Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 1 519 til 1 528 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
kull kraftverk
hvordan funker en kull kraftverk forurenser
J.A.B. (21.02.2007)
Svar:
Hei Johnny!
Et kullkraftverk brukes til å pordusere elektrisk kraft.
Kullkraftverket fungerer på samme måte som andre varmekraftverk, som også gjerne kan være fyrt med olje eller gass. Energikilden (kull, osv.) brukes til å koke vann, som igjen brukes til å drive en dampmaskin (oftest en dampturbin). Denne driver igjen en elektrisk generator, som produserer strøm.
Se mer om hvordan en dampturbin fungerer her:
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/Teknologi/Dampturbin.htm
http://www.kraftskolen.no/
Med et felles navn kaller vi olje, gass og kull for fossile energikilder. Utgangspunktet for dannelsen av kull er torv eller annet delvis omdannet plantemateriale. Dette blir omdannet til kull i løpet av millioner av år på grunn av at det blir presset sammen av overliggende masser kombinert med svak oppvarming.
Kull har ulike bruksområder. Før oljeproduksjonen kom i gang var det kull som sørget for det meste av energien i verden. Da den industrielle revolusjonen startet i England på slutten av 1700-tallet, vokste de store kullgruvene fram. Tungarbeidet i gruvene ble gjort av dampmaskiner som brukte kull som energikilde. De første togene ble også drevet av dampmaskiner som ble drevet på samme måten. I dag blir fremdeles mange kraftverk drevet av kullkraft, til tross for at denne måten å produsere elektrisk energi på er svært ødeleggende for miljøet. Et annet viktig bruksområde er i metallindustrien. Noe kull videreforedles til koks som brukes blabt annet i produksjon av stål.
Fordelen med kull er at det er lett å utvinne og at det finne store mengder av det. Man regner med at kullforekomstene fortsatt vil vare i nesten 220 år dersom vi fortsetter å bruke kull i dagens tempo. Ulempene er knyttet til forurensing, risiko for arbeidsulykker i gruvene og at gruvene ødelegger det naturlige landskapet der de ligger. Forurensningsproblematikken er i hovedsak knyttet rundt utslipp av svoveldioksider, nitrogenoksider og aske/sot.
Bruken av kull fører til store utslipp av karbondioksid. Mange mener at dette fører til at den menneskeskapte drivhuseffekten øker og at vi får et varmere globalt klima. I tillegg fører utslipp av svoveldioksid og nitrogendioksid til mer sur nedbør.
Vennlig hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (21.02.2007)
Energi
Hva er framtidens energi kilder
E.S.K. (19.02.2007)
Svar:
Hei.
Energikilder er forråd av energi som kan utnyttes til mekanisk arbeid, til oppvarming/avkjøling og til bestråling (inklusive belysning). Hovedkategoriene av energikilder er:
Potensiell energi
-Kjemisk (brennbare materialer)
-Elektrisk (batterier)
-Kjernefysisk (radioaktive isotoper)
Kinetisk energi
-Masse i bevegelse (vind, bølger, tidevann)
-Termisk energi (varmtvannsbereder)
Varmepumper bruker luft, vann eller jord/berg som energikilde (varmekilde), selv om temperaturen i disse kildene kan være lavere enn stedet som skal varmes opp.
Fornybare energikilder er energikilder som ikke står overfor utarming innenfor en menneskelig tidskala. Fornybare energikilder er for eksempel solenergi, vannkraft, vindkraft, bølgekraft, geotermisk energi, hydrogenbrenselcelle og biobrensel. Fornybar energi inluderer ikke energikilder som er avhengig på begrensede ressurser, for eksempel fossil energi og atomkraft.
De fleste kildene for fornybar energi, unntatt jordvarme og tidevannutnyttelse, er faktisk lagret solenergi. Vannkraft og vindkraft representerer veldig korttidslagring av solenergi, mens biobrensel representerer mer langtidslagring av solenergi, men fortsatt på en menneskelig tidskala, og er derfor definert som fornybar energi. Fossil energi er lagret solenergi, men bruker millioner av år på å formes og er derfor definert som ikke-fornybar energi.
