Spør en energirådgiver!

Hei!

Her kan du finne en god del lesing om Kina: http://no.wikipedia.org/wiki/Kina

Vad gjelder energi så er Kina i dag verdens største kullprodusent. Derfor kommer mye av elproduksjonen fra forbrenning av kull.

Ha en energisk dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (21.02.2007)

Hei Vigdis!
Dette er et spørsmål regjeringen i disse dager har bedt om å få utredet nærmere.
Grunnen til at det må utredes, er at det så langt bare er en mulighet på papiret, og at ingen ennå har forsøkt å omsette denne teorien til praktiske tekniske løsninger.

Uviklingskostnadene for å få oppå stå et pilotkraftverk antas å komme opp i et bytedlig milliardbeløp. (så stort beløp at det allerede stilles mange kritiske spørsmål til om dette er rette veien å gå)
Der noen eksperter mener at teknologien kan utvikles og realiseres i løpet av fem år, mener andre eksperter at det hel vil ta tre ganger så lang tid.
Derimot er det riktig at Norge har en av de største forekomstene av Thorium i verden (ca 15% av samlede forekomster, om jeg ikke husker helt feil)

Men vi er altså ikke helt der ennå...

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (21.02.2007)

Hei Helge
Elektrisk energi dominerer fordi vi tidlig fikk grep på utbygging av vannkraftverk, og at vi så det som en nasjonal oppgave å industrialisere landet i stor grad gjennom utvikling av vannkraftpotensialet landet hadde.
Og vi hadde vireklig alle naturgitte muligheter til å få mye ut av vannkraften. Prisen på norsk vannkraft er fortsatt blant den laveste kraftprisen man finner i Europa, og derfor har også vannkraft blitt brukt i Norge på områder og i en så stor gra som ingen andre land har hatt mulighet til å bruke den (eksempelvis til oppvarming).

Håper dette var et svar du kunne bruke.

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (21.02.2007)

Hei.

Smog er en form for luftforurensning — ordet er et teleskopord satt sammen av de engelske ordene smoke (røyk) og fog (tåke). Ordet ble første gang brukt av Dr. Henry Antoine Des Voeux i forbindelse med en helsekongress i 1905.

London har vært kjent for smog helt siden romertiden. Selv i middelalderen var bekymringene for luftforurensningen til stede, og Edvard I forbød i en kortere periode i 1273 brenning av kull der. Klassisk smog, som vi kjenner igjen fra filmer fra victoriatidens London, var en blanding av røyk og svoveldioksid.

På 1950-tallet ble en ny type smog, kjent som fotokjemisk smog, først beskrevet. Dette er en skadelig blanding av luftforurensende stoffer som nitrogenoksider, aldehyd m.fl.

Denne type smog skyldes en reaksjon mellom sollys og utslipp fra mennesker. Fotokjemisk smog er et problem i store byer, men fordi det kan fraktes med vind kan det også ramme midre befolkede områder. I utgangspunktet kan smog dannes i alle slags klima så lenge det er store utslipp fra for eksempel industri eller trafikk. Det viser seg likevel at smogdannelsen er verst på varme dager, særlig hvis de øvre luftlagene er så varme at vertikal sirkulasjon blir hindret. Smog forekommer også hyppigere i byer som ligger i en «gryte» omgitt av fjell.

Kull er en fellesbetegnelse på en rekke karbonholdige organiske bergarter, stort sett dannet av planterester.

Planterestene vil med tiden bli tildekket av andre sedimenter, noe som hindrer forråtnelse og nedbrytning. På sikt vil både trykk og temperatur stige og omdannelsesprosessen settes i gang. I denne prosessen øker karboninnholdet fordi vann og gasser presses ut.

Kull har stor økonomisk betydning og flere land er avhengig av kullkraft for strømproduksjon.

Av de fossile energiressursene er det av kull det er påvist størst ressurser. Med dagens bruk vil de kommersielt utvinnbare reservene holde i omtrent 155 år, i henhold til World Energy Council. De største forekomstene av kull finnes i USA, samt i tidligere Sovjetunionen. Andre land med store kullreserver er Kina, Australia, India, Tyskland og Sør-Afrika. Kina er i dag verdens største kullprodusent.

Verdenshandelen med kull er begrenset, hele 90% av kullet som produseres, brukes i produksjonslandet. Det er Australia som er den største eksportøren, og Japan som er den største importøren, av kull.

