Spør en energirådgiver!

Hei og takk for spørsmålet!

FORDELER MED GASSKRAFVERK:

Generelt:
Varmekraftverk har klare fordeler, dersom man har god tilgang på den aktuelle varmekilden. De har også klare ulemper når den globale oppvarmingen nå "tar helt av", men det kan du lese mer om hos Naturvernforbundet, Natur og Ungdom, Zero eller Bellona (for å nevne noen).


Fordeler med gasskraftverk(stikkord:)

* Norge har MYE gass: Energien i gassen som ble sendt ut av landet siste året tilsvarer 10 ganger vannkraftproduksjonen.
* De er ikke avhengig av været for å få tilgang til energikilden
* Man kan plassere dem akkurat der man trenger krafta.
* De kan lages nærmest så store man vil (uavhengig av naturforholdene der de ligger)
* De oversvømmer ikke store naturområder eller tørrlegger vassdrag.
* De slipper ut 30% mindre CO2 enn oljefyrte kraftverk
* De slipper ut 80-90% mindre nitrogenoksider (NOx)enn oljefyrte kraftverk
* De slipper ut omtrent 0,0% klorgasser - i klar motsetning til olje- og kullfyrte kraftverk.
(klorgasser og nitrogenholdige gasser danner sur nedbør sammen med regnvannet)
(* Kullfyrte kraftverk er verre enn oljefyrte på alle punkter)
* Kombinert med full CO2-rensing, kan gasskraftverk bli ganske miljøvennlige.

Staten har opprettet sitt eget Gassnova, som du også kan kontakte for mer informasjon;
Se http://www.gassnova.no


Noen ulemper:
1. Gass er et fossilt brensel, og som ikke er fornybart. Det tar hundrevis av millioner år før det dannes ny gass. Med utstrakt bruk vil reservene vare kortere enn dagens estimater.

2. Gasskraftverk slipper ut svære mengder CO2, som bidrar sterkt til global oppvarming (drivhusseffekten). Inntil vi har fått til fullstendig CO2-rensing, vil gasskraftverkene også gjøre det vanskelig for Norge å holde det vi har lovt i Kyoto-avtalen. Dersom CO2-rensingen (ved å pumpe CO2 ned i grunnen fører til at vi får opp mye ekstra olje (som er planen), vil nettoresultatet av slik rensning bli svært magert.

3. Omtrent halvparten av energien går til å lage elektrisitet, resten går til varme som går til spille dersom ikke nærliggende bebyggelse eller industri kan nyttiggjøre seg den.


Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (05.03.2007)

Hei Thomas!

Et batteri virker som en kjemisk pumpe som "produserer" et overskudd av elektroner i den delen av batteriet som er minuspol. I et vanlig 1,5 volts batteri er plusspolen gjerne en kullstav og minuspolen en kappe av sink. Sinken går over til sink-ioner og vi får frigitt 2 elektroner for hvert sink-atom. Batteriet "trekker" elektroner fra den ene enden av en leder til den andre, hvoretter det "skubber" dem tilbake igjen. Energien til å drive denne bevegelsen kommer fra kjemiske reaksjoner inne i batteriet (derfor betegnelsen ”kjemisk pumpe”).

Kanskje du har lyst å prøve deg med et lite forsøk? På nettstedet http://fuv.hivolda.no/prosjekt/aasjoas/batteri.htm#batteritopp viser en hvordan du kan lage et batteri ved hjelp av sitroner.

En mer fyldig forklaring (dansk) finner du på http://www.dr.dk/opfinder/udfordring/batteri2.asp

Ha en energirik dag!
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (05.03.2007)

Hei !

Her finner du mer info om CO2-rensing:

http://www.tu.no/nyheter/miljo/article45455.ece
http://www.tu.no/energi/article67297.ece
http://www.bellona.no/subjects/1138831369.22


Torben Søraas

Svartjenesten enova (02.03.2007)

Hei !

Her kommer noen linker. De to første viser til statens offisielle oversikt: Fakta 2006 "Energi og vannkraftressurser i Norge".


http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/dok/veiledninger_brosjyrer/2006/Fakta-2006.html?id=88435

http://www.regjeringen.no/upload/kilde/oed/bro/2006/0002/ddd/pdfv/278474-fakta-nyn2.pdf

http://www.energiveven.no/
http://www.kraftskolen.no/

Torben Søraas

Svartjenesten enova (02.03.2007)

Hei !

Jeg er litt usikker på hva du er ute etter, men...
På side 34 i linken under finner du en figur som viser energiforbruk i 2005 fordelt på sektorer. Og her kan vi se at husholdninger og tjenesteyting står for den største bruken av elektrisitet:

Fakta 2006 "Energi og vannressurser i Norge":

http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/dok/veiledninger_brosjyrer/2006/Fakta-2006.html?id=88435

Torben Søraas

Svartjenesten enova (02.03.2007)

Hei !



Elbiler har elektrisk motor, og drives av energi lagret i store batterier. Fordelen med elbiler er at de ikke forurenser, og kan dermed bidra til å begrense miljøbelastningen fra transportsektoren.
Linker vedr. elbiler:
http://www.bellona.no
http://www.sparenergi.no/elbil.htm

Andre linker:
http://www.kraftskolen.no/
http://www.energiveven.no/

Torben Søraas

Svartjenesten enova (02.03.2007)

Hei ungdommer!
Her er noen linker dere kan benytte.

http://www.energiveven.no/

http://www.kraftskolen.no/

Se på disse og prøv.

Mvh

Stein M. Kristoffersen

Svartjenesten enova (01.03.2007)

Hei Inge.
I nærområdet der jeg sitter er det et vindkraftanlegg
(3 * 2,3 MW; Navhøyde 90 meter, bladdiameter 80 meter) på et høyfjellsområde som heter Nygårdsfjellet (Narvik kommune) - som har klimabetingelser ganske likt Finse.(selv om møllene står atskillig lavere enn Finse-platået)
Denne parken skal nå utvides med 11 møller til (3 MW, inntil 120 meter navhøyde)
På Finnmarkskysten er det også idriftsatt ganske voksen vindkraftproduksjon.

Konklusjon:
Klimaet er en utfordring, men ingen hindring.

Mer om norske vinkraftprosjekt:
Se www.nve.no

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (01.03.2007)

Hei Renete
Støtteordningen for små vannkraftanlegg er ennå ikke ferdig utformet, og er ennå ikke formelt oversendt som et oppdrag til Enova.
Det er sagt fra energiminister og departement at støtte skal gis med 4 øre/kWh "for de første 3 MW".
Eksakt hvordan dette skal tolkes er ikke kjent for oss ennå, siden kriteriene ennå ligger "på tegnebrettet".

Hvis man sier at et aggregat på 3,0 MW leverer 3,0 MWh/h (= 3000 kWh/h) på maks effekt, angir brukstiden nettopp hvor mange timer aggregatet må produsere på full effekt for å oppnå samlet årsproduksjon (årsenergi).

Dermed blir svaret til deg på spørsmål 2: Ja.
For et 3,0 MW aggregat kan du legge inn brukstiden i antall timer i stedet for xxxx.
Er brukstiden 2500 timer og installert effekt 3,0 MW, blir støtten
Kr 0,04 * 3000 kWh/h * 2500 h/år = 360.000 kr/år

Håper dette var forståelig.


Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (01.03.2007)

Hei.

Jeg har lagt ved en link til ei nettside der du kan finne mye fakta om gummi: http://no.wikipedia.org/wiki/Gummi

Lykke til!

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (01.03.2007)