Vi arbeider for å få nordmenn til å bruke fornybar energi, og mener at dette er fremtiden.
Vennlig hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (21.02.2007)
kina
Hvikle energiressurser er det kina har?
A. (19.02.2007)
Svar:
Hei!
Her kan du finne en god del lesing om Kina: http://no.wikipedia.org/wiki/Kina
Vad gjelder energi så er Kina i dag verdens største kullprodusent. Derfor kommer mye av elproduksjonen fra forbrenning av kull.
Ha en energisk dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (21.02.2007)
Thoriumkraftverk
Hvorfor er vi ikke igang med å få bygget dette?Vi har jo både kunnskapen og ressursene i Norge?
V.H. (20.02.2007)
Svar:
Hei Vigdis!
Dette er et spørsmål regjeringen i disse dager har bedt om å få utredet nærmere.
Grunnen til at det må utredes, er at det så langt bare er en mulighet på papiret, og at ingen ennå har forsøkt å omsette denne teorien til praktiske tekniske løsninger.
Uviklingskostnadene for å få oppå stå et pilotkraftverk antas å komme opp i et bytedlig milliardbeløp. (så stort beløp at det allerede stilles mange kritiske spørsmål til om dette er rette veien å gå)
Der noen eksperter mener at teknologien kan utvikles og realiseres i løpet av fem år, mener andre eksperter at det hel vil ta tre ganger så lang tid.
Derimot er det riktig at Norge har en av de største forekomstene av Thorium i verden (ca 15% av samlede forekomster, om jeg ikke husker helt feil)
Men vi er altså ikke helt der ennå...
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (21.02.2007)
Elektrisk energi .
Hvorfor er elektrik energi så domminerende i lande vårt?
Hilsen. Helge
H. (20.02.2007)
Svar:
Hei Helge
Elektrisk energi dominerer fordi vi tidlig fikk grep på utbygging av vannkraftverk, og at vi så det som en nasjonal oppgave å industrialisere landet i stor grad gjennom utvikling av vannkraftpotensialet landet hadde.
Og vi hadde vireklig alle naturgitte muligheter til å få mye ut av vannkraften. Prisen på norsk vannkraft er fortsatt blant den laveste kraftprisen man finner i Europa, og derfor har også vannkraft blitt brukt i Norge på områder og i en så stor gra som ingen andre land har hatt mulighet til å bruke den (eksempelvis til oppvarming).
Håper dette var et svar du kunne bruke.
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (21.02.2007)
Oppgave om kull
Hei! Jeg skriver oppgave om kull, hvor jeg skal ha med fakta om kull, fordeler og ulemper ved kull, og bruken i fremtiden. Begynner å få en del ting på plass, men jeg lurer på om dere kan skrive litt om hva smog gjør med klimaet, og litt om fordelene ved kull?
M. (19.02.2007)
Svar:
Hei.
Smog er en form for luftforurensning ordet er et teleskopord satt sammen av de engelske ordene smoke (røyk) og fog (tåke). Ordet ble første gang brukt av Dr. Henry Antoine Des Voeux i forbindelse med en helsekongress i 1905.
London har vært kjent for smog helt siden romertiden. Selv i middelalderen var bekymringene for luftforurensningen til stede, og Edvard I forbød i en kortere periode i 1273 brenning av kull der. Klassisk smog, som vi kjenner igjen fra filmer fra victoriatidens London, var en blanding av røyk og svoveldioksid.
På 1950-tallet ble en ny type smog, kjent som fotokjemisk smog, først beskrevet. Dette er en skadelig blanding av luftforurensende stoffer som nitrogenoksider, aldehyd m.fl.
Denne type smog skyldes en reaksjon mellom sollys og utslipp fra mennesker. Fotokjemisk smog er et problem i store byer, men fordi det kan fraktes med vind kan det også ramme midre befolkede områder. I utgangspunktet kan smog dannes i alle slags klima så lenge det er store utslipp fra for eksempel industri eller trafikk. Det viser seg likevel at smogdannelsen er verst på varme dager, særlig hvis de øvre luftlagene er så varme at vertikal sirkulasjon blir hindret. Smog forekommer også hyppigere i byer som ligger i en «gryte» omgitt av fjell.
