Spør en energirådgiver!

Hei!
(Her er jeg litt usikker på hva du spør om;så du får to svar)
SVAR 1: Produksjon av strøm v.hj.a. geotermisik energi:

Begrepet "geotermisk energi" betyr "jordvarme".
Skal man lage elektrisk energi, må man ha varme med så høy temperatur at man kan koke vann. Du vet sikkert at vulkaner er så varme at de smelter stein, og at det faktisk er flytende stein (bl.a.)som kommer ut ved vulkanutbrudd. Der man har slike varme kilder helt opp "i dagen", som f.eks. på Island, så er denne varmen lett tilgjengelig.

Når man koker vann og danner damp, kan denne dampen drive en dampturbin (et hjul som har svært mange propellblar, ganske likt en jetmotor).

Dampturbinen driver igjen en elektrisk generator - som lager strøm.


SVAR 2:
Utvinning av geotermisk energi v.hj.a. varmepumpe:

Man kan skaffe seg varme fra berggrunnen ved å bruke en varmepumpe. (Denne varmen vil da opprinnelige komme dels fra jordens indre og dels fra solvamring av overflaten)

En varmepumpe er en varme-/kjøleteknisk maskin som "flytter" energi fra ett temperaturnivå til et annet. Kjøleskap er et annet eksempel på slike maskiner, og kanskje det vi kjenner best i hverdagen. (Kjøleskapet fungerer i prinsippet akkurat som en varmepumpe)
Kjøleskapet bruker elektrisk energi til å flytte varme fra innsiden av kjøleskapet til utsiden (baksiden) av skapet.

Ei bergvarmepumpe pumper ei kald væske (gjerne vann/glykol) i rør ned i et hull i berggrunnen. Røret går både ned og opp igjen. Når væska kommer opp, er den blitt litt varmere enn når den ble sendt ned: Den har tatt opp i seg jordvarme (energi) fra grunnen.
Så sendes den inn i selve varmepumpa, der den får pumpens arbeidsmedium (type kjølevæske som i kjøleskap)til å koke, dvs. fordampe. (man bruker en væske som koker/fordamper ved lav temperatur)

Deretter bruker man elektrisk energi til å pumpe opp trykket i væskedampen. Når man øker trykket i en gass, så stiger temperaturen i gassen.
Så slipper man dampen ut av høytrykksonen (gjennom en ventil), og da faller trykket brått.

Når trykket faller i en gass, må gassen gi fra seg energi, og da faller temperaturen noe (selv om den fortsatt er ganske varm. Dette gjør at gassen kondenserer (blir til væske igjen) - akkurat som vanndamp blir til tåke når lufta presses opp en fjellside. (Du kan også se det samme hvis du åpner en gammeldags bruskork - det blir "tåke" i falsketuten)

Nå har gassen gitt fra seg omtrent den samme energien som gikk med til å "koke" gassen, men denne gangen er varmen (energien) levert videre med en høyere temperatur.
Forskjellen i temperatur er det den elektriske pumpa som har laget, men den største mengden energi i gassen er den energien som kokte gassen - altså energien som kom fra jorda.

Ofte må man bruke 1 kWh elektrisk energi til pumpa for å få ut litt mer enn 3 kWh varme. Da har man altså fått litt mer enn 2 kWh varme gratis fra jorda ved å bruke
1 kWh elektrisk energi.


Håper noen av svarene "passer"!


