Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 1 516 til 1 525 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Olje
Hei:) seks spørsmål:
1)hva er olje?
2)hva brukes det til?
3)hvor og hvordan finner vi olje?
4)fordeler og ulemper?
5)fortell noe om olje som energikilde?
6)når vil olje lagrene gå tomt, og hva slags energi kan isåfall erstatte oljen?
E. (21.02.2007)
Svar:
Hei Elin!
Som gamle lærere er vi opptatt av at du blir dyktig til å lete og finne fram til noe informasjon selv. Dette blir en statig viktigere evne å utvikle i vår "informsajonsalder", og vi skal hjelpe deg litt med det. Og så må du gjøre en innsats selv :-)
Olje inngår i en gruppe stoffer som vi kaller "hydrokarboner" (sammen med gass), siden de er satt sammen av grunnstoffene hydrogen og karbon.
Ellers vet du kanskje at olje er rester etter døde planter og dyr som er presset hardt sammen under det store trykket av jordskorpa. Oljen kalles derfor også en "fossil energikilde". Andre fossile energikilder er gass og kull.
Forslag:
Slå opp på olje i et godt gammelt leksikon fra bokhylla.
Se også nettleksikonet Wikipedia:
(www.wikipedia.org) og søk på "petroleum"
(http://no.wikipedia.org/wiki/Petroleum)
Her finner du bl.a. lenker videre til "Petroleumsvirksomheten i Norge" , med flere gode lenker under seg igjen.
Se også lista over land med store oljereserver:
http://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_land_med_store_petroleumsreserver
Her kan du lese i tabellen (under kolonnen R/P-rate)
at i rundt Den persiske gulfen (Irak, Iran, Saudi-Arabia, Kuwait), der verdens største reserver er, har man olje til 70-90 år, mens i Norge har vi bare olje til 8 års videre utvinning (dersom vi utvinner like mye som i 2004). I Norge er det nå gassutvinning som øker, mens oljeuvinningen jevnt og trutt avtar (vi har altså snart brukt den opp).
Se ellers denne artikkelen, der man antar at man nådde "toppen av olje-alderen" (dvs. pumpet opp meste olje) i 2005:
http://energikrise.blogspot.com/2007/02/var-peak-oil-i-2005-forts-02.html
Se også:
http://www.bp.com/genericarticle.do?categoryId=9003561&contentId=7018943
www.iea.org
Da burde du ha litt å lete i en stund :-)
Husk å spørre voksne om hjelp i letingen.
Send gjerne flere spørsmål til oss når det er noe du ikke forstår eller ikke finner ut av. (Men leksa di må du gjøre selv :-)
Ha ei fin helg!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (23.02.2007)
energi
Hvilken energikilde bruker vi mest av i verden?
R. (21.02.2007)
Svar:
Hei Rebecca!
Energikilden det brukes aller mest av i verden er olje.
Vi bruker noe mindre kull (ca 2/3-deler så mye), og deretter følger gass på tredjeplass.
Alle disse energikildene slipper ut CO2 som egentlig var "pakket bort" i jordskorpa. Derfor øker mengden CO2 i atmosfæren (lufta rundt jorda) som igjen fører til at det blir varmere på hele kloden og klimaet forstyrres.
Du kan laste ned en presentasjon med figrurer som viser dette fra denne siden:
http://www.worldenergyoutlook.org/WEO%202006%20website.pdf
Side 2 viser hvilke energikilder vi bruker mest av nå og antagelse for årene framover.
Figuren er på engelsk, så be en voksen om hjelp.
Rekkefølgen:
1) Oil = olje, 2)Coal = kull, 3 Gas = gass, 4) Biomass = biomasse; ved, flis, trevirke, halm, torv, papir. 5) Nuclear = kjernekraft, 6) Other renewables = andre fornybare energikilder - som vannkraft, vindkraft, solenergi, jordvarme, bølge- og tidevannsenergi osv.)
