Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 1 539 til 1 548 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Magnet
Hva består en magnet av?
A. (13.02.2007)
Svar:
Hei Anette!
Magnetkraften er en av fjernkreftene som finnes i universet. Andre krefter i universet er tyngdekraft og elektrisk kraft.
I en magnet spinner elektronene samme veien hele tiden. I vanlig jern spinner elektronene i mange forskjellige retninger.
Når elektronene spinner samme veien, vil de virke på andre elektroner i nærheten slik at de også begynner å spinne en bestemt vei. Derfor vil en magnet virke på alt som er laget av jern og som er i nærheten av magneten. En binders som er nær en magnet, vil være en liten magnet så lenge den er i nærheten av en magnet.
Vennlig hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (14.02.2007)
istiden:
kan du komme med tre positive og tre negative ting om istiden..?
K.M. (13.02.2007)
Svar:
Hei.
Jeg beklager men dette vet jeg ikke spesielt mye om, jeg fant dette på følgende nettside: http://no.wikipedia.org/wiki/Istid
En istid er en periode i jordens historie som kjennetegnes av kaldere klima som resulterer i at store landområder er dekket av is. I glasiologien mener man med istid en periode med permanent isdekke på den nordlige og den sørlige halvkula, altså er vi ifølge den definisjonen inne i en istid (ettersom det fortsatt er permanent is på Grønland og Antarktis). I dagligtalen mener vi gjerne kaldere perioder med isdekke over det Nord-Amerikanske og det Eurasiske kontinentet. Med denne forståelsen sluttet forrige istid for rundt 10 000 år siden.
[rediger] Nedisningshistorie
Det har i hovedsak vært fire istider i jordas historie. Den første, og muligens den mest omfattende, fant sannsynligvis sted fra 800 til 600 millioner år siden (sen proterozoikum). En del forskere tror den omfattet hele kloden, og noen tror slutten av denne perioden førte til den kambriske eksplosjonen, en periode med rask diversifikasjon av flercellet liv under kambrium. Denne teorien er dog noe omstridt.
Flere mindre nedisninger fant sted fra 460 til 430 millioner år siden. Det var omfattende nedisninger fra 350 til 250 millioner siden. Den nåværende istiden, kvartæristiden (pleistocen), har hatt mer eller mindre utstrakt nedisning i 40 000 års-, og senere 100 000 års sykluser. Den siste nedisningen sluttet for omtrent 10 000 år siden. Men istiden er på vei mot slutten, verdenshavene holder på å utvide seg. Og dette fører til mer ekstrem vær.
Lykke til!
Vennlig hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (14.02.2007)
Hei jeg er en Gutt på 14 år vi har proskelt om vannkraft.
Kan du si meg noen fordeler og ulemper med vannkraft eller noen linker til lettforklart stoff??;)
D.J.J. (13.02.2007)
Svar:
Hei Danny :o)
Vannkraft bruker vannet fra elver, fosser, vann og innsjøer til å lage strøm. Siden dette vannet har tenkt seg til havet uansett, "låner" bare kraftverket vannet litt før det sender det videre til havet, og så bruker kraftverket fall-energien i vannet til å lage elektrisk kraft.
Vannkraft kan bruke igjen og igjen, siden det alltid vil regne og komme mer vann til kraftverket. Derfor sier vi at vannkrafta er "fornybar".
Siden man ikke brenner noe i vannkraftverkene, blir det ikke sluppet ut gasser som er skadelig for klimaet.
På denne måten er vannkraftverk svært miljøvennlig.
Men siden man aldri får produsert energi uten at det har en eller annen konsekvens for omgivelsene, er det også negative miljøkonskevenser med "ren" kraft som vannkraft:
Problemet med vannkraftverk er at elva blir tørr, at fossen og fisken blir borte eller at store landområder oversvømmes. Verst er det kanskje når man tapper tom de oppdemte vannene, for da kommer ofte store "ørkenområder" til syne. (I disse vannene blir det også dårlig næringsgrunnlag for fisk og andre vanndyr).
Utbygging av vannkraft fører til store inngrep i naturen, slik som:
* Anleggsveier
* Store sprengmasser etter tunnelldrift
* Tørrlagte fosser og elver, eller lav vannstand i disse
Bruken kan også til dels medføre ulemper, som:
* Lokale klimaforandringer
* Isproblemer i fjorder som følge av økt ferskvannstilførsel vinterstid.