Kull er en fellesbetegnelse på en rekke karbonholdige organiske bergarter, stort sett dannet av planterester.
Planterestene vil med tiden bli tildekket av andre sedimenter, noe som hindrer forråtnelse og nedbrytning. På sikt vil både trykk og temperatur stige og omdannelsesprosessen settes i gang. I denne prosessen øker karboninnholdet fordi vann og gasser presses ut.
Kull har stor økonomisk betydning og flere land er avhengig av kullkraft for strømproduksjon.
Av de fossile energiressursene er det av kull det er påvist størst ressurser. Med dagens bruk vil de kommersielt utvinnbare reservene holde i omtrent 155 år, i henhold til World Energy Council. De største forekomstene av kull finnes i USA, samt i tidligere Sovjetunionen. Andre land med store kullreserver er Kina, Australia, India, Tyskland og Sør-Afrika. Kina er i dag verdens største kullprodusent.
Verdenshandelen med kull er begrenset, hele 90% av kullet som produseres, brukes i produksjonslandet. Det er Australia som er den største eksportøren, og Japan som er den største importøren, av kull.
Vennlig hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (20.02.2007)
Alternative energikilder vs. biomangfoldkonvensjonen
Hvordan vil det være mulig å satse på en storstilt utbygging av alternative energikilder når Norge har vedtatt å stanse nedgangen i det biologiske mangfoldet fra 2010? Mye av denne alternative energien vil vel komme fra biologisk materiale, samtidig som det krever energi å fremstille den alternative energien.
J. (17.02.2007)
Svar:
Kunsten blir naturligvis å balansere disse hensynene.
Ellers medfører all energiproduksjon et visst egetforbruk av energi. Når det gjelder produksjon av "gryteklar" ved, flis eller pellets, så viser alle disse regnskapene positiv tall med god margin.
I tillegg sysselsetter produskjon av biobrensel langt flere hender enn så og si all annen energiproduksjon. Samtidig kan den foregå desentralisert, der ressursen finnes. Å ta ut en bærekraftig mengde naturlig forekommende skog har (mange) bønder kunnet i mer enn tusen år.
Værre er det kanskje når man planter inn aggressive, fremmede vekster som går på bekostning av det naturlige mangfoldet. Granplanting nord for Saltfjellet er et eksempel på dette.
Ofte vil bærekraftig uttak av trevirke fremme mangfoldet på skogbunnen.
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (20.02.2007)
hvorfor frigjøres det karbon......
Hei!
Jeg lurer på en ting..
Hvorfor frigjøres det karbondioksid (CO2) ved forbrenning av fossile brennstoff?
Hilsen Kristine F.
K. (18.02.2007)
Svar:
Hei!
Karbon er en viktig "byggestein" i alle levende planter og dyr her på jorda (organisk materiale).
Når man brenner f.eks. ved (trær), så er det først og fremst karbonet som "kobler seg sammen" med oksygen fra lufta. Dette er en kjemisk prosess, der atomer går sammen og danner nye molekyler (O2 + C -> CO2) samtidig som prosessen frigir energi (varme).
Med andre ord:
Hver gang man brenner organisk materiale, vil man koble sammen karbon og oksygen til karbondioksid (CO2).
Fossie brennstoffer er rett og slett urgammelt organisk materiale som er fossilisert, dvs. omdannet til kull, olje eller gass. ("blitt til fossil")
Det ligger lagret unna store mengder karbon og hydrokarboner på denne måten i jordskorpa.
(Hydrkarboner er forbindelser mellom karbon C og hydrogen H, slik vi finner det i olje og gass. Tenk på naturfagtimene der dere kobler sammen karboner og henger på hydrogenatomer på alle sider og ender.)