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (20.02.2007)

Kunsten blir naturligvis å balansere disse hensynene.

Ellers medfører all energiproduksjon et visst egetforbruk av energi. Når det gjelder produksjon av "gryteklar" ved, flis eller pellets, så viser alle disse regnskapene positiv tall med god margin.

I tillegg sysselsetter produskjon av biobrensel langt flere hender enn så og si all annen energiproduksjon. Samtidig kan den foregå desentralisert, der ressursen finnes. Å ta ut en bærekraftig mengde naturlig forekommende skog har (mange) bønder kunnet i mer enn tusen år.

Værre er det kanskje når man planter inn aggressive, fremmede vekster som går på bekostning av det naturlige mangfoldet. Granplanting nord for Saltfjellet er et eksempel på dette.

Ofte vil bærekraftig uttak av trevirke fremme mangfoldet på skogbunnen.

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (20.02.2007)

Hei!
Karbon er en viktig "byggestein" i alle levende planter og dyr her på jorda (organisk materiale).
Når man brenner f.eks. ved (trær), så er det først og fremst karbonet som "kobler seg sammen" med oksygen fra lufta. Dette er en kjemisk prosess, der atomer går sammen og danner nye molekyler (O2 + C -> CO2) samtidig som prosessen frigir energi (varme).
Med andre ord:
Hver gang man brenner organisk materiale, vil man koble sammen karbon og oksygen til karbondioksid (CO2).

Fossie brennstoffer er rett og slett urgammelt organisk materiale som er fossilisert, dvs. omdannet til kull, olje eller gass. ("blitt til fossil")
Det ligger lagret unna store mengder karbon og hydrokarboner på denne måten i jordskorpa.
(Hydrkarboner er forbindelser mellom karbon C og hydrogen H, slik vi finner det i olje og gass. Tenk på naturfagtimene der dere kobler sammen karboner og henger på hydrogenatomer på alle sider og ender.)

Når det fossile karbonet hentes ut av jordskorpa igjen og brennes, settes det inn i ny sirkulasjon, sammen med karbonet som er med i dagens karbokretsløp. Dette blir dat et tillegg til det karbonet som er naturlig til stede i atmosfæren, og dermed øker CO2-nivået i atmosfæren. Resultatet er at "glasset i drivhuset" blir "tykkere", slik at temperaturen på jorda øker, Pol-isene, Grønnlandsisen og andre isbreer smelter og klimaet endres.

Så spørs det om vi klarer å bremse og snu utviklingen, da, før det er for sent.

Lykke til, spesielt dere som er neste generasjon!

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (20.02.2007)

Hei.

Olje er en væske som er dannet av organisk materiale. Den oljen som blir funnet f.eks.i Nordsjøen i dag har blitt til av plante- og dyrerester som har ligget under havbunnen helt siden tidligere geologiske perioder.

Du har kanskje hørt at olje ofte blir kalt fosilt brensel. Olje er altså dannet av fosiler.

Olje brukes til smurning og forbrenning.
Olje kan også dannes direkte fra oljevekster.

Fossilt brensel er hydrokarbonholdige stoffer som kull, olje og naturgass. Finnes i jordskorpen, og utvinnes som en kilde til energi ved forbrenning, og som råstoff for blant annet plastproduksjon. Utnyttelsen av fossit brensel har bidratt sterkt til den industrielle utviklingen. Petroleum er en fellesbetegnelse for olje og naturgass. Fossilt brensel er altså petroleum + kull.

Når elektrisitet dannes fra forbrenning av fossilt brensel blir ofte en turbin brukt. I gamle turbiner ble ofte damp direkte fra forbrenningen til drive turbinen, i nyere turbiner drives de av avgassene til forbrenningen direkte.

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (19.02.2007)

Hei Bobby!

Vi har i dag i gang følgende typer energikraftverk i Norge:
1. Vannkraftverk, som er fullstendig dominerende
2. Vindkraftverk, som vil komme i større og større grad
3. Tidevannskraftverk. Det første er bygd i Kvalsundet på Finnmarkskysten.
4. Elektrisitetsproduksjon basert på forbrenning av avfall eller deponigass fins på en del større avfallsmottak
5. Kjernekraftverk (2 forskningsreaktorer i Norge, én på Kjeller og én i Halden

Det er i tillegg vedtatt å bygge gasskraftverk, noe som medfører svært mye spillvarme (som bør utnyttes). Et Kraftproduksjon basert på biobrensel er også en mulighet, men da bør en også her utnytte varmeoverskuddet. Bølgekraftverk er også på trappene.

