Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 1 503 til 1 512 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Varmeenergi.
Hei. Jeg lurer på Hvorfor kan det være så viktig å spare elektrisk enegi som varmeenergi?
H. (26.02.2007)
Svar:
Hei Helge!
Energi kan defineres som evnen til å utføre arbeid. På engelsk bruker de uttrykket the go of things. Energi måles i Joule (1 watt i 1 sekund) eller i kWh kilowattimer. 1 kWh = 3600 kJ.
Når vi utnytter en energikilde, overfører vi energien fra en form til en annen. Når vi brenner ved i peisen overfører vi kjemisk energi, som er lagret solenergi, til varmeenergi.
Et viktig prinsipp med energi er at det til enhver tid finnes like mye av den. Det er umulig å skape energi, og den kan heller ikke forsvinne. Det vi kan gjøre er å omdanne den fra èn form til en annen. Siste ledd i en energikjede er alltid varmeenergi i omgivelsene.
Energi brukes blant annet til oppvarming, elektrisk utstyr, i industriprosesser og til transport. De vanligste energitypene er elektrisitet, råolje, oljeprodukter, naturgass, annen gass, damp, kull, koks, fjernvarme og ved/biomasse.
Vennlig hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (27.02.2007)
Spørsmål om petroleum og parafiner!
Hei! først vil jeg bare si at dette er en veldig flott side!Jeg lurer på hva Petroleum er? og hva parafiner er?
Håper dere kan hjelpe meg! tusen takk!
N.N (25.02.2007)
Svar:
Hei.
Petroleum (fra lat. petra, stein, berg, og oleum, olje), er en samlebetegnelse som brukes om råolje, naturgass, mineralolje og «sort gull». Den er en tykk, mørk brun eller grønn brennbar væske eller gass som består av en kompleks blanding av forskjellige hydrokarboner, for det meste av metan, og kan variere mye i utseende, sammensetning og renhet.
Petroleum finnes i såkalte reservoir-bergarter i de øvre lag av jordskorpen. Reservoiret må ha en såkalt oljefelle, som regel er det en takbergart. Noen steder lekker fellen, slik at olje eller gass kommer opp mot jordoverflaten. Ved utvinning av petroleumressurser bores det ned i reservoiret og olje/gass strømmer opp på grunn av trykket i reservoiret.
Petroleum er dannet fra plante- og dyreplankton ved bakteriell nedbrytning over tid med høyt trykk og høy temperatur. Det organiske materialet danner en mørk leire som etterhvert utvikler seg til en kildebergart. Etterhvert som kildebergarten overlagres med sedimenter og trykket øker, migrerer petroleum ut av kildebergarten og samler seg i mer porøse bergarter som sandstein eller kalkstein. Dersom denne porøse bergarten er forseglet med forkastninger eller en takbergart, dannes etterhvert et reservoar for olje og gass.
Petroleum som er utvunnet fra jordskorpen er en viktig energikilde blant annet når oljen er raffinert til drivstoff for forbrenningsmotorer. I tillegg er petroleum råmateriale i petrokjemisk industri for tusenvis av kjemiske produkter slik som løsemidler, gjødsel og plastprodukter.
Parafin er en fargeløs væske bestående av hydrokarboner. Parafin kan utvinnes fra råolje. Parafin har kokepunkter fra ca 150°C til ca 250°C. Parafin har en tetthet (egenvekt) på ca 0,80 kg/l. Kjemisk består parafin av hydrokarboner med mellom 12 og 15 karbonatomer.
- Parafin brukes som drivstoff i fly. Den er da mer kjent under navn som Jet A1, JP-4, JP-8, F34, F35.
- Parafin er også mye brukt til oppvarming, særlig av bolighus.
- Parafin har også blitt benyttet som rakettdrivstoff.
- Benyttes også medisinsk som bestanddel i laksérmiddel.
Lykke til!
Vennlig hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (27.02.2007)
Positive punkter om olje
Hei,
Jeg vil gjerne vite hva som er positivt om olje.
Det er rett at det fører til et rikt land, men det andre ting også.
Er det mulig for dere å gi en kort forklaring om det?
Takk!
M. (25.02.2007)
Svar:
Hei.
OLJE.
