Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 1 513 til 1 522 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Du må hjelpe meg (kriise)
Hvilken energikilder bruker vi mest i verden??
R. (21.02.2007)
Svar:
Hei Rebecca!
Vet ikke forskjell på Rebecca 13 og Rebecca 14, men her har du i alle fall epostadressen med.
Derfor legger vi inn en kopi av svaret til "Rebecca 13"
(som kanskje er deg?)
mvh Øistein
SVAR TIL REBECCA, 13:
Hei Rebecca!
Energikilden det brukes aller mest av i verden er olje.
Vi bruker noe mindre kull (ca 2/3-deler så mye), og deretter følger gass på tredjeplass.
Alle disse energikildene slipper ut CO2 som egentlig var "pakket bort" i jordskorpa. Derfor øker mengden CO2 i atmosfæren (lufta rundt jorda) som igjen fører til at det blir varmere på hele kloden og klimaet forstyrres.
Du kan laste ned en presentasjon med figrurer som viser dette fra denne siden:
http://www.worldenergyoutlook.org/WEO%202006%20website.pdf
Side 2 viser hvilke energikilder vi bruker mest av nå og antagelse for årene framover.
Figuren er på engelsk, så be en voksen om hjelp.
Rekkefølgen:
1) Oil = olje, 2)Coal = kull, 3 Gas = gass, 4) Biomass = biomasse; ved, flis, trevirke, halm, torv, papir. 5) Nuclear = kjernekraft, 6) Other renewables = andre fornybare energikilder - som vannkraft, vindkraft, solenergi, jordvarme, bølge- og tidevannsenergi osv.)
Legg merke til at mens vannkraft står for nesten halvparten av energien vi bruker i Norge, står den bare for 3-4% i hele verden.
Ha en fin dag!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (23.02.2007)
Du må hjelpe meg (kriise)
Hvilken energikilder bruker vi mest i verden??
R. (21.02.2007)
Svar:
Hei!
Går ut fra at du er samme Rebekka som hun som fikk svar isted?
(Se dette; merket 21/2-07)Svartjenesten enova (23.02.2007)
Belysning .
Hei. Jeg lurer på om hvilke fordeler oppnås ved å benytte lysstoffrør isteden for lyspærer til belysning?
H. (21.02.2007)
Svar:
Hei!
Først og fremst har man større lysutbytte, dvs. forholdet mellom "lysstyrke" og tilført energi, når man bruker lysstoffrør.
Dette betyr at man sparer energi til å lage lys, samtidig som man får mindre overskuddsvarme som må ventileres vekk i den varme årstiden. Dermed kan man også spare på ventilasjonen.
I tillegg har moderne lysstoffrør lengre levetid enn vanlige glødelamper, noe som gir mindre miljøbelastning i seg selv - samt innsparing på kostnadene til skift av lyskilde.
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (23.02.2007)
Olje
Hei:) seks spørsmål:
1)hva er olje?
2)hva brukes det til?
3)hvor og hvordan finner vi olje?
4)fordeler og ulemper?
5)fortell noe om olje som energikilde?
6)når vil olje lagrene gå tomt, og hva slags energi kan isåfall erstatte oljen?
E. (21.02.2007)
Svar:
Hei Elin!
Som gamle lærere er vi opptatt av at du blir dyktig til å lete og finne fram til noe informasjon selv. Dette blir en statig viktigere evne å utvikle i vår "informsajonsalder", og vi skal hjelpe deg litt med det. Og så må du gjøre en innsats selv :-)
Olje inngår i en gruppe stoffer som vi kaller "hydrokarboner" (sammen med gass), siden de er satt sammen av grunnstoffene hydrogen og karbon.
Ellers vet du kanskje at olje er rester etter døde planter og dyr som er presset hardt sammen under det store trykket av jordskorpa. Oljen kalles derfor også en "fossil energikilde". Andre fossile energikilder er gass og kull.
Forslag:
Slå opp på olje i et godt gammelt leksikon fra bokhylla.
Se også nettleksikonet Wikipedia:
(www.wikipedia.org) og søk på "petroleum"
(http://no.wikipedia.org/wiki/Petroleum)
Her finner du bl.a. lenker videre til "Petroleumsvirksomheten i Norge" , med flere gode lenker under seg igjen.
Se også lista over land med store oljereserver:
http://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_land_med_store_petroleumsreserver
Her kan du lese i tabellen (under kolonnen R/P-rate)
at i rundt Den persiske gulfen (Irak, Iran, Saudi-Arabia, Kuwait), der verdens største reserver er, har man olje til 70-90 år, mens i Norge har vi bare olje til 8 års videre utvinning (dersom vi utvinner like mye som i 2004). I Norge er det nå gassutvinning som øker, mens oljeuvinningen jevnt og trutt avtar (vi har altså snart brukt den opp).
