Hopp til hovedinnhold

Spør en energirådgiver!

Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.

Viser 1 529 til 1 538 av totalt 2 375 spørsmål


Permanent lenke

Hva er fossil energi?

Hva er fossil energi? Hvordan ser fremtidsutsiktene ut for bruk av denne enrgikilden? Hvilke alternativer finnes det som kan brukes til substitutt av olje/ gass? Er det mulig å økonomisere?

V. (16.02.2007)

Svar:

Hei Vanda!

Fossilt brensel er hydrokarbonholdige stoffer som kull, olje og naturgass. Finnes i jordskorpen, og utvinnes som en kilde til energi ved forbrenning, og som råstoff for blant annet plastproduksjon. Utnyttelsen av fossit brensel har bidratt sterkt til den industrielle utviklingen. Petroleum er en fellesbetegnelse for olje og naturgass. Fossilt brensel er altså petroleum + kull.

Når elektrisitet dannes fra forbrenning av fossilt brensel blir ofte en turbin brukt. I gamle turbiner ble ofte damp direkte fra forbrenningen til drive turbinen, i nyere turbiner drives de av avgassene til forbrenningen direkte.

Med global modernisering i det 20. og 21. århundre har energibehovet (spesielt behovet for bensin som blir utvunnet fra olje) vært årsaken til mange regionale og globale konflikter. En global bevegelse i mot fornybar energi for å møte de økte globale energibehovene.

Forbrenningen av fossilt brensel av mennesker er den største kilden til karbondioksidutslipp (CO2) som er en av drivhusgassene som forårsaker global oppvarming. En liten andel av hydrokarbonbaserte brenselet er biobrensel.


Mer god informasjon finner du her: http://no.wikipedia.org/wiki/Fossil_energi


Ha en fin dag!

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (19.02.2007)


Permanent lenke

Fossil Energi (olje/gass)

Hei!
Vi er to jenter som har et prosjekt om fossil energi, også lurte vi på om du kunne gi oss noen tips og svar? Hilke positive og negative kosekvenser har fossil energi for oss mennesker? Og kan du si litt om bærekraftig ressursbruk og ressursuttak?
Takk! =)

N.N (16.02.2007)

Svar:

Hei.

Fossilt brensel er hydrokarbonholdige stoffer som kull, olje og naturgass. Finnes i jordskorpen, og utvinnes som en kilde til energi ved forbrenning, og som råstoff for blant annet plastproduksjon. Utnyttelsen av fossit brensel har bidratt sterkt til den industrielle utviklingen. Petroleum er en fellesbetegnelse for olje og naturgass. Fossilt brensel er altså petroleum + kull.

Når elektrisitet dannes fra forbrenning av fossilt brensel blir ofte en turbin brukt. I gamle turbiner ble ofte damp direkte fra forbrenningen til drive turbinen, i nyere turbiner drives de av avgassene til forbrenningen direkte.

Med global modernisering i det 20. og 21. århundre har energibehovet (spesielt behovet for bensin som blir utvunnet fra olje) vært årsaken til mange regionale og globale konflikter. En global bevegelse i mot fornybar energi for å møte de økte globale energibehovene.

Forbrenningen av fossilt brensel av mennesker er den største kilden til karbondioksidutslipp (CO2) som er en av drivhusgassene som forårsaker global oppvarming. En liten andel av hydrokarbonbaserte brenselet er biobrensel.

Her finner du mer om temaet: http://no.wikipedia.org/wiki/Fossil_energi


Lykke til!

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (19.02.2007)


Permanent lenke

Minienergiverk

Forlemper og ulemper med minienergiverk?

S. (15.02.2007)

Svar:

Hei.

Man kan skille kraftverkene utfra størrelse på generatoren:
- Vanlige kraftverk > 10 MW
- Småkraftverk < 10 MW
- Minikraftverk < 1 MW
- Mikrokraftverk < 0,1 MW (100kW)

Det er i dag krav om gjennomføring av konsekvensanalyser for all vannkraftutbygging over 1 MW installert effekt (småkraftverk og større kraftverk), men også mikro- og minikraftverk kan pålegges dette kravet etter forhåndsvurdering av søknad hos NVE. Dette for at politikerne skal ha et godt grunnlag å ta en avgjørelse på.

Utredningene tar for seg konsekvenser en utbygging vil ha på plante- og dyreliv, isforhold på vann og i vassdrag, lokale klimaforhold, endring av landskap, utøvelse av friluftsliv m.m. Det skal skilles mellom konsekvensene under anleggsfasen og de varige konsekvensene.