(Du kan ellers kontakte oss på tlf 800 49003 (hv.d. 8-16), hivs noe er uklart )


Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (26.02.2007)

Hei Maria!
Prognosen for videre bruk av kull kan du se hvis du laster ned denne presentasjonen fra www.iea.org :

http://www.worldenergyoutlook.org/WEO%202006%20website.pdf

Fra www.iea.org og BPs energistatistikk
http://www.bp.com/genericarticle.do?categoryId=9003561&contentId=7018943
(se også engelsk versjon på www.bp.com)
finner du også mye godt stoff om kull og andre energikilder.
Forøvrig er det Kina som nå er i ferd med å overta som verdens største kullbruker. De har også store kullreserver selv.
Hvis kineserne skal bruke like mye energi pr innbygger som vi selv gjør (med største selvfølgelighet), blir det svært vanskelig å bremse utslippene av CO2 til atmosfæren og berge klimaet.
Dette er en svært interessant diskusjon som du kanskje kan bruke i oppgaven:
"Når vesten har bygd sin rikdom på å fylle atmosfæren med CO2, hvordan kan vi da forlange at kineserne IKKE skal få bygge sin velstand på samme måten som oss?"
Imens øker varmen og klimaproblemene - Grønladsisen smelter og havet stiger 7-8 meter.
Hva må vi i Vesten gjøre for å få med oss de i Østen som vil ha det samme som vi har?

Lykke til!


Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (23.02.2007)

Hei Rebecca!
Vet ikke forskjell på Rebecca 13 og Rebecca 14, men her har du i alle fall epostadressen med.
Derfor legger vi inn en kopi av svaret til "Rebecca 13"
(som kanskje er deg?)
mvh Øistein


SVAR TIL REBECCA, 13:

Hei Rebecca!
Energikilden det brukes aller mest av i verden er olje.
Vi bruker noe mindre kull (ca 2/3-deler så mye), og deretter følger gass på tredjeplass.
Alle disse energikildene slipper ut CO2 som egentlig var "pakket bort" i jordskorpa. Derfor øker mengden CO2 i atmosfæren (lufta rundt jorda) som igjen fører til at det blir varmere på hele kloden og klimaet forstyrres.

Du kan laste ned en presentasjon med figrurer som viser dette fra denne siden:
http://www.worldenergyoutlook.org/WEO%202006%20website.pdf

Side 2 viser hvilke energikilder vi bruker mest av nå og antagelse for årene framover.

Figuren er på engelsk, så be en voksen om hjelp.
Rekkefølgen:
1) Oil = olje, 2)Coal = kull, 3 Gas = gass, 4) Biomass = biomasse; ved, flis, trevirke, halm, torv, papir. 5) Nuclear = kjernekraft, 6) Other renewables = andre fornybare energikilder - som vannkraft, vindkraft, solenergi, jordvarme, bølge- og tidevannsenergi osv.)

Legg merke til at mens vannkraft står for nesten halvparten av energien vi bruker i Norge, står den bare for 3-4% i hele verden.

Ha en fin dag!

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (23.02.2007)

Hei!
Går ut fra at du er samme Rebekka som hun som fikk svar isted?
(Se dette; merket 21/2-07)

Svartjenesten enova (23.02.2007)

Hei!
Først og fremst har man større lysutbytte, dvs. forholdet mellom "lysstyrke" og tilført energi, når man bruker lysstoffrør.

Dette betyr at man sparer energi til å lage lys, samtidig som man får mindre overskuddsvarme som må ventileres vekk i den varme årstiden. Dermed kan man også spare på ventilasjonen.

I tillegg har moderne lysstoffrør lengre levetid enn vanlige glødelamper, noe som gir mindre miljøbelastning i seg selv - samt innsparing på kostnadene til skift av lyskilde.

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (23.02.2007)

Hei Elin!
Som gamle lærere er vi opptatt av at du blir dyktig til å lete og finne fram til noe informasjon selv. Dette blir en statig viktigere evne å utvikle i vår "informsajonsalder", og vi skal hjelpe deg litt med det. Og så må du gjøre en innsats selv :-)

Olje inngår i en gruppe stoffer som vi kaller "hydrokarboner" (sammen med gass), siden de er satt sammen av grunnstoffene hydrogen og karbon.
Ellers vet du kanskje at olje er rester etter døde planter og dyr som er presset hardt sammen under det store trykket av jordskorpa. Oljen kalles derfor også en "fossil energikilde". Andre fossile energikilder er gass og kull.