Se ellers denne artikkelen, der man antar at man nådde "toppen av olje-alderen" (dvs. pumpet opp meste olje) i 2005:
http://energikrise.blogspot.com/2007/02/var-peak-oil-i-2005-forts-02.html
Se også:
http://www.bp.com/genericarticle.do?categoryId=9003561&contentId=7018943
www.iea.org
Da burde du ha litt å lete i en stund :-)
Husk å spørre voksne om hjelp i letingen.
Send gjerne flere spørsmål til oss når det er noe du ikke forstår eller ikke finner ut av. (Men leksa di må du gjøre selv :-)
Ha ei fin helg!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (23.02.2007)
Energi
Hvilken energikilde bruker vi mest av i verden?
R. (21.02.2007)
Svar:
Hei Rebecca!
Energikilden det brukes aller mest av i verden er olje.
Vi bruker noe mindre kull (ca 2/3-deler så mye), og deretter følger gass på tredjeplass.
Alle disse energikildene slipper ut CO2 som egentlig var "pakket bort" i jordskorpa. Derfor øker mengden CO2 i atmosfæren (lufta rundt jorda) som igjen fører til at det blir varmere på hele kloden og klimaet forstyrres.
Du kan laste ned en presentasjon med figrurer som viser dette fra denne siden:
http://www.worldenergyoutlook.org/WEO%202006%20website.pdf
Side 2 viser hvilke energikilder vi bruker mest av nå og antagelse for årene framover.
Figuren er på engelsk, så be en voksen om hjelp.
Rekkefølgen:
1) Oil = olje, 2)Coal = kull, 3 Gas = gass, 4) Biomass = biomasse; ved, flis, trevirke, halm, torv, papir. 5) Nuclear = kjernekraft, 6) Other renewables = andre fornybare energikilder - som vannkraft, vindkraft, solenergi, jordvarme, bølge- og tidevannsenergi osv.)
Legg merke til at mens vannkraft står for nesten halvparten av energien vi bruker i Norge, står den bare for 3-4% i hele verden.
Ha en fin dag!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (23.02.2007)
Stråling
Hei.. Hvilken type stråling er det i drivhuseffekten ?
M. (21.02.2007)
Svar:
Hei Marte!
Strålingen starter som elektromagnetisk stråling fra sola, med korte bølgelengder som vårt øye kan oppfatte ganske mye av (De bølgelengdene vi ser kaller vi "lys").
Strålingen fra sola trenger lett gjennom atmosfæren og inn til jordoverflata. Her blir overflatene som strålene treffer varmet opp, og varme flater gir fra seg stråler med lange bølgelengder (elektromagnetisk "varmestråling").
Disse bølgelengdene kan ikke øyet oppfatte, og siden de er så lange, kolliderer de med bl.a. CO2-molekyler (men også H2O- og CH4-molekyler m.m.). Dette gjør at varmestrålingen reflekteres til jordoverflata og "sperres inne" i "drivhuset".
(Glasset i et drivhus fungerer på samme måte - ved at de lett slipper inn lys, men vanskeligere slipper ut varmestråling)
Håper det var dette du lurte på (?)
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (23.02.2007)
Kull kraftverk
hvordan funker en kull kraftverk forurenser
J.A.B. (21.02.2007)
Svar:
Hei Johnny!
Et kullkraftverk brukes til å pordusere elektrisk kraft.
Kullkraftverket fungerer på samme måte som andre varmekraftverk, som også gjerne kan være fyrt med olje eller gass. Energikilden (kull, osv.) brukes til å koke vann, som igjen brukes til å drive en dampmaskin (oftest en dampturbin). Denne driver igjen en elektrisk generator, som produserer strøm.
Se mer om hvordan en dampturbin fungerer her:
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/Teknologi/Dampturbin.htm
http://www.kraftskolen.no/
Med et felles navn kaller vi olje, gass og kull for fossile energikilder. Utgangspunktet for dannelsen av kull er torv eller annet delvis omdannet plantemateriale. Dette blir omdannet til kull i løpet av millioner av år på grunn av at det blir presset sammen av overliggende masser kombinert med svak oppvarming.