En rekke instanser blir da bedt om å uttale seg, og du som enkeltperson har også rett til å si din mening.

For å ivareta en med mulig miljøvennlig og skånsom utbygging kobler en bl.a. inn landskaps arkitekter som gir råd om deponering av fyllmasser etter tunnelsprengning, traseer for anleggsveier m.m.

Konsekvensutredningene kan enten resultere i at kraftverket ikke blir bygd, blir bygd fullt ut som planlagt, eller det blir en redusert utbygging som skal ivareta miljøhensyn i en godtagbar grad. Det vil si at denne ikke medfører store ulemper for verken friluftsliv, fiske eller andre interesser.

- Og så må en måle konsekvensene opp mot mulige alternative kraftforsyningstiltak.

Her finner du mer om småkraftverk: http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=6010&mids=1300

Lykke til!

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (16.02.2007)


Permanent lenke

vannkraft

hva var verdens første vannkraftverk?

B. (15.02.2007)

Svar:

Hei.

Jeg har søkt på nett og fant følgende, om dette er riktig kan jeg ikke garantere, men da har du ihvertfall et utgangspunt.

Verdens første ”offentlige” kraftverk leverte strøm til belysning i Berlin i 1884.
Helsinki kom like etter, samme år. Norge fikk sitt første elektrisitetsverk i Skien
allerede i 1885, Hammerfest i 1891 og Oslo i 1892 [6]. Elektrifiseringen av Norge
kom altså meget tidlig i gang, også i europeisk sammenheng. Bruksområdene for
elektrisitet ble raskt utvidet; fra belysning til sporveisdrift (for eksempel i Kristiania,
som første by i Skandinavia, i 1894), jernbanedrift og etter hvert, aller viktigst;
elektroteknisk og -kjemisk industri. Dette skjedde i takt med utviklingen av større
vannturbiner, fra ca. 1000 kW ved århundreskiftet til 8 000 kW i 1912 og hele
50 000 kW bare fem år senere. Kværner ble en av pionerene på dette området,
som storleverandør av turbiner. Utviklingen gikk forbausende raskt, Kværners
Francisturbiner oppnådde allerede omkring 1910 virkningsgrader på bortimot 90%

Jeg har søkt litt på nett og funnet ut følgende:
Europas og verdens første vannkraftverk kom på Hamn i Senja i 1882.
Litt historie:
"Sommeren 1869 fant Eilert Brox nikkelmalm på gården sin. Allerede tre år senere ble Senjens Nikkelverk i Hamn bygget opp av Engelskmannen Henry Hussey Vivian. Verket drev i en periode på 14 år, til 1886. I 1882 blei verdens første elektrisitetsverk basert på vannkraft bygd i Hamn. I den perioden bodde det ca 650 menneska i Hamn"


Hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (16.02.2007)


Permanent lenke

Hvordan virker solenergi/bioenergi/bølgeenergi?

Dette er et prosjekt på skolen vår, som driver med akkurat nå. Det er om fornybare energikilder!
Håper dere kan hjelpe meg og venninen min!
Hilsen oss fra Veienmarka skole!

D. (15.02.2007)

Svar:

Hei.

En fornybar energikilde er en energikilde som vi ikke kan bruke opp. I motsetning til ikke-fornybare energikilder vil den altså ikke forsvinne selv om vi bruker av den.

Noen eksempler på fornybare energikilder er:

Vann (vannkraft)
Sol (solcellepanel)
Vind (vinnmøller)

Forskere prøver å finne nye metoder på å nyttegjøre seg fornybare energikilder.

Gass-, kull- og atomkraftverk er noen av de ikke-fornybare energikildene. Disse kalles ikke fornybare fordi de ikke er uendelige.

Les mer her: www.energifakta.no

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (16.02.2007)


Permanent lenke

Bølgeenergi

Jeg trenger en ganske enkel og grei forklaring på hvordan bølgeenergien virker. Jeg vil helst ha svar så fort som mulig.
Hilsen Mari

M. (15.02.2007)

Svar:

Hei.

Du finner litt om bølgeenergi på disse nettstedene: http://www.enova.no/?itemid=3946 og http://www.enova.no/?itemid=106 . Ellers finner du svært mye ved å skrive inn enten ordet ”bølgeenergi” eller ”bølgekraftverk” i en søkermotor som f.eks. Google.