Fordeler:
1. Høy energitetthet, ca 10 kWh pr liter.
2. Lett å frakte.
3. Høy brukskomfort.
Ulemper:
1. Risiko for uhell under transport, spesielt til sjøs. Kan forårsake store oljeutslipp, med ødeleggende virkninger, særlig på nærliggende strender med det dyre- og fuglelivet som eksisterer. Dette kan også gå hardt ut over fisket.
2. En viktig bidragsyter til utslipp av drivhusgassen CO2 ved forbrenning, som fører til økt global oppvarming.
3. Slipper også ut luftforurensninger, som nitrøse gasser (NOx) og svovel. Svovelutslippene fører til sur nedbør.
4. Oljen er ikke fornybar. Oljereservene vil derfor tømmes eller bli svært begrenset om ikke alt for mange år.
Lykke til!
Vennlig hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (27.02.2007)
Generator
hei, er interressert i vannkraft og lurer på en del ting. Kan du hjelpe meg med å forklare hva de mest normale magnetiseringstypene er (skjønt at det er flere) og hvordan de fungerer, hva er en feltmaskin, , hva er en thyristor. Hva består rotor og stator av (blikk?). Asynkron/synkron?
Har visst mange spørsmål , men er veldig takknemlig for svar!
T. (24.02.2007)
Svar:
Hei Tony.
Her vil jeg anbefale deg å gå inn på www.energifakta.no og lese hvordan et vannkraftanlegg fungerer, de tar for seg områdene:
Ressursgrunnlag
Lagring i magasiner
Omforming
Produksjonsevne
Miljøkonsekvenser
Rammevilkår
Utover dette så kan du finne mye interessant ang. magnetiseringstypene på følgende nettside:
http://no.wikipedia.org/wiki/Spesial:Allpages/magnetiseringstypene
Håper dette hjelper deg videre, ha en fin dag!
Mvh
Line C. LarsenSvartjenesten enova (27.02.2007)
Kan biodrivstoff virkelig erstatte oljen til transport?
Hvor realistisk er det å tro at biodrivstoff skal i fremtiden kunne erstatte rollen fossilenergi spiller i dag i transportsektoren? Har staten besvart spørsmålet tilstrekelig? Skal de besvare det før de går med på Oslopakke 3 som legger opp til 30% vekst i biltrafikk i Oslo og Akershus frem mot 2025? Oslo kommunes svar til spørsmål om klimakonsekvensen av Oslopakke 3 er at Oslos klimamål vedtatt av Bystyret om 50% reduksjon av klimagasser innen 2030 kan oppnåes hvis staten og næringslivet kommer i gang med tiltak som støtter utvikling av biodrivstoff som erstatning for olje. Er det fornuftig å tro at biodrivstoff skal tillate en fortsettelse av bruk av privatbiler slik vi har i dag i Oslo?
D.L.S. (22.02.2007)
Svar:
Hei Leif!
Vi må med bekalgelse melde at Energirådgiveren ikke befinner seg i den orakelkategorien du trenger for å få svar på disse omfattende spørsmålene.
Konkret vet ikke vi her tilstrekkelig mye biodrivstoff til å gi et godt svar på dette, men det er jo lov å ha forhåpninger til denne løsningen.
(Energi til mobile formål ligger egnetlig utenfor den rammen vi har kompetanse innenfor, men er selvsagt av energifalig interesse uansett)
Spørsmålene du ellers reiser er av mer fundamental politiske karakter, som det vil være svært mange svar på. (Hvert politiks parti, miljøorganisasjon og forskningsistitusjon har antakelig sine egne svar)
Det de aller fleste i uansett begynner å bli enige i, er at klimaforandringene er skapt av mennesker, at CO2-nivået i atmosfæren er det høyeste nå på 600.000 år, og at vi snart vil være ute av stand til å snu utviklingen. Imens smelter verdens isbreer, isen på polene og på Grønland, og det ligger an til økning av havnivået på 7-8 meter over hele kloden.
Dermed er det vel opp til oss alle å ha ei formening og komme med gode svar på dine spørsmål?
Vi snakker med andre ord om å løse "verdensproblemer"..
Da kan vi bare ønske lykke til!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (26.02.2007)
Energihistorie
1. Jeg skriver en oppgave om menneskers bruk av energi opp gjennom historien. Det er litt vanskelig aa finne utfyllende stoff om dette, finnes det noen kilder som kan anbefales?