Legg merke til at mens vannkraft står for nesten halvparten av energien vi bruker i Norge, står den bare for 3-4% i hele verden.
Ha en fin dag!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (23.02.2007)
Stråling
Hei.. Hvilken type stråling er det i drivhuseffekten ?
M. (21.02.2007)
Svar:
Hei Marte!
Strålingen starter som elektromagnetisk stråling fra sola, med korte bølgelengder som vårt øye kan oppfatte ganske mye av (De bølgelengdene vi ser kaller vi "lys").
Strålingen fra sola trenger lett gjennom atmosfæren og inn til jordoverflata. Her blir overflatene som strålene treffer varmet opp, og varme flater gir fra seg stråler med lange bølgelengder (elektromagnetisk "varmestråling").
Disse bølgelengdene kan ikke øyet oppfatte, og siden de er så lange, kolliderer de med bl.a. CO2-molekyler (men også H2O- og CH4-molekyler m.m.). Dette gjør at varmestrålingen reflekteres til jordoverflata og "sperres inne" i "drivhuset".
(Glasset i et drivhus fungerer på samme måte - ved at de lett slipper inn lys, men vanskeligere slipper ut varmestråling)
Håper det var dette du lurte på (?)
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (23.02.2007)
kull kraftverk
hvordan funker en kull kraftverk forurenser
J.A.B. (21.02.2007)
Svar:
Hei Johnny!
Et kullkraftverk brukes til å pordusere elektrisk kraft.
Kullkraftverket fungerer på samme måte som andre varmekraftverk, som også gjerne kan være fyrt med olje eller gass. Energikilden (kull, osv.) brukes til å koke vann, som igjen brukes til å drive en dampmaskin (oftest en dampturbin). Denne driver igjen en elektrisk generator, som produserer strøm.
Se mer om hvordan en dampturbin fungerer her:
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/Teknologi/Dampturbin.htm
http://www.kraftskolen.no/
Med et felles navn kaller vi olje, gass og kull for fossile energikilder. Utgangspunktet for dannelsen av kull er torv eller annet delvis omdannet plantemateriale. Dette blir omdannet til kull i løpet av millioner av år på grunn av at det blir presset sammen av overliggende masser kombinert med svak oppvarming.
Kull har ulike bruksområder. Før oljeproduksjonen kom i gang var det kull som sørget for det meste av energien i verden. Da den industrielle revolusjonen startet i England på slutten av 1700-tallet, vokste de store kullgruvene fram. Tungarbeidet i gruvene ble gjort av dampmaskiner som brukte kull som energikilde. De første togene ble også drevet av dampmaskiner som ble drevet på samme måten. I dag blir fremdeles mange kraftverk drevet av kullkraft, til tross for at denne måten å produsere elektrisk energi på er svært ødeleggende for miljøet. Et annet viktig bruksområde er i metallindustrien. Noe kull videreforedles til koks som brukes blabt annet i produksjon av stål.
Fordelen med kull er at det er lett å utvinne og at det finne store mengder av det. Man regner med at kullforekomstene fortsatt vil vare i nesten 220 år dersom vi fortsetter å bruke kull i dagens tempo. Ulempene er knyttet til forurensing, risiko for arbeidsulykker i gruvene og at gruvene ødelegger det naturlige landskapet der de ligger. Forurensningsproblematikken er i hovedsak knyttet rundt utslipp av svoveldioksider, nitrogenoksider og aske/sot.
Bruken av kull fører til store utslipp av karbondioksid. Mange mener at dette fører til at den menneskeskapte drivhuseffekten øker og at vi får et varmere globalt klima. I tillegg fører utslipp av svoveldioksid og nitrogendioksid til mer sur nedbør.
Vennlig hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (21.02.2007)
Energi
Hva er framtidens energi kilder
E.S.K. (19.02.2007)
Svar:
Hei.