* Endringer mht livsmiljøet for vannlevende arter
Fordeler med vannkraft:
* Fornybar
* Forurenser ikke lufta
* Lett tilgjengelig (i Norge)
* "Billig" å bygge ut (i Norge, og derfor billig å bruke)
* Lett å regulere (enkelt å skru "vannkraner" opp og ned)
* Lett å spare på - hvis man bygger store dammer
Se mer på:
http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html
http://www.energifakta.no/documents/Vannkraft/vannkraft.htm
Ha en energisk dag!
Vennlig hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (14.02.2007)
olje
hvor finner man olje?
hva bruker vi olje til?
er norge et godt olje land?
N.H. (13.02.2007)
Svar:
Hei!
Olje finnes i jordskorpa enkelte steder. Enkelte bergarter kan inneholde spesielt mye olje, siden olje er dannet av at døde plante- og dyrerester og sand har lagt seg lagvis og til slutt presset det hele sammen til stein og olje.
For å få tak i olja må man bore seg ned i jordskorpa.
Noen steder kan man bore på landjorden (f.eks. i Texas i Saudi-Arabia og i Russland), mens f.eks. i Nordsjøen borer man altså i havet.
Nede i jordskorpa står olja go gassen under trykk. Derfor vil den strømme ut av seg selv hvis man ikke har den under kontroll. Dette gjør man med rørsystemer, der man både trykkreduserer og pumper.
Når olja og gassen skal på land fra Nordjøen, pumpes den til land gjennom mil etter mil med rørsystemer på havbunnen. Disse rørene går både til land i Norge, England, Danmark, Tyskland og Nederland (Kontinentet).
OLJE.
Fordeler:
1. Høy energitetthet, ca 10 kWh pr liter.
2. Lett å frakte.
3. Høy brukskomfort.
Ulemper:
1. Risiko for uhell under transport, spesielt til sjøs. Kan forårsake store oljeutslipp, med ødeleggende virkninger, særlig på nærliggende strender med det dyre- og fuglelivet som eksisterer. Dette kan også gå hardt ut over fisket.
2. En viktig bidragsyter til utslipp av drivhusgassen CO2 ved forbrenning, som fører til økt global oppvarming.
3. Slipper også ut luftforurensninger, som nitrøse gasser (NOx) og svovel. Svovelutslippene fører til sur nedbør.
4. Oljen er ikke fornybar. Oljereservene vil derfor tømmes eller bli svært begrenset om ikke alt for mange år.
Gjennom 40 år som olje- og gassnasjon har Norge bygget opp en betydelig kompetanse og høstet viktige erfaringer. Norge har fått til en effektiv verdiskapning med petroleumssektoren som viktig drivkraft i norsk økonomi. Vi har håndtert betydelige oljeinntekter gjennom etableringen av Petroleumsfondet. I internasjonal sammenheng er Norge et av de landene som har lykkes best i å omsette veksten i petroleumssektoren i økonomisk og sosial utvikling og økt velferd for innbyggerne.
Les mer her: http://www.regjeringen.no/nb/dokumentarkiv/Regjeringen-Bondevik-II/Utenriksdepartementet/233243/234464/Olje-for-utvikling.html?id=422637
Ha en fin dag!
Vennlig hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (14.02.2007)
Varmeenergiverk
Hvordan kan et varmeenergiverk som produserer elektrisk energi fungere?
R. (13.02.2007)
Svar:
Hei.
Nedenfor finner du eksempler på tidligere svar på lignende spørsmål. Plukk ut det som passer best: "
VANNKRAFTVERK og VARMEKRAFTVERK:
Energiverkene i Norge får stort sett laget elektrisiteten sin fra vannkraftverk. Vindkraft vil antakelig stå for 3 TWh i løpet av få år, mens vannkrafta utgjør rundt 120 TWh (samlet årsproduksjon for hele landet)
Siden all el-produksjon går ut på å få drevet rundt en elektrisk generator, så er det mange måter å få tak i skyvkraft til å dreie generatoren.
I andre land er det vanlig å koke vann slik at dampen driver en dampturbin (ganske lik en jet-propell) - som igjen driver generatoren.
Vannet kan igjen kokes av nær sagt hva som helst som utvikler varme:
Kull og olje er mest vanlig. Når vi snakker om gasskraftverk her i landet, bruker disse samme prinsippet og er også svært vanlige i andre land.