Forslag:
Slå opp på olje i et godt gammelt leksikon fra bokhylla.
Se også nettleksikonet Wikipedia:
(www.wikipedia.org) og søk på "petroleum"
(http://no.wikipedia.org/wiki/Petroleum)

Her finner du bl.a. lenker videre til "Petroleumsvirksomheten i Norge" , med flere gode lenker under seg igjen.

Se også lista over land med store oljereserver:
http://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_land_med_store_petroleumsreserver

Her kan du lese i tabellen (under kolonnen R/P-rate)
at i rundt Den persiske gulfen (Irak, Iran, Saudi-Arabia, Kuwait), der verdens største reserver er, har man olje til 70-90 år, mens i Norge har vi bare olje til 8 års videre utvinning (dersom vi utvinner like mye som i 2004). I Norge er det nå gassutvinning som øker, mens oljeuvinningen jevnt og trutt avtar (vi har altså snart brukt den opp).

Se ellers denne artikkelen, der man antar at man nådde "toppen av olje-alderen" (dvs. pumpet opp meste olje) i 2005:
http://energikrise.blogspot.com/2007/02/var-peak-oil-i-2005-forts-02.html

Se også:
http://www.bp.com/genericarticle.do?categoryId=9003561&contentId=7018943
www.iea.org

Da burde du ha litt å lete i en stund :-)
Husk å spørre voksne om hjelp i letingen.
Send gjerne flere spørsmål til oss når det er noe du ikke forstår eller ikke finner ut av. (Men leksa di må du gjøre selv :-)

Ha ei fin helg!
Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (23.02.2007)

Hei Rebecca!
Energikilden det brukes aller mest av i verden er olje.
Vi bruker noe mindre kull (ca 2/3-deler så mye), og deretter følger gass på tredjeplass.
Alle disse energikildene slipper ut CO2 som egentlig var "pakket bort" i jordskorpa. Derfor øker mengden CO2 i atmosfæren (lufta rundt jorda) som igjen fører til at det blir varmere på hele kloden og klimaet forstyrres.

Du kan laste ned en presentasjon med figrurer som viser dette fra denne siden:
http://www.worldenergyoutlook.org/WEO%202006%20website.pdf

Side 2 viser hvilke energikilder vi bruker mest av nå og antagelse for årene framover.

Figuren er på engelsk, så be en voksen om hjelp.
Rekkefølgen:
1) Oil = olje, 2)Coal = kull, 3 Gas = gass, 4) Biomass = biomasse; ved, flis, trevirke, halm, torv, papir. 5) Nuclear = kjernekraft, 6) Other renewables = andre fornybare energikilder - som vannkraft, vindkraft, solenergi, jordvarme, bølge- og tidevannsenergi osv.)

Legg merke til at mens vannkraft står for nesten halvparten av energien vi bruker i Norge, står den bare for 3-4% i hele verden.

Ha en fin dag!

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (23.02.2007)

Hei Marte!
Strålingen starter som elektromagnetisk stråling fra sola, med korte bølgelengder som vårt øye kan oppfatte ganske mye av (De bølgelengdene vi ser kaller vi "lys").
Strålingen fra sola trenger lett gjennom atmosfæren og inn til jordoverflata. Her blir overflatene som strålene treffer varmet opp, og varme flater gir fra seg stråler med lange bølgelengder (elektromagnetisk "varmestråling").

Disse bølgelengdene kan ikke øyet oppfatte, og siden de er så lange, kolliderer de med bl.a. CO2-molekyler (men også H2O- og CH4-molekyler m.m.). Dette gjør at varmestrålingen reflekteres til jordoverflata og "sperres inne" i "drivhuset".
(Glasset i et drivhus fungerer på samme måte - ved at de lett slipper inn lys, men vanskeligere slipper ut varmestråling)

Håper det var dette du lurte på (?)


Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (23.02.2007)

Hei Johnny!