2. Oppfinnelsen av elektrisitetens betydning for energibruk?
S. (21.02.2007)
Svar:
Hei Sara!
Det er først gjennom den industrielle revolusjonen at energibruken virkelig begynte å skyte fart her i verden. Før dette var det stort sett menneskers og dyrs muskelkraft som var energikildene, ved siden av direkte bruk av varme i husene.
Du kan slå opp i f.eks nettleksikonet www.wikipedia.no på søkeord som "(den) industriell(e)revolusjon", "energi", "dampmaskin", "James Watt" og "elektrisitet" for å lese mer om dette. En enda bedre idé kan det være å gå på skolens bibliotek og slå opp i Aschehougs Store norske leksikon på de samme stikkordene. Her kan du til og med be om stoff og hjelp fra biliotekarene.
Du kan også google med disse ordene.
For å finne ut av elektrisitet og kraftindustriens framvekst og betydning i Norge, kan du se www.nve.no . Hos NVE kan du også bestille en dvd som forteller historien gjennom en 10-15 minutters film.
På NVEs sider og www.oed.no finner du ellers svært mye om energi og elektrisitet i Norge, mens du på www.iea.org og www.bp.com kan finne mye interessant om energi i verden generelt.
Lykke til!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (26.02.2007)
Spørsmål om prosjektet vårt
Hvorfor blir det mer storm av drivhuseffekten?
L. (23.02.2007)
Svar:
Hei Linn og Karoline!
Nå er ikke vi energirådgivere eksperter på klimautvikling og ekstremvær - og det er vel egentlig ingen som helt vet dette 100% sikkert.
Men vi mener at det henger sammen med at drivhuseffekten øker oppvarmingen av kloden, og at dette gir større temperaturforskjeller mellom kalde og varme områder.
Siden det er temperaturforskjeller som "driver" luftstrømmene og dermed været, vil økte temperaturfrskjeller gi mer "drivkraft" til enda større bevegelser i luftmassene på kloden. Dermed får vi mer ekstremvær og mer storm. (Tror vi!)
Men spør naturfaglæreren deres også.. :-)
Ha en fin dag!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (26.02.2007)
Utvinning av olje
Hei. jeg skal levere en oppgave i morgen så jeg håper på raskt svar. Hvordan foregår utvinning av olje? Hva skjer?hva blir til hva?
hvor mye av oljen blir brukt til drivstoff på transport middler?
Så lurer jeg litt på dette med drivhus effekten også.
Hvordan foregår det?hva skjer?Er det bare mennesket skyld at det blir økt drivhuseffekt?
J.Ø. (22.02.2007)
Svar:
Hei Jonas!
Når du trenger leksehjelp og har tidspress, så mener vi at siden www.puggandplay.com tilbyr dette. Her hos energirådgiveren kan spørsmålene bli liggende noen dager før noen rekker å svare, og kanskje er den mest ment for når man lurer på noe spesielt om energi.
Hvis du hadde prøvd søkeordene "olje", "utvinning" og "drivhuseffekt" på vår side, så ville du funnet svar på alle spørsmålene dine, for alt dette ligger det allerede ferdige svar på på siden (hver for seg).
Skulle du lure på mange ting samtidig en annen gang, kan du også godt ringe oss på tlf 800 49003. Da får du jo også svar "på direkten". Husk å ringe mellom 8-16 neste gang du trenger hjelp!
Håper det gikk bra med oppgaven!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (26.02.2007)
Geotermisk energi.
Hei.
Kan du forklare hvordan elektrisk energi anvinnes ved bruk av geotermiske energikilder?
N.N (21.02.2007)
Svar:
Hei!
(Her er jeg litt usikker på hva du spør om;så du får to svar)
SVAR 1: Produksjon av strøm v.hj.a. geotermisik energi:
Begrepet "geotermisk energi" betyr "jordvarme".
Skal man lage elektrisk energi, må man ha varme med så høy temperatur at man kan koke vann. Du vet sikkert at vulkaner er så varme at de smelter stein, og at det faktisk er flytende stein (bl.a.)som kommer ut ved vulkanutbrudd. Der man har slike varme kilder helt opp "i dagen", som f.eks. på Island, så er denne varmen lett tilgjengelig.
Når man koker vann og danner damp, kan denne dampen drive en dampturbin (et hjul som har svært mange propellblar, ganske likt en jetmotor).