Felles for alle disse, er at de bruker fossile energikilder, som slipper ut CO2 til atmosfæren som egentlig var "pakket bort" for godt i jordskorpa. Dermed blir det mer CO2 i atmosfæren enn det var noen 1000 år tilbake (faktisk har det aller meste av økningen kommet de siste drøye 100 år..)
Atomkraftverk bruker varmeutviklingen ved kjernereaksjonen som oppstår når grunnstoffet uran spaltes, til å koke vann. Deretter lages elektrisiteten på samme vis som i andre varmekraftverk.
Her er det kun vanndamp som slippes ut gjennom de store pipene, og ingen CO2.
Problemet med kjernekraftverk er at avfallsproduktene er svært radioaktive (dødelige doser), og det samme er deler av kjølevannet som holder kontroll på prosessen slik at kraftverket ikke blir ei atombombe.
Her er noen lenker:
http://www.kraftskolen.no/
http://www.miljolare.no/aktiviteter/vann/kultur/vk6/
(Se under "Bakgrunnsstoff")
Du kan kontakte NVE og få tilsendt dvd-filmen:
"Vann og energi gjennom 100 år", se nettsiden
http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=8909
Andre NVE-sider:
http://www.nve.no/modules/module_111/news_group_view.asp?iResponse=3&iCategoryId=1523&mids=1419
http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=5075&noscript=
Litt mer avansert fra NTNU og småkraftforeninga:
http://www.elkraft.ntnu.no/~eit04/landsby2/Presentasjoner/EiT%202004%20(E)/web/vannkraft.html
http://kraftverk.net/kokebok.php
KULLKRAFTVERK:
Et kullkraftverk brukes til å pordusere elektrisk kraft.
Kullkraftverket fungerer på samme måte som andre varmekraftverk, som også gjerne kan være fyrt med olje eller gass. Energikilden (kull, osv.) brukes til å koke vann, som igjen brukes til å drive en dampmaskin (oftest en dampturbin). Denne driver igjen en elektrisk generator, som produserer strøm.
Se mer om hvordan en dampturbin fungerer her:
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/Teknologi/Dampturbin.htm
http://www.kraftskolen.no/
FORDELER MED GASSKRAFVERK:
Generelt:
Varmekraftverk har klare fordeler, dersom man har god tilgang på den aktuelle varmekilden. De har også klare ulemper når den globale oppvarmingen nå "tar helt av", men det kan du lese mer om hos Naturvernforbundet, Natur og Ungdom, Zero eller Bellona (for å nevne noen).
Fordeler med gasskraftverk(stikkord:)
* Norge har MYE gass: Energien i gassen som ble sendt ut av landet siste året tilsvarer 10 ganger vannkraftproduksjonen.
* De er ikke avhengig av været for å få tilgang til energikilden
* Man kan plassere dem akkurat der man trenger krafta.
* De kan lages nærmest så store man vil (uavhengig av naturforholdene der de ligger)
* De oversvømmer ikke store naturområder eller tørrlegger vassdrag.
* De slipper ut 30% mindre CO2 enn oljefyrte kraftverk
* De slipper ut 80-90% mindre nitrogenoksider (NOx)enn oljefyrte kraftverk
* De slipper ut omtrent 0,0% klorgasser - i klar motsetning til olje- og kullfyrte kraftverk.
(klorgasser og nitrogenholdige gasser danner sur nedbør sammen med regnvannet)
(* Kullfyrte kraftverk er verre enn oljefyrte på alle punkter)
* Kombinert med full CO2-rensing, kan gasskraftverk bli ganske miljøvennlige.
Staten har opprettet sitt eget Gassnova, som du også kan kontakte for mer informasjon;
Se http://www.gassnova.no/sw1272.asp
FORDELER/ULEMPER MED OLJEFYRTE KREAFTVERK:
Svaret avhenger av hva en sammenligner med. Alternativene kan både være kull- og gassfyrte anlegg, atomkraftverk og biobrenselbaserte anlegg, som alle er varmeenergiverk. Her er noen momenter:
Sett i forhold til klimaverstingen kull slipper oljefyrte anlegg bl.a. mindre CO2 pr produsert kWh, og langt mindre partikkelutslipp. Olje har større energiinnhold pr tonn enn kull, og er lettere å håndtere. I forhold til gassfyrte anlegg slipper oljefyrte anlegg til dels mye svoveldioksid (SO2) og nitrogenoksider som er med på å forsure miljøet.
Atomkraftverk slipper ikke ut klimagasser, men bøygen her er deponering av radioaktivt avfall, samt muligheten for uhell som kan få katastrofale konsekvenser, slik som med Tsjernobyl-ulykken i 1986. Vi vil slite med følgene av den i lang tid framover.
