivelsene.
Det samme skjer for kloden sin del ved at den ekstra CO2-gassen vi har sluppet ut ved å brenne fossil energi (samt de andre "drivhusgassene vi har sluppet ut)gjør at planeten får et "tykkere glass" rundt seg. Dermed fanges mer av varmen på innsiden, slik at hele Jorda får økt temperaturen sin.
Karbon (C) har sitt naturlige kretsløp ved at planter binder karbon (i form av CO2) fra lufta gjennom fotosyntesen. Karbonet omdannes da til bl.a. sukker i plantene.
Sukkeret brukes senere som energikilde for plante-etere, og brukes til å bygge deres cellestruktur samt til ren forbrenning i cellene. (Energi- og karbonoverføringen skjer naturligvis gjentatte ganger gjennom hele næringskjeden). Ved all forbrenning i levende celler, frigis karbon mens det binder seg til oksygen (O2) - og resultatet er CO2.
Siden dette går i en evig runddans, er dette CO2 regnskapet i balanse og vil ikke endre samlet innhold i atmosfæren.
Problemet kommer først nå vi mennesker slipper løs gammel CO2, som var gjemt bort i jordskorpa gjennom millioner av år. Disse var sakte men sikkert tatt ut av balansen, og skaper derfor brå klimatisk ubalanse når vi plutselig setter dem i sirkulasjon igjen. Dermed har vi mennesker skapt et klimaproblem for oss selv og alt annet levende på planeten vår.
Les mer her: http://www.miljostatus.no/templates/themepage____2144.aspx
Vennlig hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (14.02.2007)
Oljeressurser
vi har et prosjekt på skolen om bærekraftig utvikling og derfor lurte jeg på om noen har noen meninger om hvordan vi kan sikre at generasjoner etter oss kan få like mye nytte av oljen som vi har idag? Og hvordan vi på best mulig måte kan spare olje og ikke bruke den opp.?
J. (08.02.2007)
Svar:
Hei.
Petroleumsforvaltning og godt styresett er gjort til et prioritert satsingsområde i norsk utviklingssamarbeid, gjennom prosjektet "Olje for utvikling".
Satsingen innebærer en betydelig opptrapping av den økonomiske støtten gjennom en ekstrabevilgning på 50 millioner kroner per år i fem år f.o.m. 2006. Satsingen består i:
-en styrking av den norske bistanden til land som etterspør norsk kompetanse og norske erfaringer fra petroleumssektoren
-en sterkere profilering av godt styresett og petroleumsforvaltning i vårt globale arbeid på området.
Den nye satsingen favner bredt og legger stor vekt på åpenhet i petroleumsforvaltningen. Regjeringens intensjon er å bidra til å løfte petroleumsproduserende utviklingsland ut av en situasjon der landene ikke klarer å utnytte inntektene fra olje- og gassvirksomhet til å redusere fattigdom og bedre levekårene for befolkningen. Regjeringen ønsker å bidra til at oljenasjoner unngår korrupsjon og vanstyre. I mange tilfeller er også kamp om tilgang til naturressurser både en underliggende og utløsende årsak til væpnet konflikt. Faglig bistand når det gjelder forvaltning av naturressurser og tiltak for å sikre åpenhet og ansvarlighet i utvinningsindustriene, vil kunne bidra til å motvirke en slik konfliktskapende virkning.
Funn av olje og gass representerer et viktig potensial for sosial og økonomisk utvikling i et land. Mange fattige land har betydelige petroleumsressurser som gir mulighet for store inntekter til staten. Erfaringen viser at utviklingsland for en stor del ikke klarer å utnytte oljeinntektene til å redusere fattigdom og bedre levekårene for befolkningen. I mange tilfeller fører ressurstilgangen til at konflikter forlenges, til utbredt korrupsjon og store sosiale ulikheter. Dette fenomenet omtales ofte som naturressursenes forbannelse (the resource curse).
Regjeringen ser forsvarlig forvaltning av petroleumsressurser og inntekter som en viktig forutsetning for fattigdomsreduksjon, konfliktforebygging og fredsbygging i oljeproduserende utviklingsland. Høye oljepriser, økende letevirksomhet globalt og derigjennom større geopolitisk oppmerksomhet gir nye utviklingsmuligheter for en rekke fattige land, samtidig som fallhøyden øker med hensyn til korrupsjon og vanstyre. Norge kan bidra til at oljen blir en velsignelse, og ikke en forbannelse, for olje-økonomier i utviklingsland.