Energikilder er forråd av energi som kan utnyttes til mekanisk arbeid, til oppvarming/avkjøling og til bestråling (inklusive belysning). Hovedkategoriene av energikilder er:
Potensiell energi
-Kjemisk (brennbare materialer)
-Elektrisk (batterier)
-Kjernefysisk (radioaktive isotoper)
Kinetisk energi
-Masse i bevegelse (vind, bølger, tidevann)
-Termisk energi (varmtvannsbereder)
Varmepumper bruker luft, vann eller jord/berg som energikilde (varmekilde), selv om temperaturen i disse kildene kan være lavere enn stedet som skal varmes opp.
Fornybare energikilder er energikilder som ikke står overfor utarming innenfor en menneskelig tidskala. Fornybare energikilder er for eksempel solenergi, vannkraft, vindkraft, bølgekraft, geotermisk energi, hydrogenbrenselcelle og biobrensel. Fornybar energi inluderer ikke energikilder som er avhengig på begrensede ressurser, for eksempel fossil energi og atomkraft.
De fleste kildene for fornybar energi, unntatt jordvarme og tidevannutnyttelse, er faktisk lagret solenergi. Vannkraft og vindkraft representerer veldig korttidslagring av solenergi, mens biobrensel representerer mer langtidslagring av solenergi, men fortsatt på en menneskelig tidskala, og er derfor definert som fornybar energi. Fossil energi er lagret solenergi, men bruker millioner av år på å formes og er derfor definert som ikke-fornybar energi.
Vi arbeider for å få nordmenn til å bruke fornybar energi, og mener at dette er fremtiden.
Vennlig hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (21.02.2007)
kina
Hvikle energiressurser er det kina har?
A. (19.02.2007)
Svar:
Hei!
Her kan du finne en god del lesing om Kina: http://no.wikipedia.org/wiki/Kina
Vad gjelder energi så er Kina i dag verdens største kullprodusent. Derfor kommer mye av elproduksjonen fra forbrenning av kull.
Ha en energisk dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (21.02.2007)
Thoriumkraftverk
Hvorfor er vi ikke igang med å få bygget dette?Vi har jo både kunnskapen og ressursene i Norge?
V.H. (20.02.2007)
Svar:
Hei Vigdis!
Dette er et spørsmål regjeringen i disse dager har bedt om å få utredet nærmere.
Grunnen til at det må utredes, er at det så langt bare er en mulighet på papiret, og at ingen ennå har forsøkt å omsette denne teorien til praktiske tekniske løsninger.
Uviklingskostnadene for å få oppå stå et pilotkraftverk antas å komme opp i et bytedlig milliardbeløp. (så stort beløp at det allerede stilles mange kritiske spørsmål til om dette er rette veien å gå)
Der noen eksperter mener at teknologien kan utvikles og realiseres i løpet av fem år, mener andre eksperter at det hel vil ta tre ganger så lang tid.
Derimot er det riktig at Norge har en av de største forekomstene av Thorium i verden (ca 15% av samlede forekomster, om jeg ikke husker helt feil)
Men vi er altså ikke helt der ennå...
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (21.02.2007)
Elektrisk energi .
Hvorfor er elektrik energi så domminerende i lande vårt?
Hilsen. Helge
H. (20.02.2007)
Svar:
Hei Helge
Elektrisk energi dominerer fordi vi tidlig fikk grep på utbygging av vannkraftverk, og at vi så det som en nasjonal oppgave å industrialisere landet i stor grad gjennom utvikling av vannkraftpotensialet landet hadde.
Og vi hadde vireklig alle naturgitte muligheter til å få mye ut av vannkraften. Prisen på norsk vannkraft er fortsatt blant den laveste kraftprisen man finner i Europa, og derfor har også vannkraft blitt brukt i Norge på områder og i en så stor gra som ingen andre land har hatt mulighet til å bruke den (eksempelvis til oppvarming).
Håper dette var et svar du kunne bruke.
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (21.02.2007)
Oppgave om kull
Hei! Jeg skriver oppgave om kull, hvor jeg skal ha med fakta om kull, fordeler og ulemper ved kull, og bruken i fremtiden. Begynner å få en del ting på plass, men jeg lurer på om dere kan skrive litt om hva smog gjør med klimaet, og litt om fordelene ved kull?
