Spør en energirådgiver!

Hei!

Vannkraft bruker vannet fra elver, fosser, vann og innsjøer til å lage strøm. Siden dette vannet har tenkt seg til havet uansett, "låner" bare kraftverket vannet litt før det sender det videre til havet, og så bruker kraftverket fall-energien i vannet til å lage elektrisk kraft.

Vannkraft kan bruke igjen og igjen, siden det alltid vil regne og komme mer vann til kraftverket. Derfor sier vi at vannkrafta er "fornybar".
Siden man ikke brenner noe i vannkraftverkene, blir det ikke sluppet ut gasser som er skadelig for klimaet.
På denne måten er vannkraftverk svært miljøvennlig.

Men siden man aldri får produsert energi uten at det har en eller annen konsekvens for omgivelsene, er det også negative miljøkonskevenser med "ren" kraft som vannkraft:

Problemet med vannkraftverk er at elva blir tørr, at fossen og fisken blir borte eller at store landområder oversvømmes. Verst er det kanskje når man tapper tom de oppdemte vannene, for da kommer ofte store "ørkenområder" til syne. (I disse vannene blir det også dårlig næringsgrunnlag for fisk og andre vanndyr).


Hvis du vil vite mer om norsk vannkraft, er det mye informasjon å hente på nettet.
Her er noen lenker:

http://www.kraftskolen.no/
http://www.miljolare.no/aktiviteter/vann/kultur/vk6/
(Se under "Bakgrunnsstoff")

Du kan kontakte NVE og få tilsendt dvd-filmen:
"Vann og energi gjennom 100 år", se nettsiden
http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=8909


Andre NVE-sider:

http://www.nve.no/modules/module_111/news_group_view.asp?iResponse=3&iCategoryId=1523&mids=1419

http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=5075&noscript=


Litt mer avansert fra NTNU og småkraftforeninga:

http://www.elkraft.ntnu.no/~eit04/landsby2/Presentasjoner/EiT%202004%20(E)/web/vannkraft.html

http://kraftverk.net/kokebok.php



Lykke til!

Mvh
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (01.03.2007)

Hei Silje!

Oljefyrte kraftverk, gasskraftverk og kullraftverk kan vi med et felles navn kalle "Varmekraftverk". I tillegg er atomkraftverkene egentlig bare en spesiell type varmekraftverk.
Alle varmekraftverk har det til felles at man bruker den aktuelle energikilden til å koke vann. Deretter driver vanndampen rundt en dampmaskin (eller dampturbin)- som igjen driver en elektrisk generator. Generatoren produserer i sin tur strømmen som går ut på ledningsnettet.

Det er altså stort sett det samme hva man varmer vannet med, bare man får kokt det slik at man får damp til turbinene. Det som skiller varmekraftverkene er ellers hvordan man oppbevarerer og håndterer drivstoffet (energikilden) som man bruker for å koke vannet.

Du kan se litt om dette på Kraftskolen:
(Her velger du film 4 Fossile brensler (se etter 3 min.)
og film 5 - Atomkraft)
http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html

eller på denne lenken fra www.Puggandplay.no:
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/System/Varmekraft.htm
(Merk deg gjerne forskjellen på dampturbin og gassturbin)

Håper du fikk svar på dine spørsmål!

Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (27.02.2007)

Hei Helge!

Energi kan defineres som evnen til å utføre arbeid. På engelsk bruker de uttrykket ”the go of things”. Energi måles i Joule (1 watt i 1 sekund) eller i kWh – kilowattimer. 1 kWh = 3600 kJ.

Når vi utnytter en energikilde, overfører vi energien fra en form til en annen. Når vi brenner ved i peisen overfører vi kjemisk energi, som er lagret solenergi, til varmeenergi.

Et viktig prinsipp med energi er at det til enhver tid finnes like mye av den. Det er umulig å skape energi, og den kan heller ikke forsvinne. Det vi kan gjøre er å omdanne den fra èn form til en annen. Siste ledd i en energikjede er alltid varmeenergi i omgivelsene.