Les mer her: http://www.regjeringen.no/nb/dokumentarkiv/Regjeringen-Bondevik-II/Utenriksdepartementet/233243/234464/Olje-for-utvikling.html?id=422637
Vennlig hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (14.02.2007)
utnyttelse av ressurser
hvordan blir ressursene vann, skog og forsøppling utnyttet? svart i korthet er du snill... og helst så fort som mulig... =)
M. (12.02.2007)
Svar:
Hei!
Omdanning av vannkraft til elektrisitet er en ren form for energiproduksjon. I Norge utgjør vannkraft omlag 99 prosent av total elektrisitetsproduksjon.
Omforming av biomasse (brenselsved, avlut, bark, annet treavfall og kommunalt avfall fra husholdninger og næringer) gir bioeneri. Anvendelse og bruksområde for biobrensel avhemger av forhold som tilgang og kvalitet på brensel og krav til rensing av utslipp.
Les mer på
www.nve.no,
www.nobio.no,
http://www.naturvernforbundet.no/
Lykke til!
Vennlig hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (14.02.2007)
ressurser i fremtiden
hvordan vil det være med ressursene vann, skog og forsøppling i framtiden?
M. (12.02.2007)
Svar:
Hei Milli.
Noe av det aller vanskeligste man kan spå om,
er fremtiden!
Men hvis du går inn på http://www.naturvernforbundet.no/, så har de en rekke informasjon som kanskje kan gi deg noen tips og råd.
Lykke til!
Vennlig hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (14.02.2007)
Vindmøller
Hei.. Jeg skal i en oppgave på skolen fremstille bruk av ulike vindmøller globalt og nasjonalt. Kan du gi meg noe fakta og litt hjelp til hvordan jeg kan gjøre det?
T. (10.02.2007)
Svar:
Hei.
Det finnes mye bra teori ang vindmøller på følgende nettsider: http://www.energifakta.no/, http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=8497
Lykke til!
Mvh Line C. LarsenSvartjenesten enova (12.02.2007)
kjernefysisk energi
hei, jeg er en jente i 10ene klasse. jeg skal skrive en oppgave om kjernefysisk energi.. men hva er egentli kjernefysisk energi og hvorfor er det så farlig for naturen? ville blitt veldig glad om dere kunne svare på det... takk ¨på forhånd
J. (10.02.2007)
Svar:
Hei!
Nå når den globale oppvarmingen står tydelig for de fleste av oss, og skaper store bekymringer, har kjernekraft fått ny aktualitet igjen i mange deler av verden.
Selv om vi i Norge har hatt en klar politikk på at vi ikke skulle tillate kjernekraftverk, og svenskene har en plan om å stenge ned sine - så bygger for eksempel Finland nye og enda større kjernekraftverk.
Vi kan kort gi noen stikkord på fordeler og ulemper:
Fordeler:
- Slipper ikke ut CO2 i det hele tatt!
- Ingen andre skadelige gassutslipp ved vanlig drift
- Slipper kun ut vanndamp
- "Ubegrenset" tilgang på energikilden (vi klarer ikke å "bruke opp" alt uranet på jorda)
- Gir relativt billig kraft
- Kan plasseres akkurat der vi trenger krafta
- Må ikke stå nært et vassdrag
- Legger ikke store områder under vann
- Tørrlegger ikke elver
- Er et rolig og stillestående element i landskapet (i motsetning til vnidmøller)
- Tar opp forholdsvis lite plass (i motsetning til vnidmølle"parker")
- Slipper å bygge store og lange overføringsledninger fra kraftverket (når de plasseres nær forbruket).
Ulemper:
- Radioaktivt avfall - som skaper et "evig" lagringsproblem - for alle generasjoner etter oss
- Livsfarlig for store områder (mange land) hvis noe går galt
- Livsfarlig i tusenvis av år ETTER at noe har gått galt
- I Norge har vi fortsatt problemer med radioaktive husdyr som gir oss radioaktivt kjøtt - 20 år etter kjernekraftulykka i Tsjernobyl.
- Litt radiaktiv lekkasje gir fare for kreft - stor lekkasje gir dødelig stråling
- umulig å begrense skaden når noe først har gått galt.
Forslag:
- Finn ut mer om eksplosjonen i kjernekraftverket i Tsjernobyl i 1986.
- Søk på "kjernekraft" på nettet
- Let også på hjemmesidene til miljøroganisasjoner som Bellona, Natur og Ungdom, Naturvernforbundet, Zero.