Biobrenselbaserte energikraftverk er gjerne flisfyrte, og er langt den mest miljøvennlige, når vi ser på utslipp. CO2-utslippene balanserer seg mot ny tilvekst, så fremt den er like stor som avvirkningen.
Kostnadene ved de ulike anleggene sammenlignet med hverandre kjenner jeg ikke til, men disse er dyrere å bygge ut enn de fleste vannkraftverk i forhold til produsert energi.
Her kan du lese mer om varmekraftverk:
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/System/Varmekraft.htm
- Håper du fant noe som kunne brukes her!
Vennlig hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (14.02.2007)
fornybare energikilder
Kan du nevne noen fornybare energikilder ??
N.N (12.02.2007)
Svar:
Hei.
En fornybar energikilde er en energikilde som vi ikke kan bruke opp. I motsetning til ikke-fornybare energikilder vil den altså ikke forsvinne selv om vi bruker av den.
Noen eksempler på fornybare energikilder er:
Vann (vannkraft)
Sol (solcellepanel)
Vind (vinnmøller)
Forskere prøver å finne nye metoder på å nyttegjøre seg fornybare energikilder.
(Gass-, kull- og atomkraftverk er noen av de ikke-fornybare energikildene)
Vennlig hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (14.02.2007)
Kobber,sølv,aluminium
I rekkefølge: hvilket av stoffene leder mest varme og elektrisitet av sølv,kobber og aluminium?
Hvilket leder nest mest varme og elektrisitet av sølv,kobber og aluminium?
Og hvilket av stoffene sølv,kobber og aluminium leder minst varme og elektrisitet av sølv,kobber og aluminium?
P. (12.02.2007)
Svar:
Hei Pernille.
Sølv er det metallet som leder strøm best, dernest kobber. Vi bruker imidlertid ikke sølv i ledningene, fordi det ville bli altfor dyrt.
Det er sølv som leder både varme og strøm best av disse tre stoffene. Aluminium leder både varme og strøm dårligst av disse tre stoffene.
Lykke til!
Vennlig hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (14.02.2007)
Plast
hva inneholder plast? og hvbilke konsekvenser har det for miljøet?
K. (12.02.2007)
Svar:
Alle "ting" er bygget opp av grunnstoffer som finnes på Jorda. Slik sett er alle ting "naturlige". Vi sier likevel at vi framstiller noen stoffer "kunstig". Med det mener vi at vi framstiller de i et laboratorium eller en fabrikk. Plast er eksempel på et slik stoff. Det tar lang tid å bryte ned plast i naturen, selv om grunnstoffene plast er bygget opp av, er naturens egne. Plast er et materiale som består av lange karbon-kjeder.
Les mer om plast her: http://www.plastinformation.com/
Ha en fin dag!
Vennlig hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (14.02.2007)
Økt drivhuseffekt i samfunnet i dag
Hei! jeg lurte på om det finnes ting som tyder på økt drivhuseffekt i sammfunnet i dag? Media snakker bare om hva som kan skje, men er det noe som har skjedd når det gjelder global oppvarming?
N.N (12.02.2007)
Svar:
Hei!
Drivhuseffekten er et begrep som forklarer den globale oppvarmingen som vi opplever over hele kloden nå for tiden.
Den har fått navnet fordi opphopingen av spesielt CO2 (men også en del andre gasser som metan og HFK-gasser) gjør at atmosfæren oppfører seg på samme måten som et drivhus:
Energi fra sola når Jorda i form av kortbølget stråling (elektromagnetisk sådan). De korte bølgene smyger seg enkelt gjennom glassveggene i drivhuset.
Vel inne i drivhuset, treffer strålene planter, jord og annet inventar. Disse tar i sin opp mye av strålingsenergien, ved at de blir varmere. Mye av varmen forlater samtidig de varme gjenstandene og plantene i form av varmestråling, slik at det hele på et vis balanserer.
Varmestråling har derimot LAAANGE bølger, og disse klarer ikke like lett å komme seg igjennom drivhus-glasset. De blir i stedet "fanget" i drivhuset, og derfor blir drivhuset mye varmere enn omgivelsene.
Det samme skjer for kloden sin del ved at den ekstra CO2-gassen vi har sluppet ut ved å brenne fossil energi (samt de andre "drivhusgassene vi har sluppet ut)gjør at planeten får et "tykkere glass" rundt seg. Dermed fanges mer av varmen på innsiden, slik at hele Jorda får økt temperaturen sin.