Så litt om fordeler og ulemper. Først fordeler:
*Bølger er en fornybar ressurs. Det finnes mer energi i verdens bølger enn det hele verden har behov for.
*Det er mest bølger om vinteren da vi også trenger energien mest.
*Bølgekraftverk slipper ikke ut klimagasser eller andre forurensninger.

Så noen ulemper:
*Bølgekraftverk er blitt ødelagt av storm og styggvær. Ved å senke pumpene som benyttes et godt stykke under overflaten kan en få bukt med disse problemene. Se http://www.adressa.no/nyheter/okonomi/article624016.ece
*Store variasjoner i kraftleveranser kan være et problem

Du kan finne mye generelt stoff om fornybare energikilder i et hefte som kan lastes ned på http://www.kanenergi.no/oslo/kanenergi.nsf//6DDC9BDD406DE099C1257115004021F0/$FILE/Nye+fornybareheftet.pdf

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (16.02.2007)


Permanent lenke

drivhuseffekten

hva lags følger får den menneskeskapte drivhuseffekten og hvorfor får vi disse følgene?
hva kan vi gjøre for å hindre øking av den menneskeskapte drivhuseffekten og kan vi gjøre noe for å minke den?
kan vi gjøre noe får å ungå konsekvensene av den økende drivhuseffekten?

I. (14.02.2007)

Svar:

Hei Ida!

Her kommer en masse informsjon som du kan se om du kan bruke i oppgaven din.

Drivhuseffekt er effekten av at atmosfæren kan begrense energiutstrålingen fra en planet. Ved en gitt solinnstråling vil overflatetemperaturen være høyere for at planeten som helhet skal kunne utstråle tilstrekkelig varme. Betegnelsen drivhuseffekt er et bilde på at atmosfæren i likhet med drivhus holder energien innefanget. I politiske diskusjoner blir det ofte skilt mellom en naturlig og en menneskeskapt drivhuseffekt.



Naturlig drivhuseffekt

Drivhuseffekten er i utgangspunkt en naturlig prosess i enhver atmosfære som inneholder drivhusgasser. I solsystemet er drivhuseffekten sterkest på planeten Venus. Bakketemperaturen på 467°C skyldes at atmosfæren til Venus nesten bare består av karbondioksid (CO2). Uten drivhusgasser ville overflatetemperaturen vært &#8722;42°C. Planeten Mars har også drivhuseffekt.

Derimot har Titan den motsatte effekten. Der er bakketemperaturen lavere enn det ville vært uten atmosfære. En slik situasjon kunne også oppstå på jorden under en såkalt atomvinter.

I jordens atmosfære er vanndamp, karbondioksid, ozon, lystgass, metan og klorfluorkarboner (sortert etter viktighet) de viktigste drivhusgassene. Dersom det ikke hadde eksistert noen drivhusgasser, ville gjennomsnittstemperaturen på jorden vært ca. &#8722;20°C istedenfor dagens +15°C.



Menneskeskapt drivhuseffekt

Den menneskeskapte eller antropogene drivhuseffekten er en vanlig betegnelse for den økningen i drivhuseffekten som skyldes menneskelig aktivitet. Ved å øke andelen av naturlige klimagasser i atmosfæren (CO2 og metan) og å syntetisere kunstige klimagasser (KFKer), har mennesker i løpet av de siste omlag 200 årene forsterket den i utgangspunktet naturlige drivhuseffekten. Andelen av karbondioksid har for eksempel – på grunn av bruk av fossile energikilder – økt fra 0,028 % til 0,038 % fra begynnelsen av den industrielle revolusjon til i dag. Man regner med at den førindustrielle konsentrasjonen av karbondioksid vil fordobles til firedobles i løpet av det innevære århundret. Ifølge FNs klimapanel er det ikke lenger tvil om at temperaturøkningen i løpet av 1900-tallet er en konsekvens av den menneskeskapte drivhuseffekten.



Drivhuseffekten og klimapolitikk

Den naturlige og den menneskeskapte drivhuseffekten er altså ikke to adskilte prosesser, men den sistnevnte er en forsterkning av den førstnevnte. Derfor er det ikke noe mål for klimapolitikken å «avskaffe» drivhuseffekten. Man har snarere som mål å redusere den menneskelige påvirkningen av klimaet. At mange av klimagassene også forekommer naturlig, betyr ikke at de menneskeskapte utslippene er ufarlige. Vil man unngå eller i det minste begrense en menneskeskapt klimaendring, må andelen av klimagasser i atmosfæren reduseres, optimalt sett ned til det førindustrielle nivået. Grunnen til dette er at det ikke er gassene selv som er farlige, men hvorvidt deres konsentrasjon i atmosfæren ligger over det naturlige nivået. I og med at det er vanskelig eller umulig å gjøre noe med de naturlig forekommende drivhusgassene, tar altså klimapolitikken sikte på å redusere de menneskeskapte utslippene av disse.