Kull har ulike bruksområder. Før oljeproduksjonen kom i gang var det kull som sørget for det meste av energien i verden. Da den industrielle revolusjonen startet i England på slutten av 1700-tallet, vokste de store kullgruvene fram. Tungarbeidet i gruvene ble gjort av dampmaskiner som brukte kull som energikilde. De første togene ble også drevet av dampmaskiner som ble drevet på samme måten. I dag blir fremdeles mange kraftverk drevet av kullkraft, til tross for at denne måten å produsere elektrisk energi på er svært ødeleggende for miljøet. Et annet viktig bruksområde er i metallindustrien. Noe kull videreforedles til koks som brukes blabt annet i produksjon av stål.
Fordelen med kull er at det er lett å utvinne og at det finne store mengder av det. Man regner med at kullforekomstene fortsatt vil vare i nesten 220 år dersom vi fortsetter å bruke kull i dagens tempo. Ulempene er knyttet til forurensing, risiko for arbeidsulykker i gruvene og at gruvene ødelegger det naturlige landskapet der de ligger. Forurensningsproblematikken er i hovedsak knyttet rundt utslipp av svoveldioksider, nitrogenoksider og aske/sot.
Bruken av kull fører til store utslipp av karbondioksid. Mange mener at dette fører til at den menneskeskapte drivhuseffekten øker og at vi får et varmere globalt klima. I tillegg fører utslipp av svoveldioksid og nitrogendioksid til mer sur nedbør.
Vennlig hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (21.02.2007)
Energi
Hva er framtidens energi kilder
E.S.K. (19.02.2007)
Svar:
Hei.
Energikilder er forråd av energi som kan utnyttes til mekanisk arbeid, til oppvarming/avkjøling og til bestråling (inklusive belysning). Hovedkategoriene av energikilder er:
Potensiell energi
-Kjemisk (brennbare materialer)
-Elektrisk (batterier)
-Kjernefysisk (radioaktive isotoper)
Kinetisk energi
-Masse i bevegelse (vind, bølger, tidevann)
-Termisk energi (varmtvannsbereder)
Varmepumper bruker luft, vann eller jord/berg som energikilde (varmekilde), selv om temperaturen i disse kildene kan være lavere enn stedet som skal varmes opp.
Fornybare energikilder er energikilder som ikke står overfor utarming innenfor en menneskelig tidskala. Fornybare energikilder er for eksempel solenergi, vannkraft, vindkraft, bølgekraft, geotermisk energi, hydrogenbrenselcelle og biobrensel. Fornybar energi inluderer ikke energikilder som er avhengig på begrensede ressurser, for eksempel fossil energi og atomkraft.
De fleste kildene for fornybar energi, unntatt jordvarme og tidevannutnyttelse, er faktisk lagret solenergi. Vannkraft og vindkraft representerer veldig korttidslagring av solenergi, mens biobrensel representerer mer langtidslagring av solenergi, men fortsatt på en menneskelig tidskala, og er derfor definert som fornybar energi. Fossil energi er lagret solenergi, men bruker millioner av år på å formes og er derfor definert som ikke-fornybar energi.
Vi arbeider for å få nordmenn til å bruke fornybar energi, og mener at dette er fremtiden.
Vennlig hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (21.02.2007)
Kina
Hvikle energiressurser er det kina har?
A. (19.02.2007)
Svar:
Hei!
Her kan du finne en god del lesing om Kina: http://no.wikipedia.org/wiki/Kina
Vad gjelder energi så er Kina i dag verdens største kullprodusent. Derfor kommer mye av elproduksjonen fra forbrenning av kull.
Ha en energisk dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (21.02.2007)
Thoriumkraftverk
Hvorfor er vi ikke igang med å få bygget dette?Vi har jo både kunnskapen og ressursene i Norge?
V.H. (20.02.2007)
Svar:
Hei Vigdis!
Dette er et spørsmål regjeringen i disse dager har bedt om å få utredet nærmere.
Grunnen til at det må utredes, er at det så langt bare er en mulighet på papiret, og at ingen ennå har forsøkt å omsette denne teorien til praktiske tekniske løsninger.
Uviklingskostnadene for å få oppå stå et pilotkraftverk antas å komme opp i et bytedlig milliardbeløp. (så stort beløp at det allerede stilles mange kritiske spørsmål til om dette er rette veien å gå)
Der noen eksperter mener at teknologien kan utvikles og realiseres i løpet av fem år, mener andre eksperter at det hel vil ta tre ganger så lang tid.
Derimot er det riktig at Norge har en av de største forekomstene av Thorium i verden (ca 15% av samlede forekomster, om jeg ikke husker helt feil)
Men vi er altså ikke helt der ennå...
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (21.02.2007)