M. (19.02.2007)
Svar:
Hei.
Smog er en form for luftforurensning ordet er et teleskopord satt sammen av de engelske ordene smoke (røyk) og fog (tåke). Ordet ble første gang brukt av Dr. Henry Antoine Des Voeux i forbindelse med en helsekongress i 1905.
London har vært kjent for smog helt siden romertiden. Selv i middelalderen var bekymringene for luftforurensningen til stede, og Edvard I forbød i en kortere periode i 1273 brenning av kull der. Klassisk smog, som vi kjenner igjen fra filmer fra victoriatidens London, var en blanding av røyk og svoveldioksid.
På 1950-tallet ble en ny type smog, kjent som fotokjemisk smog, først beskrevet. Dette er en skadelig blanding av luftforurensende stoffer som nitrogenoksider, aldehyd m.fl.
Denne type smog skyldes en reaksjon mellom sollys og utslipp fra mennesker. Fotokjemisk smog er et problem i store byer, men fordi det kan fraktes med vind kan det også ramme midre befolkede områder. I utgangspunktet kan smog dannes i alle slags klima så lenge det er store utslipp fra for eksempel industri eller trafikk. Det viser seg likevel at smogdannelsen er verst på varme dager, særlig hvis de øvre luftlagene er så varme at vertikal sirkulasjon blir hindret. Smog forekommer også hyppigere i byer som ligger i en «gryte» omgitt av fjell.
Kull er en fellesbetegnelse på en rekke karbonholdige organiske bergarter, stort sett dannet av planterester.
Planterestene vil med tiden bli tildekket av andre sedimenter, noe som hindrer forråtnelse og nedbrytning. På sikt vil både trykk og temperatur stige og omdannelsesprosessen settes i gang. I denne prosessen øker karboninnholdet fordi vann og gasser presses ut.
Kull har stor økonomisk betydning og flere land er avhengig av kullkraft for strømproduksjon.
Av de fossile energiressursene er det av kull det er påvist størst ressurser. Med dagens bruk vil de kommersielt utvinnbare reservene holde i omtrent 155 år, i henhold til World Energy Council. De største forekomstene av kull finnes i USA, samt i tidligere Sovjetunionen. Andre land med store kullreserver er Kina, Australia, India, Tyskland og Sør-Afrika. Kina er i dag verdens største kullprodusent.
Verdenshandelen med kull er begrenset, hele 90% av kullet som produseres, brukes i produksjonslandet. Det er Australia som er den største eksportøren, og Japan som er den største importøren, av kull.
Vennlig hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (20.02.2007)
Alternative energikilder vs. biomangfoldkonvensjonen
Hvordan vil det være mulig å satse på en storstilt utbygging av alternative energikilder når Norge har vedtatt å stanse nedgangen i det biologiske mangfoldet fra 2010? Mye av denne alternative energien vil vel komme fra biologisk materiale, samtidig som det krever energi å fremstille den alternative energien.
J. (17.02.2007)
Svar:
Kunsten blir naturligvis å balansere disse hensynene.
Ellers medfører all energiproduksjon et visst egetforbruk av energi. Når det gjelder produksjon av "gryteklar" ved, flis eller pellets, så viser alle disse regnskapene positiv tall med god margin.
I tillegg sysselsetter produskjon av biobrensel langt flere hender enn så og si all annen energiproduksjon. Samtidig kan den foregå desentralisert, der ressursen finnes. Å ta ut en bærekraftig mengde naturlig forekommende skog har (mange) bønder kunnet i mer enn tusen år.
Værre er det kanskje når man planter inn aggressive, fremmede vekster som går på bekostning av det naturlige mangfoldet. Granplanting nord for Saltfjellet er et eksempel på dette.
Ofte vil bærekraftig uttak av trevirke fremme mangfoldet på skogbunnen.
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (20.02.2007)