Lykke til!
Mvh
Line C. LarsenSvartjenesten enova (12.02.2007)
Elektrisk strøm i ledninger
Hva består elektrisk strøm i metaller av??
P. (11.02.2007)
Svar:
Elektrisk strøm i metaller er "løse" elektroner som som strømmer i metallet.
Dette skyldes da at en ytre spenning river dem løs og tar dem med seg langs etter spenningsfeltet.
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (12.02.2007)
frekvensomformer
hei.. hvordan virker en frekvensomformer og hvordan er den oppbygd??
M. (05.02.2007)
Svar:
Hei Mikke!
Frekvensomformere bruker spoler, kondensatorer og annen kraftelektronikk til "jukse til" den elektriske energien som tilføres omformeren slik at den har ønsket form (frekvens og "styrke") når den kommer ut av omformeren.
Både spoler (induktanser) og kondensatorer har egenskaper som energilager, mens (kraft-)transistorer (f.eks. IGBT-transistorer eller MOSFET) fungerer som "kraner" som åpner og stenger for strømmen i passelige posjoner.
Frekvensomformere er ofte basert på pulsbreddemodulasjon eller amplitudemodulasjon. Frekvensomformerne skal som regel levere ut en bølgeformet vekselstrøm (sinus-strøm). For å få til dette, setter omformeren sammen mange pulser, slik at utstyret "opplever" dette som en jevn, bølgeformet sinus-strøm.
Amplitudemodulatoren setter sammen pulser som øker i lengde inntil "bølgetoppen", for deretter å avta i lengde ned mot 0. Så bryter de 0-linja og sender "spikrene" i motsatt (minus-) retning på samme vis.
Pulsbreddemodulatoren (PWM) starter med "syltynne" pulser(dvs. puls i et svært kort øyeblikk). Deretter økes pulsbredden (dvs. tiden pulsen står på) opp til et maksimumsnivå, for siden å avta igjen ned til 0.
Hele tiden er amplituden (maks-utslaget, "høyden", størrelsen på pulsen) fast på samme størrelse.
Etter 0-gjennomgang får pulsen motsatt polaritet (blir negativ, "minus") - på samme måten som "bølgedalen" går i minusretning fra 0-linjen.
Hvis du spør på biblioteket på yrkesfalgig videregående skole, teknisk fagskole eller ingeniørhøgskole - vil du finne enkle fremstillinger av dette der. Elektrolærerne på samme skoler vil også kunne tegne og fortelle.
Eller kontakt oss på tlf 800 49003 om du ikke finner frem eller trenger videre forklaringer.
Lykke til!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (12.02.2007)
ozonlaget
ozonlaget i fremtiden
B. (08.02.2007)
Svar:
Hei!
Noe av det aller vanskeligste man kan spå om,
er fremtiden!
Se mer om ozonlaget på Miljøstatus Norge: http://www.miljostatus.no/templates/themepage____2144.aspx
Nettleksikon: Se Wikipedia:
http://no.wikipedia.org/wiki/Ozonlaget
(Vi energirådgivere har ikke spesiell kompetanse om ozonlaget, selv om vi vet at drivhuseffekten muligens kan hemme "reparasjonen" av ozonlaget. Utover lenkene ovenfor, kan du også spørre nærmeste universitet, foruresningsmyndighetene (SFT) eller miljøorganisasjoner som Naturvernforbundet, Bellona, Zero osv.)
Lykke til!
Mvh Øistein Qvigsatd NilssenSvartjenesten enova (12.02.2007)
Oksygen
Hva er grunnen til at jorda ikke går tom for oksygen?
N.N (08.02.2007)
Svar:
Hei!
Oksygen er et grunnstoff, og vil derfor alltid eksistere som seg selv (Grunnstoff deles ikke opp videre, bare i atomreaksjoner).
Siden jorda ikke har noe "eksosrør", vil alle stoffene på jorda forbli på jorda. Mange av stoffene deltar i et kretsløp, og oksygen er et slikt stoff.
Kort fortalt er oksygenets kretsløp slik:
* Oksygen "pustes ut" av planter
* Oksygen pustes inn av dyr og mennesker, og deltar i cellenes forbrenning.
* Forbrenningsproduktet er karbondiksid (CO2) og vann (H2O)
* CO2 (altså med oksygen) "pustes inn" av planter, og O2 "pustes ut".
* Så er det på'n igjen (og vi har et kretsløp)
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (12.02.2007)