Karbon (C) har sitt naturlige kretsløp ved at planter binder karbon (i form av CO2) fra lufta gjennom fotosyntesen. Karbonet omdannes da til bl.a. sukker i plantene.
Sukkeret brukes senere som energikilde for plante-etere, og brukes til å bygge deres cellestruktur samt til ren forbrenning i cellene. (Energi- og karbonoverføringen skjer naturligvis gjentatte ganger gjennom hele næringskjeden). Ved all forbrenning i levende celler, frigis karbon mens det binder seg til oksygen (O2) - og resultatet er CO2.
Siden dette går i en evig runddans, er dette CO2 regnskapet i balanse og vil ikke endre samlet innhold i atmosfæren.
Problemet kommer først nå vi mennesker slipper løs gammel CO2, som var gjemt bort i jordskorpa gjennom millioner av år. Disse var sakte men sikkert tatt ut av balansen, og skaper derfor brå klimatisk ubalanse når vi plutselig setter dem i sirkulasjon igjen. Dermed har vi mennesker skapt et klimaproblem for oss selv og alt annet levende på planeten vår.
Les mer her: http://www.miljostatus.no/templates/themepage____2144.aspx
Vennlig hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (14.02.2007)
Oljeressurser
vi har et prosjekt på skolen om bærekraftig utvikling og derfor lurte jeg på om noen har noen meninger om hvordan vi kan sikre at generasjoner etter oss kan få like mye nytte av oljen som vi har idag? Og hvordan vi på best mulig måte kan spare olje og ikke bruke den opp.?
J. (08.02.2007)
Svar:
Hei.
Petroleumsforvaltning og godt styresett er gjort til et prioritert satsingsområde i norsk utviklingssamarbeid, gjennom prosjektet "Olje for utvikling".
Satsingen innebærer en betydelig opptrapping av den økonomiske støtten gjennom en ekstrabevilgning på 50 millioner kroner per år i fem år f.o.m. 2006. Satsingen består i:
-en styrking av den norske bistanden til land som etterspør norsk kompetanse og norske erfaringer fra petroleumssektoren
-en sterkere profilering av godt styresett og petroleumsforvaltning i vårt globale arbeid på området.
Den nye satsingen favner bredt og legger stor vekt på åpenhet i petroleumsforvaltningen. Regjeringens intensjon er å bidra til å løfte petroleumsproduserende utviklingsland ut av en situasjon der landene ikke klarer å utnytte inntektene fra olje- og gassvirksomhet til å redusere fattigdom og bedre levekårene for befolkningen. Regjeringen ønsker å bidra til at oljenasjoner unngår korrupsjon og vanstyre. I mange tilfeller er også kamp om tilgang til naturressurser både en underliggende og utløsende årsak til væpnet konflikt. Faglig bistand når det gjelder forvaltning av naturressurser og tiltak for å sikre åpenhet og ansvarlighet i utvinningsindustriene, vil kunne bidra til å motvirke en slik konfliktskapende virkning.
Funn av olje og gass representerer et viktig potensial for sosial og økonomisk utvikling i et land. Mange fattige land har betydelige petroleumsressurser som gir mulighet for store inntekter til staten. Erfaringen viser at utviklingsland for en stor del ikke klarer å utnytte oljeinntektene til å redusere fattigdom og bedre levekårene for befolkningen. I mange tilfeller fører ressurstilgangen til at konflikter forlenges, til utbredt korrupsjon og store sosiale ulikheter. Dette fenomenet omtales ofte som naturressursenes forbannelse (the resource curse).
Regjeringen ser forsvarlig forvaltning av petroleumsressurser og inntekter som en viktig forutsetning for fattigdomsreduksjon, konfliktforebygging og fredsbygging i oljeproduserende utviklingsland. Høye oljepriser, økende letevirksomhet globalt og derigjennom større geopolitisk oppmerksomhet gir nye utviklingsmuligheter for en rekke fattige land, samtidig som fallhøyden øker med hensyn til korrupsjon og vanstyre. Norge kan bidra til at oljen blir en velsignelse, og ikke en forbannelse, for olje-økonomier i utviklingsland.
Les mer her: http://www.regjeringen.no/nb/dokumentarkiv/Regjeringen-Bondevik-II/Utenriksdepartementet/233243/234464/Olje-for-utvikling.html?id=422637
Vennlig hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (14.02.2007)