Et kullkraftverk brukes til å pordusere elektrisk kraft.
Kullkraftverket fungerer på samme måte som andre varmekraftverk, som også gjerne kan være fyrt med olje eller gass. Energikilden (kull, osv.) brukes til å koke vann, som igjen brukes til å drive en dampmaskin (oftest en dampturbin). Denne driver igjen en elektrisk generator, som produserer strøm.

Se mer om hvordan en dampturbin fungerer her:
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/Teknologi/Dampturbin.htm
http://www.kraftskolen.no/

Med et felles navn kaller vi olje, gass og kull for fossile energikilder. Utgangspunktet for dannelsen av kull er torv eller annet delvis omdannet plantemateriale. Dette blir omdannet til kull i løpet av millioner av år på grunn av at det blir presset sammen av overliggende masser kombinert med svak oppvarming.

Kull har ulike bruksområder. Før oljeproduksjonen kom i gang var det kull som sørget for det meste av energien i verden. Da den industrielle revolusjonen startet i England på slutten av 1700-tallet, vokste de store kullgruvene fram. Tungarbeidet i gruvene ble gjort av dampmaskiner som brukte kull som energikilde. De første togene ble også drevet av dampmaskiner som ble drevet på samme måten. I dag blir fremdeles mange kraftverk drevet av kullkraft, til tross for at denne måten å produsere elektrisk energi på er svært ødeleggende for miljøet. Et annet viktig bruksområde er i metallindustrien. Noe kull videreforedles til koks som brukes blabt annet i produksjon av stål.

Fordelen med kull er at det er lett å utvinne og at det finne store mengder av det. Man regner med at kullforekomstene fortsatt vil vare i nesten 220 år dersom vi fortsetter å bruke kull i dagens tempo. Ulempene er knyttet til forurensing, risiko for arbeidsulykker i gruvene og at gruvene ødelegger det naturlige landskapet der de ligger. Forurensningsproblematikken er i hovedsak knyttet rundt utslipp av svoveldioksider, nitrogenoksider og aske/sot.

Bruken av kull fører til store utslipp av karbondioksid. Mange mener at dette fører til at den menneskeskapte drivhuseffekten øker og at vi får et varmere globalt klima. I tillegg fører utslipp av svoveldioksid og nitrogendioksid til mer sur nedbør.


Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (21.02.2007)

Hei.

Energikilder er forråd av energi som kan utnyttes til mekanisk arbeid, til oppvarming/avkjøling og til bestråling (inklusive belysning). Hovedkategoriene av energikilder er:

Potensiell energi
-Kjemisk (brennbare materialer)
-Elektrisk (batterier)
-Kjernefysisk (radioaktive isotoper)

Kinetisk energi
-Masse i bevegelse (vind, bølger, tidevann)
-Termisk energi (varmtvannsbereder)

Varmepumper bruker luft, vann eller jord/berg som energikilde (varmekilde), selv om temperaturen i disse kildene kan være lavere enn stedet som skal varmes opp.

Fornybare energikilder er energikilder som ikke står overfor utarming innenfor en menneskelig tidskala. Fornybare energikilder er for eksempel solenergi, vannkraft, vindkraft, bølgekraft, geotermisk energi, hydrogenbrenselcelle og biobrensel. Fornybar energi inluderer ikke energikilder som er avhengig på begrensede ressurser, for eksempel fossil energi og atomkraft.

De fleste kildene for fornybar energi, unntatt jordvarme og tidevannutnyttelse, er faktisk lagret solenergi. Vannkraft og vindkraft representerer veldig korttidslagring av solenergi, mens biobrensel representerer mer langtidslagring av solenergi, men fortsatt på en menneskelig tidskala, og er derfor definert som fornybar energi. Fossil energi er lagret solenergi, men bruker millioner av år på å formes og er derfor definert som ikke-fornybar energi.

Vi arbeider for å få nordmenn til å bruke fornybar energi, og mener at dette er fremtiden.

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (21.02.2007)