Energi brukes blant annet til oppvarming, elektrisk utstyr, i industriprosesser og til transport. De vanligste energitypene er elektrisitet, råolje, oljeprodukter, naturgass, annen gass, damp, kull, koks, fjernvarme og ved/biomasse.

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (27.02.2007)

Hei.

Petroleum (fra lat. petra, stein, berg, og oleum, olje), er en samlebetegnelse som brukes om råolje, naturgass, mineralolje og «sort gull». Den er en tykk, mørk brun eller grønn brennbar væske eller gass som består av en kompleks blanding av forskjellige hydrokarboner, for det meste av metan, og kan variere mye i utseende, sammensetning og renhet.

Petroleum finnes i såkalte reservoir-bergarter i de øvre lag av jordskorpen. Reservoiret må ha en såkalt oljefelle, som regel er det en takbergart. Noen steder lekker fellen, slik at olje eller gass kommer opp mot jordoverflaten. Ved utvinning av petroleumressurser bores det ned i reservoiret og olje/gass strømmer opp på grunn av trykket i reservoiret.

Petroleum er dannet fra plante- og dyreplankton ved bakteriell nedbrytning over tid med høyt trykk og høy temperatur. Det organiske materialet danner en mørk leire som etterhvert utvikler seg til en kildebergart. Etterhvert som kildebergarten overlagres med sedimenter og trykket øker, migrerer petroleum ut av kildebergarten og samler seg i mer porøse bergarter som sandstein eller kalkstein. Dersom denne porøse bergarten er forseglet med forkastninger eller en takbergart, dannes etterhvert et reservoar for olje og gass.

Petroleum som er utvunnet fra jordskorpen er en viktig energikilde blant annet når oljen er raffinert til drivstoff for forbrenningsmotorer. I tillegg er petroleum råmateriale i petrokjemisk industri for tusenvis av kjemiske produkter slik som løsemidler, gjødsel og plastprodukter.


Parafin er en fargeløs væske bestående av hydrokarboner. Parafin kan utvinnes fra råolje. Parafin har kokepunkter fra ca 150°C til ca 250°C. Parafin har en tetthet (egenvekt) på ca 0,80 kg/l. Kjemisk består parafin av hydrokarboner med mellom 12 og 15 karbonatomer.


- Parafin brukes som drivstoff i fly. Den er da mer kjent under navn som Jet A1, JP-4, JP-8, F34, F35.

- Parafin er også mye brukt til oppvarming, særlig av bolighus.

- Parafin har også blitt benyttet som rakettdrivstoff.

- Benyttes også medisinsk som bestanddel i laksérmiddel.

Lykke til!

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (27.02.2007)

Hei.

OLJE.
Fordeler:
1. Høy energitetthet, ca 10 kWh pr liter.
2. Lett å frakte.
3. Høy brukskomfort.

Ulemper:
1. Risiko for uhell under transport, spesielt til sjøs. Kan forårsake store oljeutslipp, med ødeleggende virkninger, særlig på nærliggende strender med det dyre- og fuglelivet som eksisterer. Dette kan også gå hardt ut over fisket.
2. En viktig bidragsyter til utslipp av drivhusgassen CO2 ved forbrenning, som fører til økt global oppvarming.
3. Slipper også ut luftforurensninger, som nitrøse gasser (NOx) og svovel. Svovelutslippene fører til sur nedbør.
4. Oljen er ikke fornybar. Oljereservene vil derfor tømmes eller bli svært begrenset om ikke alt for mange år.

Lykke til!

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (27.02.2007)

Hei Tony.

Her vil jeg anbefale deg å gå inn på www.energifakta.no og lese hvordan et vannkraftanlegg fungerer, de tar for seg områdene:

Ressursgrunnlag
Lagring i magasiner
Omforming
Produksjonsevne
Miljøkonsekvenser
Rammevilkår

Utover dette så kan du finne mye interessant ang. magnetiseringstypene på følgende nettside:
http://no.wikipedia.org/wiki/Spesial:Allpages/magnetiseringstypene

Håper dette hjelper deg videre, ha en fin dag!