Når det fossile karbonet hentes ut av jordskorpa igjen og brennes, settes det inn i ny sirkulasjon, sammen med karbonet som er med i dagens karbokretsløp. Dette blir dat et tillegg til det karbonet som er naturlig til stede i atmosfæren, og dermed øker CO2-nivået i atmosfæren. Resultatet er at "glasset i drivhuset" blir "tykkere", slik at temperaturen på jorda øker, Pol-isene, Grønnlandsisen og andre isbreer smelter og klimaet endres.
Så spørs det om vi klarer å bremse og snu utviklingen, da, før det er for sent.
Lykke til, spesielt dere som er neste generasjon!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (20.02.2007)
Spørsmål:
hvorfor er olje energi?
N.N (17.02.2007)
Svar:
Hei.
Olje er en væske som er dannet av organisk materiale. Den oljen som blir funnet f.eks.i Nordsjøen i dag har blitt til av plante- og dyrerester som har ligget under havbunnen helt siden tidligere geologiske perioder.
Du har kanskje hørt at olje ofte blir kalt fosilt brensel. Olje er altså dannet av fosiler.
Olje brukes til smurning og forbrenning.
Olje kan også dannes direkte fra oljevekster.
Fossilt brensel er hydrokarbonholdige stoffer som kull, olje og naturgass. Finnes i jordskorpen, og utvinnes som en kilde til energi ved forbrenning, og som råstoff for blant annet plastproduksjon. Utnyttelsen av fossit brensel har bidratt sterkt til den industrielle utviklingen. Petroleum er en fellesbetegnelse for olje og naturgass. Fossilt brensel er altså petroleum + kull.
Når elektrisitet dannes fra forbrenning av fossilt brensel blir ofte en turbin brukt. I gamle turbiner ble ofte damp direkte fra forbrenningen til drive turbinen, i nyere turbiner drives de av avgassene til forbrenningen direkte.
Vennlig hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (19.02.2007)
Energi
Hva er et energikraftverk?
B. (16.02.2007)
Svar:
Hei Bobby!
Vi har i dag i gang følgende typer energikraftverk i Norge:
1. Vannkraftverk, som er fullstendig dominerende
2. Vindkraftverk, som vil komme i større og større grad
3. Tidevannskraftverk. Det første er bygd i Kvalsundet på Finnmarkskysten.
4. Elektrisitetsproduksjon basert på forbrenning av avfall eller deponigass fins på en del større avfallsmottak
5. Kjernekraftverk (2 forskningsreaktorer i Norge, én på Kjeller og én i Halden
Det er i tillegg vedtatt å bygge gasskraftverk, noe som medfører svært mye spillvarme (som bør utnyttes). Et Kraftproduksjon basert på biobrensel er også en mulighet, men da bør en også her utnytte varmeoverskuddet. Bølgekraftverk er også på trappene.
En god, sammenfattende informasjon kan dere hente på http://www.nve.no Se Energi.
I forhold til geografi, miljø og forurensning kan problemområdene være:
1. Naturinngrepene ved både vann- og vindkraftverk kan være svært synlige. Det gjelder anleggsveier, sprengningsmasse fra tunneller, oppdemning av innsjøer m.m. Ved vannkraftutbygginger vil en del av sårene bli mindre synlige med årene.
2. Minket vannføring i vassdrag nedenfor magasinene kan ha følger for fiskebestanden. Lokale klimaforhold langs vassdraget kan endres, og isproblemer i fjorder kan oppstå p.g.a. økt ferskvannsføring vinterstid.
3. For øvrig er både vann- og vindkraftverk frie for forurensende utslipp, i likhet med tidevannsbaserte kraftverk.
4. Drift av kjernekraftverk fører til at det produseres store mengder radioaktivt avfall som det kan være vanskelig å finne trygge plasseringssteder for. I Norge står flesteparten av de bestrålte brenselselementene fra forskningsreaktorene våre i to betongbunkere på Kjeller og i Halden
5. Kraftverk basert på forbrenning av avfall eller deponigass. Avfallsforbrenning krever rensing av avgasser. I deponigassanlegg basert på metangass kan det være problemer med å få høyt nok metaninnhold på gassen.
Vennlig hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (19.02.2007)