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (15.02.2007)


Permanent lenke

Gass

Mijøproblemer:
-Utslipp
-Avfall
-Påvirkning av dyre- og planteliv
-Påvirkning av klima

G. (14.02.2007)

Svar:

Hei igjen Gideon.

FORDELER MED GASSKRAFVERK:

Generelt:
Varmekraftverk har klare fordeler, dersom man har god tilgang på den aktuelle varmekilden. De har også klare ulemper når den globale oppvarmingen nå "tar helt av", men det kan du lese mer om hos Naturvernforbundet, Natur og Ungdom, Zero eller Bellona (for å nevne noen).


Fordeler med gasskraftverk(stikkord:)

* Norge har MYE gass: Energien i gassen som ble sendt ut av landet siste året tilsvarer 10 ganger vannkraftproduksjonen.
* De er ikke avhengig av været for å få tilgang til energikilden
* Man kan plassere dem akkurat der man trenger krafta.
* De kan lages nærmest så store man vil (uavhengig av naturforholdene der de ligger)
* De oversvømmer ikke store naturområder eller tørrlegger vassdrag.
* De slipper ut 30% mindre CO2 enn oljefyrte kraftverk
* De slipper ut 80-90% mindre nitrogenoksider (NOx)enn oljefyrte kraftverk
* De slipper ut omtrent 0,0% klorgasser - i klar motsetning til olje- og kullfyrte kraftverk.
(klorgasser og nitrogenholdige gasser danner sur nedbør sammen med regnvannet)
(* Kullfyrte kraftverk er verre enn oljefyrte på alle punkter)
* Kombinert med full CO2-rensing, kan gasskraftverk bli ganske miljøvennlige.

Staten har opprettet sitt eget Gassnova, som du også kan kontakte for mer informasjon;
Se http://www.gassnova.no/sw1272.asp



Noen ulemper:
1. Gass er et fossilt brensel, og som ikke er fornybart. Det tar hundrevis av millioner år før det dannes ny gass. Med utstrakt bruk vil reservene vare kortere enn dagens estimater.

2. Gasskraftverk slipper ut svære mengder CO2, som bidrar sterkt til global oppvarming (drivhusseffekten). Inntil vi har fått til fullstendig CO2-rensing, vil gasskraftverkene også gjøre det vanskelig for Norge å holde det vi har lovt i Kyoto-avtalen. Dersom CO2-rensingen (ved å pumpe CO2 ned i grunnen fører til at vi får opp mye ekstra olje (som er planen), vil nettoresultatet av slik rensning bli svært magert.

3. Omtrent halvparten av energien går til å lage elektrisitet, resten går til varme som går til spille dersom ikke nærliggende bebyggelse eller industri kan nyttiggjøre seg den.

Lykke til!

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (15.02.2007)


Permanent lenke

Gass

HVor viktig er energikilde i Norge og i verden?

G. (14.02.2007)

Svar:

PÅ en skala fra 1 til 10:
4! (?)

Tips:
Det er i alle fall viktig å spisse spørsmålene slik at man får svar som kan brukes til noe :-)

Noen nyttige lenker:
http://www.ssb.no/olje_gass/

http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=10133
http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=10364

Energibruk i verden:
se www.iea.org

Håper du finner noe nyttig!

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (14.02.2007)


Permanent lenke

Gass

Hvordan utnytter vi energikilden? Hva brukes den til og hvordan?

G. (14.02.2007)

Svar:

Vi brenner den, og da blir det varmt!
Varmen kan brukes direkte til å varme oss selv og husene våre.
Varmen kan også brukes til å koke vann som kan drive dampturbiner - som igjen kan drive generatorer og skaffe strøm.
Varmen kan også brukes i motorer for å drive biler, busser og båter.
Bare for å nevne noe...

Se mer på
www.gass.no
www.gassnova.no
www.statoil.no
www.gasnor.no
www.sparenergi.no
eller
bruk søkeordet "gass" på www.miljolare.no

Lykke til!

mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (14.02.2007)

««første 1 529 - 1 538 av 2 375 siste»»