Mvh
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (27.02.2007)

Hei Leif!
Vi må med bekalgelse melde at Energirådgiveren ikke befinner seg i den orakelkategorien du trenger for å få svar på disse omfattende spørsmålene.
Konkret vet ikke vi her tilstrekkelig mye biodrivstoff til å gi et godt svar på dette, men det er jo lov å ha forhåpninger til denne løsningen.
(Energi til mobile formål ligger egnetlig utenfor den rammen vi har kompetanse innenfor, men er selvsagt av energifalig interesse uansett)

Spørsmålene du ellers reiser er av mer fundamental politiske karakter, som det vil være svært mange svar på. (Hvert politiks parti, miljøorganisasjon og forskningsistitusjon har antakelig sine egne svar)

Det de aller fleste i uansett begynner å bli enige i, er at klimaforandringene er skapt av mennesker, at CO2-nivået i atmosfæren er det høyeste nå på 600.000 år, og at vi snart vil være ute av stand til å snu utviklingen. Imens smelter verdens isbreer, isen på polene og på Grønland, og det ligger an til økning av havnivået på 7-8 meter over hele kloden.

Dermed er det vel opp til oss alle å ha ei formening og komme med gode svar på dine spørsmål?
Vi snakker med andre ord om å løse "verdensproblemer"..

Da kan vi bare ønske lykke til!


Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (26.02.2007)

Hei Sara!
Det er først gjennom den industrielle revolusjonen at energibruken virkelig begynte å skyte fart her i verden. Før dette var det stort sett menneskers og dyrs muskelkraft som var energikildene, ved siden av direkte bruk av varme i husene.

Du kan slå opp i f.eks nettleksikonet www.wikipedia.no på søkeord som "(den) industriell(e)revolusjon", "energi", "dampmaskin", "James Watt" og "elektrisitet" for å lese mer om dette. En enda bedre idé kan det være å gå på skolens bibliotek og slå opp i Aschehougs Store norske leksikon på de samme stikkordene. Her kan du til og med be om stoff og hjelp fra biliotekarene.
Du kan også google med disse ordene.

For å finne ut av elektrisitet og kraftindustriens framvekst og betydning i Norge, kan du se www.nve.no . Hos NVE kan du også bestille en dvd som forteller historien gjennom en 10-15 minutters film.

På NVEs sider og www.oed.no finner du ellers svært mye om energi og elektrisitet i Norge, mens du på www.iea.org og www.bp.com kan finne mye interessant om energi i verden generelt.


Lykke til!

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (26.02.2007)

Hei Linn og Karoline!
Nå er ikke vi energirådgivere eksperter på klimautvikling og ekstremvær - og det er vel egentlig ingen som helt vet dette 100% sikkert.
Men vi mener at det henger sammen med at drivhuseffekten øker oppvarmingen av kloden, og at dette gir større temperaturforskjeller mellom kalde og varme områder.
Siden det er temperaturforskjeller som "driver" luftstrømmene og dermed været, vil økte temperaturfrskjeller gi mer "drivkraft" til enda større bevegelser i luftmassene på kloden. Dermed får vi mer ekstremvær og mer storm. (Tror vi!)

Men spør naturfaglæreren deres også.. :-)

Ha en fin dag!


Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (26.02.2007)

Hei Jonas!
Når du trenger leksehjelp og har tidspress, så mener vi at siden www.puggandplay.com tilbyr dette. Her hos energirådgiveren kan spørsmålene bli liggende noen dager før noen rekker å svare, og kanskje er den mest ment for når man lurer på noe spesielt om energi.
Hvis du hadde prøvd søkeordene "olje", "utvinning" og "drivhuseffekt" på vår side, så ville du funnet svar på alle spørsmålene dine, for alt dette ligger det allerede ferdige svar på på siden (hver for seg).

Skulle du lure på mange ting samtidig en annen gang, kan du også godt ringe oss på tlf 800 49003. Da får du jo også svar "på direkten". Husk å ringe mellom 8-16 neste gang du trenger hjelp!

Håper det gikk bra med oppgaven!


Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (26.02.2007)