En god, sammenfattende informasjon kan dere hente på http://www.nve.no Se Energi.

I forhold til geografi, miljø og forurensning kan problemområdene være:
1. Naturinngrepene ved både vann- og vindkraftverk kan være svært synlige. Det gjelder anleggsveier, sprengningsmasse fra tunneller, oppdemning av innsjøer m.m. Ved vannkraftutbygginger vil en del av sårene bli mindre synlige med årene.
2. Minket vannføring i vassdrag nedenfor magasinene kan ha følger for fiskebestanden. Lokale klimaforhold langs vassdraget kan endres, og isproblemer i fjorder kan oppstå p.g.a. økt ferskvannsføring vinterstid.
3. For øvrig er både vann- og vindkraftverk frie for forurensende utslipp, i likhet med tidevannsbaserte kraftverk.
4. Drift av kjernekraftverk fører til at det produseres store mengder radioaktivt avfall som det kan være vanskelig å finne trygge plasseringssteder for. I Norge står flesteparten av de bestrålte brenselselementene fra forskningsreaktorene våre i to betongbunkere på Kjeller og i Halden
5. Kraftverk basert på forbrenning av avfall eller deponigass. Avfallsforbrenning krever rensing av avgasser. I deponigassanlegg basert på metangass kan det være problemer med å få høyt nok metaninnhold på gassen.

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (19.02.2007)

Hei Vanda!

Fossilt brensel er hydrokarbonholdige stoffer som kull, olje og naturgass. Finnes i jordskorpen, og utvinnes som en kilde til energi ved forbrenning, og som råstoff for blant annet plastproduksjon. Utnyttelsen av fossit brensel har bidratt sterkt til den industrielle utviklingen. Petroleum er en fellesbetegnelse for olje og naturgass. Fossilt brensel er altså petroleum + kull.

Når elektrisitet dannes fra forbrenning av fossilt brensel blir ofte en turbin brukt. I gamle turbiner ble ofte damp direkte fra forbrenningen til drive turbinen, i nyere turbiner drives de av avgassene til forbrenningen direkte.

Med global modernisering i det 20. og 21. århundre har energibehovet (spesielt behovet for bensin som blir utvunnet fra olje) vært årsaken til mange regionale og globale konflikter. En global bevegelse i mot fornybar energi for å møte de økte globale energibehovene.

Forbrenningen av fossilt brensel av mennesker er den største kilden til karbondioksidutslipp (CO2) som er en av drivhusgassene som forårsaker global oppvarming. En liten andel av hydrokarbonbaserte brenselet er biobrensel.


Mer god informasjon finner du her: http://no.wikipedia.org/wiki/Fossil_energi


Ha en fin dag!

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (19.02.2007)

Hei.

Fossilt brensel er hydrokarbonholdige stoffer som kull, olje og naturgass. Finnes i jordskorpen, og utvinnes som en kilde til energi ved forbrenning, og som råstoff for blant annet plastproduksjon. Utnyttelsen av fossit brensel har bidratt sterkt til den industrielle utviklingen. Petroleum er en fellesbetegnelse for olje og naturgass. Fossilt brensel er altså petroleum + kull.

Når elektrisitet dannes fra forbrenning av fossilt brensel blir ofte en turbin brukt. I gamle turbiner ble ofte damp direkte fra forbrenningen til drive turbinen, i nyere turbiner drives de av avgassene til forbrenningen direkte.

Med global modernisering i det 20. og 21. århundre har energibehovet (spesielt behovet for bensin som blir utvunnet fra olje) vært årsaken til mange regionale og globale konflikter. En global bevegelse i mot fornybar energi for å møte de økte globale energibehovene.

Forbrenningen av fossilt brensel av mennesker er den største kilden til karbondioksidutslipp (CO2) som er en av drivhusgassene som forårsaker global oppvarming. En liten andel av hydrokarbonbaserte brenselet er biobrensel.

Her finner du mer om temaet: http://no.wikipedia.org/wiki/Fossil_energi


Lykke til!

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (19.02.2007)