Dampturbinen driver igjen en elektrisk generator - som lager strøm.
SVAR 2:
Utvinning av geotermisk energi v.hj.a. varmepumpe:
Man kan skaffe seg varme fra berggrunnen ved å bruke en varmepumpe. (Denne varmen vil da opprinnelige komme dels fra jordens indre og dels fra solvamring av overflaten)
En varmepumpe er en varme-/kjøleteknisk maskin som "flytter" energi fra ett temperaturnivå til et annet. Kjøleskap er et annet eksempel på slike maskiner, og kanskje det vi kjenner best i hverdagen. (Kjøleskapet fungerer i prinsippet akkurat som en varmepumpe)
Kjøleskapet bruker elektrisk energi til å flytte varme fra innsiden av kjøleskapet til utsiden (baksiden) av skapet.
Ei bergvarmepumpe pumper ei kald væske (gjerne vann/glykol) i rør ned i et hull i berggrunnen. Røret går både ned og opp igjen. Når væska kommer opp, er den blitt litt varmere enn når den ble sendt ned: Den har tatt opp i seg jordvarme (energi) fra grunnen.
Så sendes den inn i selve varmepumpa, der den får pumpens arbeidsmedium (type kjølevæske som i kjøleskap)til å koke, dvs. fordampe. (man bruker en væske som koker/fordamper ved lav temperatur)
Deretter bruker man elektrisk energi til å pumpe opp trykket i væskedampen. Når man øker trykket i en gass, så stiger temperaturen i gassen.
Så slipper man dampen ut av høytrykksonen (gjennom en ventil), og da faller trykket brått.
Når trykket faller i en gass, må gassen gi fra seg energi, og da faller temperaturen noe (selv om den fortsatt er ganske varm. Dette gjør at gassen kondenserer (blir til væske igjen) - akkurat som vanndamp blir til tåke når lufta presses opp en fjellside. (Du kan også se det samme hvis du åpner en gammeldags bruskork - det blir "tåke" i falsketuten)
Nå har gassen gitt fra seg omtrent den samme energien som gikk med til å "koke" gassen, men denne gangen er varmen (energien) levert videre med en høyere temperatur.
Forskjellen i temperatur er det den elektriske pumpa som har laget, men den største mengden energi i gassen er den energien som kokte gassen - altså energien som kom fra jorda.
Ofte må man bruke 1 kWh elektrisk energi til pumpa for å få ut litt mer enn 3 kWh varme. Da har man altså fått litt mer enn 2 kWh varme gratis fra jorda ved å bruke
1 kWh elektrisk energi.
Håper noen av svarene "passer"!
(Du kan ellers kontakte oss på tlf 800 49003 (hv.d. 8-16), hivs noe er uklart )
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (26.02.2007)
Mer kull..
Takk for flott svar! Fant ut at jeg trenger litt mer stoff om kullbruken i fremtiden, og hadde vært kjempe snilt om dere skrev litt om dette.
M. (21.02.2007)
Svar:
Hei Maria!
Prognosen for videre bruk av kull kan du se hvis du laster ned denne presentasjonen fra www.iea.org :
http://www.worldenergyoutlook.org/WEO%202006%20website.pdf
Fra www.iea.org og BPs energistatistikk
http://www.bp.com/genericarticle.do?categoryId=9003561&contentId=7018943
(se også engelsk versjon på www.bp.com)
finner du også mye godt stoff om kull og andre energikilder.
Forøvrig er det Kina som nå er i ferd med å overta som verdens største kullbruker. De har også store kullreserver selv.
Hvis kineserne skal bruke like mye energi pr innbygger som vi selv gjør (med største selvfølgelighet), blir det svært vanskelig å bremse utslippene av CO2 til atmosfæren og berge klimaet.
Dette er en svært interessant diskusjon som du kanskje kan bruke i oppgaven:
"Når vesten har bygd sin rikdom på å fylle atmosfæren med CO2, hvordan kan vi da forlange at kineserne IKKE skal få bygge sin velstand på samme måten som oss?"
Imens øker varmen og klimaproblemene - Grønladsisen smelter og havet stiger 7-8 meter.
Hva må vi i Vesten gjøre for å få med oss de i Østen som vil ha det samme som vi har?
Lykke til!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (23.02.2007)